meny
søk
English

Likestilling hjemme

Forfatter(e): NOVA Rapport 8/12

Last ned gratis

Rapporten tar et bredt blikk på deling av husholdsoppgaver og holdninger til likestilling i nyere norske landsrepresentative data. Hvordan deles husarbeid og omsorgsarbeid for barn i par i ulike livsfaser? Varierer arbeidsdelingen mellom sosiale klasser og ulike typer bomiljø? Hvor likestillingsvennlige er menn og kvinner i sine holdninger? Hvor sterk er sammenhengen mellom holdninger og arbeidsdeling hjemme? Hva betyr arbeidsdeling for tilfredshet i samlivet og risikoen for samlivsbrudd? Analysene bygger på data fra studien om Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) og Den norske panelstudien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). LOGG består av 15.000 respondenter i alderen 18–84 år intervjuet i 2007–2008. NorLAG har hatt to runder med datainnsamling (2002–2003 og 2007–2008). 4.000 respondenter i alderen 40–84 år deltok i begge runder.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Kapittel 1: Innledning

Kapittel 1 presenterer problemstillinger og tidligere studier på feltet, først og fremst norske. Rapporten presenterer data om variasjoner i arbeidsdeling hjemme, og belyser en rekke spørsmål knyttet til det, blant annet: Hvordan deler par husarbeid og omsorgsoppgaver i ulike livsfaser? Varierer arbeidsdeling hjemme med sosial klasse og bomiljø? Hvordan er holdninger til kjønnslikestilling i ulike grupper, og hvor sterk er sammenhengen mellom likestillingsholdninger og arbeidsdeling hjemme? Hvor tilfreds er kvinner og menn med likedeling og skjevdeling av husarbeid? Bidrar likedeling hjemme til lavere risiko for samlivsbrudd?

Kapittel 2: Data og metode

Alle analyser bygger på data fra surveystudiene LOGG og NorLAG. I kapittel 2 gjør vi rede for studiene og utvalgene. Data til LOGG (Studien av Livsløp, generasjon og kjønn) ble samlet i 2007/2008 (n=15.140, alder 18–79 år). LOGG bygger på studien NorLAG (Den «norske studien av livsløp, aldring og generasjon»). NorLAG er en longitudinell studie, med to datainnsamlinger med fem års mellomrom, og andre runde av NorLAG inngår i LOGG. Panelutvalget fra NorLAG (n=3.794, alder 40–79 år) brukes i kapittel 4. Informasjon om deling av husarbeid og deling av omsorgsoppgaver for barn bygger på spørsmål til kvinner og menn om hvem i paret som gjør mest av de mest vanlige og tidkrevende oppgavene. Informasjon om holdninger bygger på fem spørsmål i LOGG som er hentet fra en stor internasjonal undersøkelse. Kapittel 2 beskriver også operasjonaliseringen av blant annet livsfase, sosial klasse og lokalmiljø.

Kapittel 3: Arbeidsdeling hjemme: hvilken betydning har livsfase, sosial klasse og bosted?

I kapittel 3 ser vi på deling av husarbeid og barneomsorg. Varierer deling med livsfase, sosioøkonomisk status og bomiljø? Vi finner at tilnærmet likedeling av barneomsorg er blitt utbredt i Norge i dag. De fleste par (65 prosent) deler likt eller nesten likt. Husarbeid er imidlertid mer tradisjonelt delt: i 11 prosent av parene gjør kvinnen nesten alt, i 60 prosent av parene gjør hun noe mer og i 25 prosent deles husarbeidet likt. Husarbeidet er mer likedelt blant yngre enn eldre, hvilket kan tyde på at det skjer en endring mot større likedeling av husarbeid blant nye generasjoner. Husarbeidet er også langt mindre likedelt blant par med hjemmeboende barn, spesielt blant de som får barn i ung alder. Hus- og omsorgsarbeid deles oftere likt dersom kvinnen jobber fulltid, sammenlignet med når hun jobber deltid eller ikke er yrkesaktiv. Men selv når kvinnen jobber fulltid, gjør som regel hun mest: i 65 prosent av parene i alderen 30–49 hvor begge jobber fulltid, så gjør hun mest husarbeid.

Deling av husarbeid varierer med sosioøkonomisk status, men det er hennes mer enn hans sosioøkonomiske status som har betydning: jo høyere utdanning, inntekt og yrkesklasse hun har, jo vanligere er det å dele likt. Mannens yrkesklasse har ingen sammenheng med deling av husarbeid, og hans utdanning har bare en svak betydning. Når det gjelder deling av barneomsorg, er sammenhengen med sosial klasse svakere, og hans og hennes sosioøkonomiske status har omtrent samme effekt.

Det er klare forskjeller mellom landsdeler og mellom tettbygde og spredtbygde strøk i deling av husarbeid. Par deler mest likt i Oslo og Akershus og minst på Østlandet og i Agder, og mer likt i tettbygde enn i spredtbygde strøk. Når det gjelder deling av barneomsorg, er det imidlertid små forskjeller mellom landsdeler og mellom by og land, selv om tendensene er de samme som for husarbeid. Par der kvinnene er i alderen 20–54 år, deler også hus- og omsorgsarbeid mer likt i kommuner som skårer høyt på SSBs likestillingsindeks.

Kapittel 4: Endres arbeidsdeling i hjemmet som følge av livsløpsoverganger?

I kapittel 4 benytter vi panelutvalget for å se på om deling av husarbeid påvirkes av store endringer i livet. Vi ser på to livsløpsoverganger: at siste barn flytter hjemmefra, og pensjonering. At siste barn flytter ut endrer ikke delingen av husarbeidet. De fleste synes å ha etablert en praksis for deling av husarbeidet som ikke rokkes ved når barna flytter ut.

Arbeidsdelingen endres imidlertid noe som følge av overgangen til pensjonering, selv om kvinner og menn gir et noe ulikt bilde av denne endringen. Ifølge menn fører pensjonering til at han gjør noe mer hjemme, dvs. til en mer utradisjonell arbeidsdeling, dersom hun fremdeles er yrkesaktiv. Yrkesaktive kvinner med pensjonerte menn angir imidlertid at arbeidsdelingen er omtrent den samme etter hans pensjonering. Når kvinner pensjoneres, gjør de (enda) mer hjemme, uavhengig av om partneren også pensjoneres. Først og fremst er imidlertid tendensen at arbeidsdeling mellom partene endres lite i senere perioder av livet.

Kapittel 5: Kjønnstradisjonelt og -utradisjonelt selvbilde – har det betydning for likestilling hjemme?

I kapittel 5 spør vi om kjønnsroller kan bidra til å forklare arbeidsdeling utover det som forklares av velkjente faktorer som utdanning og yrkesaktivitet. Kjønnsroller er målt ved selvoppfatninger om instrumentell («maskulin») og sosioemosjonell orientering («feminin»). Både menn og kvinner kan skåre høyt eller lavt på begge. Vi finner for begge kjønn at de med sterkere trekk av utradisjonell kjønnsrolleorientering («feminine» menn og «maskuline» kvinner) i større grad deler husarbeid med partneren enn de med mer kjønnstradisjonelle selvbilder. Når det gjelder omsorg for barn, har grad av instrumentell orientering ingen betydning. Sosioemosjonell orientering, derimot, er knyttet til å ta større del av omsorgen for barn. Det betyr at mer sosioemosjonelt orienterte menn i større grad deler barneomsorg med partneren. For kvinner, som fra før av gjør mer av denne oppgaven, betyr det at de tar enda mer av omsorgen for barn. Vi undersøker også hva som karakteriserer de med ulike kjønnsrolleorienteringer. Høy utdanning og høy yrkesklasse har sammenheng med instrumentell orientering. Mors utdanning er også knyttet til mer instrumentell orientering både hos menn og kvinner. Avslutningsvis spør vi om sosialisering av gutter og jenter i retning av sterkere vekt på kjønnsutradisjonelle væremåter kan bidra til mer likestilling mellom kjønnene.

Kapittel 6: Holdninger til likestilling.

I kapittel 6 ser vi på variasjoner i holdninger til likestilling. I løpet av de siste 25 årene har nordmenn gradvis blitt mer positive til likestilling mellom kjønnene. I Norge i dag har de aller fleste en likestillingsvennlig holdning, spesielt kvinner. De med et tradisjonelt syn på likestilling er først og fremst menn. Blant de relativt få kvinnene med tradisjonelle holdninger til likestilling, dominerer eldre og personer med lav utdanning. Denne tendensen er mindre klar for menn. Vi finner at alder har en kurvilineær sammenheng med holdning, der de yngste, særlig unge menn, er mindre likestillingsvennlige enn personer i tretti- og førtiårene. Vi ser at oppslutningen om likestilling øker med stigende utdanningsnivå. Det er beskjedne geografiske variasjoner i holdninger til likestilling. Oslo og Akershus har de høyeste andelene personer med positive holdninger, Agderfylkene de laveste. Disse geografiske forskjellene kan forklares av forskjeller mellom fylkene i tettbygdhet, og av forskjeller i kommunenes næringsstruktur, utdanning og andre forhold som fanges opp av SSBs likestillingsindeks. Både for husarbeid og barneomsorg øker tendensen til likestilt praksis med mer positive holdninger til likestilling. Omtrent halvparten av denne sammenhengen er imidlertid et resultat av at andre forhold påvirker både holdning og praksis. Men holdninger har en selvstendig effekt på fordelingen av oppgaver i hjemmet. Dette innebærer at holdningspåvirkning kan være en mulig strategi for å fremme likestillingen mellom kjønnene i familielivet. Det er få tegn til at holdninger betyr mer for praksis i bestemte grupper eller typer lokalmiljø.

Kapittel 7: Deling av husarbeid og tilfredshet med arbeidsdelingen og med parforholdet: Hvilken betydning har likedeling i ulike livsfaser, sosiale klasser og lokalmiljø?

I kapittel 7 ser vi på hvor fornøyd man er med arbeidsfordelingen hjemme. Begge kjønn er mest tilfredse med arbeidsdelingen når husarbeidet er likedelt, og minst tilfredse dersom de selv gjør mest. Dette mønsteret er klarere blant kvinner enn blant menn. Allikevel er de fleste tilfreds med arbeidsdelingen: mens 95 prosent av kvinner og menn som deler arbeidet likt er tilfreds, gjelder det også 60 prosent av kvinnene som gjør klart mer husarbeid og 84 prosent av de menn som gjør noe mer. Kvinner er også noe mindre tilfredse med parforholdet alt-i-alt når de gjør klart mest hjemme: 76 prosent er tilfredse når de gjør nesten alt hjemme, mot 89 prosent av de som deler likt. For menn har arbeidsdeling hjemme ingen sammenheng med tilfredshet med parforholdet. Sammenhengen mellom arbeidsdeling og tilfredshet med delingen er omtrent den samme i ulike aldersgrupper og livsfaser. Men det å ha barn utgjør en forskjell. Begge kjønn er mindre tilfredse når de gjør mest hjemme dersom de har hjemmeboende barn. Det å jobbe fulltid har også betydning. Både menn og kvinner er mer misfornøyde med å gjøre mest husarbeid dersom de selv jobber fulltid og partneren har lavere yrkesdeltakelse. Sammenhenger mellom arbeidsdeling og tilfredshet varierer i liten grad med sosioøkonomisk status (utdanning, inntekt og yrkesklasse) eller bosted (urbaniseringsgrad, landsdel og kommunens skåre på SSBs likestillingsindeks).

Kapittel 8: Deling av omsorgsoppgaver for barn og tilfredshet med arbeidsdelingen og med parforholdet.

I kapittel 8 spør vi om deling av omsorgsoppgaver for barn har betydning for hvor fornøyd man er med parforholdet og med arbeidsdelingen. De fleste er fornøyd med parforholdet, men arbeidsdeling har også en viss betydning. Samlivskvaliteten er høyest dersom omsorg for barn deles likt, og lavest dersom kvinnen gjør klart mest. Denne tendensen er sterkest blant kvinner. Ser vi mer spesifikt på tilfredsheten med delingen av omsorgsoppgaver for barn, er 95 prosent av menn og kvinner tilfredse dersom oppgavene er likedelt. I par hvor kvinnen gjør klart mest, er 84 prosent av menn og 56 prosent av kvinner tilfredse. I par hvor mannen gjør mest, er nesten 90 prosent av menn og kvinner tilfredse. Delingen av barneomsorgen har liten (kvinner) eller ingen (menn) betydning for tilfredshet med parforholdet alt-i-alt. Hvor tilfreds man er med ulike former for arbeidsdeling varierer ikke med egen eller partners yrkesdeltakelse, arbeidstid eller sosioøkonomisk status. Det er heller ikke slik at man er mer eller mindre fornøyd med ulike former for arbeidsdeling avhengig av bosted.

Kapittel 9: Reduserer likedeling hjemme risikoen for samlivsbrudd?

I kapittel 9 spør vi om likedeling hjemme kan føre til mer stabile parforhold. Med data fra LOGG koplet til registerdata om senere skilsmisser finner vi ingen tendens til at utradisjonell arbeidsdeling, dvs. likedeling, eller at mannen bidrar mer enn kvinnen i husarbeidet, reduserer sjansen for skilsmisse. Tvert om. Dersom mannen gjør like mye eller mer husarbeid enn kvinnen, er sjansen for skilsmisse i løpet av de neste fire år høyere enn når kvinnen gjør mest. Tendensen er statistisk signifikant, også når vi tar hensyn til andre relevante forhold. Vi diskuterer grunner til at par der mannen gjør like mye eller mer har større risiko for skilsmisse. Det er mest nærliggende å anta at tendensene kan forklares med verdier og holdninger – både når det gjelder skilsmisser og når det gjelder arbeidsdeling. Blant par hvor kvinnen gjør nesten alt husarbeid, har kanskje både menn og kvinner en mer tradisjonell holdning til ekteskap og viktigheten av å bevare det. Par der mannen gjør mest, og som praktiserer en svært utradisjonell arbeidsdeling, kan ha et mer utradisjonelt eller moderne syn på ekteskapet, hvor misfornøydhet lettere fører til at forholdet oppløses. I så fall er arbeidsdeling ingen «årsak» til senere skilsmisse.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2012

Antall sider:

228

ISBN:

978-82-7894-432-5

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 260,-

Bestilling: NOVA