meny
søk
English

Ny kunnskap om hva som kjennetegner en trygg og sunn privatøkonomi

Dersom du har et behersket forbruk, sparer penger og dropper lån til løpende utgifter er det gode sjanser for at du har en trygg økonomi.

illustrasjonsbilde voksende økonomi

Den offentlige debatten om privatøkonomi i Norge dreier seg hovedsakelig om betalingsproblemer. En ny rapport oppfordrer til å løfte blikket og se på det bredere og mer positivt ladete begrepet økonomisk trygghet – ‘financial well-being’.

Økonomisk trygghet er avgjørende for et godt liv. Hva innebærer økonomisk trygghet i et moderne forbrukersamfunn? Det har SIFO-forsker Christian Poppe undersøkt sammen med to britiske kollegaer.

Undersøker husholdningenes økonomi

Analysene er basert på en norsk, landsrepresentativ undersøkelse fra oktober 2016. Forskerne spurte blant annet om husholdningene hadde penger igjen etter at alle faste utgifter var betalt, og hva de eventuelt gjorde med disse pengene. Folk ble også spurt om sparing, budsjettering og planer for fremtidig pengebruk.

Et hovedfunn er at fenomenet har særlig sammenheng med tre atferdstyper: ‘behersket forbruk’, ‘aktiv sparing’ og ‘ikke lånefinansiere løpende utgifter’. Dessuten har innstillingen om at man selv har kontroll over eget liv stor betydning. Utover dette veier sosioøkonomiske forhold som inntekt, alder, utdanning og arbeidsmarkedstilknytning tungt, dog i noe varierende grad i de tre underliggende dimensjonene. Effektene av økonomiske kunnskaper og erfaringer synes å være små, men dette kan også ha sammenheng med at datatilfanget er svakt på disse områdene. 

Å definere økonomisk trygghet

Studien av ‘financial well-being’ – økonomisk trygghet på norsk – føyer seg inn i en fagtradisjon som omfatter begreper som ‘økonomisk integrasjon’, ‘financial literacy’ og ‘financial capability’, og er en videreføring av disse perspektivene på personlig økonomi i velferdsstaten.

Etter en gjennomgang av tidligere publikasjoner på feltet, defineres økonomisk trygghet som «… hvorvidt man er i stand til å møte alle sine nåværende forpliktelser og behov innenfor gode økonomiske rammer, og samtidig ha økonomisk bærekraft til å opprettholde dette i fremtiden.»

Rapporten presenterer en teoretisk modell for hvordan fenomenet best kan analyseres for å identifisere de viktigste mekanismene bak den ulike fordelingen av økonomisk trygghet i befolkningen. 

Psykologiske faktorer er viktige

For bedre å forstå fenomenet økonomisk trygghet, inkluderer studien en analyse for hver av de seks atferdstypene: ‘behersket forbruk’, ‘aktiv sparing’, ‘ikke lånefinansiere løpende utgifter’, ‘økonomisk planlegging’, ‘kontroll med inntekter og utgifter’, og ‘informerte produktvalg’.

Resultatene viser at holdninger til økonomi og mer dypsittende psykologiske karaktertrekk som impulsivitet, selvkontroll og i hvilken grad man selv mener å ha innflytelse i eget liv, gjennomgående har stor effekt.

Men også her har både sosioøkonomiske forhold og økonomiske kunnskaper og erfaringer varierende betydning for de ulike atferdstypene. 

Videreutvikling

Analysene i denne rapporten er et første skritt på veien mot en bred forståelse av hva økonomisk trygghet innebærer i et moderne forbrukersamfunn, hvilke faktorer som påvirker graden av trygghet, og hvilke tiltak som er mest effektive for å øke den økonomiske tryggheten i befolkningen. En ny datainnsamling og dybdeanalyser med utgangspunkt i en videreutvikling av den teoretiske modellen er planlagt for 2017-2018. I den forbindelse samarbeider teamet bak rapporten med utvalgte miljøer i både Storbritannia, USA og Australia.

– Ground breaking territory!

portrett av Christian Poppe

Rapporten ble publisert nylig, men har allerede høstet lovord:

“It is an excellent report with world-wide implications for financial well-being.”

(Robert Drake, General manager, Grants, Financial Literacy, Australia).

“Congratulations on the report – it’s a very important contribution”.

(Genevieve Melford, Senior Research Analyst, Office of Financial Education,

Consumer Financial Protection Bureau (CFPB), USA)

 

«I think you could be in ground breaking territory!»

(Martin Coppack, UK Banking Standards Board)

Få vite mer

Last ned rapporten her 

Kontakt Christian Poppe

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert: