meny
søk
English

SAMSVAR: Ulikhet og diskriminering i eldreomsorgen

HiOA inviterer til nytt Samsvar-seminar torsdag 5. november. Temaet denne gangen er eldreomsorg, og vi ønsker å drøfte spørsmål knyttet til ulikhet og diskriminering i eldreomsorgen.

Tankefull eldre dame

I det norske samfunnet har ideologien om likebehandling en sterk oppslutning. Nyere forskningsfunn gir oss imidlertid indikasjoner på at enkelte sider ved den norske eldreomsorgen kan være preget av forskjellsbehandling.

Med dette som bakgrunn ønsker vi å åpne for debatt med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Er fordelingen av omsorgstjenester mellom ung og gammel i kommunene likt fordelt?
  • Får eldre med innvandrerbakgrunn et like godt hjelpetilbud som andre eldre i samfunnet?
  • Har kjønn noe å si for hvor mye hjelp eldre får?

Tid & sted

Tid: Torsdag 5. november - fra klokka 14.30 - 16.00
Sted: Kantina i Stensberggt. 26, HiOA

Medvirkende

Diskrimineres eldre når tjenester tildeles?
Forsker Heidi Gautun, NOVA/HiOA

Pasient eller innvandrer? Diskriminering av personer med en annen kulturell bakgrunn i eldreomsorgen.
Førsteamanuensis Jonas Debesay, Fakultet for helsefag/HiOA

Forekommer kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?
Seniorforsker Astri Syse, Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå

Kommentarer ved:

Helene Aksøy, spesialrådgiver Norsk Sykepleierforbund

Mariette Lobo, fagdirektør Likestillings- og diskrimineringsombudet

Ordstyrer: Svein Olav Daatland, forsker NOVA/HiOA

Les mer om innleggene nederst på siden

Påmelding

Seminaret er gratis, men vi vil gjerne at du sender oss en e-post merket «SAMSVAR 5» for å bekrefte din deltakelse til konferanser@nova.hioa.no

Frist for påmeldingen er  mandag 2. november .

Kontaktperson: halvard.dyb@nova.hioa.no

Arrangør: HiOA (AFI, NOVA, SAM)

Mer om innleggene

Diskrimineres eldre når tjenestene tildeles?

Forsker Heidi Gautun, NOVA/HiOA

Forskningsleder Heidi Gautun. Foto: StudioVest/NOVA

En rekke store reformer, handlingsplaner og endringer i sykehussektoren har helt siden begynnelsen av 1990 tallet overført ansvaret for å yte helse- og omsorgstjenester til et økende antall yngre brukere (under 67 år) fra fylke og stat til kommunene. Fra å være en ren eldreomsorgstjeneste yter kommunene i dag omsorgstjenester til psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, mennesker med psykiske lidelser, rusmisbrukere m.fl.

I dette innlegget vil jeg si noe om følgende spørsmål:

  • Hvilke utfordringer medfører de økte oppgavene for kommunene?
  • Har veksten i omsorgen til de under 67år gått utover tjenestetilbudet til eldre?
  • Har eldre og yngre lik rett til tjenester?
  • Og hvordan prioriterer ansatte i helse- og omsorgstjenestene mellom eldre og yngre brukere?

Et sentralt spørsmål i forskningslitteraturen om eldre er om disse utsettes for diskriminering i befolkningen. Om det skjer en aldersdiskriminering i helse- og omsorgstjenestene har imidlertid fått liten oppmerksomhet, kanskje fordi forskning på eldreomsorg og yngreomsorg er to separate forskningsfelter, som i liten grad har blitt sett på i sammenheng med hverandre. Jeg spør derfor på bekgrunn av nylig gjennomført forskning i Norge: Skjer det en diskriminering av eldre i helse- og omsorgstjenestene?

Pasient eller innvandrer?
Diskriminering av personer med en annen kulturell bakgrunn i eldreomsorgen

Førsteamanuensis Jonas Debesay, Fakultet for helsefag/HiOA

Jonas Debesay

Hva bidrar til forskjellsbehandling av personer med en annen kulturell bakgrunn i eldreomsorgen? For å besvare dette spørsmålet kan vi for eksempel vurdere situasjoner der de ansatte i sektoren møter personer med minoritetsbakgrunn under utøvelse av arbeidet. Jeg har særlig sett på hjemmesykepleieres arbeid overfor denne brukergruppen. Forskjellsbehandlingen, som i stor grad virker uintendert, kommer til syne når de ansatte opplever ulike utfordringer i deres yrkesutøvelse. Dette handler kommunikasjonsbarrierer, uvante ønsker eller preferanser fra brukerne når det gjelder pleie og stell og andre praktiske prosedyrer. Det skaffes ikke til veie tolk, tiden strekker ikke til og arbeidsmiljøet er preget av lite profesjonell sosialisering eller fagutvikling. Dette fører ofte til frustrasjon, irritasjon og fordomsfulle ytringer blant de ansatte i hjemmetjenesten.

Jeg argumenterer i dette innlegget med at problemene i stor grad kan relateres til strukturelle problemer, snarere enn den enkelte ansattes holdninger eller verdier. Manglende tilbud om kulturell kompetanse og tilretteleggingen av rutiner og standarder til den relativt nye brukergruppen i eldreomsorgen synes å være en hovedforklaring. Manglende forberedthet med hensyn på denne brukergruppen kan føre til større arbeidsbelastning, noe som bidrar til at pasientene med en annen kulturell bakgrunn står i fare for å få merkelappen «vanskelige» pasienter. Dette skaper forskjeller i tjenesteytingen.

Forekommer kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Seniorforsker Astri Syse, Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå

Astri Syse

Det er vanskelig å undersøke kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg fordi det er lovmessig bestemt at brukers kjønn og familiære ressurser ikke skal tas hensyn til ved tildeling av tjenester. Vi valgte derfor å gjøre et eksperiment. Vi lagde et oppdiktet kasus over en eldre bruker som vi distribuerte til norske kommuner, under påskudd om at vi ønsket å studere kommunale forskjeller i tildelingsvurderinger for pleie- og omsorgstjenester til eldre. Brukeren var identisk i alle kasus (‘konstant behov’), men vi varierte brukerens kjønn og kjønnet på brukerens voksne barn.

Uformell omsorg kan være et substitutt for offentlig omsorg. Saksbehandlere har ikke full informasjon om tilgjengeligheten av uformell omsorg. Dette kan gi et insentiv for å bruke observerbare kjennetegn (som barns kjønn) for å gjøre antakelser om tilgjengeligheten for uformell omsorg. Dersom dette er tilfellet, kan det føre til en assosiasjon mellom kjønnsmiksen av foreldre-barn og offentlig omsorgstilbud. Saksbehandleres oppfatning av tilgangen på uformell omsorg kan dermed være selvbekreftende: Alt annet likt, vil døtre yte mer uformell omsorg fordi deres foreldre får mindre offentlig omsorg, med negative implikasjoner for døtres arbeidstilbud og helse.

Våre analyser er basert på 733 respondenter i 255 kommuner, som alle indikerte at kasuset var likt saker de vanligvis behandler. Vi fant små forskjeller i omfanget av foreslått omsorg basert på brukerens eget kjønn. Imidlertid fant vi betydelige kjønnsforskjeller for brukerens barn: En eldre kvinne med datter ville i snitt fått tildelt 492 minutter/uke, mens en eldre kvinne med en sønn ville fått tildelt 25 % mer tid.

Kjønnet til eldre brukeres barn kan spille en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge. Eldre kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha langt mindre behov enn andre. Disse døtrene må derfor yte mer uformell omsorg enn sønner fordi deres mødre får mindre offentlig omsorg – som igjen kan ha en negativ effekt på deres arbeidstilbud og helse. Kjønnsforskjeller i faktiske tildelinger bør derfor undersøkes videre.

VELKOMMEN!

Halvard Dyb Publisert: Oppdatert: