meny
søk
English

Om budsjettet

Referansebudsjettet til SIFO viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold.

Oversikt

Referansebudsjettet 2017

Referansebudsjettet blir normalt oppdatert årlig ved å justere fjorårets priser med konsumprisindeksen for de enkelte forbruksområdene pr. 10. februar. Disse beregningene blir utført med utgangspunkt i egne prisregistreringer. 2017-tallene er i sin helhet justert med Konsumprisindeksen.

I referansebudsjettet for 2016 ble det imidlertid også gjennomført betydelige endringer i varesammensetning for forbruksområdene Klær og sko, Lek og medieforbruk (individspesifikke utgifter) og Mediebruk og fritid (husholdspesifikke utgifter). Disse endringene følger av behovet for å oppjustere vare- og tjenestesammensetningen i tråd med forbruksutviklingen. Størst var endringen for medieforbruket, både individ- og husholdspesifikke. Her ble det blant annet lagt til nye plattformer for telefoni, musikk og video som ikke tidligere var inne i referansebudsjettet. Alle prisene for Mediebruk og fritid er hentet inn i 2016.

For barnehageutgifter benytter vi, som for Aktivitetsskolen, Oslo kommunes satser for oppholdsbetaling. Dette er kun et eksempel og vil kunne variere mellom ulike kommuner. For 2017 benytter Oslo kommune en makssats for barnehageutgifter. For hushold med brutto inntekt over kr. 500 500 benyttes denne satsen. Hushold med lavere brutto inntekt enn dette betaler maksimalt 6 % av brutto husholdsinntekt.

I oppholdsbetaling i barnehage kommer et tillegg på kr. 165 for mat. For barn som er i barnehage bør en kunne trekke dette beløpet fra forbruksområdet ”Mat og drikke” for barn i gjeldende aldersgruppe.

Om budsjettet

SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr og lignende.

Et rimelig forbruksnivå

Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

Budsjettet er et eksempel

Utgangspunktet for budsjettet er en detaljert oversikt over varer og tjenester som blir gjenstand for prismålinger. Det er ett eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk. Varene som ligger til grunn for beregningene, holder et alminnelig, bra kvalitetsnivå. Det er lagt vekt på god holdbarhet, enkel utførelse og funksjonalitet. I de tilfeller der det er nødvendig, er sikkerhetsaspektet også vurdert.

Budsjettet er et langtidsbudsjett

Referansebudsjettet er et budsjett for hushold som allerede lever på et rimelig nivå, det er et suppleringsbudsjett. Det blir kalt et langtidsbudsjett fordi det er beregnet at en skal sette til side penger hver måned for å ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander. Når kjøleskapet, komfyren, vaskemaskinen e.l. går i stykker, skal en ha penger til reparasjoner eller til å kjøpe nytt, uten at dette går ut over forbruket ellers.

Budsjettet er et familiebudsjett

SIFOs Referansebudsjett er et familiebudsjett. Det er derfor vanskelig å bruke det til å beregne spesifikke kostnader ved å ha barn i husholdet. Det er selvsagt mulig å bruke de enkelte budsjettpostene til å anslå f.eks. hvor mye en 10-åring spiser og drikker for i måneden, men summen av alle postene viser nødvendigvis ikke hvor mye det koster å ha barn i et hushold. Utgifter til skolegang, ferie og spesialisert fritidsbruk, feiring av fødselsdager og andre begivenheter, gaver m.m. er ikke tatt med. Budsjettet tar heller ikke hensyn til den livsfase de voksne befinner seg i, noe som også har følger for hva det koster å ha barn.

Dette bør du merke deg

Før du tar budsjettet i bruk bør du ha lest Kriterier og forutsetninger og Utfyllende om de enkelte forbruksområdene. 

Individspesifikke forbruksområder

Omfatter varer og tjenester som er knyttet til enkeltindividenes forbruk, og utgiftene varierer med husholdsmedlemmenes alder og kjønn.

I det husholdsspesifikke forbruket inngår varer og tjenester som kan benyttes av flere personer. Eksempler på dette er møbler, kjøkkenutstyr, telefon og aviser. Derfor er disse kostnadene relativt sett høye for enpersonshushold, mens de øker med bare mindre beløp med økende antall personer.  

"Stordriftseffekt"

I Referansebudsjettet blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 prosent i hushold med flere enn tre personer.

I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra 5-personershushold. Det forutsettes altså at hushold av en viss størrelse utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at for eksempel klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes, og egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller å tilberede mat.

Barnekostnader

SIFO anbefaler at budsjettet ikke brukes til å beregne hva det koster å ha barn. Budsjettet er bare egnet til å beregne de totale kostnadene for hushold der det er minst én voksen person. Dermed får man et uttrykk for husholdets forbruksutgifter og ikke utgifter for enkeltpersoner.

Suppleringsbudsjett

 Referansebudsjettet er beregnet på hushold som allerede lever på et rimelig forbruksnivå, og passer ikke for folk i etableringsfasen.

Kriterier og forutsetninger

Referansebudsjettet skal i hovedsak dekke

  • daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter,        
  • et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter,    
  • et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold,
  • innkjøp av alle varer "over disk".      

Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer.  

Referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til

  • bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold)        
  • tobakk og alkohol        
  • helsetjenester        
  • kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser        
  • feriereiser        
  • feiring av begivenheter, gaver        
  • "uteliv"    

Tips til de som bruker SIFOs Referansebudsjett til å lage eget budsjett

Alle budsjett er individuelle. Den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en tid og bruke dette som utgangspunkt.

For den som ikke har ført regnskap kan Referansebudsjettet brukes som en veileder. Men det er viktig at en selv vurderer tallene i forhold til egne prioriteringer og behov. Fordelingen av totalbudsjettet på de ulike forbruksområdene er kun ett av flere mulige fordelinger.

Husk at bolig og strømutgifter ikke er med i Referansebudsjettet. Dette er ofte faste kostnader. Kvitteringer for bokostnader (renter og avdrag, felleskostnader (husleie), strøm o.l. bør kunne gi et godt grunnlag for å legge disse utgiftene inn i budsjettet.

Reiseutgiftene i Referansebudsjettet er hentet fra Ruters priser i Oslo. Disse utgiftene kan variere mye etter hvor man bor og etter eget transportbehov. Her bør en selvsagt bruke lokale takster.

Utgifter til ferie er heller ikke med i budsjettet. Hvor mye en bruker til ferie vil variere både etter egen inntekt og egne prioriteringer. Disse utgiftene vil også for mange variere betydelig fra det ene året til det andre. Referansebudsjettet pluss faktiske utgifter til å bo, vil være et godt utgangspunkt for å finne ut hva slags ferie man har råd til å unne seg.

Nyttige lenker

SIFO Publisert: Oppdatert: