meny
søk
English

Konsekvenser av sykepleiermangel i kommunene fra et pasient- og pårørendeperspektiv

Forfatter(e): NOVA Rapport 7/17

Last ned gratis

Rapporten presenterer ny kunnskap om betydningen av sykepleiermangel og faglig oppfølging for hvordan pasienter og pårørende opplever kvalitet i tjenestene, pasientsikkerhet og livskvalitet. Studien belyser disse forholdene ved hjelp av tre komplementære delprosjekter. Første del gir en kunnskapsoppsummering av norsk og internasjonal forskning om sykepleierbemanning og kvalitet i eldreomsorgen.

Andre del er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av ti pårørende. På grunnlag av et rikt intervjumateriale identifiserte vi tre overordnete fortellinger: «et sykehjem med høy kvalitet», «et greit nok sykehjem» og «et sykehjem med lav kvalitet».

Tredje del er analyser av en spørreundersøkelse blant 602 pårørende og brukere av hjemmesykepleien (over 67 år). I flere av analysene fant vi en sammenheng mellom manglende sykepleier-bemanning og utilstrekkelig faglig oppfølging på tilfreds-het med tjenestene og forekomst av uheldige hendelser.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Formålet med denne rapporten er å fremskaffe ny kunnskap om hvordan pasienter og pårørende opplever kvalitet i tjenestene, pasientsikkerhet og livs­kvalitet, og hvorvidt dette kan knyttes til sykepleiermangel og faglig oppfølging. Dette er et område det er forsket lite på. Denne studien belyser disse forholdene ved hjelp av tre komplementære delprosjekter. Delprosjekt 1 er en litteratur­studie hvor formålet har vært å utarbeide en kunnskapsstatus over nasjonal og internasjonal forskning om sykepleierbemanning og kvalitet i eldreomsorgen. Delprosjekt 2 er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av ti pårørende sentrert rundt temaer som ivaretakelse, trygghet, inkludering og hvordan dette kan knyttes til bemanning og kompetanse. Delprosjekt 3 er en kvantitativ studie basert på en spørreundersøkelse blant brukere av hjemmesykepleien og på­rørende. Formålet har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan manglende syke­pleierbemanning og faglig kompetanse har betydning for tilfredshet med tjenestene, uheldige hendelser og trivsel i hjemmesykepleien og sykehjem.

Kunnskapsoppsummering

For å få oversikt over publisert forskning om konsekvenser av sykepleier­mangel i sykehjem og hjemmesykepleie gjennomførte vi – i samarbeid med bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo og Akershus – en kunnskapsoppsum­mering. 33 empiriske studier og 7 litteraturstudier publisert i årene 2007–2017 ble inkludert, og resultatene fra disse 40 studiene spriker ganske mye. Noen studier finner at flere sykepleiere er relatert til bedre utfall, noen andre finner det motsatte og ganske mange finner ingen statistisk sammenheng mellom sykepleierdekning og pasientutfall.

Det er minst fire viktige årsaker til at resultatene fra kunnskapsoppsum­meringen varierer så mye. For det første, ingen av de inkluderte studiene måler sykepleiermangel på en tilfredsstillende måte. Det er heller snakk om ulike mål på dekningsgrad (f.eks. andelen sykepleiere), noe som er en åpenbar feilkilde. For det andre, det er ofte utfordrende å skille mellom ulike typer sykepleiere i de internasjonale studiene. For det tredje, det er åpenbare kvalitetsforskjeller hva gjelder datamaterialene som er blitt benyttet. Og for det fjerde, det er ganske utbredt med forholdsvis enkle statistiske analyseteknikker. Det er også verdt å merke seg at ingen av de inkluderte studiene fokuserte på hjemmesykepleie.

Pårørendes fortellinger – kvalitative intervjuer

Delprosjekt to baserer seg på kvalitative intervjuer med ti pårørende som hadde sin mor, far eller ektefelle boende på sykehjem. Det var stor variasjon i hva intervjupersonene fortalte om ivaretakelse, trygghet, inkludering og beman­ning og kompetanse i sykehjem.

På grunnlag av et rikt intervjumateriale identifiserte vi tre overordnete fortellinger: «et sykehjem med høy kvalitet», «et greit nok sykehjem» og «et sykehjem med lav kvalitet». Den første fortellingen handlet om at den på­rørende opplevde at mor ble tatt godt vare på, at sykehjemmet var et trygt sted å bo, at det det var relativt god informasjonsflyt fra sykehjemmet om pleie og behandling, og at det var stabil bemanning og kompetanse blant de ansatte. Dette sto i sterk kontrast til den siste fortellingen. Her fortalte pårørende om at ektefelle og far ikke ble tatt godt vare på, erfaringer med flere uheldige hendelser, dårlig informasjonsflyt fra sykehjemmet, lite stabil bemanning og til dels svært dårlig kompetanse blant ansatte.

Intervjupersonene trakk selv ikke sammenhenger mellom kvalitet i syke­hjemmet og sykepleierkompetanse. Vår tolkning er imidlertid at når et syke­hjem har lav kvalitet, ifølge de pårørendes oppfatning, betyr det utilstrekkelig grunnleggende sykepleie, behandling og forebygging og aktivisering.

Spørreundersøkelse blant brukere av hjemmesykepleien og pårørende til hjemmeboende eller sykehjemsbeboere

Det empiriske grunnlaget for analysene i delprosjekt 3 er en postal spørre­undersøkelse blant brukere av hjemmesykepleien og pårørende til hjemme­boende eller sykehjemsbeboere. Ni kommuner fra fylkene Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder og Nordland har deltatt i spørreundersøkelsen. 602 respondenter har vært med i studien, fordelt på 265 pårørende til sykehjems­beboere, 213 pårørende til hjemmeboende og 124 brukere. Delprosjekt 3 belyser ulike forhold som bemanning og faglig oppfølging, tilfredshet med tjenestene, uheldige hendelser og trivsel og livskvalitet. Her inngår også en oppsummering av hovedfunnene fra de foregående delprosjektene.

Manglende bemanning: Resultatene fra denne undersøkelsen viser at en betydelig andel har opplevd manglende bemanning i løpet av de siste to månedene, og at dette skjer oftere i sykehjem enn i hjemmesykepleien. Nær halvparten av pårørende til sykehjemsbeboere svarer at de ofte eller av og til har opplevd manglende bemanning. Dette er signifikant høyere enn blant på­rørende til hjemmeboende, hvor tre av ti har opplevd manglende bemanning. Det er også en høyere andel som rapporterer om manglende bemanning på dagtid, kveldstid og i helger sammenliknet med nattestid og i ferier.

Faglig oppfølging: Pårørende til hjemmeboende opplever oftere utilstrek­kelig faglig oppfølging enn pårørende til sykehjemsbeboere. Respondentene ble således spurt om hvordan de mente at den faglige oppfølgingen kunne bli bedre. Resultatene peker i retning av at pårørende til hjemmeboende mente at den faglige oppfølgingen ville blitt bedre om de hadde hatt en fast sykepleier å forholde seg til. Pårørende til sykehjemsbeboere mente at bedre bemanning var viktig for god faglig oppfølging.

Kvalitet i tjenestene : Analysene av respondentenes vurderinger av tje­nestene viser i all hovedsak nokså god tilfredshet. Analyser hvor sykepleier­mangel og utilstrekkelig faglig oppfølging ble benyttet som forklarings­variabler, viste klare sammenhenger med tilfredshet ved flere av tjenestene. Resultatene peker på noen viktige forskjeller mellom pårørendegruppene og de ulike tjenestene med hensyn til betydningen av manglende sykepleier­bemanning, faglig oppfølging og inkludering av pårørende. Generelt er på­rørende til hjemmeboende mindre tilfreds med tjenestene sammenliknet med pårørende til sykehjemsbeboere. Utilstrekkelig faglig oppfølging trer fram som den viktigste enkeltfaktoren for manglende tilfredshet for flere av tjenestene, og spesielt for generell oppfølging av sykdomstilstanden. Det er også en klar sammenheng mellom manglende inkludering av pårørende når pleie og behandling skal planlegges og tilfredshet med ivaretakelse av ernærings­behovet, smertelindring og ivaretakelse av psykiske plager og problemer.

Uheldige hendelser : Mer enn fire av ti hjemmeboende og sykehjems­beboere har i løpet av de siste seks månedene opplevd fall. Dette er den hendelsen som forekommer oftest, og den er jevnt fordelt mellom hjemme­boende, sykehjemsbeboere og ut fra andre viktige kjennetegn. For flere av de andre uheldige hendelsene fremtrer et klarere mønster mellom pårørende­gruppene og betydning av manglende sykepleierbemanning, faglig oppfølging og inkludering av pårørende. Det er en klar statistisk sammenheng mellom manglende sykepleierbemanning for forekomst av infeksjon og trykksår. Sam­tidig er det en sammenheng mellom utilstrekkelig faglig oppfølging og fore­komst av infeksjon, og mellom manglende inkludering av pårørende og forekomst av trykksår. Analysene viser en klar sammenheng mellom util­strekkelig ivaretakelse av psykiske problemer og manglende sykepleier­bemanning på forekomsten av betydelig vekttap.

Oppfølging av uheldige hendelser : Respondentene ble spurt om hvordan de opplevde oppfølgingen i etterkant av den eller de uheldige hendelsene. 19 prosent av pårørende til hjemmeboende svarte at de er svært fornøyd med oppfølgingen, tilsvarende for pårørende til sykehjemsbeboere var 30 prosent. Det er en betydelig andel som rapporterte at oppfølgingen er nokså eller svært dårlig. Blant pårørende til hjemmeboende rapporterte mer enn to av ti om nokså eller svært dårlig oppfølging. Andelen for pårørende til sykehjems­beboere er lavere og henholdsvis på syv og seks prosent.

Trivsel og livskvalitet : Selv om de fleste brukere av hjemmesykepleien trivs med den hjemmesykepleien de får, kommer det tydelig frem at flere pårørende er kritiske til tilretteleggingen av fysiske aktiviteter. Om lag halv­parten av de pårørende er ikke tilfreds med tilretteleggingen av fysisk aktivitet. Dette gjelder for begge pårørendegruppene, og det er ingen signifikante forskjeller mellom dem. Når det gjelder sosiale aktiviteter, svarer 41 prosent av pårørende til hjemmeboende at de er nokså eller svært uenige i at den de er pårørende til, får tilrettelagt sosiale aktiviteter. Tilsvarende for pårørende til sykehjemsbeboere er 35 prosent.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

148

ISBN:

978-82-7894-623-7

ISSN:

0808-5013

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: NOVA

Bestilling

Pris:

NOK 170,-