meny
søk
English

Stress og press blant ungdom

Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager

Forfatter(e): NOVA Rapport 6/17

Last ned gratis

De siste tiårene har det vært en økning i selvrapporterte psykiske helseplager, særlig blant unge jenter. Målet med rapporten har vært å få mer kunnskap om hva som ligger bak denne økningen. Ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med ungdom og analyser av Ung i Oslo 2015 har vi utforsket sammenhenger mellom psykiske helseplager og skolepress, kroppspress og sosiale medier.

Hovedfunn fra prosjektet er at ungdommene knytter symptomene på psykiske helseplager til stress, og at det er skolesituasjonen som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager. Det er også mange som opplever et utseendepress, særlig jenter, og det er en relativt sterk sammenheng mellom kroppsbilde og depressive symptomer.  

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

De siste tiårene har det vært en økning i selvrapporterte psykiske helseplager, særlig blant unge jenter. Dette er helseplager som ikke nødvendigvis lar seg diagnostisere som psykiske lidelser, men heller symptomer på depresjons- og angstplager som mange kan ha i kortere eller lengre perioder. Det finnes lite forskning som viser hvorfor vi har sett en slik utvikling, men en nylig publisert kunnskapsoversikt (Sletten og Bakken 2016) framhever to områder som spesielt relevante å se nærmere på: skolerelatert stress og krav og press knyttet til kropp og utseende – særlig hvordan dette påvirker psykisk helse i en tid der sosiale medier har fått en viktig rolle i mange unges hverdagsliv.

I denne rapporten har målet vært å få mer kunnskap om hva som ligger bak ungdoms selvrapporterte psykiske helseplager. Ved hjelp av ulike meto­diske tilnærminger har vi utforsket sammenhenger mellom psykiske helse­plager og skolepress, kroppspress og sosiale medier. Vi har særlig vært opptatt av å studere hvordan krav og press på disse områdene påvirker ungdommene i hverdagen. Samtidig har vi studert hvordan ungdom tolker spørsmål om psy­kiske helseplager, slik dette kartlegges i store spørreundersøkelser rettet mot ungdom. Kjønn er et gjennomgangstema i alle analysene. Rapporten baserer seg på seks fokusgruppeintervjuer med 29 gutter og jenter på 10. klassetrinn i to ungdomsmiljøer i Oslo, og data fra en stor spørreundersøkelse (Ungdata­undersøkelsen Ung i Oslo 2015), der det blant annet finnes spørsmål om skolestress, kroppsbildeoppfatninger og bruk av sosiale medier.

Hovedfunn

Vi viser i rapporten at 53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på tiende trinn i Oslo rapporterer om at de er ganske mye eller veldig mye plaget av psykiske helseplager. Ungdommene knytter symptomene på psykiske helse­plager til stress. Rapportens hovedfunn er at både i de kvalitative og de kvanti­tative undersøkelsene framstår skolesituasjonen til de unge som noe av det som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager. I gruppe­intervjuene plasserer ungdommene stressets årsaker primært i de krav som stilles fra skolen, eller som ungdom stiller til seg selv i skole- og utdannings­sammenheng. De kvantitative analysene viser at det for både gutter og jenter er tette forbindelser mellom psykiske helseplager og opplevd skolestress. Særlig mange av jentene opplever skolerelatert stress.

Det er også mange som opplever et utseendepress, selv om dette virker mindre tydelig for ungdommene enn presset de opplever fra skolen. Mens skolepresset utelukkende ble fortolket negativt, ble aktiviteter som kan med­føre kroppspress beskrevet med større grad av ambivalens. Både trening og bruk av sosiale medier er aktiviteter som kan gi avkobling og glede, samtidig som slike aktiviteter kan bidra til økt press på utseende og kropp.

Skolestress

Et av de tydeligste funnene i undersøkelsen handler om betydningen av skole­stress. I NOVAs ungdomsundersøkelser har det ikke tidligere blitt kartlagt hvor mange som opplever skolearbeidet som stressende. I Ung i Oslo 2015 ble det utviklet tre spørsmål som i undersøkelsen var ment å måle stress knyttet til skolearbeid. Hovedbildet fra analysene av Ung i Oslo 2015 er at mange gutter og jenter opplever stress i forbindelse med skolearbeidet, men at dette gjelder langt flere jenter enn gutter. For eksempel svarer 66 prosent av jentene at de ofte eller svært ofte føler seg utslitt på grunn av skolearbeidet, mot 45 prosent av guttene. Ung i Oslo 2015 viser at det skolerelaterte stresset er størst mot slutten av ungdomstrinnet og mot slutten av videregående. Analysene viser tydelige kjønnsforskjeller i opplevd skolestress på alle klassetrinn både på ungdomsskolen og i videregående. Kjønnsforskjellene er minst i 8. klasse og en del større de påfølgende skoleårene.

I analysene av Ung i Oslo kommer det fram at sammenhengene mellom skolestress og depressive plager er betydelige: Andelen av ungdom som rapporterer at de er mye plaget av depressive symptomer, stiger klart med økende nivå av skolestress. Sammenhengene er nokså like for gutter og jenter, men noe sterkere for jentene. Blant de guttene som sjelden eller aldri opplever skolestress, er det kun 3 prosent som opplever å ha mange depressive plager, mens det samme gjelder 14 prosent av de guttene som opplever aller mest skolestress. Jentene har generelt et høyere nivå av depressive plager, men også her er det en klar økning i depressive plager med økende skolestress: Av jenter som aldri eller sjeldent opplever skolestress er det 6 prosent som har depressive plager, mot 39 prosent blant jenter som svært ofte opplever skolestress.

Selv om de kvantitative analysene tyder på at mye av de depressive plagene vi ser blant ungdom i dag er tett forbundet med skolestress, kan ikke undersøkelsen si noe om hvorvidt det er en direkte årsakssammenheng her. Likevel forteller de ungdommene vi pratet med om en klart opplevd menings­sammenheng mellom psykisk helse, stress og de kravene skolen stiller til dem. I gruppeintervjuene oppgir ungdommene i hovedsak skolen som årsaken til stresset. Dette er noe som gjelder alle ungdommene vi har intervjuet. Gjennom intervjuene kommer det fram at skolestress handler både om det vedvarende prestasjonspresset i hverdagen og om et mer langsiktig press om å få en god utdannelse og en god karriere.

Ungdommene vi snakket med, er preget av en tidlig bekymring for karriere og arbeidsmuligheter. Det å få en god karriere framstår som svært viktig allerede på ungdomsskolen, og ungdommene opplever at hele deres framtid skal defineres nå. Som tiendeklassinger er det viktigste å komme inn på riktig videregående skole. Dette ser de på som avgjørende for å få det livet de ønsker seg i framtida. Desimaler teller for å komme inn på de beste skolene, og dette forsterker karakterenes betydning på ungdomstrinnet. Utsagn som at «alt er ødelagt» om de ikke kommer inn, er vanlige, som for eksempel når en jente sier at «det å få 3 på en prøve kan ødelegge for den totale karakteren på karakterkortet, og da er alt ødelagt». Likevel har ungdommene problemer med å konkretisere konsekvensene av å ikke få gode nok karakterer. Når konse­kvensene virker vage, men samtidig livsbestemmende, kan det gjøre det vanskeligere for ungdommene å håndtere stress knyttet til skoleprestasjoner.

De fleste av ungdommene opplever at de viktigste aktørene bak presset er lærerne – og dem selv. De ønsker seg mindre karakterpress og ikke konkur­rerende krav fra lærere, men klart definerte mål. Foreldrenes rolle er for de fleste av ungdommene stort sett støttende. Gjennom å snakke med foreldre får de hjelp til å takle egne følelser, senke forventningene til egne prestasjoner og til å prioritere mellom ulike krav.

Kroppspress og sosiale medier

Hvilken betydning har kroppspress og bruk av sosiale medier for ungdoms psykiske helseplager? I Ung i Oslo 2015 besvarte ungdommene spørsmål om sosiale medier og kroppsbilde. Resultatene viser at flertallet av ungdommene er fornøyde med utseendet sitt, men samtidig er det en god del som er nokså eller svært misfornøyde. Det er langt flere gutter enn jenter (41 % mot 20 %) som er svært fornøyde med utseendet, mens andelen jenter som er litt eller svært misfornøyde, er over dobbelt så høy som blant gutter (24 % mot 11 %). Vi har undersøkt om kroppsbilde kan henge sammen med depressive plager. Det er en relativt sterk sammenheng mellom kroppsbilde og depressive symptomer for jenter, mens sammenhengen for gutter er noe svakere.

I fokusgruppeintervjuene knytter en del av ungdommene kroppspress og idealer for skjønnhet og helse til opplevelser av stress. De fleste ungdommene mener at det helt klart er et utseendepress. Mange av jentene er bevisste og kritiske til utseendepresset, og påpeker at det kun er én ”godkjent” måte å se ut på. Dersom man avviker fra denne, opplever de at man blir sett ned på. Det er bare jenter som snakker om egne erfaringer med utseendepress, noe som ikke nødvendigvis betyr at ikke også gutter opplever dette. Jentene ønsker seg også mer kunnskap om hva som er riktig mengde mat ut fra deres aktivitets­nivå, men informasjonsmengden i media opplever de som stressende. Kropps­press virker imidlertid mindre tydelig for ungdommene enn skolepress, og det virker som om det er mer tabubelagt å snakke om egenopplevd kroppspress. Videre er det slående at når ungdommene snakker om seg selv og sine egne opplevelser, snakker de nesten aldri om kroppspress i «ren» form, slik de gjør med prestasjonspress. Kroppspresset kommer tett sammenknyttet med ting som også er positive, særlig trening og sosiale medier. Ungdommene snakker om både trening og sosiale medier som kilder til både avkobling og stress.

I motsetning til skolepress, er det ikke tydelige andre aktører som kan klandres for det presset ungdommene opplever på kropp og klær. Ungdom­mene forklarer og forstår pressets påvirkning på dem selv gjennom at de bruker sosiale medier. Men sosiale medier er ikke en enkel aktør å klandre – det er jo ungdommene selv som velger å være der. Likevel opplever nesten ingen av ungdommene at det å avstå fra å bruke sosiale medier er et mulig valg; det blir som å legge bort sitt sosiale liv. Gjennom intervjuene med ungdommene blir det tydelig at sosiale medier ikke fungerer som en isolert kilde til stress. Snarere handler det om ulike andre årsaker, spesielt kropps- og merkepress og sosiale/relasjonelle faktorer der sosiale medier fungerer som et forsterkende mellomledd.

I analysene av Ung i Oslo 2015 kommer det fram at langt flere jenter bruker mye tid på sosiale medier enn gutter. En multivariat analyse der vi undersøkte flere forhold i sammenheng med hverandre, viser at bruken av sosiale medier henger sammen med depressive symptomer. Samtidig bidrar sosiale medier-bruken i begrenset grad til å forklare hvorfor noen er mer plaget av disse problemene enn andre, og den forklarer lite av kjønnsforskjellene i psykiske plager. En god del av kjønnsforskjellene i depressive plager henger sammen med at jenter oftere opplever skolestress og har et mer problematisk kroppsbilde enn gutter. Analysen viser også at skolestress og kroppsbilde­oppfatninger er relatert til denne typen plager også uavhengig av hverandre. I praksis betyr dette at de som er mest utsatt for dårlig psykisk helse, er de som både opplever stor grad av skolestress og som er misfornøyd med eget utseende.

Videre forskning

I gruppeintervjuene kommer det fram at jenter nevner og er opptatt av flere stressfaktorer enn gutter. Jenter, men ikke gutter, snakker om andre årsaker enn skole, spesielt kropp- og merkepress, relasjonsambisjoner og fritidsaktiviteter. Det er få uttrykk for familieproblemer, mobbing og økonomiske problemer i intervjuene. Dette kan trolig være en konsekvens av intervjumetoden, fordi gruppeintervjuer i liten grad inviterer til samtaler om stigmatiserende eller sensitive tematikker. Svarene er nok dessuten påvirket av at ungdommene går i tiende trinn, og at de derfor er svært preget av den økte arbeidsbyrden rundt eksamener og valg av videregående skole. Det samtalene dreier seg om, er problemer som de fleste ungdommer potensielt kan ha.

Denne studien er et resultat av et forskningsprosjekt med relativt kort varighet og et intervjumateriale fra to ulike ungdomsmiljøer i Oslo på tiende trinn. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan situasjonen er andre steder og i andre aldersgrupper. Samtidig som studien peker på noen tydelige mønstre og sammenhenger, er det behov for mer forskning om årsaker til psykiske helseplager blant ungdom. Det er tydelig at vi vet for lite om hvorfor kjønns­gapet i psykiske helseplager øker i ungdomstida, og hvorfor jenter ser ut til å være plaget i langt større grad enn gutter. Ikke minst er det nødvendig med mer forskning om hva det er med skolen som skaper stress, og hva vi kan gjøre med det.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

111

ISBN:

978-82-7894-621-3

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 130,-

Tilknyttet prosjekt