meny
søk
English

Ung i Bydel Grorud

En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015

Forfatter(e): NOVA Rapport 10/16

Last ned gratis

Rapporten er en analyse av Grorud-ungdommenes levekår. Den tar for seg skole-, fritids- og familiesituasjonen, med særlig fokus på: 1) trivsel, fornøydhet og trygghet, 2) problem- og risikoatferd, 3) rusmiddelbruk og 4) helse. De fleste har en god ungdomstid. Flesteparten trives på skolen, har høyt velvære, en aktiv fritid, god helse og er fornøyd med lokalmiljøet. Rusmiddelbruken er lavere enn i Oslo for øvrig. Andelen med innvandrerbakgrunn er høy, og mange familier har færre sosioøkonomiske ressurser enn andre steder. Dette er noe av grunnen til utfordringer på tre områder: psykososialt miljø, helse og utdanning.  Datamaterialet baserer seg på spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Rapporten er skrevet av forskningsinstituttet NOVA ved HiOA på bestilling av Oslo kommune, Bydel Grorud.

Last ned kortversjon av rapporten her

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Bydel Grorud har om lag 27000 innbyggere. Bydelen ligger nordøst i Oslo, i Groruddalen, som for øvrig omfatter bydelene Bjerke, Alna og Stovner.

Rapporten Ung i Bydel Grorud er en analyse av levekår blant bydelens ungdommer i 2015. Målet er, for det første, å gi en generell oversikt over leve­kår, livsstil og andre sider ved Grorud-ungdommens bo- og oppvekstsituasjon og sammenlikne dette med situasjonen for ungdom ellers i Oslo. For det andre gjøres mer inngående analyser av sammenhengene mellom Grorud-ungdom­menes bo- og oppvekstsituasjon, deres erfaringer, synspunkter og familie­bakgrunn. Her er fire tema vektlagt: 1) trivsel, fornøydhet og trygghet i hver­dagen, 2) problem- og risikoatferd, 3) rusmiddelbruk og 4) helse.

Rapporten viser at de fleste ungdommene i Bydel Grorud har en god ungdomstid. Ungdommene har det bra på mange områder. Flesteparten trives på skolen, har et høyt nivå av velvære, har god helse og er fornøyde med lokalmiljøet. De fleste har en aktiv fritid; de deltar i organiserte fritids­akti­viteter og trener regelmessig. Flesteparten er fornøyd med vennene sine og har en god relasjon til foreldrene. Mange gjør det bra på skolen og har ambisjoner om høyere utdanning. Flere av funnene i rapporten står derfor i kontrast til den bekymringen som ofte formidles i medieomtalen av Groruddalen.

Men i likhet med tidligere studier viser rapporten at mange av ungdom­mene i Bydel Grorud vokser opp i familier med færre sosioøkonomiske ressurser (bl.a. foreldrenes økonomi og utdanning) enn øvrig osloungdom. Vi finner også at dette ressursnivået er noe lavere enn blant ungdommene i nabobydelene Stovner, Alna og Bjerke. Flere av ungdommene sier at familieøkonomien er vanskelig, enn andre steder i byen. Andelen med innvandrerbakgrunn er markert høyere enn i Oslo totalt sett. Flere av bydelens ungdommer vokser opp i trangbodde boliger, og flere bor med kun én av foreldrene enn hva som er tilfelle blant ungdom i resten av byen.

Rapporten viser til utfordringer på særlig tre områder, for en del av ungdommene.

Det første knytter seg til det psykososiale miljøet , til det som har med trivsel, fornøydhet og trygghet å gjøre. Noe av dette er også relatert til problematferd. Selv om flesteparten i Bydel Grorud trives, så er det flere som er misfornøyd med lokalmiljøet, som kjenner seg utrygge, og som har blitt utsatt for vold, enn ellers i Oslo. Andelen som er fornøyd med vennene, er også noe lavere. Dette er faktorer som henger sammen, og som tyder på at det psykososiale miljøet oppfattes som mindre bra blant en del av ungdommene i bydelen, men langt fra alle. I noen ungdomsgrupper ser det ut til at man plages mer av dette. Lokal­miljøtrivselen er lavere for jenter, for de som kjenner seg utrygge, og de som mobbes. Utrygghet er mer utbredt blant jenter, blant de med norskfødte foreldre og blant de som utsettes for vold eller trusler.

Det andre aspektet handler om helse . Vi finner at 23 prosent av jentene i bydelen sliter med depressive symptomer. Dette nivået er imidlertid ikke unikt for Bydel Grorud. Vi ser at noen flere ungdommer er mindre fornøyd med egen helse enn ungdom ellers i Oslo. Sjelden trening og utrygghet er relatert til dårligere egenvurdert helse. Særlig er det jenter med innvandrerbakgrunn som er underrepresentert i regelmessige treningsaktiviteter. Analysene viser også at matvanene blant jentene er noe dårligere i bydelen enn ellers i Oslo ettersom de spiser færre regelmessige måltider.

Den siste utfordringen knytter seg til utdanning . Selv om skoletrivselen er høy og skolemotivasjonen (skulking) ikke skiller seg fra Oslo generelt sett, så har Grorud-ungdommene gjennomsnittlig noe dårligere skoleprestasjoner og lavere utdanningsambisjoner. Halvparten av guttene i bydelen begynner på yrkesfag­lige studieprogram, og også jentene er klart overrepresentert her. Bydelens høye antall elever på yrkesfaglige utdanningsprogram kan være en del av forklaringen på det høye frafallet fra utdanning man ser i andre undersøkelser.

Vi finner imidlertid ikke større omfang av kriminelle handlinger eller depressive symptomer i bydelen enn hva vi ser i Oslo totalt sett. I tillegg ser vi noen særlig positive aspekter ved oppvekstsituasjonen i bydelen sammenlignet med resten av Oslo. Når det gjelder rusmiddelbruk, er det tydelig færre som har vært beruset på alkohol, og færre som har brukt cannabis eller blitt tilbudt stoffet. Ungdommene er også mer fornøyd med klubbtilbudet og færre av de med innvandrerbakgrunn har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin bakgrunn.

Analysene i rapporten baserer seg på spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015, som ble gjennomført blant elever på alle trinn i ungdomsskolen og i videregående skoler. På det meste brukes svar fra mer enn 22000 elever i analysene. I bydelen deltok 1539 elever i undersøkelsen, noe som utgjør 80 prosent av ungdommene i bydelen. Datamaterialet gir et representativt bilde av situasjonen blant skoleelevene i bydelen. Ung i Oslo 2015 er en del av Ungdata, som er et kvalitetssikret system for gjennomføring av ungdomsundersøkelser, og som gjennomføres i en rekke kommuner i Norge.

Individuelle kjennetegn, familiebakgrunn og bosituasjon

Den overordnede kartleggingen viser et stort mangfold i sosial bakgrunn blant ungdommene i bydelen. Seks av ti ungdommer har innvandrerbakgrunn, men de fleste er født i Norge (80 prosent av elevene på videregående). Ungdom­menes religionstilhørighet deler seg omtrent i tre like deler – en del oppgir ingen religionstilhørighet, en annen del er kristne og den tredje oppgir tilknytning til islam (prosentandelene er henholdsvis 27%, 30% og 33%). Mange ungdom kommer fra lavere sosiale lag. Nær 64 prosent har foreldre med lavt eller middels-lavt nivå av sosioøkonomiske ressurser. Selv om Grorud-ungdommenes inn­vandrer-, familiebakgrunn og religionstilhørighet klart skiller seg fra det som er vanlig i Oslo generelt sett, er det kun små forskjeller mellom ungdom i Bydel Grorud og nabobydelene Bjerke, Stovner og Alna.

Bosituasjonen til ungdommene i bydelen er mindre gunstig enn ellers i Oslo. Mer enn halvparten av Grorud-ungdommen bor i blokk eller bygård, og mer enn 40 prosent bor trangt, noe som er tydelig høyere enn ellers i Oslo. Tjue prosent av Grorud-ungdom i videregående opplæring bor i en husholdning hvor mor eller far er eneforsørger. Dette er noe høyere enn i nabobydelene og for Oslo totalt.

Nære relasjoner

Som ellers i Oslo oppgir ungdommene i bydelen gode relasjoner til venner og foreldre; ni av ti har en fortrolig venn, mens åtte av ti er fornøyd med foreld­rene sine. Relasjonen mellom ungdom og foreldre er bedre jo høyere sosial bakgrunn ungdommene har. Innvandrerungdommene oppgir imidlertid bedre relasjoner til foreldre enn andre uavhengig av sosial bakgrunn, men jenter med inn­vandrerbakgrunn rapporterer noe sjeldnere enn andre å ha en fortrolig venn. Ungdomsskoleelever er mer fornøyd med foreldrene sine enn elever i videre­gående opplæring.

Skole og utdanning

Også i Bydel Grorud trives elevene på skolen – mer enn ni av ti trives. Karak­tersnittet er lavere enn i resten av Oslo, men det skiller seg ikke fra nabo­bydelene. Som ellers i Oslo får de med mye økonomiske og kulturelle ressurser i hjemmet klart bedre karakterer enn de med færre slike ressurser. Det som er litt spesielt for Bydel Grorud, er at blant de med innvandrerbakgrunn så skårer ikke jentene bedre enn guttene, slik man ser i Oslo for øvrig. I bydelen er det jentene uten innvandrerbakgrunn som skiller seg ut med det høyeste karakter­nivået. Relativt mange i Bydel Grorud begynner på yrkesfag. Mens to av ti elever i Oslo totalt begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram etter ungdoms­skolen, gjelder dette fire av ti ungdom i Bydel Grorud, noe som også er klart høyere enn i nabobydelene. Ungdom i bydelen forventer i noe mindre grad enn ungdom ellers i Oslo å ta høyere utdanning. Det er for øvrig høyere utdannings­ambisjoner blant de med innvandrerbakgrunn enn blant de med norskfødte foreldre i bydelen. Omtrent hver tredje Grorud-ungdom har skulket skolen, noe som er på samme nivå som ellers i Oslo. For ungdom med norskfødte foreldre er skulking mer utbredt blant dem med lav sosial bakgrunn. Blant ungdom med innvandrer­bakgrunn er det ingen slik sammenheng.

Fritidsaktiviteter

Noe mer enn halvparten av ungdommene deltar jevnlig i organiserte fritids­aktiviteter, noe som er på samme nivå som ellers i byen. Ungdom med inn­vandrerbakgrunn er mer deltakende i organiserte aktiviteter enn hva jenter med innvandrerbakgrunn er. Blant ungdommer uten innvandrerbakgrunn finner vi ikke en slik kjønnsforskjell. Deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter synker med alder (klassetrinn) og øker med nivået av sosioøkonomiske ressurser i familien.

Tre av fire ungdommer i Bydel Grorud trener regelmessig. Dette er samme andel som i nabobydelene, men lavere enn i Oslo totalt sett (84 prosent trener her regelmessig). I Bydel Grorud trener gutter med innvandrerbakgrunn mer enn jenter med innvandrerbakgrunn, mens det ikke er en slik kjønns­forskjell blant ungdom uten innvandrerbakgrunn.

I tillegg til organiserte fritidsaktiviteter og trening er det mange som på fritiden er ute med venner, drar til sentrum eller driver med digitale aktiviteter.

Mat og ernæring

Mat- og ernæringsvanene til ungdom i Bydel Grorud er i hovedsak gode. De fleste spiser regelmessig frokost, lunsj og middag. Sammenliknet med ung­dommer i resten av Oslo, ser vi likevel at matvanene er noe dårligere blant ungdom i Bydel Grorud. Noen flere dropper frokost og lunsj. Jenter og de med lavt sosioøkonomisk ressursnivå i hjemmet spiser regelmessige måltider sjeldnere enn andre. Samtidig ser vi at det er en høyere bruk av både energi­drikk og kosttilskudd blant ungdommene i bydelen enn i Oslo for øvrig.

Trivsel, fornøydhet og trygghet i hverdagen

Ungdom trives i Bydel Grorud. Trivselen er likevel noe lavere enn i nabo­bydelene og i Oslo totalt, og færre vil at egne barn skal vokse opp i nærmiljøet. Ungdom med innvandrerbakgrunn i bydelen har i noe mindre grad dårlige opplevelser knyttet til sin bakgrunn enn ungdom i Oslo for øvrig.

Når vi ser nærmere på hvem som er misfornøyd med lokalmiljøet, så gjelder det særlig jenter og de midt i tenårene. Ellers i Oslo er det gjerne de med det høyeste sosioøkonomiske ressursnivået som er mest fornøyd, men slik er det ikke i Bydel Grorud. Når vi sammenligner alle ungdommene i Oslo fra de mest ressursrike hjemmene, er Grorud-ungdommene mindre fornøyd.

Utrygghet peker seg ut som et problem i Bydel Grorud; 23 prosent opp­gir at de er utrygge eller usikre på om de er trygge i nærmiljøet. Til sammen­likning gjelder dette 19 prosent i nabobydelene og 14 prosent i Oslo totalt. Jenter har større utrygghetsfølelse enn gutter, og ungdom i 10. klasse er i noe større grad utrygge enn åttendeklassingene. Ungdom med norskfødte foreldre rapporterer også oftere enn andre at de er utrygge.

Problem- og risikoatferd

Omfang av kriminalitet, mobbing og atferdsproblemer (gjentatte tilfeller av ran, tyveri, slåsskamp, tagging, etc.) er omtrent på samme nivå som i nabobydelene og i Oslo for øvrig. Grorud-ungdommen skiller seg imidlertid ut når det gjelder vold blant ungdom. En noe høyere andel av ungdommene i Bydel Grorud enn ellers i Oslo har vært utsatt for vold som medførte sår og skade. Samtidig er det flere som rapporterer om å ha vært i slåsskamp. Det er særlig gutter som er utsatt for vold samt de som har blitt tilbudt/brukt cannabis, mangler en fortrolig venn, har depressive symptomer og/eller mistrives på skolen. Samtidig gjelder det også de som har dårligst relasjon til foreldrene. Gruppen voldsutsatte har altså mange kjennetegn på å være dårligere tilpasset på mange områder.

Utsatthet for mobbing er trolig noe høyere enn hva vi ser andre steder i Oslo. Resultatene viser at ungdom med norskfødte foreldre mobbes oftere enn de med innvandrerbakgrunn. Ungdom med minst sosioøkonomisk ressurser i hjemmet, de som ikke har fortrolig venn og/eller har depressive plager, mobbes oftere enn andre. Analysene viser også at det i hovedsak er gutter som mobber andre.

Kriminalitetsnivået er ikke høyere i Bydel Grorud enn øvrige steder i Oslo. De som utfører de kriminelle handlingene vi har spurt om, er vanligvis gutter, ungdom midt i tenårene, ungdom som er mye ute, har brukt / blitt tilbudt cannabis, vært beruset på alkohol og/eller har en dårlig relasjon til foreldrene.

Rusmidler

Færre ungdom i Bydel Grorud bruker rusmidler enn ellers i Oslo. Grorud-ungdommenes rusmiddelbruk er på samme nivå som i nabobydelene. Andelen ungdom som tror de kan skaffe cannabis, er imidlertid lavere enn både i nabobydelene og i Oslo for øvrig. Ungdom med innvandrerbakgrunn bruker alkohol i klart mindre grad enn de med norskfødte foreldre. Vi ser også klare utslag på høyere alkoholbruk blant de som har brukt cannabis, de som har blitt tilbudt cannabis, de som har gjort noe kriminelt, de som har nære venner som drikker, og de som har en dårlig relasjon til foreldrene. Alkoholbruk blir vanligere med alderen. Cannabisbruk er vanligere blant gutter, de med dårligst skole­prestasjoner, de som har vært beruset, og blant de som har gjort kriminelle handlinger. Alder er også positivt relatert til å bruke hasj eller marihuana. Langt flere av de på videregående trinn har brukt stoffet enn de på ungdomsskolen.

Helse

Helsetilstanden til ungdom i Bydel Grorud er i hovedsak god, slik den også er i nabobydelene og Oslo for øvrig. Blant ungdom i Grorud er det imidlertid noe flere som bruker mye medikamenter og/eller som er misfornøyd med egen helse. Det er jentene som er mest misfornøyd med egen helse. Desto mer ressurser foreldrene har, desto mer fornøyd er ungdommene med helsen. Å være fornøyd med egen helse ser også ut til å henge sammen med trenings­hyppighet (de som sjelden trener, er mest misfornøyd), utrygghet i nærmiljøet og/eller mistrivsel på skolen.

Depressive symptomer er knyttet til kjønn. Jenter er mer plaget. Vi finner at 23 prosent av jentene i bydelen sliter med depressive symptomer, mens det gjelder 11 prosent av guttene. Ungdom hvor foreldrene skårer lavt på sosio­økonomisk ressursnivå, har oftere depressive plager enn andre. Plagene ser også ut til å øke med alder. Av øvrige faktorer er det spesielt det å bli mobbet og mistrivsel på skolen som slår negativt ut. Psykiske plager er også relatert til høy skjermtid, det å ikke være fornøyd med lokalmiljøet, det å være utsatt for vold eller trusler og det å ikke ha en fortrolig venn. De med en dårlig relasjon til foreldrene har oftere depressive symptomer enn de med en god relasjon.

Delbydelsforskjeller

Når det gjelder variasjon mellom delbydelene, har vi i mange tilfeller ikke sett klare mønstre på de temaene vi har sett på. Noe av dette kan skyldes at det ikke er så store forskjeller, mens noe kan skyldes at det blir mer usikkerhet omkring disse analysene fordi vi bare har elever fra videregående med del­bydelsopplysninger. Det vi imidlertid finner er at Romsås kommer noe dår­ligere ut på utdanningssituasjonen, mens Ammerud skårer høyere på inaktivitet og noe dårligere på matvaner.

Det er flest som er fornøyd med helsen på Rødtvet. Her er det også det laveste nivået av psykiske plager og høyest skåre på velværemålet. Delbydel Grorud skiller seg ut med et noe høyere nivå med fysiske og psykiske helseplager. Når det gjelder problem- og risikoatferd samt rusmiddelbruk, ser vi ingen variasjon etter delbydel.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

119

ISBN:

978-82-7894-597-1

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 140,-