meny
søk
English

Ungdata. Nasjonale resultater 2013

NOVA Rapport 10/14

Last ned gratis

Rapporten er en oppdatering av den første nasjonale rapporten fra Ungdata, utgitt i 2013. Tallene baserer seg på svar fra mer enn 63.000 ungdomsskoleelever på 8.-10. trinn fra de 150 kommunene som tok i bruk Ungdata i 2013. Tallene fra 2013 sees i sammenheng med resultatene fra fjorårets rapport. I tillegg presenteres noen resultater fra nær 15.000 ungdommer i første trinn (VG1) i videregående opplæring.

Hovedbildet fra Ungdata 2013 er at vi har med en veltilpasset, hjemmekjær, men kanskje litt stressa ungsomsgenerasjon å gjøre. På flere områder viser rapporten positive utviklingstrekk over tid: omfanget av ungdomskriminalitet, rus og vold blir stadig mindre, færre unge skulker skolen, og flere er fornøyd med foreldrene sine. Ett område gir derimot særlig grunn til bekymring. Et økende antall ungdommer - og da først og fremst jenter - rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen.

Ungdata er et samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus), KS og NOVA, og er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Hovedbildet fra Ungdata 2013 er at vi har med en veltilpasset, hjemmekjær, men kanskje litt stressa ungdomsgenerasjon å gjøre. Skoletrivselen er høy, de aller fleste har gode venner og er svært fornøyde med foreldrene sine. På flere områder viser rapporten positive utviklingstrekk over tid: omfanget av
ungdomskriminalitet, rus og vold blir stadig mindre, færre unge skulker skolen og flere er fornøyd med foreldrene sine. Ett område gir derimot særlig grunn til bekymring. Et økende antall ungdommer – og da først og fremst unge jenter – rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen.

Resultatene føyer seg dermed inn i en mer langsiktig trend, der det særlig fra årtusenskiftet og framover har skjedd noen ganske markerte endringer i ungdomsmiljøene. Omfanget av rus- og atferdsproblemer har blitt redusert, båndene mellom generasjonene har blitt tettere og ungdom slutter i økende grad opp om skolen. Samtidig er det grunn til bekymring når omfanget av psykiske helseplager øker.

Om rapporten

Rapporten er en oppdatering av den første nasjonale rapporten fra Ungdata, som omfattet årene 2010–2012. Den gir et bredt bilde av hvordan norske ungdomsskoleelever har det på ulike områder, og hvor mange som driver med ulike typer aktiviteter. Rapporten kan fungere som et oppslagsverk for  kommuner og andre som er interessert i å sammenlikne tall fra egne Ungdata-undersøkelser med landsrepresentative tall. Målet med årets rapport er også å si noe om utvikling over tid. Rapporten er organisert rundt 20 temaer, og hvert tema er viet fire sider. For hvert tema presenteres noen hovedtall, tall for  gutter og jenter på ulike klassetrinn, og en sammenlikning med situasjonen i 2010–2012. Siden Ungdata har en lokal forankring, har vi lagt vekt på å få fram variasjoner mellom kommuner og etter kommunestørrelse.

Rapporten baserer seg hovedsakelig på svar fra elever i ungdomsskolen. Nytt i årets rapport er at vi også viser enkelte tall for ungdom på VG1 i videregående opplæring. Ungdataundersøkelsene gir et representativt bilde av hvordan norske ungdommer har det. Mer enn 63.000 elever på ungdomsskolen har deltatt i undersøkelsen - eller hver tredje ungdomsskoleelev i 2013. Blant de 150 kommunene som gjennomførte Ungdata i 2013, finnes små, mellomstore og store kommuner, spredt over hele landet. Svarprosenten på ungdomstrinnet er 82 prosent. Tallene for VG1 er basert på svar fra nær 15.000 ungdommer.

En veltilpasset ungdomsgenerasjon

De senere årene har omfanget av kriminalitet og rusmiddelbruk blant ungdom gått markant ned. Ungdata viser at denne trenden fortsetter i 2013. Enda færre røyker enn i årene før og det er færre som har vært beruset på alkohol. Andelen unge som ikke gjør noe galt øker og det er nedgang i nasking, hærverk og andelen som har blitt utsatt for vold. Andelen som har blitt utsatt for mobbing har ikke endret seg over tid, men færre rapporterer at de plager og truer andre ungdommer. Ungdata viser også at de fleste norske ungdommer er fornøyd med foreldrene og opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen.  De har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i. I tillegg trives ungdom på skolen, de opplever den som et godt sted å være og de færreste er involvert i konflikter med lærerne.

Generelt er ungdom optimistiske med tanke på framtiden. Over halvparten tror de kommer til å ta høyere utdanning. Få tror de kommer til å bli arbeidsledige, og tre av fire tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.

En hjemmekjær ungdomsgenerasjon

Resultatene fra Ungdata vitner om en hjemmekjær ungdomsgenerasjon, hvor fritiden i økende grad tilbringes hjemme. Flere unge er fornøyde med foreldrene sine enn tidligere og færre bruker mye tid ute om kveldene. En stor del av fritiden går med til digitale aktiviteter, samtidig som andelen som bruker mye tid foran PC-skjermen har gått noe ned de siste par årene.

Barne- og ungdomsorganisasjonene har fortsatt en sentral plass i norsk ungdoms fritid. Likevel ser vi en nedgang de senere årene, og nedgangen er tydeligst for fritidsklubbene. Selv om idrettslagene fortsatt i særklasse er den vanligste organisasjonstypen, viser Ungdata, i likhet med andre undersøkelser, en utvikling der noe mer av ungdoms trening foregår utenfor idrettslagene. Mens deltagelsen i idrettslag er relativt stabil, har ungdoms treningsaktivitet økt noe fra 2010– 2012 til 2013. Økningen gjelder trening på egenhånd og i treningsstudio.

En stressa ungdomsgenerasjon – hva skjer med jentene?

De aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse og andelen fornøyde har økt svakt siden 2010–2012. Til tross for at de fleste også trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange unge sliter psykisk i hverdagen. I størst grad gjelder dette typiske symptomer på stress, som det «å tenke at alt er  et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt fra 2010–2012 til 2013. For gutter har utviklingen vært nokså stabil.

Tydelig aldersprofil på bruk av rusmidler

Årets rapport omfatter primært ungdomstrinnet, men inneholder også svar fra ungdom på første trinn i videregående opplæring (VG1). 2013 er det første året med nasjonale tall på dette trinnet, og vi kan derfor ikke si noe om utviklingen over tid for denne aldersgruppen. Tallene for 2013 viser at det store flertallet – også på VG1 – er godt fornøyd med foreldrene sine. Skoletrivselen er høy og de fleste har gode venner. Samtidig er det mange som trener mye og har planer om å ta høyere utdanning. Sammenliknet med elever på ungdomstrinnet er færre på VG1 fornøyd med egen helse. Omfanget av psykiske helseplager flater imidlertid ut i overgangen til videregående, etter å ha økt nokså jevnt i løpet av ungdomstrinnet.

Ungdata viser at mobbing, vold og kriminalitet er nokså likt fordelt blant ungdomsskoleelevene og elever i VG1. Derimot øker bruken av rusmidler markant. På VG1 har nær halvparten vært beruset på alkohol siste år, åtte prosent røyker og like mange har prøvd hasj. På alle disse områdene er det en dobling i omfanget sammenliknet med de som er ett år yngre. Det er også flere som skulker på videregående.

Lukk sammendrag
NOVA-rapport 10/14 Ungdata - omslag
Utgivelsesår:

2014

Antall sider:

108

ISBN:

978-82-7894-514-8 (trykt) / 978-82-7894-515-5 (elektronisk)

ISSN:

0808-5013 (trykt) / 1893-9503 (elektronisk)

Bestilling

Pris:

NOK 200,-