meny
søk
English

Sosiale relasjoner i ungdomstida

Identifisering og beskrivelse av ungdom med svake relasjoner til foreldre, skole og venner

Forfatter(e): NOVA Rapport 8/17

Last ned gratis

Foreldre, venner og skole utgjør sentrale rammer rundt dagens ungdomsliv. Mye forskning viser at det store flertallet av norske tenåringer har det bra på alle disse arenaene. Samtidig vet vi at noen ungdommer ikke er like godt sosialt integrert. Denne rapporten retter oppmerksomheten mot ungdom som ikke har det bra hjemme, på skolen eller blant venner.

Rapporten bygger på analyse av Ungdata som er en landsdekkende spørreskjemabasert database. I rapporten utvikler vi en indikator for å identifisere ungdom med svake sosiale relasjoner. Med denne undersøker vi hvem de er og hvordan deres ungdomsliv er. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

I Norge har de fleste ungdom en god oppvekst. Tidligere studier viser at majoriteten av dagens ungdom har et godt forhold foreldrene sine, de er aktive på fritida og trives på skolen. Denne rapporten handler imidlertid om det mindretallet som har svake relasjoner til foreldre, skole og venner. Hensikten med rapporten er å beskrive hvem disse ungdommene er, og skissere hvordan de lever sitt ungdomsliv. For å undersøke dette har vi benyttet data fra Ungdata, som er en spørreskjemabasert database og et godt verktøy for å kartlegge ung­domsliv i dagens Norge. Mer spesifikt har rapporten følgende mål­setninger:

  • Utvikle en indikator som gjør det mulig å identifisere ungdom med svake relasjoner til foreldre, skolen og/eller venner.
  • Beskrive hva som kjennetegner disse ungdommene med hensyn til bak­grunnskjennetegn, livsstil, helse og framtidsutsikter – og hvordan dette varierer mellom antall og type relasjoner som er svake. Vi undersøker også ungdommenes kontakt med hjelpeapparatet i helsesektoren.
  • Beskrive kjennetegn hos ungdom som har vært i kontakt med barne­vernet, og se på hvordan disse varierer med svake relasjoner til foreldre, skole og/eller venner.
  • Presentere og drøfte måter indikatoren kan benyttes på i den enkelte kommune, eller i andre lokale kontekster (som fylkesnivå).

Utvikling av indikator på svake relasjoner

Ungdommenes svar på tolv spørsmål danner grunnlag for å identifisere dem med svake relasjoner: fire spørsmål om deres relasjon til foreldre, fire spørs­mål om deres relasjon til skolen og fire spørsmål om deres vennerelasjoner. Antagelsen er at jo flere relasjoner som er svake, jo mer utsatte er de for å ha en ungdomstid preget av risikobelastninger og for å løpe en risiko for senere marginalisering. Vi har valgt å kalle indikatoren for utsatthetsindikator. Vi har klassifisert tre mulige utfall på denne: 

  • ungdom med én svak relasjon (foreldre, skole eller venner)
  • ungdom med to svake relasjoner (foreldre og skole, foreldre og venner eller skole og venner)
  • ungdom med tre svake relasjoner (foreldre, skole og venner)

Disse ungdommene blir sammenliknet med en fjerde gruppe som har gode relasjoner til foreldre, skole og venner (og som altså ikke skårer positivt på utsatthetsindikatoren).

18 prosent av ungdommene blir klassifisert med minst én svak relasjon (13,9 prosent med utslag på én, 3,9 prosent med utslag på to og 0,7 prosent med utslag på alle tre).

Kjennetegn ved ungdommene og deres ungdomsliv

Jo flere indikatorer ungdom blir klassifisert med, jo større er andelen av ungdom med få sosioøkonomiske og utdanningsmessige ressurser i hjemmet. Flere jenter har utslag på utsatthetsindikatorene enn det guttene har, og det er særlig i forholdet til skolen at flere jentene rapporterer en vanskelig situasjon enn hva guttene gjør.

Helse og selvbilde

Ungdommenes helsesituasjon og selvbilde forverres med antall utslag på utsatthetsindikatoren. Dette er særlig tydelig med hensyn til depressive symptomer.  Blant de aller mest utsatte har tre av fire slike plager. Svake relasjoner til skolen og foreldrene er særlig sterkt relatert til helseproblemer, og svake relasjoner har en noe større negativ effekt for jentenes helsesituasjon enn for guttenes.

Mobbing, problematferd og rusmiddelbruk

Andelen ungdom som har vært involvert i mobbing, vold og kriminalitet, øker jo flere utslag de har på utsatthetsindikatoren. Nesten halvparten av dem som oppgir å ha svake relasjoner på alle de tre arenaene (foreldre, skole og venner), oppgir at de har blitt mobbet. Sammenhengen ser ut til å være noe sterkere for jenter enn for gutter. Det er særlig utsatthet på skolen som øker risikoen for å bli mobbet for dem med ett utslag på utsatthetsindikatoren, mens det er ungdom som har dårlig forhold til skolen og venner, som oftest er i risiko for å ha blitt mobbet blant dem med to utslag.

Andelen som bruker rusmidler, er også høyere blant ungdom som har svake relasjoner til foreldre, skole og/eller venner. Blant ungdom som ikke har gode/nære venner, er det imidlertid færre som benytter rusmidler enn blant unge uten noen svake relasjoner.

Fritidsaktiviteter og tanker om framtida

Svake relasjoner går sammen med lavere deltakelse i organiserte fritidsaktivi­teter, deltakelse i idrettslag og regelmessig trening. Bildet er omvendt når det gjelder andelen som har «høy skjermbruk». Mer enn 70 prosent av ungdom­mene med svake relasjoner på alle arenaene, oppgir at de har høy skjermtid mot mindre enn 50 prosent blant ungdom uten slike utslag. Svake relasjoner har ikke like mye å si for deltakelse i fritidsklubb, men noen færre av de med svake vennerelasjoner deltar her.

Forventninger til framtida varierer også med om ungdom har gode eller svake relasjoner. Kun 20 prosent av ungdommene som rapporterer at de ikke har et godt forhold verken til foreldre, skole eller venner, tror de vil få et godt og lykkelig liv.

Bruk av hjelpeapparatet innenfor helse

Ungdom med svake relasjoner bruker enkelte helsetjenester mer enn ungdom som har gode/vanlige relasjoner. Det gjelder helsesøster/skolelege, helse­stasjon for ungdom og psykolog/psykiater. Det er likevel særlig med hensyn til psykolog/psykiater at andelen som benytter seg av helsetjenester, øker med økende utslag på utsatthetsindikatoren.

Kontakt med barnevernet

Ungdom med svake relasjoner til foreldre, skole og/eller venner og som har vært i kontakt med barnevernet, er overrepresentert blant dem med dårlig helsesituasjon, blant dem som er involvert i mobbing, blant dem som har gjort kriminelle handlinger, og blant dem som bruker rusmidler. Mange har også lave forventninger til framtida.

Ungdoms forhold til foreldre, venner og/eller skole har noe mindre betydning for hvordan ungdom med kontakt med barnevernet vurderer sitt nåværende og framtidige liv. Generelt sett har disse ungdommene en vanske­ligere situasjon, men situasjonen forverres ikke i like stor grad med antall utslag på utsatthetsindikatoren som blant unge uten kontakt med barnevernet. Unntakene er økning i kriminell adferd og bruk av rusmidler. Økningen i andel som er involvert i dette, ser ut til å øke (minst) like mye med grad av utsatthet som for ungdom uten kontakt med barnevernet.

Flere unge som oppgir at de har hatt kontakt med barnevernet, bruker helsetjenester enn det unge uten slik kontakt gjør.

Videre bruk av indikatoren

Ett av målene med rapporten er å vise og drøfte hvordan utsatthetsindikatoren kan brukes rundt om i kommunene.  I den forbindelse har vi, med eksempler i noen utvalgte kommuner, diskutert utfordringer for små versus store kommuner og hvilke hensyn som bør tas. Generelt er mulighetene større dess flere respondenter man har fra den enkelte kommune. Dess færre respon­denter, dess større vil usikkerheten omkring nivåene vanligvis være.

Om Ungdata

Ungdata er en serie med skolebaserte spørreundersøkelser som er gjennom­ført i de fleste av landets kommuner. Siden 2010 har 330 000 ungdommer fra 404 kommuner deltatt i ungdataundersøkelsene. I denne rapporten inngår svar fra elever på hele ungdomstrinnet og på Vg1 i årene 2014, 2015 og 2016, noe som utgjør svar fra omtrent 150 000 ungdommer.

www.ungdata.no

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

101

ISBN:

978-82-7894-625-1

ISSN:

0808-5013

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: NOVA

Bestilling

Pris:

NOK 130,-