meny
søk
English

Ungdata 2016. Nasjonale resultater

Forfatter(e): NOVA Rapport 8/16

Last ned gratis

Rapporten er en oppdatering av de nasjonale Ungdatarapportene som er utgitt årlig siden 2013. Det primære siktemålet er å gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder og hvor mange som driver med forskjellige typer aktiviteter. De fleste analysene baserer seg ungdataundersøkelser gjennomført i 2014, 2015 og 2016, der til sammen nær 190.000 ungdommer i alderen 13 til 19 år deltok.

I all hovedsak bekrefter analysene det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. Dagens tenåringer framstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, men der mange også opplever en del bekymringer og stress i hverdagen.

Rapporten dokumenterer også noen viktige  utviklingstrekk. Båndene mellom ungdom og foreldre er blitt ytterligere forsterket de senere årene, og den skikkeligheten vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet fortsetter bare å øke. Samtidig er det noen negative utviklingstrekk knyttet til mindre trivsel, vennskap og ensomhet blant jenter, som det er verdt å se nærmere på.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Rapporten er en oppdatering av de nasjonale Ungdatarapportene som er utgitt årlig siden 2013. Det primære siktemålet er å gi et bredt bilde av hvordan norske elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det på ulike områder og hvor mange som driver med forskjellige typer aktiviteter. De fleste analysene baserer seg ungdataundersøkelser gjennomført i 2014, 2015 og 2016, der til sammen nær 190.000 ungdommer i alderen 13 til 19 år deltok.

Rapporten er organisert rundt 21 temaer, og hvert tema er viet fire sider. Innen hvert tema studerer vi forskjeller og likheter mellom gutter og jenter og ungdom på ulike klassetrinn i ungdomsskolen og videregående. For de tema der det finnes data tilbake i tid, analyserer vi om det har vært noen endringer siden ungdataunder-søkelsene startet på begynnelsen av 2010-tallet. Mobbing blant barn og unge er viet mye oppmerksomhet de senere årene, og vi har derfor, i tillegg til å studere utvikling over tid, valgt å fokusere særskilt på denne tematikken i årets rapport.

I all hovedsak bekrefter analysene det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. Dagens tenåringer framstår som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, men der mange også opplever en del bekymringer og stress i hverdagen. Rapporten dokumenterer også noen viktige utviklingstrekk. Båndene mellom ungdom og foreldre er blitt ytterligere forsterket de senere årene, og den skikkeligheten vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet fortsetter bare å øke. Samtidig er det noen negative utviklingstrekk knyttet til mindre trivsel, vennskap og ensomhet blant jenter, som det er verdt å se nærmere på.

En veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon

Et hovedfunn fra Ungdata er at de aller fleste norske ungdommer har det bra, og at de fleste lever aktive liv der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt i hverdagen. Resultatene fra Ungdata viser at vi har med en nokså hjemmekjær ungdomsgenerasjon å gjøre, som sammenliknet med tidligere generasjoner blir stadig skikkeligere og mer og mer veltilpasset.

At mer enn åtte av ti er godt fornøyd med foreldrene sine, viser at de aller fleste opplever foreldrene sine som viktige støttespillere i hverdagen. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og de fleste har et stort vennenettverk rundt seg. Et flertall er godt fornøyd med
lokalmiljøet de vokser opp i, og de aller fleste opplever nærområdet som trygt å ferdes i. I tillegg trives de aller fleste på skolen, og de opplever at lærerne bryr seg om dem. Det er også positivt at de aller fleste føler at de passer inn blant elevene på skolen, og det er bare et lite mindretall som opplever å bli mobbet av jevnaldrende på skolen eller i fritida. Generelt er dagens norske tenåringer optimistiske med tanke på framtiden. To av tre tror de kommer til å ta høyere utdanning, og enda flere tror at de kommer til å få et godt og lykkelig liv.

Endringer over tid

Rapporten dokumenterer samtidig noen viktige endringer i løpet av den forholdsvis korte tiden som har gått siden ungdataundersøkelsene har blitt brukt for å kartlegge norske ungdommers levevaner og livsvilkår. Ett av funnene er at det siden ungdatamålingene startet på begynnelsen av 2010-tallet, er en tendens til at stadig flere elever på ungdomstrinnet opplever tettere relasjoner til foreldrene sine. Andelen som er fornøyd med foreldrene har økt noe, både blant gutter og jenter. Et enda tydeligere utviklingstrekk, er at ungdom i økende grad opplever at foreldrene har oversikt over de unges hverdag. Sammenliknet med bare noen få år tilbake er det flere unge i dag som forteller at foreldrene kjenner vennene deres, at de vet hvem de er sammen med og hvor de unge oppholder seg i fritida.

Noe av grunnen til en slik utvikling handler nok om at dagens unge har en sterkere orientering mot hjemmet som fritidsarena enn tidligere. Årets rapport viser at bare i løpet av de siste fem–seks årene er det stadig færre ungdommer som bruker kveldene på å være «ute med venner». Det er altså færre som henger rundt en bensinstasjon, en kiosk eller liknende og færre rusler rundt i butikker eller kjøpesentre for å handle eller bare titte. Andelen som er hjemme om kveldene har derimot holdt seg forholdsvis konstant på et høyt nivå, men fortsetter å øke noe.

Rapporten viser samtidig at når ungdom er hjemme, skjer det i stadig mindre grad sammen med andre ungdommer, i hvert fall fysisk. Analysene viser at det er blitt mindre vanlig at ungdom drar hjem til hverandre sammenliknet med bare noen få år tilbake. Dette tyder på at hjemmet som arena for fysisk samvær med jevnaldrende har blitt svekket de senere årene. Trolig har dette sammenheng med nye måter som ungdom kommuniserer med hverandre på. Ungdata viser at svært mange bruker mye tid på sosiale medier, men også på nettbaserte spill, der en typisk kommuniserer med hverandre via nettet.

Selv om orienteringen mot hjemmet som fritids-arena har blitt forsterket, viser årets rapport en tendens til at det i de aller siste årene har blitt flere aktive i organiserte fritidsorganisasjoner. Økningen er ikke spesielt sterk, men verdt å merke seg siden dette skjer etter en liten nedgang på starten av tiåret. Det er samtidig stadig færre unge som rapporterer at de aldri har vært med i noen organisasjoner, klubber eller lag. Dette betyr altså at flere og flere barn og unge gjennom oppveksten har deltatt i organiserte fritidsaktiviteter.

Et annet utviklingstrekk som dokumenteres i denne rapporten, er at den skikkeligheten som har preget ungdomsgenerasjonene på 2000-tallet bare fortsetter å øke. For det første er det en økt orientering mot skole og utdanning. Andelen av ungdomsskoleelevene som sikter mot høyere utdanning er blitt enda høyere enn tidligere, og det er stadig flere som bruker mye tid på lekser. På dette området har økningen vært nokså markant. I tillegg har det særlig blant jenter de aller siste årene blitt flere som opplever at det å være god på skolen gir økt status i vennemiljøet, samtidig som omfanget av skulking har gått ned.

For det andre er det færre ungdomsskoleelever som bruker tobakk og alkohol enn tidligere. At stadig færre røyker gjelder både gutter og jenter, men nedgangen har vært størst blant jentene. Det er nå rundt to prosent av elevene på ungdomstrinnet som røyker daglig eller ukentlig. Det har også vært en nedgang i andelen som jevnlig bruker snus. Her har endringene vært størst for guttene – med en nedgang fra åtte til fem prosent på bare noen få år. Dette viser at bruken av tobakk samlet sett har gått svært mye ned blant elevene på ungdomsskolen. Det er også stadig færre som har vært beruset på alkohol og som allerede på ungdomstrinnet har etablert et fast drikkemønster. Omfanget av hasjrøyking blant elevene på ungdomstrinnet, har derimot bare gått svakt ned siden ungdatamålingene startet i 2010. Endringene er likevel så små at det er mest rimelig å konkludere med en stabil utvikling. Andelen som er blitt tilbudt hasj har heller ikke endret seg særlig de senere årene.

Også for ulike typer av det vi kan kalle for problematferd er det nedadgående trender. Selv om endringene ikke er så store som innen rusområdet, er det en tendens til at stadig færre unge begår lovbrudd, færre blir utsatt for vold og trusler og andelen som forteller at de mobber andre er nå på sitt laveste nivå siden ungdatamålingene startet på begynnelsen av 2010-tallet.

Det er også verdt å trekke fram at stadig flere ungdommer opplever nærmiljøet sitt som trygt å ferdes i. Dette er et viktig funn gitt den frykten som er skapt i tilknytning til de mange terroraksjonene som har foregått de siste årene, også i Norge.

På begynnelsen av 2010-tallet viste Ungdata en liten økning over tid når det gjelder hvor mange som var optimistiske med tanke på sjansene deres på arbeidsmarkedet. De siste årene har derimot andelen gutter og jenter som ikke tror de vil bli arbeidsledige, sunket med fire prosentpoeng. Trolig reflekterer denne nedgangen den siste tidens endringer i arbeidsmarkedet.

Utfordringer

Selv om Ungdata viser at de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse, viser rapporten at det også finnes en god del ungdommer som sliter med ulike typer helseplager i hverdagen. Mange sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur. Andre sliter med symptomer på stress, og tenker at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». Jenter er mer utsatt for denne typen problemer enn gutter, og for jentene øker disse plagene typisk gjennom årene på ungdomstrinnet, for deretter å flate ut fra 16–17-årsalderen. Bruken av reseptfrie medikamenter er forholdsvis høy, og i midten av tenårene er det mer enn hver fjerde jente som bruker slike medikamenter en eller flere ganger i uka.

Rapporten viser også noen utfordrende utvik-lingstrekk som det kan være verdt å se nærmere på. Ikke minst fordi dette er endringer som utelukkende har skjedd blant jenter. Rapporten viser blant annet en tendens til at stadig flere jenter mangler fortrolige venner, det er noen flere enn før som er plaget av ensomhet og omfanget av psykiske helseplager har økt noe. Det er også en liten nedgang over tid i andelen jenter som trives på skolen, og en økning i andelen som opp-lever å bli plaget, truet eller frosset ut av andre ungdommer. Det er samtidig en liten tendens de aller siste årene til at færre jenter er fornøyd med helsa si. På de fleste av disse områdene har utviklingen for guttene vært stabil, med unntak av psykiske helseplager som har gått svakt ned for guttene siden ungdatamålingene startet på begynnelsen av 2010-tallet.

Tydelig aldersprofil på flere områder

Resultatene fra Ungdata kan foreløpig bare si noe om utvikling over tid blant elever på ungdomstrinnet. Rapporten gir samtidig et stillbilde av hvordan gutter og jenter fra 8. trinn til VG3 har det. På mange områder er det mange likhetstrekk mellom ungdom i videregående og de yngre ungdommene. Både på ungdomstrinnet og i videregående er det store flertallet godt fornøyd med foreldrene sine, de har gode venner og trives på skolen. Samtidig ser vi tydelige tegn til at ungdom, etter hvert som de blir eldre, i økende grad orienterer seg bort fra hjemmet og bort fra de organiserte fritidsaktivitetene. De gir også uttrykk for mer misnøye med lokalmiljøet sitt. De eldste tenåringene bruker mer tid med venner utenfor hjemmet og på sosiale medier. Omfanget av data- og mobilspill synker derimot nokså mye gjennom tenårene.

Særlig store aldersforskjeller finner vi for organiserte fritidsaktiviteter, treningsvaner og rusmiddelbruk. Mens majoriteten på ungdomstrinnet er med i organiserte fritidsaktiviteter gjelder det under halvparten av elevene i videregående. Parallelt ser vi at mye av treningen flyttes i løpet av ungdomstiden fra idrettslagene til treningssentrene og helsestudioene.

Mens omfanget av helseplager flater ut i overgangen til videregående, øker bruken av rusmidler markant. Det er for eksempel relativt uvanlig at ungdomsskoleelever har etablert alkoholvaner eller drukket seg beruset, mens det er langt flere som har erfaring med dette blant elevene på videregående. På liknende måte er hasjrøyking et marginalt fenomen blant de yngste, mens 22 prosent av guttene og 14 prosent av jentene i VG3 har prøvd hasj eller marihuana. Det er også betydelig flere på videregående som røyker sigaretter enn på ungdomstrinnet.

Mobbing

De senere årene har det vært stor oppmerksomhet om mobbing blant barn og unge. Ikke bare fordi mobbingen har så store konsekvenser for dem som blir rammet. Men også fordi det er lite som tyder på at omfanget har blitt redusert i særlig grad, og det til tross for den enorme innsatsen som samfunnet har satt inn for å begrense fenomenet. I Ungdata måles ikke mobbing direkte, men de unge blir spurt om de har blitt utsatt for fenomener som er tett forbundet med mobbing, om å bli plaget, truet eller frosset ut av andre på skolen eller i fritida. I Ungdata blir også ungdommene spurt om de selv utsetter andre for slike handlinger. Målt på denne måten er det store flertallet av ungdom ikke involvert i mobbing, verken som offer eller utøver.

På ungdomstrinnet er det likevel så mange som sju prosent som blir utsatt for slike negative handlinger fra jevnaldrende minst hver 14. dag, og mange av disse kan nok betraktes som «mobbeofre». Andelen som blir utsatt for mobbing avtar med økende alder, og på videregående er andelen som blir mobbet rundt fem prosent. Samlet er det ikke store kjønnsforskjeller, men i midten av tenårene er jenter noe mer utsatt for mobbing enn gutter.

I Ungdata er andelen som jevnlig og systematisk mobber andre ungdommer en god del lavere enn andelen som selv blir utsatt for mobbing. Avhengig av alder gjelder dette én til to prosent av jentene, og to til fire prosent av guttene.

Siden ungdatamålingene startet har andelen jenter som er utsatt for mobbing økt fra rundt seks til åtte prosent. Blant guttene har tallene vært stabile. Det er likevel over tid stadig færre gutter som rapporterer at de selv mobber andre. Det er også en liten nedgang i omfanget av mobbere blant jenter.

Det er en tydelig sammenheng mellom det å være utsatt for mobbing og det å selv mobbe. Dette betyr at det er en gruppe som både er offer for andres mobbing og som selv plager eller utestenger andre. Samtidig er det slik at de aller fleste som blir mobbet ikke selv mobber andre.

I rapporten har vi systematisk undersøkt hvordan ungdommene som blir mobbet har det sammenliknet med de som ikke er utsatt. Bildet er svært tydelig: ungdom som blir mobbet har langt dårligere livssituasjon i ungdomstida enn de som ikke er utsatt for mobbing. Ofrene for mobbing har blant annet betydelig flere fysiske og psykiske plager enn andre, de trives dårligere på alle områder, de skulker mer, blir utsatt for mer vold, bruker mer rusmidler og er langt oftere involvert i kriminalitet sammenliknet med andre. Det er også flere av de som blir mobbet som mangler fortrolige venner og de er mindre fornøyd med foreldrene sine enn andre. De ungdommene som blir utsatt for mobbing flere ganger i uka er særlig utsatt på alle disse områdene.

Vi har også undersøkt livssituasjonen til de som utsetter andre for plaging og utestenging. Mønstrene er på de fleste områder påfallende like som for mobbeofrene. Samtidig er det mer ekstreme utslag for mobberne, i den forstand at disse skårer enda høyere på det som innen forskningen vanligvis regnes som typiske risikofaktorer for skjevutvikling i ungdomstida. Det vil si, de som mobber andre har enda høyere nivå av kriminalitet enn mobbeofrene, det er enda flere som bruker rusmidler, som skulker og som gjør lite lekser. Samtidig er mobberne langt mindre hjemmeorientert og mer orientert mot det å være ute med venner, enn de som blir utsatt for mobbing.

Resultatene understreker betydningen av mobbing i ungdomsårene. Mye av innsatsen er satt inn i barneskolen der nivået på mobbing er høyest og der en også har dokumentert de beste virkemidlene. Resultatene fra Ungdata viser at det er viktig å finne egnete grep for å redusere problemet også på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Om datagrunnlaget

For å sikre at rapporten gir et representativt bilde på nasjonalt nivå, er det brukt data fra 315 lokale ungdataundersøkelser som er gjennomført i 311 kommuner og fire fylkeskommuner i 2014, 2015 og 2016. Bakgrunnen for å se de tre siste årene under ett er at det fra år til år varierer hvilke kommuner som deltar, men over en treårsperiode dekker undersøkelsene det nasjonale nivået på en svært god måte. Datamaterialet er betydelig, og i denne treårsperioden deltok nær 190.000 ungdommer
i Ungdata, hvorav rundt 119.000 elever på ungdomsskolen og 70.000 elever i videregående opplæring.

Tidstrendanalysene baserer seg utelukkende på elever fra 8. til 10. trinn. Grunnen er at det er kun på ungdomstrinnet Ungdata kan gi et nasjonalt representativt bilde tilbake i tid. Av samme grunn som nevnt over, har vi i analysene av utviklingstrekk slått sammen tre og tre år, også for å få fram mer robuste utviklingstrekk enn om vi skulle vise årlige resultater. I figurene i rapporten har vi av hensyn til framstillingen markert tidspunktet for hver treårsperiode med det året som er i midten av perioden. Dette betyr for eksempel at tallene som er angitt for 2015, er basert på data samlet inn i 2014, 2015 og 2016. Totalt inngår 224.000 ungdomsskoleelever i analysene av endringer over tid som omfatter perioden 2010 til 2016.

Svarprosenten i Ungdata er høy. I kommunene som har deltatt i perioden 2014 til 2016 har 82 prosent av elevene på ungdomstrinnet og 66 prosent av elevene på videregående besvart spørre-skjemaet.

Nytt i årets rapport er at den inkluderer undersøkelser som er gjennomført i inneværende år. Bakgrunnen er at så å si alle de lokale ungdataundersøkelsene nå gjennomføres i løpet av vårhalvåret. Dette betyr at årets tall er klare allerede midtveis i kalenderåret.

Lukk sammendrag
Ungdata 2016. Nasjonale resultater. Omslag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

106

ISBN:

978-82-7894-592-6 (trykt), 978-82-7894-593-3 (elektronisk)

ISSN:

0808-5013 (trykt), 1893-9503 (online)

Publikasjonstype:

NOVA Rapport 8/16

Bestilling

Pris:

NOK 200,-

Bestilling: Utsolgt

Tilknyttet prosjekt