meny
søk
English

Ung i Oslo 2015

Forfatter(e): NOVA Rapport 8/15

Last ned gratis

Ung i Oslo 2015 er en av de største ungdomsundersøkelsene som noen gang har blitt gjennomført i Norge. Rapporten oppsummerer svar fra mer enn 24.000 ungdommer som deltok i Ung i Oslo i januar–mars 2015. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår, og å undersøke endringer over tid gjennom å sammenlikne med tre tidligere Ung i Oslo-studier (fra 1996, 2006 og 2012). I rapporten studeres blant annet hvordan ungdom har det i ulike bydeler, og Oslo sammenliknes med resten av landet.

Et hovedfunn er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste av byens tenåringer. Det store flertallet har et godt forhold til venner og foreldre, de trives på skolen, er aktive på fritiden, har god helse, ruser seg lite og begår ikke kriminalitet. Undersøkelsen viser likevel at det er mange som opplever utfordringer i ungdomstiden, og at det er klare mønstre i hvem som kommer dårligere ut.

Omfanget av psykiske helseplager er høyt og økende, og særlig høyt blant jenter. Samtidig påvises betydelige geografiske og sosiale forskjeller innad i byen som blant annet slår ut på rusmiddelbruk, helse, skolemotivasjon og hvor fornøyde ungdommene er med lokalmiljøet.

Undersøkelsen er utført av NOVA på bestilling fra Oslo kommune gjennom et samarbeid mellom Velferdsetaten og Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Oslo - et trygt sted å vokse opp for de aller fleste

Et hovedfunn fra undersøkelsen er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste av byens tenåringer. Det store flertallet har et godt forhold til venner, foreldre og lærere, skoletrivselen er høy, og mange lever en aktiv fritid, der trening, digitale medier og samvær med jevnaldrende preger hverdagen. De aller fleste unge er fornøyd med seg selv og med egen helse, og bare noen få røyker eller snuser. Bruken av rusmidler er i historisk sammenheng lav, og et mindretall av byens ungdommer er utsatt for mobbing, vold eller driver med kriminalitet. På den annen side er omfanget av psykiske helse-plager høy, og særlig høyt er det blant jenter, der rundt tre av ti fra 10. trinn og utover i tenårene rapporterer om høyt nivå på depressive symptomer. Omfanget av psykiske helseplager er større i Oslo enn i resten av landet.

Oslo og resten av landet

Det er likevel slik at på de fleste områdene som rapporten tar for seg, skiller Oslo som helhet seg relativt lite fra resten av landet. For eksempel er verken mobbing, vold eller kriminalitet særlig mer utbredt i Oslo. Oslo-ungdom er også mer eller mindre like «hjemmekjære» som ungdom ellers i landet, mens det å være mye ute sammen med vennene sine er mer vanlig blant unge utenfor hovedstaden. Oslo-ungdommen bruker i gjennomsnitt mindre tid foran ulike digitale skjermer enn unge i resten av landet, mens det er noe vanligere at ungdom i Oslo deltar i organiserte fritidsaktiviteter. I tillegg til at psykiske plager er vanligere i Oslo, er det to områder der Oslo-ungdom skiller seg klart ut. For det første er det langt flere ungdommer i Oslo enn i landet for øvrig som bruker mye tid på lekser, og det er også klart flere i Oslo som tar sikte på høyere utdanning. Skoletrivselen er derimot like høy i Oslo som i resten av landet, mens det er noen flere i Oslo som skulker skolen, sammenliknet med Norge som helhet.

Det andre området gjelder bruken av rusmidler. Oslo-ungdom drikker mindre alkohol enn ungdom ellers i landet, men bruker mer hasj og marihuana. Noe av grunnen til det forholdsvis lave alkoholforbruket er at Oslo har en mer sammensatt befolkningsgruppe enn i landet som helhet, med langt flere unge med innvandrerbakgrunn. At denne gruppen drikker mindre alkohol enn unge med norskfødte foreldre, bidrar til å trekke alkoholbruken i Oslo ned. Samtidig viser undersøkelsen at Oslo skiller seg ut ved at en høyere andel har brukt hasj eller marihuana. Osloungdom blir også oftere tilbudt cannabis enn ungdom ellers i landet, noe som understreker at tilgjengeligheten av stoffene er forholdsvis stor i Oslo. Når det gjelder sigarettrøyking, ligger Oslo noe over landsgjennomsnittet. Forskjellene i rusmiddelbruk mellom Oslo og Norge er tydeligst blant de eldste ungdommene, det vil si blant de på videregående. Ungdommenes samlede vurdering av egen helse, basert på alle helseindikatorene, er derimot nokså lik i Oslo som i landet for øvrig, selv om Oslo-ungdommene er noe mer fornøyd med seg selv og med egen helse. Selv om unge i Oslo sliter mer psykisk enn unge andre steder, er omfanget av fysiske plager på samme nivå i Oslo som i landet for øvrig.

Oslo – fortsatt en delt by

Som «gjennomsnitt» skiller altså ikke Oslo seg spesielt mye fra resten av Norge. Samtidig viser undersøkelsen at det er betydelige geografiske forskjeller innad i byen. Forskjellene er systematiske, og de følger langt på vei de sosioøkonomiske og historiske skillelinjene i byen: Unge i de mest velstående boområdene i de ytre bydelene trives best, har best helse og lever et sunnere og mer aktivt liv enn ungdom som vokser opp andre steder. Unge i de østlige og sentrumsnære områdene er de som er minst fornøyd med foreldrene sine, og det er i disse områdene flest er misfornøyd med lokalmiljøet og færrest har venner. Unge i vest er derimot mer fornøyd med helsa si enn i andre områder av byen, de trener mer, og flere er aktive i organiserte fritidsaktiviteter. Treningsaktiviteten er lavest i de ytre østlige bydelene, mens ungdom i sentrumsbydelene er de som sjeldnest deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Skoletrivselen er generelt høy, og her skiller det lite mellom bydelene med lavest og høyest skoletrivsel. Derimot er det klart flere unge i de østlige bydelene som bruker mye tid på lekser sammenlignet med sentrumsbydelene og i de mest velstående områdene. Det er i all hovedsak de med to foreldre født i utlandet som trekker opp snittet for de østlige bydelene. Det er også færre som skulker i øst.

Når det gjelder utdanningsplaner, sikter langt flere unge i vest mot høyere utdanning Ungdom som vokser opp i de sentrumsnære bydelene, kommer samlet sett dårligst ut på indikatorene som har med skole og utdanning å gjøre. Her finner vi de høyeste skulketallene og blant de laveste andelene som trives på skolen, har utdanningsplaner og som daglig gjør mer enn en time lekser.

Bydelsvariasjonene i rusmiddelbruk er svært markante, og gjelder særlig bruken av alkohol. En langt større andel i Oslos vestlige bydeler enn i øst har vært tydelig beruset. Unge i de sentrumsnære bydelene har også et høyere alkoholforbruk enn gjennomsnittet for Oslo. En hovedforklaring er at mange unge med innvandrerbakgrunn ikke drikker alkohol. Selv om dette bidrar til å trekke ned bruken av alkohol i øst, har alkoholbruken likevel en større plass på vestkanten uavhengig av om foreldrene er født i Norge eller ikke.

Samtidig viser undersøkelsen at bruken av alkohol henger tydelig sammen med sosio-økonomiske familieforhold mer generelt, og det er flere som drikker desto høyere sosioøkonomiske ressurser i familien. Også dette mønsteret gjelder uavhengig av ungdommenes innvandrerbakgrunn. Et interessant funn er at unge med innvandrerbakgrunn som bor i vest, drikker mer enn unge med innvandrerbakgrunn i øst. Dette kan skyldes at det er ulike grupper av innvandrere som bosetter seg i ulike områder av byen. Men det kan også være at det kulturelt sett er mer akseptabelt å drikke i vestlige bydeler eller at tilgangen til alkohol er større.

Det er også klare bydelsforskjeller i bruken av cannabis. Unge i øst bruker cannabis i klart mindre grad enn de i vest og de i sentrum. Færre ungdom med innvandrerbakgrunn har brukt cannabis sammenlignet med de uten innvandrerbakgrunn. Dette er trolig hovedforklaringen på lavere andeler i øst. Når det gjelder sosial bakgrunn, viser undersøkelsen at både sosioøkonomiske ressurser i familien og innvandrerbakgrunn har betydning: blant de unge med norskfødte foreldre er det de med minst ressurser hjemmefra som har høyest sannsynlighet for å ha brukt cannabis. For de med innvandrerbakgrunn gjelder dette derimot de med mest slike ressurser i familien.

Undersøkelsen viser at det også på andre områder er tydelige bydelsforskjeller. Omfanget av mobbing er for eksempel dobbelt så høyt i enkelte bydeler sammenliknet med andre, og det er betydelige bydelsforskjeller i omfanget av kriminalitet og vold. Også omfanget av fysiske og psykiske plager er mye høyere i noen bydeler enn i andre. På videre-gående trinn er forekomsten av psykiske plager høyere i sentrumsbydelene enn i de østlige og vestlige bydelene. Andelene med psykiske plager er lavest i ytre vest. Ut over dette følger ikke forskjellene i fysiske og psykiske plager de tradisjonelle sosiogeografiske mønstrene (ytre øst - ytre vest - indre by).

Familiebakgrunn og oppvekstforskjeller

Resultatene fra Ung i Oslo bekrefter bildet av en by med store sosiale forskjeller. Forskjel-lene handler ikke bare om geografi, men også den individuelle familiebakgrunnen til hver enkelt har stor betydning. I rapporten har vi for hvert tema systematisk undersøkt forskjeller og likheter mellom unge med og uten innvandrerbakgrunn (dvs. om begge foreldrene er født i utlandet eller ikke) og mellom unge som vokser opp i familier med ulik sosial bakgrunn. I undersøkelsen er dette målt gjennom et samlemål for familiens sosioøkonomiske ressurser (definert som «summen» av foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet, om man drar på ferie, har eget soverom, om man har bil etc.).

På de fleste områdene er det ingen eller bare små forskjeller mellom unge med og uten innvandrerbakgrunn. Unge med innvandrerbakgrunn er noe mindre hjemme, og de er litt sjeldnere ute med venner. De er ikke fullt så fornøyd med foreldrene sine som unge med norskfødte foreldre, og det er litt færre som har nære og fortrolige venner. Unge med innvandrerbakgrunn bruker noe mer tid på digitale aktiviteter i fritida. Det er litt færre som begår kriminalitet, og det er noen flere av de unge med innvandrerbakgrunn som blir mobbet eller utsatt for vold. Skoletrivselen er derimot på samme høye nivå, og andelen som tar sikte på høyere utdanning, er like høy i begge grupper. Det samme gjelder skulking, selv om dette er noe mindre utbredt blant unge med innvandrerbakgrunn i videregående. Omfanget av psykiske helseplager har liten eller ingen sammenheng med om de unge har innvandrerbakgrunn eller ikke.

Det er likevel tre områder der det å ha innvandrerbakgrunn har stor betydning, og der unge med innvandrerbakgrunn har en mer disiplinert livsstil enn ungdom med norskfødte foreldre. Den klareste forskjellen går som nevnt på ungdommenes bruk av rusmidler, der det er langt vanligere at unge med norskfødte foreldre drikker alkohol og bruker cannabis sammenliknet med de som har innvandrerbakgrunn. Et annet område handler om hvor mye tid som brukes på lekser. Mens rundt halvparten av unge med norskfødte foreldre bruker mer enn en time per dag på lekser, gjelder dette nær to av tre av de med innvandrerbakgrunn. Dette er en markant forskjell, og viser at mange unge med innvandrerbakgrunn satser mye på skolen. Undersøkelsen viser samtidig at unge med innvandrerbakgrunn er noe mindre aktiv på arenaer som mange bruker mye tid på. Dette gjelder blant annet organiserte fritidsaktiviteter og hvor mye de trener.

Sosioøkonomiske ressurser i familien har stor betydning for hva slags liv de unge lever, og dette kommer i tillegg til det å ha innvandrerbakgrunn. De med mange sosioøkonomiske ressurser hjemmefra er i større grad fornøyd med foreldrene sine, færre av dem mangler en fortrolig venn, og de er mer tilfreds med nærmiljøet. Det er også markante sosiale forskjeller når det gjelder skole og utdanning. Ungdom som vokser opp i hjem med mange ressurser, trives bedre på skolen, det er langt flere som tar sikte på høyere utdanning, og de skulker mindre enn ungdom med færre ressurser i familien.

Hvordan unge bruker fritiden sin preges også av sosial bakgrunn. Flere med høy bakgrunn deltar i organiserte fritidsaktiviteter, enn de med lav sosial bakgrunn. Når det gjelder mediebruk, er det i midlertid de med lav bakgrunn som har høyest skjermtid. Sosial bakgrunn har også betydning for ungdoms helse og helserelaterte atferd, og er langt viktigere som ulikhetsskapende faktor enn hvorvidt ungdommene har innvandrerbakgrunn eller ikke. Rapporten viser at ungdom som vokser opp med relativt sett få familieressurser, er de som er minst fornøyd med egen helse, de rapporterer om flere fysiske helseplager enn andre, de trener mindre og færre har et godt selvbilde sammenlignet med de som vokser opp i høyere sosiale lag. Samtidig er det langt flere av de med lav sosial bakgrunn som sliter med dårlig mental helse. De er også betydelig mer utsatt for vold og mobbing, og flere er involvert i kriminalitet. Når det gjelder bruken av rusmidler, er bildet mer sammensatt. Unge med relativt få familieressurser røyker oftere enn andre, men de bruker mindre alkohol. Hasjbruken henger derimot lite sammen med de unges sosiale bakgrunn.

Oslo over tid: hva har endret seg?

I løpet av de siste tiårene har det skjedd store forandringer i ungdommenes oppvekstsituasjon. Dette er ikke minst blitt tydeliggjort gjennom de tidligere Ung i Oslo-studiene, der en siden midten av 1990-tallet og fram til den forrige undersøkelsen i 2012 blant annet viste at stadig flere trives på skolen og at færre skulker (se Øia 2012). Det har også vært påvist en markert nedgang i bruken av rusmidler, og ungdomskriminaliteten er blitt betydelig redusert. Samtidig har utviklingen vist at ungdom i økende grad tilbringer fri-tiden sin hjemme; det å være ute med venner er blitt mindre vanlig. Et alvorlig utviklingstrekk er at det siden den første undersøkelsen i 1996 er blitt flere som sliter med psykiske helseplager.

Denne rapporten viser at flere av disse utviklingstrekkene fortsetter også i perioden etter 2012. For eksempel er det i 2015 enda flere enn i 2012 som tilbringer mye tid hjemme, og tilsvarende har andelen som er mye ute med venner om kvelden, gått tilbake. Dessuten er ungdom i 2015 blitt enda mer fornøyd med foreldrene sine enn det de var tre år tidligere. Rusmiddelbruken fortsetter å falle, og røyking er så å si et ikke-fenomen i den aldersgruppa vi har endringsdata på (14–17-åringer). Andelen som har vært beruset, og andelen som har prøvd hasj eller cannabis, er også fortsatt på vei nedover.

Siden 2012 er færre blitt utsatt for vold, mens mobbetallene er stabile. Men det er også områder der utviklingen går i motsatt retning: Etter en periode der kriminalitetstallene har gått nedover både for gutter og jenter, er det i 2015 noen flere gutter som rapporterer om ulike typer kriminalitet sammenliknet med i 2012. For jenter har omfanget endret seg lite siden 2012. Det er for tidlig å si om denne endringen innebærer at utviklingen har snudd.

Ett av de områdene der undersøkelsen viser de største endringene over tid, gjelder tiden de unge bruker på lekser. Generelt bruker dagens unge mye mer tid på skolearbeid enn for ti år tilbake, og økningen har vært størst de siste tre årene. Det er først og fremst jentene som har bidratt til denne økningen. Dette betyr at kjønnsforskjellene i tid brukt til lekser har økt. Når vi sammenlikner 2015 og 2012, ligger skoletrivselen derimot på et stabilt, men høyt nivå. Heller ikke skulking og andelen av de unge som tror de kommer til å ta høyere utdanning, har endret seg noe særlig de siste tre årene.

Det mest alvorlige utviklingstrekket som avdekkes i undersøkelsen er at jentenes mentale helse er blitt ytterligere forverret. Rapporten viser at andelen som rapporterer høyt nivå på depressive symptomer har blitt nesten fordoblet siden midten av 1990-tallet. Økningen har vært størst de senere årene, og bare siden 2012 har andelen unge jenter med depressive symptomer økt fra 23 til 26 prosent. Også blant gutter er det flere i 2015 enn for tjue år siden som rapporterer om ulike typer psykiske helseplager. Men for guttenes del har utviklingen det siste tiåret vært preget av stabilitet, og fra 2012 til 2015 har problemomfanget gått noe ned. Også på andre helseindikatorer ser vi at kjønnsforskjellene øker over tid, selv om utviklingstrekkene er mest markante når det gjelder de depressive symptomene. For eksempel er flere av guttene blitt fornøyde med egen helse siden 2012, mens det blant jentene er blitt færre. Det samme gjelder de unges vurderinger av eget selvbilde. Her finnes data over lengre tid, der guttene blir stadig mer fornøyd med seg selv, mens jentene i 2015 har noe dårligere selvbilde enn i 1996.

Selv om mye er bra, er det også utfordringer på flere områder

Alt i alt viser undersøkelsen at den langsiktige trenden, som vi har sett særlig siden årtusenskiftet, der ungdommen blir stadig mer veltilpasset, skoleorientert, hjemmekjær og disiplinert, bare fortsetter i Oslo. Dette er et viktig funn. Rapporten viser samtidig at selv om flertallet har det bra, er det rom for betydelige forbedringer i livskvaliteten til mange av byens ungdommer. Mange av de unge gir uttrykk for å ha utfordrende livssituasjoner, enten fordi de ikke har et godt forhold til familie og venner, fordi de sliter psykisk, har problemer med rus, fordi de blir mobbet eller blir utsatt for vold. Selv om disse ungdommene utgjør et mindretall, er det viktig å understreke at de ofte representerer sårbare grupper som kan trenge ekstra oppmerksomhet og at det iverksettes nødvendige tiltak for å forbedre deres situasjon. Rapporten viser at ungdommenes sosiale bakgrunn har stor betydning for hvordan unge opplever og tilpasser seg de viktige arenaene i de unges liv, enten det handler om familie, skole eller fritid. Men også hvor i byen de unge bor, har betydning for dette.

Det mest problematiske funnet fra undersøkelsen er at stadig flere unge jenter sliter med psykiske helseplager. Psykiske plager og tegn til psykisk stress er noe som kan legge betydelige begrensninger i de unges hverdag. Problemet er størst på slutten av videregående, der rundt tre av ti jenter viser tegn på depressive symptomer. Dette er i seg selv et høyt tall, og det er på videregående at Oslo skiller seg fra resten av landet. Resultatene understreker viktigheten av å finne gode virkemidler som kan forebygge psykiske helseplager. Å iverksette effektive tiltak som kan gi unge jenter (og gutter) en bedre psykisk helse, bør være et satsningsområde i årene framover.

Om rapporten

Rapporten oppsummerer svar fra mer enn 24.000 ungdommer som deltok i Ung i Oslo i januar til mars 2015. Undersøkelsen omfatter alle trinn på ungdomsskolen og i videregående, og dekker samtlige offentlige skoler og de fleste private. Svarprosenten i undersøkelsen er 86 prosent på ungdomstrinnet og 72 prosent på videregående.  Temaene som presenteres i rapporten, gir samlet sett et bredt oversiktsbilde av ungdoms hverdag og livssituasjon. Hovedområdene er
nære relasjoner, skole, fritid, helse, rusmiddelbruk og risikoatferd. Ettersom Ung i Oslo er bygd opp på samme vis som NOVAs Ungdata-undersøkelser, og vi ønsker å sammenligne byens ungdom med ungdom i resten av landet, har rapporten fått en lignende utforming som Ungdatas nasjonale rapport 2014. Denne rapporten kan lastes ned fra www.ungdata.no.

Når resultatene for Oslo sammenlignes med Norge, brukes Ungdata-tall fra årene 2012 til 2014, som er basert på svar fra ca. 149.000 ungdom i samme aldersgruppe som Ung i Oslo. For å kunne sammenlikne utvikling i Oslo over tid, er det lagt til grunn et mer begrenset datasett, der kun elever fra 9. og 10. trinn samt VG1 er inkludert. Grunnen er at de tidligere Ung i Oslo-undersøkelsene kun omfattet disse aldergruppene. Det er til sammen ca. 33.000 ungdommer som deltok i undersøkelsene som ble gjennomført i 1996, 2006 og 2012.

Lukk sammendrag
Antall sider:

112

ISBN:

978-82-7894-558-2

ISSN:

0808-5013

Publikasjonstype:

Rapport

Bestilling

Pris:

NOK 200,-

Tilknyttet prosjekt