meny
søk
English

Vold og overgrep mot barn og unge

Omfang og utviklingstrekk 2007-2015

Forfatter(e): NOVA Rapport 5/16

Last ned gratis

Rapporten presenterer ny kunnskap om utviklingstrekk knyttet til vold fra foreldre, vitneerfaringer og seksuell vold. Det empiriske grunnlaget er de to NOVA-undersøkelsene UngVold 2007 og UngVold 2015, gjennomført blant 18–19-åringer.

Rapporten viser at vold og overgrep rammer en betydelig andel unge. Den viser videre at mild vold fra foreldre er redusert fra 2007 til 2015, mens grov vold har omtrent samme omfang. Omfanget av vitneerfaringer og seksuell vold er ikke vesentlig endret i perioden.

En stor andel av den seksuelle volden finner sted blant jevnaldrende. Mange rapporterer at det var alkohol med i bildet da hendelsen skjedde.

Forskerne anbefaler utforsking av hvordan forebygging av grov foreldrevold og seksuell vold blant unge kan gjøres, samt videre forskning på utviklingstrekk.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Hensikten med denne rapporten er å undersøke omfanget av vold og overgrep mot barn og unge og hvordan omfanget av ulike voldsformer har utviklet seg over tid. Voldsformene rapporten belyser, er fysisk vold fra foreldre, vold mellom foreldre (vitneerfaringer) og seksuell vold i og utenfor familien.

I rapporten sammenligner vi resultater fra to undersøkelser NOVA har gjennomført og der deltakerne har vært ungdom i alderen 18–19 år:
UngVold 2007 og UngVold 2015. De to undersøkelsene er basert på samme type utvalg og undersøkelsesopplegg, og omfatter mange av de samme spørs­målene om utsatthet for vold og overgrep. Undersøkelsene er med andre ord sammenlignbare. Vi trekker også inn annen foreliggende forskning med sikte på å tegne et bredt bilde av omfang og utviklingstrekk.

Kunnskap om utviklingstrekk basert på sammenlignbare studier har manglet i norsk sammenheng, og denne rapporten bidrar derfor med ny kunn­skap.

Hovedfunn omfang 2015

  • I alt har 21 prosent av ungdommene opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. Andelen som har opplevd grov vold fra minst en forelder (dvs. slag med knyttneve, gjenstand, fått juling), er betydelig lavere: seks prosent.
  • I alt oppga åtte prosent av ungdommene at de hadde sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for fysisk partnervold minst en gang. Andelen som hadde sett eller hørt grov vold, er lavere: fire prosent.
  • Analysene av seksuell vold omfatter krenkelser både i og utenfor familien. I alt oppga 23 prosent at de hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. For seksuell vold er kjønnsforskjellen stor, jenter er betydelig mer utsatt enn gutter.
  • Omfanget av voldtekt er vanskelig å beregne. Vi spurte om dette på to måter. Basert på et sett av spørsmål som dekker den juridiske definisjonen av voldtekt, kan så mange som en av ti jenter være utsatt. Tilsvarende tall for gutter er to prosent. Basert på direkte spørsmål om «voldtekt» svarte fem prosent av jentene og en prosent av guttene bekreftende.

Hovedfunn risikofaktorer

  • Vi ser en tydelig kopling mellom levekår og utsatthet for grov vold. Unge fra familier med dårlig råd og unge som har foreldre med alkohol­problemer, har større risiko for å være utsatt enn andre unge. Det samme gjelder unge med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn, kontrollert for familieøkonomi og foreldres alkoholproblemer. Familiefaktorene slår i mindre grad ut for mild vold fra foreldre. Mild vold fra foreldre er med andre ord mer tilfeldig fordelt enn grov vold når vi ser på disse faktorene.
  • Grov vold mot barn og vold mellom foreldre henger sammen. Vold mellom foreldre øker sannsynligheten for direkte vold fra foreldre, særlig fra den forelderen som utøver partnervold, men også fra den forelderen som rammes av partnervold.
  • Vitneerfaringer knyttet til grov fysisk partnervold er assosiert med de samme familiefaktorene som slo ut for grov fysisk vold fra foreldre, men med litt ulik profil når mor og far er ofre. For vold mot mor innebærer både innvandrerbakgrunn, dårlig familieøkonomi og høy beruselsesfre­kvens forhøyet risiko for utsatthet. For vold mot far er det særlig beruselses­frekvens som gir forhøyet risiko, mens innvandrerbakgrunn ikke har betydning. Familiefaktorene gir også utslag for mild fysisk partnervold og for psykisk partnervold, men ikke med samme styrke som for den grove fysiske partnervolden.
  • For grov seksuell vold er risikoen forhøyet for ungdom fra familier med dårlig råd og der foreldrene hyppig er beruset. Disse risikofaktorene gir ikke utslag for mild seksuell vold. Innvandrerbakgrunn hos foreldrene har verken betydning for utsatthet for grov eller mild seksuell vold.

Hovedfunn utviklingstrekk

  • I 2015 rapporterte 21 prosent at de hadde opplevd fysisk vold fra en forelder. Tilsvarende tall i 2007 var 25 prosent.
  • Reduksjonen i fysisk vold fra foreldre har skjedd for den milde volden (lugging, klyping, dytting og slag med flat hånd), og særlig i mild vold fra mor.
  • Det er stabilitet i den grove volden. Dette gjelder enten vi spør om kon­krete, grove voldelige handlinger som slag med knyttneve eller gjenstand, eller når vi spør om vold som har medført smerter dagen etter, skader eller behov for legehjelp.
  • Nivået på barn og unges vitneerfaringer – det å se eller høre fysisk vold mellom foreldre – har holdt seg stabilt mellom de to undersøkelses­tidspunktene. I 2007 hadde sju prosent opplevd partnervold mot mor. I 2015 var tilsvarende tall åtte prosent. Her er våre analyser imidlertid mer usikre enn analysene av direkte fysisk vold.
  • Det er en svak tendens til nedgang i omfanget av seksuelle krenkelser fra 2007 til 2015. I 2007 oppga 27 prosent at de var blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse. I 2015 oppga 23 prosent det samme. For begge kjønn ser reduksjonen ut til å gjelde både mild og grov seksuell vold, men nedgangen er ikke markant og gjelder ikke alle former for seksuell vold. Overordnet konkluderer vi med at bildet er preget av stabilitet.

Anbefalinger

Når det gjelder foreldres bruk av vold mot barn, kan våre resultater tolkes i retning av at samfunnets samlede innsats for å forebygge og avdekke vold har bidratt til reduksjon i den milde fysiske volden. Fortsatt er det imidlertid en betydelig andel – om lag en femtedel – som opplever vold fra foreldre i løpet av oppveksten. Det generelle arbeidet mot vold bør derfor opprettholdes. Når det gjelder den grove fysiske volden fra foreldre, kan det se ut som samfunnets innsats har hatt mindre effekt. Omfanget av denne volden, slik vi har målt den, ligger stabilt. Grov vold ser ut til å foregå i en ganske annen familie­kontekst enn mild vold, nærmere bestemt er den innvevd i sammensatte sosiale problemer som rammer familier. Hvordan samfunnet kan nå fram til de familiene der barn kan bli utsatt for grov vold – i en kontekst der familien også har andre utfordringer – er et viktig spørsmål som må utredes nærmere. Et første bidrag vil være rapporten fra det offentlig oppnevnte Barnevolds­utvalget.

Norge har fram til nå satset lite på kunnskapsutvikling når det gjelder omfanget av vold mot barn. Vi anbefaler derfor at forskningsinnsatsen om omfanget av vold mot barn og utviklingstrekk knyttet til ulike former for vold, styrkes. 

Arbeid mot partnervold er svært viktig for å forhindre vold mot barn. Vi har vist at sannsynligheten for at barn blir utsatt for vold fra både den voldsutøvende og den voldsrammede forelderen, er svært forhøyet i familier der det forekommer vold mellom foreldrene. Dette tilsier økt innsats rettet mot å hjelpe hele familien når det har forekommet vold mellom foreldre.

Seksuell vold rammer mange unge, særlig jenter. Også på dette feltet er det blitt satset på forebygging, blant annet gjennom holdningskampanjer. Mønstrene vi finner tyder på at effekten har vært begrenset. Vår anbefaling er økt satsing på forskning om seksuell vold blant unge slik at det forebyggende arbeidet kan få et bedre kunnskapsmessig grunnlag. Et tema som peker seg ut, er koplingen mellom ulike ungdoms- og seksualitetskulturer og seksuell vold.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

118

ISBN:

978-82-7894-582-7

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 140,-

Tilknyttet prosjekt