HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Deltidsklemma?

Denne kronikken er skrevet av forskere Arild Steen og Dag Ellingsen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet – storbyuniversitetet. Kronikken ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 12. august 2018 under tittelen «Deltid er både problem og løsning».

Når man har full kapasitet men bare får brukt halve, er deltidsarbeid en forbannelse. Når derimot helsa svikter og kroppen bare tåler å jobbe deltid, kan deltid være nøkkelen.

I årets Arbeidslivsbarometer finner vi at deltid både kan hemme og fremme tilknytningen til arbeidslivet. Deltid er både et problem og en løsning.

Løsningen ligger neppe på CC Vest

Anne-Kari Bratten, leder av arbeidsgiverforeningen Spekter, sa tidligere i år at arbeidsviljen måtte opp blant deltidsarbeidende kvinner. For mange kvinner vil ha tid for seg selv. De vil heller shoppe på CC Vest enn jobbe, uttalte hun. Årets tall fra YS Arbeidslivsbarometer viser at det kan være verdt å se på andre segmenter av arbeidslivet, og gjøre «problemet deltid» til en løsning – ikke minst om man har arbeidsgiveransvar i offentlig sektor.

Hvert år stiller vi, på oppdrag fra YS, et representativt utvalg arbeidstakere en rekke spørsmål om deres forhold til arbeidslivet. Svarene gir grunnlag for beregning av det årlige Arbeidslivsbarometeret. I år har vi også stilt spørsmål til personer utenfor arbeidslivet.

Problemet deltid

Det vi ser er at den viktigste årsaken til at folk jobber deltid er helsebegrensinger. Deltidsansatte anser dessuten kompetanseutvikling i jobben som mindre aktuelt.

De fleste av de som jobber redusert er fornøyd med å stå i den stillingsprosenten de har, men om lag en tredel ønsker å jobbe mer eller jobbe fulltid.  Deltidsansatte som ønsker å jobbe mer viser en sterk arbeidsmotivasjon. De er mer redd for å miste jobben, de er mer fleksible med hensyn til å flytte, gå ned i lønn eller ta mer utdanning for å beholde eller få ny jobb. Deltidsansatte høster mindre av de fordelene tilhørighet og deltakelse i et arbeidsmiljø gir. Dersom ønsket om å jobbe mer ikke imøtekommes, kan det svekke tilknytningen til arbeidslivet.

Deltid kan altså hemme inkludering, men kan det også fremme inkludering? Dersom en person har begrenset arbeidskapasitet, kan muligheten til å ha deltid være avgjørende.

Mange utenfor vil inn – i deltidsstillinger

Vi finner en stor arbeidsvilje i den delen av utvalget som per i dag står utenfor arbeidslivet. Blant dem under 45 år ønsker 8 av 10 å komme i jobb. Selv blant de som står utenfor arbeidslivet på grunn av sviktende helse er det nær 40 prosent som ønsker å komme i jobb. Men det vil kreve tilrettelegging og tilpasning – noe som for mange innebærer en redusert stillingsprosent.

Et paradoks

Det er fristende å spørre om ikke en god del av deltidsstillingene i Norge burde vært besatt av helt andre mennesker – mennesker som ville opplevd deltid som en løsning snarere enn et problem. En del deltidsansatte ønsker egentlig fulltid og mange som i dag er utenfor arbeidslivet, ønsker å komme inn i redusert stilling. Vi har altså en arbeidskraftsreserve i form av deltidsansatte som ønsker fulltid og personer utenfor arbeidslivet som ønsker å jobbe. De som i dag jobber deltid og ønsker å jobbe mer er supermotiverte ansatte. Slike bør tas vare på og gis muligheter, ellers kan motivasjonen svekkes.

Det offentlige kan gå i front

Når det gjelder den gruppen som ønsker seg inn i deltidsstillinger er det vanskelig å vite om akkurat de menneskene har kompetansen som trengs for å fylle de deltidsbehovene som faktisk finnes. Det er ikke gitt at dette puslespillet er lett å legge i praksis. Men at deltid kan være noe mer enn et problem, er en tanke verdt å tenke – ikke minst for offentlig sektor. Stat og kommune er arbeidsgiver for en stor andel av de deltidsansatte, derfor virker det logisk at det offentlige tar en ledende rolle i å tilby personer med helsebegrensinger deltidsstillinger.

Endre synet på deltid

Det vil alltid finnes noen mennesker som har det godt med å sitte på kafé fremfor å jobbe. Men når målet er å få opp sysselsettingen, synes det mer konstruktivt å starte med de motiverte menneskene som banker på døra og vil inn, og de som higer etter å jobbe mer enn de gjør i dag.

For det første må vi sørge for at deltidsansatte inkluderes og ivaretas på en god måte, og dermed forblir i arbeidslivet lenger. For det andre bør vi tenke på deltidsstillinger som noe mer enn en lettvint løsning på vanskelige timekabaler, men snarere som nøkkelen til deltakelse for mennesker som ikke har helse til en full stilling. For det private næringsliv ligger det mye bra markedsføring i å ta samfunnsansvar og vise at deltidsstillinger brukes til arbeidsinkludering.

For det offentlige, som er arbeidsgiver for mange av dem som i dag står i deltidsstillinger, bør det være en prioritering.

Anam Javaid Publisert: Oppdatert: