meny
søk
English

Maten vi kaster

En studie av årsaker til og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger

Forfatter(e): Fagrapport nr. 1-2017

Last ned gratis

Med mathåndtering i hverdagslivet som utgangspunkt finner denne rapporten fem hovedårsaker til matsvinn i norske husholdninger: (1) Forbrukerne er usikre når det gjelder egen vurdering av mattrygghet og matkvalitet, (2) Rutinisert mathåndtering fører til for få bruksanledninger for mange matprodukter, (3) Matens verdi oppfattes som lav, (4) Langtidsplanlegging reduserer fleksibiliteten i hverdagen, og (5) Forbrukerne er lite bevisste på hvor mye mat de selv kaster.

Basert på disse årsakene utredes kontekstuelle tiltak innenfor to hovedområder: (1) materielle strukturer (emballasje, butikk og kjøleskap) og sosiale og (2) kulturelle strukturer (populærformidling, måltidsorganisering og utdanning).

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. 

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Denne rapporten er basert på et prosjekt gjennomført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet som undersøker årsaker til at matsvinn oppstår i norske husholdninger. Rapporten har som formål om å komme med forslag til tiltak og potensielle områder for tiltak som kan utredes videre, for å redusere dette svinnet.

Rapporten er bygd opp av tre deler: (1) Bakgrunn, teori og metode, (2) Årsaker til matsvinn i husholdningene, og (3) Tiltak mot matsvinn i husholdningene.

Del 1: Bakgrunn, teori og metode

I første del av rapporten presenteres oppdraget og tilhørende forskningsspørsmål. Dernest redegjøres det for tidligere forskning på årsaker til og tiltak mot matsvinn i husholdningene, både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet bygger på en praksisorientert teoretisk og metodisk innfallsvinkel. Det vil si at vi fokuserer på hva som skjer i og gjennom sosialt og kulturelt delte hverdagspraksiser heller enn kun individuelle valg forbrukerne gjør i markedet. Dette gir et en forståelse av årsaker til matsvinn som vil være annerledes enn den oppnådd gjennom spørreundersøkelser og salgsstatistikk. Fokuset på hverdagslivets vaner fungerer også som rammeverk for utviklingen av tiltak for å redusere matsvinn. Datamaterialet består av feltarbeid som har inkludert hjemmebesøk, butikkbesøk og kjøleskapsstudier i 26 norske husholdninger. Husholdningene er rekruttert innenfor aldersgruppen som kaster mest mat – mellom 25-45 år.

Del 2: Årsaker til matsvinn i husholdningene

I andre del av rapporten presenterer vi årsakene til matsvinn i husholdningene. Analysen viser at kompleksiteten i hverdagslivet fører til mye matsvinn, og man kan derfor ikke peke på enkeltårsaker til at matsvinn oppstår. Vi har i vår fremstilling forsøkt å vise denne kompleksiteten, samtidig som vi har kategorisert det vi mener er de viktigste årsakene til matsvinn i norske husholdninger innenfor valgt målgruppe. Resultatene viser at det er i hovedsak fem aspekter ved mathåndtering i forbrukerhverdagen som utpeker seg som viktige årsaker til matsvinn sett i et praksisperspektiv:

  1. Forbrukerne er usikre når det gjelder egen vurdering av mattrygghet og matkvalitet. 
  2. Rutinisert mathåndtering fører til for få bruksanledninger for mange matprodukter.
  3. Matens verdi oppfattes som lav.
  4. Langtidsplanlegging reduserer fleksibiliteten i hverdagen. 
  5. Forbrukerne er lite bevisste på hvor mye mat de selv kaster. 

Del 3: Tiltak mot matsvinn i husholdningene

I rapportens tredje del diskuterer vi tiltak med to utgangspunkt. Først redegjør vi for de tiltakene husholdningene selv iverksatte for å redusere matsvinn. Vi finner at frysing av varer som nærmer seg utløpsdato, eller frysing av rester er det desidert mest brukte tiltaket. I tillegg bruker husholdningene oppbevaring i poser, bokser og plast for å øke holdbarheten.
Dernest foreslår vi tiltak for å redusere matsvinn rettet mot de årsakene til matsvinn vi fant i del 2. Vi har argumentert for å utvikle tiltak basert på hverdagslivet som helhet.

Vårt hovedargument er at tiltak for å redusere matsvinn må være kontekstuelle. Med det mener vi at tiltakene må gjennomføres i tilknytning til mathåndteringen. Da øker sjansen for at kompetansen som formidles gjennom tiltakene settes i sammenheng med mathåndtering, og blir en del av hvordan forbrukerne utøver sitt hverdagsliv. De kontekstuelle tiltakene kan ses på som mer spesifikke mulighetsrom for endring enn generell informasjonsdeling. Vi avviser imidlertid ikke behovet for informasjon om matsvinn, men poengterer at det ikke er tilstrekkelig for å endre forbrukernes vaner.
Basert på årsakene til matsvinn og mulighetene for gjennomføring av tiltak, tar vi for oss to arenaer der kontekstuelle tiltak kan iverksettes; gjennom materielle strukturer og gjennom sosiale og kulturelle strukturer. Under materielle strukturer ser vi på mulige tiltak gjennom emballasje, butikk og kjøleskap, mens vi under sosiale og kulturelle strukturer ser på muligheter innenfor populærformidling, måltidsorganisering og utdanning. Hvert område inkluderer et avsnitt om anbefalt videre forskning.

Lukk sammendrag
rapportforside Maten vi kaster
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

162

Publikasjonstype:

Fagrapport

Publisert:

Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO