meny
søk
English

Hva gjør vi med klærne våre?

Rapport om nordmenns klesforbruk

Levetiden for nordmenns klær er lengre enn tidligere forskning har anslått. Men selv om noen få plagg brukes intenst over lang tid, blir en overraskende stor andel av klærne våre aldri brukt.
– Det er interessant å se at mange sier de ville være interessert i å betale mer for klær dersom de visste at de ville vare, sier Ingun Grimstad Klepp.

Hva gjør vi med klærne våre?


Rapporten «Klesforbruk i Norge» fra forskerne Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala ved Forbruksforskningsinstiuttet SIFO bygger videre på den kunnskapen omkring klesforbruk som SIFO har fått fram i de siste tiårene. 

Mindre teoretisk

– Nå ønsker vi å gjøre kunnskap om bruk av klær lettere tilgjengelig for alle, sier Ingun Grimstad Klepp. – Den nye rapporten vår legger vekt på kunnskap om empiri, altså iom kunnskap om klesforbruket, og mindre vekt på metode og teori. En del av materialet i rapporten er ikke tidligere publisert.

Arbeidet med referansebudsjettets utgifter til tekstiler har ikke blitt dokumentert tidligere i sammenstilling som omfatter hva et normalt forbruk av klær i Norge er. Kjennetegn ved tekstilforskningen som presenteres i den nye rapporten er at den søker å løse de miljøutfordringene som samfunnet står overfor. Tidligere har den faglige debatten om klær handlet om immaterielle størrelser som identitet og mote.

Hva sier vi – og hva gjør vi?

– I forskningen om klær har ikke realopplysninger omkring mengde, hastighet, pris, levetid, og så videre stått sentralt, sier Klepp. – Det er et paradoks at til tross for at mengden litteratur om klær har eksplodert de siste ti årene, så har ikke kunnskapene om klesforbruket økt tilsvarende.

Klesforskningen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har utmerket seg ved å søke å kombinere forbrukets materielle og sosiale sider. 

– Vi har ikke bare vært opptatt av hva folk sier og tenker, men også hva de gjør og har. Det har krevd utvikling av nye metoder og kombinasjon mellom tekniske og samfunnsfaglige innfallsvinkler for å få fram kunnskap omkring dette, sier Ingun Grimstad Klepp. 

Hvor mye?

Det første spørsmålet Klepp og Laitala stiller i rapporten «Klesforbruk i Norge» er «Hvor mye klær er nødvendig?»
 

– Vi har tatt for oss utviklingen fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Og vi ser at mens antallet klesplagg vokser dramatisk, er kildene til å studere dem blitt dårligere, sier Klepp. – Det er dermed lettere å beskrive forbruket av klær langt tilbake i tid enn i dag. 

De mest pålitelige kildene i dag er importstatistikk for klær. Basert på importtall, befolkningsmengde og plaggenes gjennomsnittlige vekt, estimerer SIFO-forskerne at det ble importert cirka 67 plagg per person i 2013. Dersom et gjennomsnittlig plagg har en levetid på 5,4 år, skal nordmenn ha i gjennomsnitt 80,4 kilo klær som tilsvarer 359 plagg. Forskerne understreker at dette bare er et anslag – og sammenlikner med selvrapporterte tall fra Storbritannia som viser at britene eier bare en tredjedel av dette. 

Arv og deling av tøy

SIFO-forskerne Klepp og Laitala har også sett nærmere på hvem som eier klærne og hvordan vi anskaffer klær. De peker på at nykjøp ikke er den eneste måten folk skaffer seg klær og sko på.

– Deling av klær er helt alminnelig, og tar mange ulike former, sier Klepp. – Men selv om slik bruk av tøy frå mye oppmerksomhet både politisk og i media, er kjøp og salg av brukte klær ikke veldig utbredt i befolkningen. Det som derimot er vanlig, er arv blant søsken og mellom nære venner og familie. Spesielt yngre og kvinner deler mye klær gjennom å låne og gi til hverandre. 

Spesielle anledninger

Noen anledninger og aktiviteter krever spesiell påkledning. SIFO-forskerne finner at forholdet mellom klær og anledning er et sentralt innhold i litteratur om skikk og bruk, men ikke i klesforskningslitteraturen. 

– Friluftsliv er et område som stiller konkrete krav til påkledningen. Parametre for valg av klær er for eksempel sted, vær, aktivitet og aktivitetens intensitet. Men også ferdighetsnivået til brukeren spiller inn her. Ikke alle investerer i utstyr for proffer, sier Ingun Grimstad Klepp.

Tøyvask


Rapporten ««Klesforbruk i Norge» ser også nærmere på hvor ofte og hvordan nordmenn vasker klærne sine. Forskerne har sett på både vasketemperatur, vaskehyppighet, dosering av vaskemidler og effekten av vasken. De sammenlikner også norske vaskevaner med funn fra noen europeiske studier. 
 

– Helt generelt kan vi si at vi vasker stadig oftere, og at vasketemperaturen har gått ned. Men fortsatt vasker vi nordmenn varmere enn i mange andre land, sier Klepp.

Prisen

Det er store prisforskjeller mellom klær for samme formål, som for eksempel festbekledning og treningstøy.
 

– Vi ser at menn prioriterer sport og trening ved å kjøpe både mer og dyrere enn kvinner. Det er også interessant å merke seg at mange forbrukere kunne tenke seg å betale mer for klær dersom de visste at de ville vare, sier Ingun Grimstad Klepp. – Dette er et interessant funn med tanke på at markedet i dag ikke gir noen mulighet til å gjenkjenne produkter av høyere teknisk kvalitet.

Kasserte klær

Nordmenn skapte i 2011 om lag 113.000 tonn tekstilavfall, noe som tilsvarer 23 kilo per innbygger. Den største delen av dette avfallet kommer fra norske husholdninger, og over halvparten er klær og sko. Mengden tekstilavfall fra private husholdninger økte fra 29.000 tonn i 1995 til 52.000 tonn i 2010.

Hvordan vi kvitter oss med tekstiler, påvirkes av  tilgjengelige alternativer, type klær og klærnes tilstand.

– Folks verdier og kunnskaper spiller også inn her, sier Ingun Grimstad Klepp. – Vi finnar at undertøy, sokker og strømper oftest blir kastet i søpla. Det samme gjelder ødeltagte og utslitte klær. Men intakte plagg har folk i det minste en intensjon om å gi til gjenbruk.

Hvor gamle?

SIFO-forskerne finner at nordmenn gjennomsnittlig beholder klærne sine i 5, 4 år. Men gjennomsnittlig bruksperiode er kortere enn dette. Og mange plagg har i disse årene vært lite brukt; 8 prosent av plaggene har aldri vært brukt av noen, og hvert femte plagg blir aldri brukt eller er kun brukt et par ganger av nåværende eier.

Måten klær er anskaffet på, har stor innflytelse på hvorvidt klærne blir brukt og hvor lang levetid de får. Klær som er gitt som gaver, blir ofte brukt mindre. Dermed har disse klærne en høyere miljøbelastning enn tilsvarende plagg folk har kjøpt selv.

– Mengden klær er viktig for hvor mye de brukes, og dermed også for hvorvidt klærnes tekniske og sosiale brukspotensial hentes ut, sier Klepp.

Inngår i SIFOs referansebudsjett

Området klær og sko er oppdatert i SIFOs referansebudsjett. SIFOs referansebudsjett er et verktøy for alle som ønsker å få oversikt over økonomien og som ikke har ført regnskap tidligere. Budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Grunnlaget for oppdateringen om klær og sko er en samlet gjennomgang av sentrale temaer omkring klesforbruket i Norge.

Finansiering av forskningen

Materialet i rapporten «Klesforbruk i Norge» er hentet fra flere prosjekter med ulike finansieringskilder, som blant annet:
 

Norges forskningsråd: 

From textile waste to material resources in a grave to cradle perspective (Miljø 2015) 

Leisure and Sustainable Development: part of the problem or part of the solution? Prosjektet var ledet av Vestlandsforsking (Miljø 2015) 

Valuing Norwegian Wool Natur og næring) *

 Krus - Grønn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder (Bionær) 

Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet): 
Potensial for økt materialgjenvinning av tekstilavfall og andre avfallstyper (pa- 

pir/papp, metall og glass)

Prosjekter ved SIFO finansiert fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD): 

Referansebudsjettet

SIFO survey 

Satsingsområdet Vekst: Økonomisk vekst og bærekraftig forbruk 

Illustrasjon: Freepik.com

Første gang publisert 10.5.16

Fagrapport nr. 2 - 2016: Klesforbruk i Norge
SIFO Publisert: