meny
søk
English

Ungdata. Nasjonale resultater 2014

NOVA Rapport 7/15

Last ned gratis

Rapporten er en oppdatering av de to nasjonale rapportene fra Ungdata utgitt i 2013 og 2014. I all hovedsak bekrefter årets rapport det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. Vi har en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, samtidig som det fortsatt er mange unge som opplever bekymringer og stress i hverdagen.

Ungdoms psykiske helse er viet mye oppmerksomhet de senere årene, og denne tematikken er fokusert særskilt i årets rapport. Rapporten viser hvordan de som sliter mest med psykiske plager har det, sammenliknet med de som sliter mindre eller som ikke er plaget.

Årets rapport baserer seg på svar fra 156.000 ungdommer i alderen 13 til 19 år, fordelt på de 260 kommunene som tok i bruk Ungdata i perioden 2012-2014. Datamaterialet dekker dermed størsteparten av Norge, og omfatter både små, mellomstore og store kommuner. I rapporten sammenliknes resultater fra alle landets fylker.

Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet finansierte i 2014 en stor del av kostnadene ved Ungdata.

Se www.ungdata.no for mer informasjon.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Rapporten er en oppdatering av nasjonale rapporter fra Ungdata utgitt i 2013 og 2014. I all hovedsak bekrefter årets rapport det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. Vi har en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, samtidig som det fortsatt er mange unge som opplever
bekymringer og stress i hverdagen. Ungdoms psykiske helse er viet mye oppmerksomhet de senere årene, og vi har derfor valgt å fokusere særskilt på denne tematikken i årets rapport.

Underveis i rapporten undersøker vi hvordan de ungdommene som sliter mest med psykiske plager, har det, sammenliknet med de som sliter mindre eller som ikke er plaget.

Om rapporten

Det primære siktemålet med rapporten er å gi et bredt bilde av hvordan norske ungdomsskoleelever har det på ulike områder, og hvor mange som driver med ulike typer aktiviteter. Der annet ikke er nevnt, viser rapporten svar fra rundt 110.000 ungdomsskoleelever, som deltok i Ungdata i årene 2012–2014.

Rapporten er organisert rundt 22 temaer, og hvert tema er viet fire sider. På disse fire sidene presenteres noen hovedtall, tall for gutter og jenter på ulike klassetrinn og en tidstrendanalyse. Nytt i årets rapport er at vi har med tall for alle klassetrinn i videregående, slik at vi har mulighet til å følge endringer i ungdoms liv fra 8. trinn til VG3. Disse figurene baserer seg på besvarelser fra 156.000 ungdommer. Svarprosenten på ungdomstrinnet er 82 prosent og på videregående 66 prosent.

Rapporten kan fungere som et oppslagsverk for kommuner og andre som er interessert i å sammenlikne tall fra egne Ungdataundersøkelser med landsrepresentative tall. Siden Ungdata har en lokal forankring, har vi lagt vekt på å få fram variasjoner mellom kommuner. I årets rapport presenteres også tall for alle fylkene, basert på de kommunene som har deltatt i Ungdata i 2012–14. Rapporten forteller også om utviklingen over tid, siden Ungdata startet i 2010. Siden det varierer fra år til år hvilke kommuner som deltar i Ungdata, har vi, for å sikre nasjonalt representative tall, slått sammen tre og tre år.

En veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon

Resultatene fra Ungdata vitner om en hjemmekjær ungdomsgenerasjon, som i økende grad tilbringer fritiden sin hjemme. Ungdata viser at så mange som sju av ti er «svært fornøyd» med foreldrene sine, og at de aller fleste opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i.I tillegg trives ungdom på skolen, de opplever den som et godt sted å være, og de færreste er involvert i konflikter med lærerne.

Generelt er ungdom optimistiske med tanke på framtiden. To av tre tror de kommer til å ta  høyere utdanning, og en av tre at de vil få et fagbrev. Et lite mindretall forventer at de en gang vil bli arbeidsledige, og det er nesten ingen ungdommer som ikke tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.

At ungdom oppholder seg mye hjemme henger også sammen med at tilgangen på digital underholdning er god. Ungdata viser at halvparten av de unge bruker minst tre timer på digitale aktiviteter foran en skjem etter skoletid. Det er samtidig en tendens der ungdoms «skjermaktiviteter» i mindre grad
foregår foran TV-apparatet og datamaskinen, mens mobiltelefoner og nettbrett spiller en viktigere rolle.

Ungdata bekrefter også et etablert funn i forskningen om gutter og jenters digitale fritid, at gutter er langt mer opptatt av spill og at jentene oftere bruker sosiale medier. Barne- og  ungdomsorganisasjonene har fortsatt en sentral plass i norsk ungdoms fritid. Likevel ser vi en nedgang de senere årene, og nedgangen er tydeligst for fritidsklubbene.

Store kjønnsforskjeller i helse

Selv om de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse, viser rapporten at det er for mange ungdommer som har ulike typer helseplager i hverdagen. Mange sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur. Andre sliter med dårlig selvbilde eller symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Ungdata viser at det er systematiske kjønnsforskjeller i ungdoms helse. Guttene er ikke bare gjennomgående mer fornøyd med helsa si enn jentene, men de opplever også færre helseplager i hverdagen.

Blant guttene har det vært en liten økning de siste årene i hvor mange som er fornøyd med helsa si, mens det har gått noe ned for jentene. Også utviklingen av depressive plager over tid har vært ulik for gutter og jenter, med en økning for jenter og nedgang for gutter. Når gutter og jenter sees under ett, er likevel omfanget av depressive plager omtrent uendret siden begynnelsen av 2010-tallet.

Rapporten viser at nær 25 prosent av jentene fra 15–16-årsalderen sliter med depressive symptomer, at rundt 20 prosent sliter daglig med fysiske plager, og at så mange som hver tredje jente er lite fornøyd med seg selv. Dette er det grunn til å være bekymret over.

Selv om omfanget av helseproblemer er to til tre ganger høyere for jentene enn for guttene, viser Ungdata at det også er mange likhetstrekk mellom de guttene og jentene som sliter mest. Uavhengig av kjønn er det slik at de som har flest psykiske plager, har dårligere relasjoner til foreldrene sine, de har færre venner, blir oftere mobbet og de liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de med god psykisk helse. En særlig tydelig sammenheng finner vi mellom psykiske plager og det å bli utsatt for mobbing.

Det er også et gjennomgående trekk at ungdom som sliter psykisk, oftere enn andre er involvert i ulike typer risikoatferd. De har i betydelig større grad deltatt i kriminalitet, har oftere erfaring med rusmidler, og flere har skulket skolen.

Negativt selvbilde

Selv om gutter og jenter som sliter med psykiske helseplager har mange av de samme kjennetegnene, har relativt flere av jentene et negativt selvbilde. Ungdata viser at det å være fornøyd med seg selv er tett koblet til det å være fornøyd med sitt eget utseende, og enda tettere for jenter enn for gutter. Dette tyder på at vi blant annet bør se nærmere på dagens kroppsidealer for å forstå hvorfor så mange unge jenter sliter med psykiske helseplager.

Funnene fra rapporten bidrar til å kaste noe mer lys over hva som kjennetegner de ungdommene som har ulike psykiske utfordringer i hverdagen. Et viktig funn er at det ikke nødvendigvis er de med høye ambisjoner og som presterer godt på flere områder i livet, som er mest utsatt for psykiske helseplager, slik en av til kan få inntrykk av gjennom media. Tvert imot understreker rapporten at det først og fremst er de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse.

Tydelig aldersprofil på flere områder

Årets rapport omfatter primært ungdomstrinnet, men inneholder også svar fra ungdom på alle trinn i videregående opplæring. På mange områder likner ungdom i videregående på de yngre ungdommene. Det store flertallet er godt fornøyd med foreldrene sine, har gode venner og trives på skolen. Samtidig ser vi tydelige tegn til at ungdom, etter hvert som de blir eldre, i økende grad orienterer seg bort fra hjemmet, bort fra de organiserte fritidsaktivitetene, og de er mer misfornøyde med lokalmiljøet.

Sammenliknet med ungdomstrinnet er det færre på videregående som er fornøyd med foreldrene sine. Samtidig bruker de eldste mer tid med venner utenfor hjemmet og mer tid på digitale skjermaktiviteter.

Særlig store aldersforskjeller finner vi for organiserte fritidsaktiviteter, treningsvaner og i bruken av rusmidler. Mens majoriteten på ungdomstrinnet er med i en fritidsorganisasjon gjelder det under halvparten i videregående. Parallelt ser vi at mye av treningen flyttes fra idrettslagene til de kommersielle arenaene (helsestudio e.l.) i løpet av ungdomstiden.

Mens omfanget av helseplager flater ut i overgangen til videregående, øker bruken av rusmidler markant. Det er relativt uvanlig at ungdomsskoleelever har drukket seg beruset. I videregående er det å være beruset derimot noe de fleste avgangselevene har erfaring med. På liknende måte er hasjrøyking et svært marginalt fenomen blant de yngste, mens 20 prosent av guttene i VG3 har prøvd hasj eller marihuana. Det er også betydelig flere på videregående som røyker sigaretter enn på ungdomstrinnet.

Lukk sammendrag
Ungdata. Nasjonale resultater 2014. NOVA-rapport 7/15. Forside
Utgivelsesår:

2015

Antall sider:

112

ISBN:

978-82-7894-556-8 (trykt), 978-82-7894-557-5 (elektronisk)

ISSN:

0808-5013 (trykt), 1893-9503 (online)

Bestilling

Pris:

NOK 200,-