HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Evaluering av Nattergalen

En oppfølgingsstudie

Forfatter(e): NOVA Rapport 2/18

Last ned gratis

NOVA har gjennomført en oppfølgende evaluering av mentorordningen Nattergalen. Nattergalen har siden oppstarten hatt som målsetting å være et integreringstiltak for barn med minoritetsbakgrunn i alderen 8–12 år og for universitets- og høgskolestudenter innen barnevern, sosialfag eller vernepleie som er mentor for et barn gjennom et skoleår.

I alt 838 barn og studenter har deltatt i mentorordningen de siste fem årene. Inntrykket er at barna i løpet av perioden har forbedret sine språkferdigheter og sosiale kompetanse ved at de er blitt mer trygge, utadvendte og tar mer initiativ. Studentene har fått trening i å kommunisere med barn og økt kunnskap og innsikt i hverdagen til barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Evalueringen viser at mentorordningen i all hovedsak fungerer etter intensjonen, men at den fortsatt har begrensninger som følge av ordningens manglende forankring ved lærestedene og finansiering.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

NOVA har på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomført en oppfølgende evaluering av mentorordningen Nattergalen. Ordningen ble opprinnelig startet som et treårig prøveprosjekt i 2008 ved åtte høgskoler/universitet i Norge. Nattergalen har siden oppstarten hatt som målsetting å være et innvandringspolitisk og integreringspolitisk tiltak rettet mot barn med minoritetsbakgrunn i alderen 8–12 år. Mentorene rekrutteres blant studenter på barnevern, sosialfag og vernepleierutdanningen og admi­nistreres av koordinatorer som er ansatt ved det enkelte lærested (høgskole/ universitet).

Hovedmålet for Nattergalen er todelt og retter seg både mot barn og studenter:

  1. Å styrke kultursensitivitet og flerkulturell kompetanse i barnevernet gjennom å gi studentene bedre kunnskap om og kompetanse på barn og unge med minoritetsbakgrunn og deres familie.
  2. Å bidra til at flere barn og unge med minoritetsbakgrunn får bedre ferdig­heter i norsk, økt skolemotivasjon, styrket selvfølelse og flere mestrings­opplevelser.

 

Den langsiktige målsettingen er å bidra til at flere barn og unge med minori­tetsbakgrunn fullfører videregående opplæring og får muligheten til å gjen­nomføre høyere utdanning.

Rapporten er basert på dokumentanalyser av årsrapporter fra samtlige læresteder som de sist fem årene har deltatt i ordningen, surveydata innhentet via spørreskjema til mentorene,  intervjuer med koordinatorene og ledelsen ved hvert av lærestedene, samt intervjuer med kontaktpersoner ved de barne­skolene som deltok i ordningen. Evalueringen har til hensikt å gi et tilbake­skuende blikk på hva som har skjedd de siste fem årene siden forrige evaluering ble foretatt (Bakketeig m.fl. 2011). I denne evalueringen har det vært sentralt å få fram aktørenes vurderinger av ordningen, samarbeidet mellom aktørene og mentorenes læringsutbytte. Rapporten setter søkelyset på hvordan Nattergalen som mentorordning er organisert og fungerer per i dag, hvilke endringer og lokale tilpasninger som har skjedd i løpet av perioden 2012–2017, og hvorvidt anbefalingene fra forrige evaluering er implementert.

Rapportens hovedkonklusjon er at mentorordningen i all hovedsak fungerer etter intensjonen. I alt 838 barn og studenter har deltatt i mentor­ordningen de siste fem årene (fra 2012 til 2017). Antallet har variert over tid og mellom de ulike lærestedene. Ved enkelte læresteder har selve organi­seringen av mentorordningen fått direkte følger for tilgang på studenter og samtidig gjort det enklere å rekruttere barn. Læresteder der Nattergalen inn­går som en del av praksisordningen på barnevern og sosionomstudiet (Hiof og NTNU), har rekruttert et høyere antall barn i løpet av perioden sammen­liknet med de andre seks lærestedene.

Rekrutteringen av barn forgår på samme måte som tidligere gjennom et samarbeid med barneskolene. Framgangsmåtene i rekrutteringsarbeidet er noe forskjellig. Enkelte læresteder deltar aktivt i rekrutteringen, møter foreldrene og er tilgjengelig på barneskolene i selve rekrutterings­fasen. Andre har valgt å overlate rekrutteringen til sine respektive sam­arbeidsskoler (ved sosiallærere), fordi disse har god kompetanse og er vel kjent med ordningen gjennom flere år. Hovedinntrykket er at informasjons- og rekrut­teringsarbeidet til dels er tidkrevende for kontaktpersoner (lærere, rådgivere) i barneskolen som jobber «frivillig» med Nattergalen. Flere kontaktpersoner gir uttrykk for at lærerstedet har for høye forventninger til barneskolenes innsats og legger for mye av ansvaret over på dem.

Ifølge manualen skal mentorordningen i utgangspunktet være et tilbud til barn med minoritetsbakgrunn. Barn fra familier som er belastet og/eller under tilsyn av barnevernet, blir ikke prioritert. Dette begrunnes med at studentene ofte har lite erfaring og ikke er i stand til å håndtere vanskelige situasjoner som kan oppstå, samt at mentorordningen ikke skal overta hjelpe­apparatets ansvar. Det er bare Hiof som inkluderer en mindre andel etnisk norske barn for å skaffe tilstrekkelig antall barn til studentene som har mentor­ordningen som obligatorisk førstegangspraksis på barnevernutdan­ningen.

Som mentor i Nattergalen vil studentene få en mer spesifikk erfaring gjennom den kontakten de etablerer med innvandrerfamilier og en-til-en-relasjon med barnet. Rekruttering av studenter foregår i all hovedsak fra bachelorutdanningen i barnevern- og sosialfag og vernepleie. Andelen mentorer med minoritetsbakgrunn har økt fra 4 prosent i studieåret 2014–2015 til 14 prosent i studieåret 2015–2016, men vi vet lite om hvilken betyd­ning dette kan ha for barna. Siden forrige evaluering har flere av lære­stedene jobbet med, eller åpnet opp for, studenter fra andre studieretninger (lærerstudenter, idrettsfag og spesialpedagogikk) og fra andre utdannings­institusjoner, men har i varierende grad lykkes med dette.

Koordinatorene for Nattergalen er ansvarlig for å rekruttere, lære opp og veilede sine mentorer, gi informasjon og samarbeide med de aktuelle barneskolene, samt matche mentorer og barn. Koordinatorene beskrives som ildsjeler og er verdifulle ressurser for lærestedene ved at de påtar seg opp­gaver som er tidkrevende og bidrar til å skape entusiasme for mentoropp­gaven hos nye studenter. Rollen som koordinator er personavhengig og gjør at ordningen er sårbar. Flere påpeker at den tildelte stillingsressursen er for liten til oppgavene. Løsningen har vært å dele ansvaret og oppgavene på flere ansatte, inngå i et tettere samarbeid med andre faglærere og/eller engasjere tidligere mentorer som medlærere/assistenter på timebasis.

Nattergalen er avhengig av medvirkning fra barneskolene for å rekrut­tere barn og for at ordningen skal fungere. Samarbeidet fungerer relativt bra, men som ved forrige evaluering ((Bakketeig m.fl. 2011) er det fortsatt svært få barneskoler som har et forpliktende samarbeid om Nattergalen, eller har mulighet til å få kompensert innsatsen til kontaktlærerne. Selv om enkelte lærere har mentorordningen integrert som en liten del av stillingen, vurderes dette som utilstrekkelig. Ettersom kontaktpersonenes innsats og deltakelse i Nattergalen er frivillig, er ordningen fortsatt avhengig av person­lig engasje­ment og interesse for mentorordningen. Inntrykket er også at enkelte skoler er blitt tildelt et større ansvar for rekruttering og intervjuing av barn over tid.

Spørreundersøkelsen blant mentorene tyder på at Nattergalen har posi­tive læringseffekter for både barn og studenter. Om lag fire av ti barn (36 prosent) har ifølge mentorene forbedret sine språklige ferdigheter, og over halvparten av barna (i alt 52 prosent) har bedret sine sosiale ferdigheter i løpet av perioden 2016–2017. Selv om over halvparten av barna hadde gode nok språkferdigheter i utgangspunktet, har barna tydeligvis hatt lærings­utbytte i form av økt språkforståelse og større ordforråd. Mentoren gir flere eksempler på endringer i barnas sosiale ferdigheter: flere av barna ble tryggere, mer åpne og pratsomme og tok etter hvert mer initiativ i omgang med andre barn. Samværet med barna har ifølge mentorene vært preget av allsidige aktiviteter, og inntrykket er at mentorbarna i stor grad (syv av ti) har vært med på å bestemme aktivitetene. Barna har ifølge mentorene trivdes godt i Nattergalen og hatt stort utbytte av samværet med mentoren.

I løpet av den tiden mentorene tilbringer med barna, skal de få trening i å kommunisere med barn og få økt kunnskap og innsikt i hverdagen til barn og familier med minoritetsbakgrunn (Manual for Nattergalen, 2008–2009, s. 2). Spørreundersøkelsen tyder på at deltakelse i mentorordningen har bidratt til økt kunnskap og innsikt hos studentene. Hele åtte av ti studenter oppgir at de har bedret sine kommunikasjonsferdigheter og samtidig fått bedre innsikt i barns levekår og livskvalitet ved å delta i mentorordningen. Relasjonen og samarbeidet mellom mentor og mentorbarn har fungert bra og i liten grad vært preget av konflikt. Bare i noen få tilfeller har mentorene opplevd vansker og utfordringer i form av krav, atferd eller uavklarte forventinger.

I de tilfeller der relasjonen til foreldrene har vært preget av samarbeids­problemer (en av fire), handlet det i stor grad om språkvansker som bidro til uklarheter og misforståelser når avtaler skulle inngås. Manglende norsk-kunnskaper hos foreldrene kan på denne måten skape barrierer for aktiv medvirkning. Undersøkelsen indikerer at mentorene i stor grad opplever møtene med barna og familiene som lærerike, og at de anser mentorskapet som nyttig i forhold til framtidig yrkesutøvelse som barnevernspedagog og sosionom. Resultatene er langt på vei i samsvar med tidligere evaluering (Bakketeig et al. 2011) og med Ørmen og Simensens spørreundersøkelse (2016) blant egne praksisstudenter i Østfold.

De fleste lærestedene rapporterer om engasjerte studenter som følger opp barna og som lærer mye i løpet av mentoråret. Ifølge lærerne legger studentene mye arbeid i rapportene der de reflekterer over sine erfaringer og viser større kulturforståelse. Det framgår også av intervjuene at Nattergalen bidrar til å engasjere studentene i arbeidet med barn og familier med annen kulturell bakgrunn. I tillegg bidrar ordningen til en gjensidig læringsprosess mellom barn og mentor, der mentorene får øvet seg på å lytte til og å snakke med barn.

Ved fem av lærestedene (HSN, UiA, HiNN, HiOA, Hiof) er Nattergalen et eget studieemne tilknyttet bachelor-utdanningen i barnevern og sosialt arbeid. Studieemnet (mentorskap i en flerkulturell kontekst) er et tillegg til den ordinære studieplanen, og gir fra 5–10 studiepoeng ved avlagt eksamen. Til­budet om studieemner ble opprinnelig etablert ved samtlige av lærestedene som deltok i ordningen ved oppstart av pilotprosjektet Nattergalen i 2007–2008, i samarbeid med BLD. Det er fortsatt rom for en sterkere faglig inte­grering av Nattergalen ved de aktuell lærestedene, og mentorordningen kan antakelig bli mer robust hvis den integreres som en del av den ordinære studieplanen.

Ved tre av lærestedene (NTNU, UiA og Nord universitet) er Nattergalen organisert som en frivillig del av praksisordningen på bachelorutdanningen i barnevern og/eller sosialt arbeid. Ordningen gir studentene mulighet for å få godskrevet deler av sin praksis fra tre til seks uker. Ved Hiof inngår Nattergalen som en obligatorisk del av praksisordningen ved bachelorutdan­ningen i barnevern. Dette innebærer at opplæring og undervisning av mentorer er implementert i den ordinære undervisningen og foregår i basisgrupper for­delt på flere faglærere som veileder studentene. Koordinator ved Hiof har gode erfaringer med obligatorisk praksis som hun mener gjør ordningen mer robust og sikrer alle studenter en relevant erfaring fra arbeid med barn/unge i løpet av studiet. Dette er viktig fordi de fleste studentene kommer rett fra videregående og har liten jobberfaring. Andre læresteder ønsker å beholde Nattergalen som et frivillig supplement til den ordinære praksisperioden for å sikre fleksibilitet og muligheten til å tilpasse opplegget til studentenes ønsker og behov.

Selv om Nattergalen har oppnådd anerkjennelse og faglig forankring ved flere av lærestedene, har disse i begrenset grad vært interessert i å inte­grere mentorordningen i de ordinære studieplanene. Utfordringen er å få Nattergalen tilstrekkelig forankret i fagmiljøet ved instituttene, der ledelsen bør ha det overordnede ansvaret for å sikre at ordningen blir videreført. Fra 2011 og frem til i dag har det vært forsøk på knoppskyting i form av ut­videlser til flere målgrupper og andre studieretninger uten at det er blitt ned­felt som varige ordninger. En grunn kan være de begrensningene som ligger i ordningens forankring og finansiering per i dag. Et tiltak som kan fremme videreutvikling og knoppskyting av Nattergalen kan derfor være å etablere en tilskuddsordning for utviklingsprosjekter av nye mentorord­ninger.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

125

ISBN:

978-82-7894-651-0

ISSN:

0808-5013

Publikasjonstype:

Rapport

Bestilling

Pris:

NOK 150,-