meny
søk
English

Barnevern i Norge 1990-2010

En longitudinell studie

Forfatter(e): NOVA Rapport 9/14

Last ned gratis

I denne rapporten presenteres resultater fra prosjektet «Barnevern i Norge 1990–2010».

Vi spør hvordan det går med unge voksne med barnevernserfaring: Får de til gode overganger til voksenlivet i form av utdanning og arbeid? Hovedsvaret er at mange får det, særlig når de får ekstra tid på seg. Dette er oppmuntrende, selv om langt flere unge voksne uten barnevernserfaring oppnår slike gode overganger.

Resultatene viser at det er av betydning for videre livsløp hvorfor det i sin tid ble iverksatt barnevernstiltak, eller hva slags tiltak de unge voksne har mottatt. Videre om de er kvinner eller menn, om de har fått ettervern, eller om de har innvandrerbakgrunn.

Rapporten viser klart hvor viktig det er å følge barn og unge med barnevernserfaring over mange år.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har finansiert prosjektet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

I denne rapporten presenteres nye resultater fra prosjektet «Barnevern i Norge 1990–2010». Prosjektet startet på midten av 1990-tallet, og siden har nye årganger barnevernsbarn blitt lagt til. Per 2010 inneholder utvalget for under­søkelsen knapt 170 000 personer i alderen 0 til 43 år som fikk tiltak av barne­vernet i perioden 1990–2010, samt et representativt sammenlikningsutvalg uten barnevernserfaring på knapt 180 000 personer. I analysene som presen­teres i denne rapporten, har vi analysert ulike problemstillinger basert på dette datamaterialet.

For samtlige personer har det vært mulig å koble til registeropplysninger på individnivå fra Statistisk sentralbyrå (f.eks. trygdeopplysninger, utdanning og dødsårsaker). I tillegg har det for første gang vært mulig å følge tre kull (kohorter) av barn og unge fra fødsel til 18–20-årsalderen og hvilken kontakt de har hatt med barnevernet. Samlet foreligger derfor et rikt datamateriale om en svært viktig velferdstjeneste.

Høy risiko for marginalisering

Det foreligger mye forskning om unge voksne med barnevernserfaring fra de siste to–tre tiårene. For unge voksne med slik erfaring peker forskningen nokså entydig i retning av høy risiko for marginalisering på mange viktige livsom­råder. Likeledes er det snakk om forhøyet risiko for psykiske helseproblemer og andre livsproblemer for disse unge voksne. Analyser av hvor mange som hadde fullført minst videregående skole, hadde en gjennomsnittlig årsinntekt lik den øvrige befolkningen, og som innen en avgrenset periode ikke hadde mottatt sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd, viste at en langt større andel av dem uten barnevernserfaring hadde fått dette til. Andelen med uføretrygd var høyere i barnevernsutvalget, likeledes dødeligheten. Men da vi undersøkte ut­fallet for de samme personene med barnevernserfaring med fire års mellom­rom, kom det fram at andelen med gode overganger til voksenlivet i denne gruppen nesten doblet seg. Dette siste funnet er løfterikt.

Det som kjennetegnet dem som oppnådde gode overganger til voksen­livet i barnevernsutvalget var at de i høyere grad var unge kvinner enn menn, oftere hadde mottatt ettervernstiltak, og oftere hadde vært plassert i foster­hjem. Dessuten gjorde unge voksne med innvandrerbakgrunn det noe bedre enn norskfødte, noe som nok har sammenheng med at flere av de norskfødte mottok tiltak på grunn av egne, store atferdsproblemer og rusproblemer. Det viste seg at det var disse to siste gruppene som strevde mest, ved siden av unge voksne med funksjonsnedsettelser. Dette er viktig, spesielt siden det i forkant skjer en seleksjon til barnevernet med utgangspunkt i mange ulike årsaker og med varierende problembelastning for barnas del. Over tid skjer det ytterligere en seleksjon hvor enkelte barn og unge blir plassert utenfor hjemmet, noe som sannsynligvis vil være tilfellet for rundt 30 prosent av de undersøkte kohortene i kortere eller lengre tid. Ofte omfatter disse plasserin­gene barn og ungdom med de største belastningene.

Dessuten har unge voksne med barnevernserfaring som oftest vokst opp i familier der ulike marginaliseringsfaktorer spiller tungt inn. Foreldrene deres har ofte lavere utdanning enn det som er vanlig i dagens samfunn, og har følgelig også større problemer med sin tilknytning til arbeidslivet. Dette øker også sannsynligheten for at de oftere blir avhengig av langvarige ytelser fra det offentlige. Slike problemer forsterkes av forhøyet risiko for ulike helsepro­blemer og høyere dødelighet. Hvordan barna får det som voksne, vil da samlet sett avhenge av situasjonen før de kom i kontakt med barneverntjenesten, hva slags tilværelse de har hatt senere, særlig ved plassering utenfor hjemmet, hvilke ettervernstiltak som ble iverksatt, og sist, men ikke minst, hvordan de selv har forstått og forholdt seg til sin oppvekst.

Mer forskning

Rapporten konkluderer med en rekke forslag om mer forskning, både når det gjelder videre, longitudinelle oppfølginger av barnevernsutvalget som hel­het og fordypning i en rekke, viktige undertemaer.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2014

Antall sider:

208

ISBN:

978-82-7894-512-4

ISSN:

0808-5013

Publikasjonstype:

NOVA Rapport

Publisert:

2014

Bestilling

Pris:

NOK 230,-