HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Uskyldig moro?

Pengespill og dataspill blant norske ungdommer

Forfatter(e): NOVA Rapport 18/10

Last ned gratis

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra en landsdekkende skolebasert ungdomsundersøkelse om pengespill og dataspill. I overkant av 8000 ungdommer i alderen 12 til 17 år fra 89 skoler deltok i spørreskjemaundersøkelsen. Oppdragsgiver for rapporten er Lotteri- og stiftelsestilsynet. I rapporten ser vi på omfanget av pengespill- og dataspillbruk blant norske ungdommer og andel ungdommer som antas å ha et problematisk forhold til slik spilling. Rapporten gir videre informasjon om hvordan pengespill og dataspill henger sammen med en rekke forhold i ungdommenes liv, som foreldrebakgrunn og familieforhold, skole og utdanning, fritidsaktiviteter, sosialt liv med jevnaldrende, rusmiddelbruk, normbrudd og psykisk helse. Resultatene er stort sett i overensstemmelse med internasjonal forskning på området, og gir ny kunnskap om pengespill og dataspill blant ungdom i Norge.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Bakgrunn for rapporten

I denne rapporten presenterer vi resultater fra en landsdekkende skolebasert ungdomsundersøkelse om pengespill og dataspill, gjennomført våren 2010. Oppdragsgiver for prosjektet er Lotteri- og stiftelsestilsynet.

I dag blir unge eksponert for pengespill og dataspill på en helt annen måte enn for bare ti til femten år siden. Rask utvikling av medie- og kommunikasjonsteknologi har ført til store endringer i hvordan ungdom bruker ulike typer spill i hverdagen, og særlig når det gjelder dataspill har det skjedd en stor endring i kvaliteten på spillene som tilbys. Videre har statlige reguleringer på pengespillmarkedet de siste årene begrenset tilgangen til flere typer pengespill, mens tilgangen til internettbaserte pengespill er økende. Det er dessuten en tendens til at grenseoppgangen mellom pengespill og andre spill som tilbys over internett er mindre klar enn tidligere. På grunn av disse endringene i hvilke typer pengespill og dataspill som finnes, og hvordan de blir brukt av norsk ungdom, er ny kunnskap nødvendig. I rapporten presenterer vi oppdatert kunnskap om utbredelsen av pengespill og dataspill blant ungdom, og om omfanget av avhengighet og andre mulige problemer knyttet til slik spilling. Vi undersøker videre om visse grupper ungdom spiller mer enn andre, og mulige sammenhenger mellom spilling og andre aspekter i ungdommenes liv.

Datagrunnlag og metode

Analysene i rapporten er basert på data fra en landsdekkende spørreskjemaundersøkelse gjennomført på 89 skoler over hele landet (Ung i Norge 2010). For å dekke aldersspennet fra 12 til 17 år ble elever fra siste trinnet i barneskolen, fra alle trinn i ungdomsskolen og fra de to første trinnene på videregående skole rekruttert til å delta i undersøkelsen. De deltakende skolene ble valgt ut på en måte som skulle sikre at utvalget var representativt for den norske ungdomsbefolkningen. Elevene ved de deltakende skolene ble forespurt om å besvare et spørreskjema i en skoletime. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om pengespill, dataspill og om en rekke andre forhold ved ungdommenes liv. Til sammen besvarte 8 356 elever undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 72,7. I overkant av 100 elever ble ekskludert fra analysene fordi de var eldre enn 18 år gamle. Analyser av utvalgets representativitet viser at utvalget i relativt liten grad avviker fra den totale ungdomspopulasjonen i Norge når det gjelder sosiodemografiske faktorer. Det er derfor lite sannsynlig at slike avvik påvirker resultatene i nevneverdig grad.

Omfang av pengespill

Resultatene fra undersøkelsen viser at 64,3 prosent av ungdom i alderen 13 til 17 år har deltatt i en eller annen form for pengespill det siste året. Mest vanlig er skrapelodd, fulgt av bordpoker, spilleautomater i utlandet og spill som Lotto, Keno, Extra, Joker og odds/tippespill. Totalt sett er det en relativt liten gruppe som spiller pengespill via internett. Blant nettspillene er det poker via internett som spilles mest. Bortsett fra når det gjelder skrapelodd og bingo/bingoautomater, er gutter sterkt overrepresentert blant spillerne. For flere av spillene øker andelen som spiller med alderen, mens andelen som har spilt pengespill totalt er relativt stabil fra 13- til 17-årsalderen. Dette kan tyde på at de ungdommene som spiller pengespill, deltar i litt flere typer spill etter hvert som de blir eldre. Sammenlignet med tall fra 2002 er andelen som har spilt pengespill i løpet av det siste året, redusert fra 78,5 prosent i 2002 til 64,3 prosent i 2010. Når det gjelder enkeltspill, er særlig omfanget av spilling på spilleautomater redusert. Det er rimelig å anta at nedgangen hovedsakelig skyldes reguleringen av spilleautomatmarkedet de siste årene.

En kartlegging av symptomer på pengespillavhengighet viser videre at 1,0 prosent av ungdommene mellom 12 og 17 år kan kategoriseres som spilleavhengige, noe som tilsvarer 3.800 ungdommer i Norge. Ytterligere 3,5 prosent er i risikosonen for å utvikle spilleproblemer. Andelen unge med pengespillproblemer er betydelig lavere enn i 2002-undersøkelsen. Analysene viser videre at høy spillefrekvens øker risikoen for spilleproblemer, og at det er en liten gruppe unge som står for mesteparten av spillingen. Spill via internett er også mer vanlig blant ungdom som viser tegn til spilleproblemer, enn blant ungdom flest. Venners og foreldres bruk av pengespill er dessuten tydelig knyttet til ungdommenes egne spillevaner.

Et flertall av ungdommene har lagt merke til reklame for pengespill den siste måneden, og ungdom som viser tegn på spillavhengighet, har oftere sett slik reklame (daglig eller nesten daglig) enn andre ungdommer. Undersøkelsen viser videre at en drøy fjerdedel har spilt poker med dummypenger («lekepenger») minst én gang i løpet av det siste året. Det å ha spilt med dummypenger henger klart sammen med det å spille med virkelige penger.

Pengespill, hverdagsliv og risiko

Vi har videre undersøkt hvordan pengespill og problematisk pengespillatferd er relatert til en rekke andre faktorer i de unges liv. Når vi ser på familiebakgrunn, har ungdom som spiller mye pengespill eller som har pengespill-problemer, oftere foreldre som har liten oversikt over hva de unge gjør i fritiden. Ungdom som spiller mye eller viser tegn til spilleavhengighet, krangler også oftere med foreldrene enn andre ungdommer. I tillegg har ungdom med et problematisk forhold til pengespill noe oftere innvandrerbakgrunn, og oppgir noe oftere at familien har dårlig råd.

I forhold til skole og utdanning viser resultatene at særlig konsentrasjonsvansker i skolen og skoleskulk er mer utbredt blant ungdom som spiller mye pengespill eller viser tegn på problematisk spilling, enn blant resten av ungdommene. Vi finner derimot ingen eller svake sammenhenger mellom pengespill og skolekarakterer. Likeledes er det kun en svak sammenheng med hvor ofte ungdommene ikke gjør lekser. Videre driver storspillende ungdom i stor grad med de samme fritidsaktivitetene som ungdom flest. Ett unntak er at de som spiller mye, noe oftere deltar i aktiviteter som å være på fritidsklubb, shopping eller det å henge rundt, samt at gutter i videregående skole noe oftere er aktive i idrettslag enn gutter som spiller mindre.

Det er relativt små forskjeller mellom ungdom som spiller mye pengespill og annen ungdom i forhold til venner, bortsett fra når det gjelder mobbing: Storspillere rapporterer oftere at de blir mobbet. Tilsvarende resultater finner vi for ungdom som viser tegn på spilleproblemer. Analysen av ungdoms sosiale liv på nettet viser videre at de som spiller mye pengespill, kommuniserer noe mer med jevnaldrende via internett enn andre, mens denne tendensen er mindre tydelig blant ungdom med spilleproblemer.

Ungdom som spiller mye pengespill og ungdom som har relativt mange symptomer på spilleproblemer, har flere erfaringer med tobakk, alkohol og hasj/marihuana enn ungdom flest. Videre er disse ungdommene noe oftere involvert i normbrytende eller kriminelle handlinger, og de viser også tegn på lavere impulskontroll. Når det gjelder mental helse, er symptomer for depresjon relativt sterkt knyttet både til pengespillfrekvens og det å ha problemer med pengespill. For lav selvfølelse og følelse av ensomhet er sammenhengene til pengespill mer sammensatte.

Til slutt har vi gjennomført analyser hvor alle variabler var inkludert samtidig (såkalte multiple regresjonsanalyser). Disse analysene viser at det å spille mye pengespill særlig er knyttet til konsentrasjonsvansker i skolen, det å drikke mye alkohol, depressive symptomer og det å være oftere ute blant venner om kvelden. I tillegg er sannsynligheten for å være storspiller av pengespill betydelig høyere blant gutter enn jenter. I forhold til problematisk pengespilling er lav grad av foreldrekontroll, det å sjelden eller aldri gjøre lekser, konsentrasjonsvansker i skolen, røyking, symptomer på depresjon og det å være gutt viktige faktorer i de samlede analysene.

Omfang av dataspill

Over halvparten av ungdommene i utvalget har TV-spill (som PlayStation, Xbox eller lignende) på rommet, mens 81 prosent har PC på rommet. 79 prosent oppgir at de spiller dataspill (PC- eller TV-spill) minst én gang i måneden. Selv om det å spille minst månedlig er mest vanlig for gutter (96 prosent), er det også en vanlig aktivitet for jenter (63 prosent). Gutter er imidlertid klart overrepresentert blant de som spiller daglig. Dette gjelder 41 prosent av guttene, mot kun seks prosent av jentene. 15-årige gutter er gruppen i utvalget som spiller aller mest. Når vi sammenligner data om dataspillfrekvens fra 2002 med vår studie fra 2010, finner vi kun små forandringer i andelen som spiller dataspill. Populariteten av TV-spill har økt litt i denne perioden, mens PC-spill blir brukt noe mindre. 5,2 prosent av utvalget utgjør en storspillergruppe som daglig eller nesten daglig spiller fire timer eller mer på en vanlig ukedag etter skolen. Storspillerne er nesten utelukkende gutter.

De mest populære spillene blant gutter er førsteperson skytespill, sportsspill, action- eller slåsspill og småspill via internett. For jentene derimot er de mest populære spillene småspill via internett og småspill på Facebook. Rollespill via internett med mange deltakere (såkalte MMORPG) og førsteperson skytespill er de mest populære spillene blant storspillerne.

Totalt oppfyller 0,9 prosent av ungdommene sju av sju kriterier for dataspillavhengighet, noe som tilsvarer 3.450 ungdommer i alderen 12 til 17 år på landsbasis. Igjen finner vi en tydelig kjønnsforskjell, og 1,5 prosent av guttene og 0,3 prosent av jentene har full symptombelastning. Vi ser videre at tiden ungdom bruker på dataspill er sterkt korrelert med antall symptomer på avhengighet. Når man ser på sammenhengen mellom spilltyper og avhengighet, viser det seg at to spilltyper spilles mest blant de med mange avhengighetssymptomer, dette gjelder førsteperson skytespill og rollespill via internett med mange deltakere. Det å spille småspill på internett og Facebook er minst korrelert med dataspillavhengighet.

Dataspill, hverdagsliv og risiko

Vi har undersøkt hvordan dataspill og symptomer på dataspillavhengighet henger sammen med en rekke andre faktorer i de unges liv. Disse analysene inkluderer kun guttene i utvalget, siden både storspilling av dataspill og det å vise mange symptomer på dataspillavhengighet er sjeldent blant jentene. Analysene av familieforhold viser at både storspilling av dataspill og symptomer på dataspillavhengighet er relatert til lite innsyn fra foreldrene i ungdommenes liv, mye krangling med foreldrene og dårlig råd i familien. Foreldrenes utdanning har mindre å si for både høyfrekvent spilling og symptomer på avhengighet.

Sammenlignet med gutter flest gjør storspillende gutter og gutter som viser symptomer på dataspillavhengighet sjeldnere lekser, de skulker oftere skolen og har oftere konsentrasjonsvansker i skolen. Det er derimot små forskjeller mellom gruppene i skolekarakterer. Videre følger flere storspillere yrkesfaglige studieprogrammer, og de har i mindre grad planer om å ta høyere utdanning. Analyser av ungdommenes fritid tyder på at det å spille mye dataspill i noen grad går på bekostning av fysisk aktivitet: Storspillende gutter trener mindre i idrettslag og trimmer mindre på egen hånd enn resten av guttene. De er også oftere overvektige, noe vi også finner blant gutter med symptomer på dataspillavhengighet. Storspillerne og gutter med symptomer på dataspillavhengighet rapporterer noe oftere at de blir mobbet enn gutter flest. For øvrig viser analysene ingen klar kobling mellom høyfrekvent/ problematisk spilling og sosial isolasjon i forhold til jevnaldrende. Både gutter med symptomer på avhengighet og de som spiller mye, kommuniserer dessuten noe mer med jevnaldrende via internett enn andre gutter.

Resultatene viser videre at svært høyfrekvent dataspilling er relatert til rusmiddelbruk og normbrudd. Både storspillere og de med mange symptomer på dataspillavhengighet røyker oftere, har oftere vært tydelig beruset, og har oftere brukt hasj siste år. Videre utfører gruppen med høyest spillefrekvens noe oftere normbrytende eller kriminell atferd. Sammenhengen med normbrytende atferd er enda sterkere når det gjelder symptomer for dataspillavhengighet. Vi ser også tegn til lav impulskontroll både blant gutter som spiller svært mye dataspill, og gutter med symptomer på avhengighet. Psykiske vansker er også mer utbredt blant guttene som spiller mye dataspill og de som viser tegn på avhengighet sammenlignet med gutter flest: Både symptomer på depresjon og lav selvfølelse er mer utbredt i disse gruppene. Videre er det en sammenheng mellom ensomhet og mange symptomer på dataspillavhengighet.

Til slutt har vi gjennomført analyser hvor alle variabler blir inkludert samtidig (såkalte multiple regresjonsanalyser). Slike analyser viser at det å spille mye dataspill er særlig relatert til det å ikke planlegge å ta høyere utdanning, det å sjelden gjøre lekser, det å skulke skolen, konsentrasjonsvansker i skolen, et forhøyet nivå av depressive symptomer og det å være mindre ute med venner enn gutter flest. Når det gjelder symptomer på dataspillavhengighet, er lav grad av foreldrekontroll, det å skulke skolen, konsentrasjonsvansker i skolen, det å bli mobbet, forhøyet nivå av depressive symptomer, lav selvfølelse og det å være mindre ute sammen med venner relatert til dette i de samlede analysene. I tillegg preges de yngste i utvalget av flere symptomer på dataspillavhengighet. Samlet sett er høyfrekvent eller problematisk dataspilling særlig sterkt relatert til utdannings- og skolevariabler.

Pengespill og dataspill

En sammenligning av ungdoms spilleatferd når det gjelder pengespill og dataspill viser at ungdom som spiller relativt mye pengespill også spiller mer dataspill enn andre ungdommer. Det er videre en klar sammenheng mellom tegn på avhengighet av pengespill og symptomer på problematisk spilling av dataspill. Det kan dermed se ut som spillene har noen fellestrekk som gjør at det til dels er de samme ungdommene som spiller mye, og som utvikler et problematisk forhold til begge typer spill.

Vi ser videre at gruppen av ungdom som oppgir høyfrekvent/ problematisk pengespilling, på flere områder ligner på ungdom som oppgir høyfrekvent/problematisk dataspilling: Begge grupper bor oftere i familier med dårlig råd, foreldrene har lav grad av kontroll over barna sine, og det er mye krangling mellom foreldre og barn. Videre er skulking og konsentrasjonsvansker i skolen mer utbredt i begge gruppene. Når det gjelder fritidsaktiviteter, viser undersøkelsen imidlertid en viss forskjell i forhold til de to spilltypene. Ungdom som spiller mye dataspill utmerker seg ved at de trener mindre enn andre, mens mye bruk av pengespill for de eldste ungdommene i utvalget er relatert til medlemskap i idrettslag.

Endelig er høyfrekvent/problematisk spilling – både når det gjelder pengespill og dataspill – relatert til risikoatferd (rusmiddelbruk og normbrytende atferd) og til depressive symptomer. Vi ser imidlertid en tendens til at høyfrekvent/problematisk pengespilling er noe tettere knyttet til rusmiddelbruk, mens høyfrekvent/problematisk dataspilling er sterkere relatert til psykiske problemsymptomer.

Konklusjon

Resultatene fra undersøkelsen er stort sett i overensstemmelse med internasjonal forskning på området, og gir ny og oppdatert kunnskap om pengespill og dataspill blant ungdom i Norge. Studien gir for første gang informasjon om pengespill blant ungdom etter at flere reguleringer i pengespillmarkedet har blitt innført de siste årene. Studien er også en av få studier internasjonalt som har undersøkt omfanget av dataspill og problematisk dataspillatferd i et representativt utvalg av ungdomsbefolkningen. Resultatene peker på at storbruk, og særlig problematisk bruk av pengespill og dataspill, har sammenheng med en rekke negative faktorer i ungdommenes liv. Det er derimot fortsatt uklart hvorvidt slike faktorer er årsak eller virkning av spilling. Framtidige longitudinelle studier hvor de samme ungdommene blir spurt ved flere anledninger vil kunne gi svar på dette.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2010

Antall sider:

255

ISBN:

978-82-7894-358-8

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 280,-

Bestilling: NOVA

Tilknyttet prosjekt