meny
søk
English

Underbemanning er selvforsterkende

Konsekvenser av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem

Forfatter(e): NOVA Rapport 6/16

Last ned gratis

I denne rapporten dokumenteres stor mangel på sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien. En spørreundersøkelse blant 4945 sykepleiere viser at mangel på sykepleiere både går ut over kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet til de ansatte.

Få nyutdannede sykepleiere ønsker, og begynner, å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleien. Halvparten av de 4945 sykepleierne sier de vurderer å slutte fordi tidspresset er for stort.

Tjenester som klarer å beholde sykepleiere, har høy status, er godt bemannet med sykepleiere, og gir sykepleierne gode karrieremuligheter. Tjenester som kan komme til å miste sykepleiere, kan snu utviklingen ved å satse på videreutdanning, valg av og utvikling av bedre ledere, å tilby høyere lønn, å gi større mulighet til å slippe å jobbe vakter de ikke ønsker, og å tilby fast jobb og heltidsstillinger.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Kapittel l – Innledning

I rapporten kartlegges mangel på sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien. I tillegg undersøkes følgende spørsmål: Påvirker mangelen på sykepleiere kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet til de ansatte? Hvorfor velger syke­pleiere å begynne å jobbe i disse tjenestene, hvor mange ønsker å slutte, og hvilke forhold har betydning for at de blir eller vil slutte? Den overordnede hensikten med studien er å fremskaffe kunnskap om hva som skal til for å rekruttere og beholde sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien.

Kapittel 2 – Data og metode

Mangel på sykepleiere er kartlagt ved hjelp av ulike datakilder: en bedrifts­undersøkelse som er gjennomført av NAV, offisiell statistikk fra SSB og to datainnsamlinger som er gjennomført blant NSF sine tillitsvalgte. Spørsmålene om mangel på sykepleiere påvirker kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet til de ansatte, er undersøkt i en spørreundersøkelse som ble gjennomført i mars 2016 blant 4945 sykepleiere som jobber i sykehjem og hjemmesykepleien. Spørsmålene om rekruttering er undersøkt i den samme undersøkelsen.

Kapittel 3 – Mangel på sykepleiere

De ulike datakildene viser en stor mangel på sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien. Bedriftsundersøkelsen fra NAV viser at helse- og sosial­tjenestene (på undersøkelsestidspunktet i 2015) hadde problemer med å rekruttere 6100 personer. I alt 2350 av disse var sykepleierstillinger, og 200 var spesialistsykepleierstillinger. I tillegg til problemer med å rekruttere nok sykepleiere viser helse- og sosialpersonellstatistikken at antall årsverk som er borte på grunn av lange fravær, utgjør 12 prosent av alle sykepleierstillinger i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Undersøkelsen blant tillitsvalgte i februar 2016 viser at det kun ble satt inn annet personell for halvparten av ubesatte stillinger og stillinger med langtidsfravær i sykehjem og hjemme­sykepleien. I de stillingene der det var satt inn annet personell, hadde tre av ti annen helsefaglig utdanning enn sykepleie på høyskolenivå, og nesten like mange ble oppgitt å ha helsefaglig bakgrunn på videregående nivå. Ca. to av ti var ufaglærte, og en liten gruppe var sykepleierstudenter. Sykepleiere fra kommuner med et innbyggertall på mellom 10 000 og 50 000 innbyggere oppga høyest andel ubesatte sykepleierstillinger og stillingsinnehavere med lange fravær. Sykepleiere fra de minste kommunene oppga lavest andel ubesatte stillinger og stillingsinnehavere med lange fravær.

For også å fange opp korttidsfravær er det presentert funn fra en kart­legging som tillitsvalgte gjorde i sykehjem og hjemmesykepleien i 23 kommu­ner i de to fylkeskommunene Sør- Trøndelag og Østfold i 2015. Kartleggingen viser et gjennomsnittlig fravær på 24 prosent av sykepleiervaktene som var satt opp i planlagt turnus. I snitt var det 18 prosent av disse som ikke ble dekket opp. Flest sykepleiervakter med fravær ble dekket opp med personell med lavere kompetanse (37 %), og en stor andel (17 %) ble dekket opp med ufaglærte.

Kapittel 4 – Sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien

I alt 95 prosent av de 4945 sykepleierne som deltok i spørreundersøkelsen i mars 2016 var kvinner. Nesten seks av ti (57 %) jobbet i sykehjem, 37 prosent jobbet i hjemmesykepleien (inkl. omsorgsboliger), og 6 prosent jobbet både i hjemmesykepleien og sykehjem. Seks av ti var over 40 år. Tre av ti hadde en videreutdanning i sykepleie med 60 studiepoeng / 20 vekttall eller mer. I alt 16 prosent hadde en lederstilling i tjenestene. Nesten syv av ti jobbet heltid eller mer. Halvparten hadde jobbet mer enn ti år i disse tjenestene. De fleste jobbet i tjenester driftet av kommunen (94 %), 4 prosent jobbet i tjenester driftet av ideelle, og 2 prosent jobbet i tjenester driftet av private/kommersielle. Kommuner med ulik størrelse (målt i antall innbyggere) og landsdeler er godt representert i undersøkelsen.

Kapittel 5 – Påvirker mangel på sykepleiere kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet til de ansatte?

De fleste av de 4945 respondentene som svarte på spørreundersøkelsen i mars 2016, ga uttrykk for at det er for få sykepleiere på jobb: Nesten syv av ti sa seg helt eller delvis enig i at deres arbeidssted har problemer med å rekruttere sykepleiere. I tillegg sa nesten halvparten seg helt eller delvis enig i at det er et høyt fravær blant sykepleierne. Det var flere respondenter i sykehjem (74 %) enn i hjemmesykepleien (60 %) som oppga problemer med å rekruttere. Det var også flere respondenter i sykehjem (47%) sammenlignet med hjemme­sykepleien (42 %) som ga uttrykk for et høyt fravær blant sykepleierne.

I alt 16 prosent svarte at det ofte eller alltid ikke blir satt inn annet personell når det oppstår fravær blant sykepleierne. Over halvparten oppga at det ofte eller alltid blir satt inn personell med helsefaglig bakgrunn på videre­gående nivå. Noe under halvparten svarte at fravær blant sykepleiere ofte eller alltid dekkes opp av ufaglærte. Et mindretall (34 %) oppga at fravær blant sykepleiere blir dekket opp av andre sykepleiere. Bruk av ufaglærte var størst i sykehjem, men hjemmesykepleien lot oftere være å sette inn personell.

Jo større kommunene de jobbet i var, jo flere oppga problemer med å rekruttere sykepleiere og høyt fravær blant sykepleierne.

Respondentene tok stilling til en rekke utsagn om kvaliteten på tjenesten de jobber i. Syv av ti oppga at de var helt eller delvis enig i utsagnet om at pasientene ikke blir tilstrekkelig aktivisert i sitt hverdagsliv. Om lag halvparten sa seg helt eller delvis uenig i hvert av fire følgende utsagn: det er uvanlig med legemiddelfeil, de får nok tid til å følge med på behovsutviklingen slik at tiltak kan settes inn og forhindre forverring i helsetilstand, tjenesten de jobber i ivaretar pasienter med psykiske plager og problemer godt, og pasientene tilbys et godt kulturtilbud.

Fire av ti var helt eller delvis uenig i utsagnet om at de gir pasientene opplæring til å mestre behandling og forebygge forverring. Ca. tre av ti sa seg helt eller delvis enig i hvert av følgende utsagn: medisinske behov ivaretas ikke godt, behandling iverksettes for sent, og det oppstår ofte unødvendige pasientskader som trykksår, fall, infeksjoner og forverrelse av sykdommen. Tre av ti sa seg helt eller delvis uenig i at de tilpasser tjenestene etter pasientenes ønsker. I underkant av to av ti sa seg helt eller delvis uenig i at pasientenes ernæringsbehov ivaretas godt, og to av ti var helt eller delvis enig i utsagnet om at pasienter dør alene fordi de mangler personell. Et mindretall, ca. en av ti, sa seg helt eller delvis uenig i utsagnene om at pasienter får god smertelindring, og at pasientene får tilstrekkelig hjelp med personlig hygiene.

Over halvparten av respondentene oppga at de daglig eller ukentlig opp­lever situasjoner der kravene til faglig forsvarlighet ikke kan møtes på grunn av for lite tid til den enkelte pasient. I tillegg svarte to av ti at de opplever dette 1–3 ganger i måneden.

Kvalitetsvariablene ble gruppert i tre kategorier da vi sammenlignet forskjeller i opplevd kvalitet mellom kommuner med ulik størrelse. De tre kategoriene er: kvalitet i grunnleggende sykepleie, kvalitet i behandling, og kvalitet innen forebygging og aktivisering. De største kommunene kom dår­ligst ut, og de minste kommunene kom best ut da vi sammenlignet opplevd kvalitet på grunnleggende sykepleie og behandling. Da vi sammenlignet kvali­teten på forebygging og aktivisering, kom imidlertid de største kommunene best ut.

Analysene viste en klar og signifikant sammenheng mellom mangel på sykepleiere (vansker med å rekruttere og fravær) og opplevd kvalitet på grunn­leggende sykepleie, behandling og forebygging og aktivisering. Resultatene er påfallende like for sykehjem og hjemmesykepleien.

Respondentene ble også bedt om å ta stilling til flere utsagn om arbeids­miljø. De fleste ga uttrykk for en høy trivsel på arbeidsstedet, at de tør melde fra om kritikkverdige forhold og avvik, og at det er et høyt faglig engasjement. Et stort flertall ga imidlertid uttrykk for at de jobber under et stort tidspress, og at den fysiske og psykiske arbeidsbelastningen er stor. Ca. fire av ti ga også uttrykk for at ledelsen er lite tilgjengelig på arbeidsstedet. Sykehjem kom dår­ligst ut i alle utsagnene om arbeidsmiljø, med unntak av utsagnene om høyt sykefravær og stort tidspress (ingen forskjell mellom sykehjem og hjemme­sykepleien), og lite faglig engasjement (hjemmesykepleien kom dårligst ut).

De minste kommunene kom best ut i sammenligningen av arbeidsmiljø (stor fysisk og psykisk arbeidsbelastning, tidspress og lite faglig engasjement) både innen hjemmesykepleien og sykehjem. De største kommunene kom dårligst ut.

Analysene viser en klar og signifikant sammenheng mellom mangel på sykepleiere (problem med å rekruttere og problem med høyt fravær), og arbeidsmiljø.

Kapittel 6 – Rekruttering

Sykepleierne oppga ulike grunner til at de hadde begynte å jobbe på sitt nåværende arbeidssted. Nesten alle oppga at ønsket om å bidra til en best mulig livssituasjon for pasientene hadde svært stor eller stor betydning. Et stort flertall oppga også at det er meningsfullt å jobbe med eldre og kronisk syke, og at arbeidsoppgavene virket varierte og spennende. I tillegg sa et stort flertall at kort reiseavstand til jobben hadde svært stor eller stor betydning for at de valgte å begynne å jobbe på sitt nåværende arbeidssted.

Ca. halvparten oppga at hvert av fire følgende forhold hadde svært stor eller stor betydning: mindre ubekvemme vakter (natt, helg), arbeidsstedet hadde et godt rykte, positive erfaringer fra tjenesten i studietiden, og tjenesten var godt bemannet med sykepleiere. I tillegg oppga flere i en åpen tekst: muligheten til å få en fast 100 prosent stilling.

Ca. tre av ti svarte også at hvert av tre følgende forhold hadde svært stor eller stor betydning for at de begynte å jobbe på sitt nåværende arbeidssted: god lønn, fleksibel arbeidstid og at det var gode muligheter til videre­utdanning og spesialisering. Kun en av ti svarte at de begynte å jobbe på sitt nåværende arbeidssted fordi de ikke fikk jobb andre steder.

Halvparten av respondentene ønsket å slutte eller var usikre på om de vil fortsette med å jobbe i sykehjem eller hjemmesykepleie. De to gruppene var omtrent like store. En overvekt av de som ikke ønsket eller var usikre på om de ville fortsette med å jobbe i sykehjem eller hjemmesykepleien, var: unge, hadde jobbet få år i sykehjem eller hjemmesykepleie, var vanlig ansatt (ikke ledere) og kom fra de største kommunene. Vi fant små forskjeller mellom landsdeler og mellom de som jobbet i sykehjem og hjemmesykepleien.

Et stort flertall som ønsket å fortsette med å jobbe i sykehjem og/eller hjemmesykepleien, oppga at følgende hadde svært stor eller stor betydning: de føler de er til nytte, det er meningsfullt å jobbe med eldre, arbeidsoppgavene er varierte og spennende, de lærer noe nytt hele tiden, kort reiseavstand, gode karrieremuligheter, tjenesten har høy status, tjenesten er godt bemannet med sykepleiere, og det er gode muligheter til å utvikle tjenesten. Nesten halvparten sa også at det har stor eller svært stor betydning at tjenesten tilbyr god lønn, har fleksible arbeidstider og at de har god mulighet til videreutdanning og spesiali­sering.

Et stort flertall av de 2435 sykepleierne som ønsket å slutte (eller var usikre), oppga at følgende hadde stor eller svært stor betydning: arbeidsbelast­ningen er stor, og tidspresset er for stort til at de klarer å gi pasienten det de trenger. Et flertall oppga også: for få sykepleiere, for få kompetansehevende tiltak i tjenesten og liten mulighet til å utvikle tjenesten. Ca. halvparten oppga: dårlig ledelse, lønna er for lav, de må jobbe på vakter de ikke ønsker, jobber for mye alene, begrensede karrieremuligheter, lite faglig engasjement, og begrenset mulighet til videreutdanning. I overkant av fire av ti oppga i tillegg at pasientene opplever kritikkverdige forhold, og nesten tre av ti oppga at arbeidsoppgavene er lite varierte. I overkant av tre av ti oppga at tjenesten har lav status. To av ti oppga at det at de ikke har fått en heltidsstilling, og har et dårlig forhold til kollegaer, har svært stor eller stor betydning for at de vurderer å slutte.

Kapittel 7 – Avslutning

I avslutningskapitlet diskuteres følgende hovedresultater fra studien: Det er en stor mangel på sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien, som høyst sann­synlig vil bli større om 10 år. For det andre er det en sterk sammenheng mellom mangel på sykepleiere og opplevd kvalitet på tjenestene. Et tredje viktig funn er at halvparten av sykepleierne ga uttrykk for at de vurderer å slutte å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleie. Den siste hovedoverskriften i kapitlet er: Underbemanning er selvforsterkende – er det mulig å snu utvik­lingen? Selv om det ser ut som at en stor del av forklaringen på at halvparten av sykepleierne ønsker å slutte å jobbe i disse tjenestene handler om et stort tidspress som går ut over kvaliteten på tjenestene, kan et klokt grep være å gi sykepleierne en større anerkjennelse for det arbeidet som gjøres ved å tilby bedre arbeids­betingelser i sykehjem og hjemmesykepleien.

Halvparten av de 4945 sykepleierne som svarte på spørreskjemaet i mars 2016, ser ut til å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleie som klarer å få til dette. Respondentene ga uttrykk for at tjenesten har høy status, den er godt bemannet med sykepleiere, og de opplever å ha gode karrieremuligheter. På bakgrunn av svarene til sykepleierne som ønsker å slutte, kan mulige tiltak for å få dem til å bli, være å: tilby høyere lønn, utvikle bedre ledere, tilby flere kompetansehevende tiltak og muligheter til videreutdanning, gi sykepleierne større muligheter til å slippe å jobbe på vakter de ikke ønsker, og at de som ønsker tilbys fast jobb og heltidsstillinger.

Mange sykepleiere som er interessert i å jobbe i sykehjem og hjemmesykepleien, oppfatter at de kan få bedre arbeidsbetingelser om de velger å jobbe i andre tjenester. En nyutdannet sykepleier skrev følgende da hun svarte på undersøkelsen « Velger jeg med hodet mitt velger jeg sykehus, velger jeg sykehjem, velger jeg med hjertet mitt». Kanskje kan forholdene legges til rette for at hun kan velge det samme med hodet og hjertet.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

121

ISBN:

978-82-7894-588-9

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 150,-