HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Vold og overgrep mot barn og unge

En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole

Forfatter(e): NOVA Rapport 20/07

Last ned gratis

Rapporten presenterer viktig ny kunnskap om barn og unges utsatthet for seksuelle og voldelige krenkelser. Det er første gang omfanget av fysisk vold og vitneerfaringer er kartlagt i et normalbefolkningsutvalg av denne størrelsen. Det er også første gang omfanget av seksuelle overgrep ses i sammenheng med omfanget av andre typer krenkelser.

Rapporten bygger på et omfattende datamateriale. I alt deltok 7033 avgangselever ved 67 videregående skoler i undersøkelsen. Elevene besvarte et spørreskjema i skoletiden, som i hovedsak handlet om tre former for krenkelser mot barn og unge: direkte vold fra egne foreldre, det å se eller høre vold som rammer egne foreldre og seksuelle overgrep. Rapporten fokuserer i tillegg på risikofaktorer knyttet til å oppleve ulike former for krenkelser, samt mulige konsekvenser knyttet til de tre nevnte typene krenkelser. Undersøkelsen bidrar dessuten til å identifisere viktige innsatsområder for forebyggende tiltak. 

Rapportens hovedkonklusjon er at de fleste norske ungdommer vokser opp uten å oppleve noen av de tre formene for krenkelser som vi kartla. Samtidig er det et ikke ubetydelig mindretall som opplever krenkelser av ulik art i løpet av oppveksten. Bildet av barn og unges utsatthet for vold og overgrep ser imidlertid forskjellig ut avhengig av om man ser på hele spekteret av krenkelser, eller om man avgrenser fokuset til grove krenkelser. Bildet kan oppsummeres slik: Relativt mange har opplevd en mild krenkelse i løpet av oppveksten, relativt få har opplevd det vi har definert som grove krenkelser og svært få har opplevd både grov vold, grove vitneerfaringer og grove seksuelle overgrep.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

I alt deltok 7033 avgangselever (responsrate 77 prosent) ved 67 videregående skoler rundt om i landet i undersøkelsen som rapporten bygger på. Del­takerne besvarte et omfattende spørreskjema i skoletiden, som i hovedsak handlet om ulike typer volds- og overgrepsopplevelser.

Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av tre former for krenkelser mot barn og unge: (1) direkte vold fra egne foreldre, (2) det å se eller høre vold som rammer egne foreldre og (3) seksuelle overgrep. Rapporten fokuserer i tillegg på risikofaktorer knyttet til å oppleve ulike former for vold og overgrep, samt risiko for mulige konsekvenser knyttet til de tre nevnte typene krenkelser.

Rapporten bidrar med viktig ny kunnskap om barn og unges utsatthet for krenkelser. Det er første gang omfanget av fysisk vold og vitneerfaringer er kartlagt i et normalbefolkningsutvalg av denne størrelsen. Det er også første gang omfanget av seksuelle overgrep ses i sammenheng med omfanget av andre typer krenkelser.

Hvor mange er utsatt for vold og krenkelser?
Rapportens hovedkonklusjon er at majoriteten av ungdommene som deltok ikke hadde opplevd de formene for krenkelser som ble kartlagt. En annen viktig konklusjon er at det er stor variasjon i de volds- og overgreperfaringene ungdom rapporterer om. En tredje viktig konklusjon er at bildet av barn og unges utsatthet for vold og overgrep ser forskjellig ut avhengig av om man fokuserer på krenkelser generelt, eller om man utelukkende ser på grove krenkelser. Bildet kan oppsummeres slik: Relativt mange har opplevd en mild krenkelse i løpet av oppveksten, relativt få har opplevd det vi har definert som grove krenkelser, og svært få har opplevd både grov vold, grove vitneerfaringer og grove seksuelle overgrep.

Direkte fysisk vold fra foreldre  

  • I overkant av 80 prosent av ungdommene hadde aldri opplevd at en voksen i familien hadde slått dem med vilje. Majoriteten av de som var blitt slått av en voksen i familien, hadde opplevd dette én eller noen få ganger. Følgelig var andelen som hadde vært utsatt for høyfrekvent vold (blitt slått mer enn 10 ganger) lav (to prosent).
  • Andre analyser viste at det var flere som rapporterte om mild vold fra mor enn mild vold fra far (henholdsvis 19 og 13 prosent).
  • Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 prosent, mens andelen som oppga fysisk vold fra begge foreldrene, var sju prosent.
  • Andelen som rapporterte om grov vold, var betraktelig lavere enn andelen som rapporterte om mild vold (om lag fem prosent for begge foreldre)
  • Andelen som oppga grov vold fra minst én forelder, var åtte prosent, mens andelen som oppga grov vold fra begge foreldrene, var to prosent.
  • Jenter rapporterte gjennomgående om mer mild vold fra mor enn gutter. Vi fant ingen tilsvarende kjønnsforskjell for den grove volden.

Vitneerfaringer

  • Hver tiende ungdom oppga at de hadde sett eller hørt minst en av foreld­rene bli utsatt for fysisk vold i løpet av oppveksten. Andelen som hadde vært vitne til vold mot begge foreldrene, var betraktelig lavere: To prosent.
  • Flere hadde i løpet av oppveksten sett eller hørt et tilfelle av vold mot mor enn vold mot far (henholdsvis ni og fire prosent).
  • Andelen som hadde sett eller hørt et tilfelle av grov vold mot minst en av foreldrene, var nærmere seks prosent, mens andelen som hadde vært vitne til grov vold motbeggeforeldrene var under én prosent.
  • Flere hadde i løpet av oppveksten sett eller hørt et tilfelle av grov vold mot mor enn mot far (henholdsvis fire og to prosent).
  • To prosent oppga en vitneerfaring som handlet om grov partnervold rettet mot mor.

Seksuelle overgrep

  • 22 prosent av jentene og åtte prosent av guttene oppga at de var blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep.
  • Mer alvorlige seksuelle krenkelser var mindreutbredt for begge kjønn: 15 prosent av jentene og sju prosent av guttene oppga slike former for over­grep.
  • Jenter oppga nesten utelukkende mannlige utøvere, mens en relativt stor andel gutter (om lag halvparten av de som var utsatt for seksuelle over­grep) rapporterte om en kvinnelig utøver.
  • Jenter rapporterte om tydelig tvangspregete situasjoner i langt større utstrekning enn gutter. Andelen som oppga en utøver i nær familie var svært lav for begge kjønn. Majoriteten av de seksuelle overgrepene har altså skjedd utenfor den nære familien.
  • Omlag halvpartene av krenkelsene ble utøvd av en venn, kjæreste eller bekjent. Omlag halvparten av krenkelsene foregikk mellom unge hvor begge var i tenårene.
  • Ni prosent av jentene rapporterte om erfaringer med voldtekt eller vold­tektsforsøk. Under én prosent av guttene rapporterte om en slik hendelse.
  • Andelen som rapporterte om flere tilfeller av seksuelle krenkelser, var betydelig høyere blant jenter enn blant gutter.

Flere typer krenkelser

  • Andelen som oppga å ha vært utsatt for minst én grov krenkelse (grove seksuelle overgrep, grov vold fra foreldre eller vitne til grov vold mot foreldre), var 16 prosent.
  • Andelen som oppga at de både var blitt utsatt for minst ett grovt seksuelt overgrep og minst ett tilfelle av grov vold fra en forelder eller vært vitne til grov vold mot en forelder, var 2 prosent.
  • En halv prosent av deltakerne hadde opplevd alle de tre formene for grove krenkelser.

Risikofaktorer: Levekår og kjønn

Dårlig familieøkonomi, rusproblemer blant de voksne i familien samt minoritetsbakgrunn, var koplet til økt risiko både for direkte vold fra foreldre, vitneerfaringer og seksuelle overgrep.

Også kjønn pekte seg ut som en viktig faktor i forhold til utsatthet for krenkelser: Det var gjennomgående flere jenter enn gutter som rappor­terte om ulike former for krenkelser. Dette var særlig tydelig for de seksuelle overgrepene, og for milde fysiske krenkelser fra mor i tenårene. Flere jenter enn gutter rapporterte også om vitneerfaringer som gjaldt mor.

Reviktimisering

Erfaringer med seksuelle overgrep før fylte 13 år gav økt risiko for å rapportere om både milde og grove seksuelle overgrep etter 13 år. Mild vold fra mor og grov vold fra far før 13 år økte også risikoen for å rapportere om begge typer seksuelle overgrep etter 13 år, mens grov vold fra mor økte risikoen kun for grove overgrep.

Grove seksuelle overgrep før 13 år økte risikoen for å rapportere om både mild og grov vold fra mor etter 13 år, mens milde seksuelle overgrep økte risikoen kun for grov vold.

Mild vold fra mor og mild vold fra farfør 13år økte risikoen for å ha opplevd mild, men ikke grov, vold fra mor etter 13 år. Grov vold fra far før 13 år økte risikoen både for mild og grov vold fra mor etter 13 år.

Konsekvenser av seksuelle overgrep, vold og vitneerfaringer

Erfaringer med seksuelle overgrep gav økt risiko for følgende konse­kvenser: Selvdestruktiv atferd i form av: Selvmordsforsøk, selvskading og spiseforstyrrelser, utagerende atferd, problemer knyttet til seksualitet i form av: tidlig seksuell debut, å ha sex mot betaling, flere samleiepartnere, og å tvinge andre til å ha sex (gjaldt kun grove seksuelle overgrep), samt psykiske problemer i form av: dårlig selvbilde (gjaldt kun grove seksuelle overgrep), angst, depresjon og dissosiasjon.

Grov vold fra mor og grov vold fra far økte risikoen for å rapportere om depresjon. Grov vold fra far økte i tillegg risikoen for å rapportere om spiseforstyrrelser, angst og dissosiasjon. Grov vold fra mor økte risikoen for å ha forsøkt å begå selvmord.

Å ha vært vitne til grov vold mot far og grov vold mot mor økte risiko for å rapportere om selvmordsforsøk, depresjon og dissosiasjon. Å ha vært vitne til grov vold mot mor økte i tillegg risikoenfor å rapportere om angst.

Geografisk variasjon

Rapporten gir ikke grunnlag for å snakke om geografiske variasjoner i barn og unges utsatthet for vold og overgrep. Forskjellene mellom regioner kan forklares med ulikheter i levekår.

Kontakt med hjelpeapparatet

Det er vanskelig å si om rapporten gir grunnlag for å snakke om et udekket hjelpebehov blant barn og unge som rammes av vold eller overgrep.

Blant unge som rapporterte om grove krenkelser av ulik art, hadde mellom hver femte og i overkant av hver fjerde vært i kontakt med henholdsvis barnevernet, BUP og PPT.

Andelen ofre som oppga kontakt med de ulike hjelpeinstansene, økte med økende voldsbelastning. Blant de grovest viktimiserte (de som oppga både grov fysisk vold, grove vitneerfaringer og grove seksuelle overgrep) hadde mer enn 60 prosent vært i kontakt med minst en offentlig hjelpeinstans.

Barnevernsstatistikken  
Omfanget av fysisk mishandling og seksuelle overgrep som grunnlag for barnevernstiltak var langt lavere enn det helhetlige bildet omfangsunder­søkelsen tegner.

Barnevernsklientene var noe yngre enn ungdommene i omfangs­undersøkelsen første gang de var utsatt for mishandling eller overgrep.

Analysene av barnevernsstatistikken viser at foreldrene har relativt lavt utdanningsnivå, og at de også har lav inntekt og i stor grad er avhengige av langtids sosialhjelp.

Implikasjoner for forebyggende arbeid
Resultater fra omfangsundersøkelser kan ikke gi presise anvisninger for hvordan konkrete forebyggende tiltak bør utformes, men de kan identifi­sere viktige innsatsområder. To slike peker seg særlig ut: Utjevning av levekårsforskjeller, med særlig fokus på bekjempelse av fattigdom og rus­problemer, samt arbeid rettet mot de strukturene som gir grobunn for kjønnsrelaterte krenkelser.

I tillegg anbefales økt satsing på langsiktig kunnskapsoppbygging, blant annet for å kunne målrette det sekundærforebyggende arbeidet.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2007

Antall sider:

220

ISBN:

978-82-7894-271-0

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 250,-

Bestilling: NOVA

Tilknyttet prosjekt