meny
søk
English

Ungdata 2017

Nasjonale resultater

Forfatter(e): NOVA Rapport 10/17

Last ned gratis

Siktemålet med denne rapporten er å gi et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan de har det på ulike områder. Rapporten baserer seg på svar fra rundt 240.700 elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring som deltok i Ungdata i årene 2015 til 2017. Resultatene er nasjonalt representative og baserer seg på undersøkelser gjennomført i 391 kommuner, på Svalbard og på samtlige videregående skoler i åtte fylkeskommuner. Svarprosenten er 84 prosent på ungdomstrinnet og 68 prosent på videregående.

Rapporten oppdaterer de tidligere nasjonale ungdatarapportene som er utgitt årlig siden 2013.

Rapporten finnes foreløpig bare i elektronisk format.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Siktemålet med denne rapporten er å gi et bredt og oppdatert bilde av norske ungdommers fritidsaktiviteter og hvordan de har det på ulike områder. Rapporten baserer seg på svar fra rundt 240.700 elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring som deltok i Ungdata i årene 2015 til 2017. Resultatene er nasjonalt representative og baserer seg på undersøkelser gjennomført i 391 kommuner, på Svalbard og på samtlige videregående skoler i åtte fylkeskommuner. Svarprosenten er 84 prosent på ungdomstrinnet og 68 prosent på videregående. Rapporten oppdaterer de tidligere nasjonale ungdatarapportene som er utgitt årlig siden 2013 (se www.ungdata.no).

Rapporten inneholder 23 kapitler som dekker mange av de mest sentrale områdene i ungdoms liv: foreldre, venner, nærmiljø, utdanning, fritid, helse, rusmiddelbruk, mobbing, vold og regelbrudd. I hvert kapittel trekker vi fram noen nøkkelindikatorer og analyserer forskjeller og likheter mellom gutter og jenter og mellom ungdom på ulike klassetrinn. I flere av kapitlene undersøker vi endringer over tid, fra begynnelsen av dette tiåret og fram til i dag. Årets rapport omfatter noen nye temaer som ble tatt inn i spørreskjemaet fra og med 2017. Dette gjelder kosthold, seksuell helse, skolestress og negative hendelser på nett. Dessuten har vi valgt å se nærmere på de ungdommene som driver aktivt med organisert idrett. Selv om tenåringsfasen er en periode der svært mange velger å slutte med organisert idrett, er idretten den klart største av de frivillige organisasjonene som barn og unge deltar i. I rapporten spør vi om det er noe spesielt som kjennetegner de ungdommene som driver aktivt med organisert idrett sammenliknet med de som ikke gjør det.

I all hovedsak bekrefter resultatene fra årets undersøkelse det bildet som tidligere er gitt av norsk ungdom gjennom Ungdata og andre ungdomsundersøkelser. De ungdommene som vokser opp i dag kan langt på vei karakteriseres som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Selv om de fleste trives og er godt fornøyd, er det mange som opplever bekymringer i hverdagen. Særlig er det mange jenter som opplever skolen som stressende. Et viktig funn fra årets undersøkelse er at omfanget av psykiske helse-plager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter og jenter.

Samtidig viser rapporten at båndene mellom ungdom og foreldre er blitt ytterligere forsterket, og at de siste årenes nedgang i alkoholbruk, røyking og snusing fortsetter. På andre områder kan det derimot synes som den skikkelighetstrenden vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet, har stoppet noe opp. Sammenliknet med fjorårets tall er det færre som bruker mye tid på lekser, færre som sikter mot høyere utdanning og færre som aldri tror de vil bli arbeidsledige. Det er også en mindre økning i andelen ungdom som driver med lovbrudd.

Det er for tidlig å konkludere med om dette trendbruddet er tilfeldig eller om det er begynnelsen på en mer varig endring.

Veltilpasset og hjemmekjær ungdomsgenerasjon

Et hovedfunn fra Ungdata er at de aller fleste norske ungdommer har det bra, og at de fleste lever aktive liv, der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt i hverdagen. Resultatene fra Ungdata viser at dagens tenåringer er nokså hjemmekjære, og sammenliknet med tidligere ungdomsgenerasjoner er de en del skikkeligere og på mange måter mer veltilpasset. At mer enn åtte av ti er godt fornøyd med foreldrene sine, viser at de aller fleste opplever foreldrene som viktige støttespillere i hverdagen.

Det store flertallet av unge har fortrolige venner som de kan stole på. Et flertall er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i, og de aller fleste opplever nærområdet sitt som trygt å ferdes i. I tillegg trives de aller fleste på skolen, og nesten alle ungdommene opplever at lærerne bryr seg om dem. Få er utsatt for vold, og det store flertallet opplever ikke å bli plaget eller mobbet av jevnaldrende.

Generelt er dagens norske tenåringer optimistiske med tanke på framtiden. To av tre tror de kommer til å ta høyere utdanning, og omtrent like mange er nokså sikre på at de kommer til å få et godt og lykkelig liv.

I Ungdata deltar elever fra 8. trinn og til og med VG3, og selv om det skjer store forandringer i løpet av denne fasen i livet, er det på flere områder likhetstrekk mellom ungdom på tvers av aldre. Både på ungdomstrinnet og i videregående er for eksempel det store flertallet godt fornøyd med foreldrene sine, de har gode venner og de trives på skolen. Samtidig ser vi tydelige tegn til at ungdom, etter hvert som de blir eldre, i økende grad orienterer seg bort fra hjemmet og bort fra de organiserte fritidsaktivitetene. De gir også uttrykk for mer misnøye med lokalmiljøet sitt. De eldste tenåringene bruker mer tid med venner utenfor hjemmet og på sosiale medier. Omfanget av data- og mobilspill synker derimot nokså mye gjennom tenårene.

Særlig store aldersforskjeller finner vi for organiserte fritidsaktiviteter, treningsvaner, rusmiddelbruk og på seksualitetsområdet. Mens majoriteten på ungdomstrinnet er med i organiserte fritidsaktiviteter gjelder det under halvparten av elevene i videregående. Parallelt ser vi at mye av treningen flyttes i løpet av ungdomstiden fra idrettslagene til treningssentrene og helsestudioene.

Bruken av rusmidler øker markant gjennom tenårene. Mens det er relativt uvanlig for ungdomsskoleelever å ha drukket seg beruset, er det et flertallsfenomen blant elevene på videregående. På liknende måte er hasjrøyking et marginalt fenomen blant de yngste. På slutten av videregående har en av fire gutter og en av åtte jenter prøvd hasj. Det er også flere på videregående som røyker sigaretter og snuser enn på ungdomstrinnet.

Ungdata viser at det er nokså få ungdomsskoleelever som har etablert kjæresterelasjoner. På slutten av videregående har nærmere tre av ti gutter og i underkant av fire av ti jenter en kjæreste. På videregående har rundt halvparten av ungdommene hatt samleie med noen, noen flere jenter enn gutter. Andelen som har hatt samleie, øker fra rundt 40 prosent på VG1 til rundt 70 prosent på VG3. De fleste av de som har debutert seksuelt før de er 18 år, gjorde det i 16–17-årsalderen, og tre prosent sier at de hadde samleie med noen før de fylte 14 år. Seks av ti gutter og sju av ti jenter sier de brukte prevensjon første gang de hadde samleie. Noen er usikre og rundt hver fjerde sier de ikke brukte prevensjon.

I årets undersøkelse er det kartlagt hvor mange av elevene på videregående som har blitt utsatt for ulike typer av seksuell trakassering (seksuell ryktespredning, verbal trakassering og beføling). Resultatene viser at dette gjelder en god del ungdommer, og at jenter er mer utsatt enn gutter. For eksempel har 22 prosent av jentene på videregående opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. Også gutter blir utsatt for slike handlinger, men en god del færre (åtte prosent). Blant de som har vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering, har flest opplevd det én gang. Samtidig er det en del som flere ganger har opplevd å bli utsatt for dette.

Foreldrerelasjoner og fritidsvaner

Siden Ungdata-målingene startet på begynnelsen av 2010-tallet har det vært en tendens til at stadig flere opplever tette relasjoner til foreldrene sine. Årets tall tyder på at denne utviklingen fortsetter. Resultatene viser at enda flere ungdommer er fornøyd med foreldrene sine enn i tidligere målinger. Sammenliknet med noen år tilbake er det også flere som opplever at foreldrene har oversikt over hvor de unge befinner seg i hverdagen, og hvem de er sammen med. Noe av grunnen til denne utviklingen kan nok skyldes at dagens unge har en generelt sterkere orientering mot hjemmet som fritidsarena enn tidligere.

Årets rapport viser at tendensen med at færre ungdommer bruker kveldene på å være «ute med venner» bare fortsetter. Det er også stadig færre ungdommer som drar hjem til hverandre for å være sammen med venner. Hjemmet som arena for fysisk samvær med jevnaldrende har blitt svekket de senere årene. Trolig har dette sammenheng med nye måter som ungdom kommuniserer med hverandre på, der de ikke lenger trenger å være fysisk sammen for å ha sosialt samvær. Ungdata viser at svært mange bruker mye tid på sosiale medier, men også på nettbaserte spill, der en typisk kommuniserer med hverandre via nettet. Mange ungdommer rapporterer om nære venner som de utelukkende har kontakt med via nettet.

Generelt bruker ungdom mye av fritiden sin på ulike typer skjermaktiviteter. Noen få bruker mindre enn én time, og rundt tre av ti bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm. Andelen som bruker mye tid foran en skjerm, er høyere i årets undersøkelse enn det som framkom i rapporten fra 2016. Dette tyder på at skjermtiden blant ungdom er økende.

Selv om orienteringen mot hjemmet som fritidsarena har blitt forsterket, viser ikke årets rapport at færre deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Tvert imot har utviklingen de siste årene vært nokså stabil, med en liten økning i andelen som deltar i organisert idrett.

Når vi holder idretten utenom, har 60 prosent av guttene på ungdomstrinnet og 66 prosent av jentene deltatt på minst én organisert aktivitet i løpet av den siste måneden før undersøkelsen ble gjennomført. Deltakelsen er høyest på 9. trinn, noe som skyldes at spesielt mange er med på religiøse aktiviteter i forbindelse med konfirmasjonen. Etter 9. trinn er det en klar nedgang i aktivitetsgraden.

Andelen som har deltatt i en fritidsklubb eller ungdomsklubb, har endret seg lite de siste årene.

Ambivalens til skolen og mindre framtidsoptimisme

Ungdata viser at de aller fleste ungdommer trives på skolen, og så mange som ni av ti opplever at lærerne deres bryr seg om dem. Det er svært positivt at det store flertallet av gutter og jenter har gode relasjoner til lærerne. Samtidig er det en god del som ikke opplever skolen som et godt sted å være. Hver femte ungdom gruer seg ofte til å gå på skolen.

Det er også relativt mange som opplever høyt nivå av skolestress, særlig blant jenter. Seks av ti jenter og tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Hva slags konsekvenser dette kan ha for ungdommene, kan ikke undersøkelsen si noe om. Å oppleve stress kan gi elever energi, men samtidig kan det bli problematisk dersom stresset blir for stort og vedvarende over tid. Opplevelsen av skolestress er høyest i 10. trinn og på VG3.

Det er stor variasjon i hvor mye tid ungdom bruker på lekser og annet skolearbeid utenom skoletiden, og for første gang siden Ungdata startet målingene, er det en nedgang i andelen som bruker mer enn én time daglig på lekser. Dette skjer etter en periode der andelen har økt år for år. Det har også vært en trend de siste årene i retning av at stadig flere tror de vil ta høyere utdanning. Også denne trenden kan synes å være brutt. Både for gutter og jenter viser årets tall en nedgang sammenliknet med årene før.

Også på noen andre områder har det vært en nedgang i andelen framtidsoptimistiske unge. På ett område er endringene nokså store. På bare noen få år har andelen som tror at de aldri vil bli arbeidsledige blitt redusert med 7–8 prosentpoeng. Årets tall viser også en nedgang i andelen som tror de kommer til å leve et godt og lykkelig liv. Alle disse endringene antyder et skifte i en utvikling vi har sett de siste årene, der ungdom i økende grad bruker tid på lekser, orienterer seg mot høyere utdanning, og der framtidsoptimismen blant unge har vært svært høy. Om dette bruddet i tidsrekken er en varig trend eller uttrykk for tilfeldige enkeltresultater, vil vi bare kunne se i framtidige målinger.

Årets undersøkelse kan for øvrig vise til en liten økning i skulking blant ungdomsskoleelever. På videregående er det derimot en mindre nedgang, noe som kan skyldes nye fraværsregler.

Helse og trivsel

Ungdom flest har god helse. Gutter er generelt mer fornøyd med helsa si enn jenter, og de siste årene har det vært en liten nedgang i andelen jenter som er fornøyd med helsa si. Selv om Ungdata viser at de aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse, er det en god del som sliter med ulike typer helseplager i hverdagen. Mange sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur. Andre sliter med symptomer på stress, og tenker at «alt er et slit», eller de «bekymrer seg for mye om ting». Jenter er mer utsatt for denne typen problemer enn
gutter, og for jentene øker plagene gjennom årene på ungdomstrinnet, for deretter å flate ut fra 16–17-årsalderen.

Bruken av reseptfrie medikamenter er forholdsvis høy, og i midten av tenårene er det mer enn hver fjerde jente som sier at de bruker slike medikamenter en eller flere ganger i uka.

Omfanget av selvrapporterte depressive symptomer har gradvis økt blant jenter siden begynnelsen av 2010-tallet. Årets undersøkelse tyder på en ytterligere økning. Mens de tidligere målingene har vist en økning på 0,2–0,3 prosentpoeng per år, viser årets undersøkelse en økning på hele 1,8 prosentpoeng. Selv om en ikke skal legge altfor stor vekt på funn fra en enkeltmåling, er det likevel rimelig å betrakte denne økningen som markant. Blant gutter har det de siste årene vært en svak nedgang i andelen som rapporterer om høyt nivå av depressive symptomer. Årets tall tyder på at denne trenden kan være brutt, og at det har vært en økning også for gutter. Tilsvarende viser årets undersøkelse at andelen av ungdommer som opplever ensomhet, er den høyeste som noen gang er registrert i Ungdata.

På andre helserelaterte områder viser årets tall ingen endringer sammenliknet med fjorårets. Dette gjelder bruken av reseptfrie medikamenter og hvor mange ungdommer som mangler fortrolige venner. Det er heller ingen endringer i andelen som opplever å bli plaget, truet eller frosset ut av andre ungdommer. I 2017 ble det i Ungdata inkludert spørsmål som fanger opp hvor mange som opplever negative hendelser på nettet. Resultatene viser at flertallet ikke er utsatt for dette, og at mindretallet opplever trusler, utestengelse eller at noen skriver eller legger ut sårende bilder eller videoer av dem på nettet. Samtidig er det en god del, og da særlig jenter, som rapporterer om å bli utsatt for slike hendelser. De fleste rapporterer om enkelthendelser, men det er også en god del som gjentatte ganger opplever å være utsatt for negative hendelser på nettet.

Spørsmål om kostholdsvaner ble inkludert i Ungdata i 2017. Hovedbildet er at det er stor variasjon ungdommene imellom når det gjelder hva slags kostholdsvaner de har. For eksempel spiser en av tre ungdommer frukt og grønt hver dag, samtidig som en god del sjelden får i seg slike matvarer. Flertallet av ungdom spiser fisk til middag eller som pålegg minst en gang i uka. Det samme gjelder kjøttdeigbaserte produkter, som pølser og hamburgere. De fleste spiser godteri eller snacks hver uke, men det er få som gjør dette mange ganger i uka. Det er noen flere jenter enn gutter som jevnlig spiser godteri. Ni prosent bruker sukkerholdige drikker hver eneste dag, mens færre bruker lettbrus eller andre lettdrikker. Omfanget av energidrikk er enda lavere, og kun tre prosent drikker dette daglig.

Fortsatt nedgang i bruk av tobakk og alkohol, men ikke for hasj, vold og regelbrudd

De siste årene har det vært en utvikling der stadig færre unge bruker ulike former for rusmidler, og der færre involverer seg i vold og kriminalitet. Årets tall tyder på at utviklingen fortsetter på noen områder, men ikke på andre. Når det gjelder andelen ungdomsskoleelever som snuser, røyker eller drikker alkohol, har det vært en tydelig nedadgående kurve de senere årene. Årets rapport viser at denne trenden bare fortsetter.

Mens nedgangen i røyking har vært større blant jentene enn guttene, har nedgangen i snusing vært størst blant guttene – med en nedgang fra åtte til fem prosent på bare noen få år. Det er nå mindre enn to prosent av elevene på ungdomstrinnet som røyker daglig eller ukentlig, og 3–4 prosent som snuser. Dette viser at bruken av tobakk samlet sett har gått svært mye ned blant ungdomsskoleelevene. Det er likevel fortsatt en del som bruker tobakk på videregående, og gutter i større grad enn jenter. Mot slutten av tenårene snuser en av fire gutter jevnlig, og en av tolv røyker sigaretter.

Omfanget av hasjrøyking er nokså lav blant elever på ungdomstrinnet, og andelen som har prøvd hasj har ikke endret seg mye siden Ungdata-målingene startet i 2010. På videregående er det en god del flere som har erfaring med hasj eller marihuana. Blant gutter på slutten av videregående er det en av fire som har prøvd hasj eller marihuana. Tallene for guttene i denne aldersgruppen er høyere i årets rapport enn i tidligere målinger, noe som kan tyde på en økning i hasjbruken i denne grupper.  Andelen som er tilbudt hasj eller marihuana er også noe høyere i år enn tidligere.

Når det gjelder omfanget av selvrapporterte lov- og regelbrudd har det vært en nedadgående trend de siste årene. Tallene i årets undersøkelse viser derimot en økning i andelen gutter som nasker i butikker eller som driver med andre former for regelbrudd. Blant jenter er det mindre endringer. Når det gjelder omfanget av vold og trusler om vold, har det også vært en nedadgående trend de senere årene. Årets rapport viser at omfanget er nokså likt som fjorårets. Det er for tidlig å si noe om disse tallene kan være starten på en periode med et brudd i utviklingen.
Idrettens særskilte posisjon og frafallet

Som fritidsaktivitet står den organiserte idretten i en særskilt sterk posisjon, og vi har i denne rapporten valgt å vie dette temaet ekstra oppmerksomhet. Resultatene viser at 93 prosent av alle ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang gjennom oppveksten. Tallet er langt høyere enn det som var tilfellet for bare noen få år siden, og betyr at det i dag er svært få ungdommer som aldri har vært innom idretten. Selv om omfanget av ungdom som driver aktivt med organisert idrett reduseres gjennom ungdomsårene, er det likevel slik at det å være med i idrett appellerer til svært mange unge.

På starten av ungdomstrinnet er det rundt seks av ti som trener eller konkurrerer i idrettslag fast hver eneste uke, og flertallet av disse gjør dette tre eller flere ganger i uka. Rapporten viser samtidig at andelen som driver med ungdomsidrett har økt noe de siste årene, både blant gutter og jenter. Det er også mye som tyder på at idrett har en forholdsvis høy status blant ungdom. Mer enn halvparten av alle ungdommer mener for eksempel at det å være god i idrett gir økt status i vennemiljøet. Det er flere gutter enn jenter som mener gode idrettsferdigheter bidrar til å styrke statusen. Samtidig ser vi en utvikling over tid der det blir stadig flere jenter og noen færre gutter som opplever at det å være god i idrett bidrar til å øke statusen i det vennemiljøet de tilhører.

Ungdomstiden er en fase av livet der mange velger å slutte med organisert idrett. Nærmere to av ti ungdommer har sluttet allerede før de begynte på ungdomsskolen, mens 30 prosent slutter i løpet av ungdomsskolen. Selv om det skjer et tydelig frafall gjennom hele tenåringsfasen, viser rapporten at frafallet er størst i perioden fra 9. trinn og fram til første trinn på videregående. Frafallet er større blant jenter enn blant gutter. Mens det bare er mindre forskjeller i andelen gutter og jenter som deltar i barneidretten og i begynnelsen av ungdomsidretten, er det blant elevene på videregående langt flere idrettsaktive gutter enn jenter.

Andelen som trener regelmessig på egen hånd, reduseres noe gjennom ungdomsårene. Det er også færre av de eldste ungdommene som driver med uformelle fysiske aktiviteter sammen med venner, som for eksempel å spille fotball eller stå på snowboard. Derimot øker bruken av treningsstudio betydelig gjennom ungdomsårene. På slutten av videregående trener nesten halvparten i et treningsstudio minst én gang i uka.

Rapporten viser at gutter er generelt mer fysisk aktive enn jenter, og at de i større grad enn jenter driver med uformelle fysiske aktiviteter sammen med venner. Gutter bruker treningsstudio i noe større grad enn jenter, uten at kjønnsforskjellene er spesielt store. Selv om gutter har et høyere fysisk aktivitetsnivå, er det likevel nokså små kjønnsforskjeller når det gjelder hvor mange av ungdommene som aldri eller sjelden er så aktive at de blir andpusten eller svett. Disse spesielt lite fysisk aktive ungdommene omfatter ni prosent av alle ungdommer, og omfanget har økt noe de siste årene. Tallene for inneværende år viser derimot en liten nedgang i andelen spesielt fysisk inaktive sammenliknet med tidligere målinger.

Norske ungdommer er generelt godt fornøyd med tilbudet av idrettsanlegg i nærområdet sitt. Rundt sju av ti synes anleggstilbudet er svært eller nokså bra. Tallet på ungdommer som er fornøyd med idrettsanleggene, er for øvrig langt høyere enn for eksempel andelen som er fornøyd med tilbudet av lokaler i nærmiljøet til å treffe andre ungdommer på fritida.

Hva kjennetegner idrettsungdommene?

Rapporten analyserer hvordan idrettsungdom har det sammenliknet med de som ikke er med i et idrettslag. Resultatene gir et nokså tydelig bilde, der ungdom som er aktive i organisert idrett skiller seg positivt ut på en rekke områder. Idrettsungdom er blant annet mer fornøyd med foreldrene sine, de liker seg bedre i lokalmiljøet, de trives bedre på skolen, de skulker mindre, og det er langt flere som sikter mot høyere utdanning. Idrettsungdommene bruker like mye tid på lekser som andre ungdommer, samtidig som mange også er aktive i andre organiserte fritidsaktiviteter. De er i mindre grad hjemme om kveldene enn de som ikke driver med idrett, og bruker langt mindre tid på skjermaktiviteter. De har også i noe større grad enn andre ungdommer fortrolige venner som de kan snakke med om alt mulig.

Idrettsungdommene er langt mer fornøyd med egen helse enn andre ungdommer. De har også et sunnere kosthold, de røyker mindre, færre drikker alkohol, og færre har prøvd hasj eller marihuana. Idrettsungdom har generelt færre psykiske helseplager. Når det gjelder regelbrudd, mobbing og utsatthet for vold, er det ikke spesielt store forskjeller mellom idrettsungdom og andre ungdommer.

Ungdom som driver med idrett, vokser oftere enn andre opp i familier der foreldre har høyere utdanning, og der tilgangen til ulike typer av materielle ressurser er høy. Blant ungdom med mange sosioøkonomiske ressurser i hjemmet har 96 prosent deltatt i idrett gjennom oppveksten, mot 85 prosent blant ungdom fra lavere sosioøkonomiske lag. Det er samtidig vesentlig flere av ungdommene fra lavere enn fra høyere sosiale lag som har sluttet med idrett da de gikk på barneskolen.

Ser vi på de sosiale mønstrene i frafallet gjennom ungdomsskolen og over i videregående, er de sosiale forskjellene mindre. Dette tyder på at sosioøkonomiske forskjeller i idrettsdeltakelse blant ungdom ikke først og fremst oppstår som et resultat av frafall i ungdomsidretten, men heller som et resultat av frafall eller fravær av deltakelse allerede før ungdomsidretten starter. En mulig implikasjon av dette er at arbeidet med å nå målsettingene med å inkludere flest mulig i ungdomsidretten i større grad bør rettes mot barneidretten.

Om datagrunnlaget

Siden 2010 har 439.200 elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring deltatt i Ungdata, som har blitt gjennomført i 405 kommuner, på Svalbard og på samtlige videregående skoler i ti fylkeskommuner. Undersøkelsene gjennomføres lokalt av kommunene eller fylkeskommunene i samarbeid med de regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og NOVA. Alle data samles i en nasjonal database.

For å sikre at årets rapport gir et representativt bilde på nasjonalt nivå, er det brukt data fra samtlige lokale undersøkelser som ble gjennomført fra 2015 til 2017. I denne perioden omfatter dette 400 undersøkelser, gjennomført i 391 kommuner, åtte fylkeskommuner og på Svalbard.

Bakgrunnen for å se de tre siste årene under ett, er at det varierer fra år til år hvilke kommuner som deltar. Over en treårsperiode dekker undersøkelsene derimot det nasjonale nivået svært godt. Datamaterialet er betydelig, og i denne treårsperioden deltok 240.700 ungdommer i Ungdata, hvorav 145.900 elever på ungdomstrinnet og 94.800 elever i videregående opplæring. Dette betyr at nærmere 80 prosent av samtlige 13–15-åringer i Norge har deltatt i Ungdata i løpet av de siste tre årene. I aldersgruppen 16–18 år har nærmere halvparten deltatt i undersøkelsen.

Svarprosenten i Ungdata er høy. I kommunene som har deltatt i Ungdata i perioden 2015 til 2017, har 84 prosent av elevene på ungdomstrinnet og 68 prosent av elevene på videregående besvart spørreskjemaet. Dette er en liten økning sammenliknet med tidligere år.

Rapporten gir et bilde av endringer over tid, men tidstrendanalysene er utelukkende basert på svarene fra elever på 8. til 10. trinn. Grunnen til denne avgrensningen er at det er kun på ungdomstrinnet Ungdata gir et nasjonalt representativt bilde tilbake i tid. Av samme grunn som nevnt over, har vi i analysene av utviklingstrekk slått sammen tre og tre år. I figurene i rapporten har vi av hensyn til framstillingen markert tidspunktet for hver treårsperiode med det året som er i midten av perioden. Dette betyr for eksempel at tallene som er angitt for 2016, er basert på data samlet inn i 2015, 2016 og 2017.

Totalt inngår 288.900 ungdomsskoleelever i analysene av endringer over tid, som omfatter perioden 2010 til 2017.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

118

ISBN:

978-82-7894-629-9

ISSN:

0808-5013

Publisert:

Oslo: NOVA

Tilknyttet prosjekt