meny
søk
English

Ungdata junior 2017. Bærum kommune

Forfatter(e): NOVA Rapport 13/17

Last ned gratis

I denne rapporten presenteres de første resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen Ungdata junior gjennomført i Bærum kommune. Ungdata junior er en anonym spørreskjemaundersøkelse der barn i alderen 10–12 år svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med i fritiden.

Rapporten omfatter mange av de mest sentrale områdene i barnas liv. Barna rapporterer sine opplevelser av hvordan de har det, om foreldrene sine, om vennskap, mobbing, skoletrivsel, fritidsaktiviteter, trening, helse, søvn og kosthold. Målet med rapporten er å si noe om hvordan barn i Bærum generelt har det og opplever hverdagen sin innenfor hvert av disse områdene.

Det viktigste funnet fra Ungdata junior er at de aller fleste barn i Bærum har det bra og lever trygge liv.

Rapporten finnes kun i elektronisk utgave.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Det viktigste funnet fra Ungdata junior er at de aller fleste barn i Bærum har det bra og lever trygge liv. Det store flertallet mener de har alt de ønsker seg i livet, og så godt som samtlige av barna er fornøyd med seg selv og mener at de har et godt liv. De aller fleste føler seg trygge, både hjemme, i nærområdet sitt, på vei til og fra skolen og på skolen.

Foreldre og venner

Foreldrene får også usedvanlig gode skussmål i undersøkelsen. De aller fleste barna er svært fornøyde med foreldrene sine, og omtrent alle opplever at foreldrene liker dem som de er.

Venner utgjør også en viktig del av de fleste barns liv, og de aller fleste har noen å være sammen med både på fritiden og i friminuttene på skolen. Majoriteten av barna svarer at de helt sikkert har en fortrolig venn, og inkludert de som tror de har en venn de kan snakke med om alt mulig, har mer enn 90 prosent av barna en fortrolig venn.

Aktive liv

Et annet viktig funn er at barna i Bærum lever svært aktive liv på fritiden. Selv om mange tilbringer mye tid hjemme hvor de slapper av for seg selv, gjør lekser eller driver med ulike skjermaktiviteter, er ni av ti med i organiserte, faste fritidsaktiviteter. Som enkeltaktivitet dominerer idrett og sport, som åtte av ti barn driver med på fast basis.

Mange barn bruker mye tid på ulike skjermaktiviteter, særlig på filmer og serier. Det er også mange som bruker mye tid på dataspill og sosiale medier.

Høy skoletrivsel, men mange gruer seg til å gå på skolen

På spørsmål om hvordan barna har det på skolen, er svarene fra Ungdata junior todelt. På den ene siden er konklusjonen at de aller fleste trives svært godt, til tross for at nesten seks av ti barn sier at de kjeder seg i skoletimene. På den annen side gir hver femte elev uttrykk
for at de ofte gruer seg til å gå på skolen. Hva som ligger bak dette, kan ikke undersøkelsen si noe direkte om. En god del barn opplever at de gruer seg veldig til å ha prøver (20 prosent), og en del føler seg redd dersom de må snakke foran klassen (13 prosent).

Mobbing

I Ungdata junior blir barna bedt om å angi hvor mange ganger i løpet av de siste månedene de har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn på skolen eller i fritida. Majoriteten av barn i Bærum – 89 prosent – oppgir at de aldri eller nesten aldri har blitt utsatt for dette. Syv prosent rapporterer at de opplever dette omtrent hver 14. dag eller oftere.

I den senere tid har det vært mye oppmerksomhet rundt digital mobbing og krenkelser via nettet. Ungdata junior viser at dette er fenomener som de fleste ikke opplever. Det er likevel en god del som opplever at noen har skrevet sårende ting til dem eller om dem via nettet eller mobil, eller som opplever å ha bli stengt ute fra sosiale fellesskap på nettet. Trusler via nett og mobil er mindre vanlig, men likevel er det rundt seks prosent som har opplevd dette. Like mange har opplevd at det er blitt lagt ut sårende bilder eller videoer av dem. Guttene er generelt mer trygge enn jentene på skoleveien, på skolen og når de ferdes ute.

Helse

Egenvurdert helse er en viktig indikator for helsetilstand, og i undersøkelsen svarer 78 prosent av barna at helsen deres er utmerket eller veldig bra. Ytterligere 15 prosent svarer at helsen er bra, 6 prosent at helsen er ganske bra, og kun én prosent svarer at helsen er dårlig.

Sosial ulikhet og konsekvenser for barns livskvalitet

I undersøkelsen ble barnas familiebakgrunn undersøkt på to måter. For det første gjennom elevenes innvandringsbakgrunn. 15 prosent av barna har to foreldre som er født utenfor Norge. For det andre ble barnas sosiale bakgrunn kartlagt gjennom spørsmål som kartlegger ulike materielle ressurser i familien. På bakgrunn av svarene er barna kategorisert i tre sosiale grupper etter hvor mange av disse ressursene de har tilgang til hjemme.

Analysene av barna som faller i gruppen med lav sosial bakgrunn og i gruppen innvandringsbakgrunn, viser nokså like resultater. Generelt viser undersøkelsen at de aller fleste av barna i begge disse gruppene har det bra og lever svært så aktive liv.

Likevel er det et påfallende funn at de kommer systematisk dårligere ut enn andre barn på svært mange områder. Det er blant annet langt færre som er med i faste fritidsaktiviteter. Mens 92 prosent av barna i høyere sosialgruppe deltar i organiserte fritidsaktiviteter, gjelder dette bare litt over 70 prosent av barna med lav sosial bakgrunn og med innvandringsbakgrunn. Disse barna er også langt mindre aktive i idrett og generelt mindre fysisk aktive enn barn fra høyere sosiale lag. Generelt vurderer de sin egen helsetilstand som noe dårligere enn andre barn.

Lukk sammendrag
Ungdata junior 2017. Bærum kommune. Omslag rapport
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

66

ISBN:

978-82-7894-635-0

ISSN:

1893-9503

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: NOVA