meny
søk
English

Foreslår ny merkeordning for klær av ull

Det er i dag ingen pålagt merkeordning for klær, slik det er for mat. Ull kan være merket med norsk flagg og symboler uten å inneholde norsk ull eller være laget her. En ny SIFO-rapport utreder en mulig merkeordning for norsk ull.

Forslag til merkeordning for ull

De senere årene har vi fått en rekke merker for opprinnelse og kvalitet på mat, for eksempel Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, samt ulike merker for økologisk mat. Merkeordningene er støttet av det offentlige og har et felles mål om å styrke verdiskapning basert på norske råvarer. For klær og tekstiler finnes ingen slike merkeordninger.

Norsk flagg ingen garanti

– Markedsføringen av klær er i dag uryddig. Forbrukerne tror de kjøper norsk ull, men blir sannsynligvis lurt av markedsføringen, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Norsk flagg på garnnøstet er altså ingen garanti for at ullen er norsk. Samtidig øker interessen for norsk ull. Mange ønsker å rydde opp. Industrien selv har interesse av å merke ulla, og lager sine egne merker. Klepp mener at lokal produksjon er avhengig av en god merkeordning.

– Alle aktører, inkludert myndighetene, er positive til en merkeordning, sier Klepp. Hun leder KRUS-prosjektet, som har som mål å styrke verdiskapningen basert på norsk ull og redefinere forståelsen av bærekraftig mote gjennom lokale klær.

Bevisstgjøring må til

Ingun Grimstad Klepp

Det er i dag ingen pålagt opprinnelsesmerking på klær. To tredjedeler av bomullen er for eksempel genmodifisert uten at vi vet om det. Dette er et eksempel på at reguleringen er lav, og at det er lite interesse for dette fra myndighetenes side. Ansvaret faller mellom tre departementer: Barne- og likestillingsdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet.

Ingun Grimstad Klepp mener at det må en bevisstgjøring til.

– Forbrukerne har ikke visst at de engang trengte å tenke på dette, sier hun.

– KRUS-prosjektet vil forandre perspektivet vårt når vi snakker om klær.

Prosjektet fokuserer på lokalproduserte råvarer til klær, og gjør det til et verdivalg. Det lokale er en verdi, slik en har klart å få det til med merking av lokal mat.

Fra søppel til verdifulle klær

– Vi ønsker å få ned søppelproduksjonen ved å få fram noe av større verdi, som vil gi mindre søppel. Veldig mye av verdens klesproduksjon er produksjon av søppel. Hele tankegangen må endres, sier Klepp.

Det er ulike interesser for hva en merkeordning bør omfatte. Det kan opprettes en ordning i privat regi, eller det offentlige kan opprette og støtte en ordning. En annen mulig vei er å knytte tekstiler til de allerede eksisterende merkene for mat.

– Det er stor interesse for lokal mat. Hvorfor ikke snakke om lokale landbruksprodukter fra Norge? Klær kan kobles på eksisterende merkeordninger, sier hun.

Referanse

Gunnar Vittersø, Ingun Grimstad Klepp, Tone Skårdal Tobiasson og Kjersti Kviseth: Opprinnelsesmerking av norsk ull. Oppdragsrapport nr. 5-2017. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert: