meny
søk
English

Mulige konsekvenser av økt yrkesaktivitet blant eldre

Hva kan skje med eldres frivillige innsats, bidrag til familieomsorg og helse dersom flere står i arbeid til de er 70 år?

Forfatter(e): NOVA Rapport 9/11

Last ned gratis

Å få flere seniorer til å stå lenger i arbeid, er en tverrpolitisk målsetting begrunnet ut fra behovet for å begrense pensjonsutgifter og sikre arbeidskraft i årene framover. Men høyere yrkesdeltakelse blant eldre kan også tenkes å få konsekvenser på andre områder.

Denne rapportens analyser tyder på at det er mulig å opprettholde aldersgruppens bidrag til frivillig arbeid og familieomsorg dersom yrkesdeltakelsen fram til fylte 70 år øker til 50 prosent. Det er mer usikkert i hvilken grad økt yrkesdeltakelse lar seg forene med økt frivillig innsats og økt familieomsorg fra eldre. Det er også usikkert hvordan den generelle helsestatusen i aldersgruppen kan påvirkes av økt yrkesdeltakelse, og rapporten diskuterer virkninger på helsa under ulike forutsetninger.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Av hensyn til pensjonssystemets bærekraft og behovet for arbeidskraft står økt yrkesdeltakelse i eldre år høyt på den politiske agendaen. Bivirkninger på andre områder, som frivillig arbeid og familieomsorg, er viet lite oppmerk­somhet. I denne rapporten diskuterer vi hva som kan skje med eldres bidrag til frivillig arbeid, til familieomsorg og hvordan helsa kan påvirkes, dersom halv­parten av årskullene står i arbeid fram til fylte 70 år. Et viktig spørsmål er f.eks. om lønnet arbeid kan fortrenge frivillig arbeid.

Rapporten baserer seg på deskriptive analyser som sammenlikner yrkes­aktive og pensjonister i alderen 62–69 år når det gjelder frivillig arbeid, omsorg for partner og foreldre, pass av barnebarn og helse. Datagrunnlaget for disse analysene er NorLAG-studien, som er den norske studien som er mest velegnet til dette formålet, selv om dataene nå, før den pågående nye datainnsamlingen i år, er 10 år gamle. På denne bakgrunn vurderer vi hva den tenkte situasjonen med nesten tre ganger så mange yrkesaktive ved fylte 70 år som i dag, kan bety for sekstiåringenes frivillige deltakelse og familieomsorg, og for deres helse. Utfallet av den tenkte situasjonen vi reflekterer rundt er ikke gitt, og konklu­sjonene vil være åpne for diskusjon og alternative vurderinger.

Frivillig arbeid er av mange slag. Resultatene fraNorLAG viser at det er relativt få personer i sekstiårene som gjør omfattende frivillig arbeid i fore­ninger eller organisasjoner. Det er ingen sterke sammenhenger mellom yrkes­aktivitet og denne typen frivillig arbeid. Å gi hjelp til personer utenom nær familie, er heller ikke noe som personer i sekstiårene driver med i stor utstrek­ning. Her er det en liten tendens til at pensjonister stiller opp noe oftere enn yrkesaktive, først og fremst blant personer i slutten av sekstiårene.

Både ved å sammenlikne yrkesaktive og pensjonister på ett tidspunkt, og ved å se på individuelle endringer over tid, blir konklusjonen at besteforeldrenes yrkesaktivitet ikke ser ut til å være noe hinder for å stille opp med pass av barnebarn. I og med at det i de fleste tilfeller er snakk om kun ukentlig eller månedlig pass, er det ikke så overraskende at dette kan kombineres med en jobb.

Pass av barnebarn forekommer i større grad blant yrkesaktive i 60-årene enn blant dem som har sluttet i arbeid, noe som gir liten grunn til å frykte at forlenget yrkesaktivitet vil føre til redusert forekomst av slik omsorg.

Høyere yrkesaktivitet blant personer i sekstiårene ser heller ikke ut til å innebære noen stor risiko for at samfunnet vil miste en viktig kilde til omsorg mellom partnere eller fra voksne barn til gamle foreldre. Personer i sekstiårene yter i liten grad slik omsorg per i dag. Videre er det lite som tyder på at yrkes­aktivitet har noen stor betydning for tilbøyeligheten til å hjelpe.

Egen rapportert helse er bedre blant yrkesaktive enn blant pensjonister i sekstiårsalderen. Psykisk helse varierer mindre med yrkesaktivitet, men det er noe høyere forekomst av depressive symptomer blant pensjonister enn yrkesaktive. Disse forskjellene i helse henger sammen med en seleksjon ved at personer med dårlig helse går tidligere ut av arbeidslivet enn de med god helse. Effektene på helsa av å slutte eller fortsette er mer sammensatte, men det synes å være noen flere som har godt av å slutte tidlig enn det er som har godt av å fortsette lenge. Den største gruppen synes imidlertid å være de som ikke merker vesentlige helseendringer av om de fortsetter eller slutter i arbeid i løpet av den femårsperioden som NorLAG dekker.

Alt i alt tyder våre analyser på at det er mulig å øke yrkesdeltakelsen fram til fylte 70 år, kanskje helt opp til 50 prosent eller mer, og samtidig opp­rettholde denne aldersgruppens bidrag til frivillig arbeid og familieomsorg. Det er mer usikkert i hvilken grad økt yrkesdeltakelse lar seg forene med økt frivillig innsats og økt familieomsorg fra eldre. Økningene trenger imidlertid ikke skje på alle felter hos alle individer. Om noen øker sin yrkesaktivitet, kan andre øke sin deltakelse i frivillig arbeid eller i familieomsorg. Hvilken effekt økt yrkesaktivitet i sekstiårene vil kunne ha på den generelle helsestatusen i aldersgruppen, er det vanskeligere å si noe om, ettersom helse varierer klart med yrkesstatus samtidig som det er mange ulike faktorer som har betydning for virkningen av pensjonering på helsa.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

65

ISBN:

978-82-7894-627-5

ISSN:

0808-5013

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: NOVA

Bestilling

Pris:

NOK 100,-