HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

SPOVIT Vitenskapsteori

Innledning

Vitenskapsteori dreier seg om systematiske studier av vitenskapelig kunnskap og vitenskapelig aktivitet. I dette emnet rettes oppmerksomheten mot den del av vitenskapsteorien som dreier seg om samfunnsvitenskapene. I sentrum står problemer som gjelder forklaringen av sosiale fenomener og ulike antagelser som gjøres innen samfunnsforskningen om individuell atferd og om sammenhengene mellom mikro- og makrofenomener. Emnet skal gi deltakerne en dypere forståelse av samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer og gjøre dem i stand til analysere forutsetninger som ligger til grunn for egen og andres forskning.

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Forkunnskapskrav

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred og oppdatert oversikt over problemstillinger innen samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori
  • kan analysere vitenskapsteoretiske problemstillinger i egen og andres forskning

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan delta i vitenskapsteoretiske diskusjoner om grunnlaget for eget fag og for ulike forskningsretninger
  • kan gjøre bruk av vitenskapsteoretisk refleksjon i utarbeidelsen av egne forskningsprosjekter
  • kan vurdere forskning kritisk gjennom å analysere begreper, modeller og metoder

Innhold

Følgende temaer vil bli tatt opp:

  • Kausalitet, lover og mekanismer.
  • Intensjonale forklaringer.
  • Funksjonelle forklaringer.
  • Handling og rasjonalitet.
  • Meningsfortolkning.
  • Metodologisk individualisme og kollektivisme.
  • Realisme og sosial konstruktivisme.
  • Vitenskap og verdier.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger og diskusjoner. Med utgangspunkt i konkrete eksempler, gjerne fra kandidatenes egne prosjekter, diskuteres ulike tilnærminger til emnets faglige innhold.

Arbeidskrav

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Godkjent deltakelse i emnet og bestått essay gir 5 studiepoeng. Essayet kan være innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav. Essayet skal ha en presis vitenskapsteoretisk problemstilling og være drøftende. Essayet skal ha et omfang på ca. ti sider med dobbelt linjeavstand og leveres innen innleveringsfristen.

Innleveringsfrist : 05. juli 2019 (fredag)

Sensurfrist : 16.september 2019 (mandag)

Essayet vurderes av emneansvarlig. Essayet vurderes til bestått eller ikke bestått. Essay som vurderes til ikke bestått kan leveres inn som et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt frist.

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Undervisningsplan

Undervisningene går fra 10.15 til 15.00.

10.15 - 12.00 Undervisning

12.00 - 13.15 Pause

13.15 - 15.00 Undervisning

 

Samling 1. Uke 13

 

Torsdag 28. mars: hva er vitenskapsteori?

Vitenskapelig begrunnelse, deduksjon og aksiomatisk metode, HDM, induksjon, slutning til beste forklaring, Bayesianisme, falsifikasjonisme, logisk positivisme, Quine-Duhem tesen, Kuhns paradigmebegrep, vitenskapelig objektivitet, vitenskap og verdier.

Litteratur:

Douglas, Heather: “Facts, Values and Objectivity.”

Longino, Helen: “Values and Objectivity”.

Kuhn, Thomas: “Vitenskapelige revolusjoners vesen og nødvendighet”.

Popper, Karl: “Science: Conjectures and Refutations”.

Rosenberg, Alexander: “Introduction to the Philosophy of Social Science”.

Weber, Max: “Objectivity”.

 

Fredag 29 mars: forklaring, lover og mekanismer

Regularitetsanalysen av kausalitet, ceteris paribus lover, D-N forklaring, I-S forklaring, kausalitet som kontrafaktisk avhengighet, mekanismer og prosesser, manipulasjon og invarians, kausale kapasiteter, eksperimenter og evidens.  

Litteratur:

Cartwright, Nancy: “What is This Thing Called “Efficacy?””

Hedström, Peter & Ylikoski, Petri: “Causal Mechanisms in the Social Sciences”.

Hempel, Carl: “The Function of General Laws in History”.

Lucas, Jeffrey W: “Theory-Testing, Generalization, and the Problem of External Validity”.

Mitchell, Sandra: “Complexity and Explanation in the Social Sciences”.

Van Bouwel, Jeroen & Weber, Eric: “Explanation in the Social Sciences”.

Reiss, Julian: “Do We Need Mechanisms in the Social Sciences?”

******************************************************************

Samling 2. Uke 17

 

Torsdag 25 april: holisme, reduksjonisme og individualisme

Funksjonalistiske forklaringer, metodologisk holisme, manifeste og latente funksjoner, Elsters «missing mechanism» argument, mikro-makro problemet, sterk vs. moderat metodologisk individualisme, superveniens, reduksjonisme i samfunnsvitenskap.

Litteratur: 

Coleman, James. S: “Micro-Foundations and Macro-Social Behavior”.

Elster, Jon: “Functional Explanation in the Social Sciences”.

Kincaid, Harold: “Assessing Functional Explanations in the Social Sciences”.

Kincaid, Harold: “Reduction, Explanation and Individualism”.

Merton, Robert: “Manifest and Latent Functions”.

Watkins, John William: “Historical Explanation in the Social Sciences”.

 

Fredag 26 april: handling, rasjonalitet og sosiale normer

Intensjonal handling, grunner og årsaker, rasjonalitet og «folk psychology», forventningsnytte, preferanser og egeninteresse, teorien om rasjonelle valg, konvensjoner, sosiale normer, sanksjoner, spill teori, forpliktelser. 

Litteratur:

Broom, John: “Utility”.

Elster, Jon: “Rationality”.

Fabienne Peter & Spiekerman, Kai: “Rules, Norms, Commitments”. 

Davidson, Donald: “Actions, Reasons and Causes”.

Sen, Amartya: “Rational Fools: A Critique of the Behavioral Foundations of Economic Theory”.

******************************************************************

Samling 3. Uke 21

 

Torsdag 23. mai: forståelse, fortolkning og mening

Kvalitative forskningsmetoder, mening og forståelse, den hermeneutiske sirkel, hermeneutisk metode, refleksivitet, relativisme og rasjonalitet, barmhjertighetsprinsippet, regler og praksis, SSSM og naturalisme.

Litteratur:

Føllesdal, Dagfinn: “Hermeneutics and the Hypothetico-Deductive Method”.

Føllesdal, Dagfinn: “The Status of Rationality Assumptions in the Interpretation and the Explanation of Action.”

Kögler, Hans-Herbert: “Phenomenology, Hermeneutics, and Ethnomethodology”.

Taylor, Charles: “Fortolkning i humanvitenskapene”.

Winch, Peter: “Understanding a Primitive Society”.

Tooby, John & Cosmides, Lea: “The Psychological Foundations of Culture”.

 

Fredag 24. mai: sosial konstruktivisme

Svak og sterk konstruktivisme, interaktive kategorier og «looping effects», naturlige og sosiale slag, konvensjoner og begrepssystemer, objektivisme, anti-realisme, rase, kjønn, sykdom. 

Litteratur:

Barnes, Barry: “On the Conventional Component in Knowledge and Cognition”.

Hacking, Ian: “Why ask what?”

Haslanger, Sally: “Social Construction: Myth and Reality”.

Horowitz, Alan: “Social Constructions of Mental Illness”.

Pensumliste

Antall sider totalt:  706.

Barnes, B. (1984). “On the Conventional Component in Knowledge and Cognition”, i N. Stehr & V. Meja (red):  Society and Knowledge , New York: Transaction Books, s. 185-208 (23 sider).

Cartwright, N. (2009).“What is This Thing Called “Efficacy?”” I C. Mantzavinos,  Philosophy of the Social Sciences , Cambridge University Press, s. 185-206 (s. 21).

Coleman, J. (1987). “Microfoundations and Macrosocial Behavior”, Alexander, J.C. et al.:  The Micro-Macro Link . Berkeley and Los Angeles: The University of California Press, s. 153-173 (20 sider).

Broom J. (1999). “Utility”.  Ethics out of Economics . Cambridge University Press, s. 19-28 (9 sider).

Davidson, D. (1980). “Action, Reasons and Causes”, I  Essays on Actions and Events , Oxford University press, s. 3-19 (16 sider).

Douglas, H. (2011). “Facts, Values and Objectivity”. I I.C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.)  The Sage Handbook of The Philosophy of Social Sciences , s. 513-529 (s. 16).

Elster. J (1983). “Functional Explanation”, I  Explaining Technical Change , Cambridge University Press, s. 403-414 (11 sider).

Elster, J. (1983). “Rationality”.  Sour Grapes. Studies in the Subversion of Rationality . Cambridge University Press, s. 1-42 (s. 41).

Fabienne P. & Spiekerman, K. (2011) “Rules, Norms, Commitments”. I I.C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.)  The Sage Handbook of The Philosophy of Social Sciences , s. 217- 239 (s. 22).

Føllesdal, D. (1979). “Hermeneutics and the Hypothetico-Deductive Method”,  Dialectica , vol. 33, s. 319-336 (17 sider).

Føllesdal, D. (1982). “The Status of Rationality Assumptions in Interpretation and the Explanation of Action”,  Dialectica , vol. 33, s. 301-316 (15 sider).

Hacking, I. (1999). “Why ask what?”  The Social Construction of What?  Cambridge, Mass.: Harvard University Press, s. 1-34 (31 sider).

Haslanger, S. (2012). “Social Construction: Myth and Reality”.  Resisting Reality. Social Construction and Social Critique . New York: Oxford University Press, s. 183-218 (s. 35).

Hedström, P. og Ylikoski, P. (2010). “Causal Mechanisms in the Social Sciences”.  The Annual Review of Sociology , s. 49-67 (s. 18).

Hempel, C. (1994). “The Function of General Laws in History”. I M. Martin og L.C. McIntyre (red.),  Readings in the Philosophy of Social Science . Cambridge, Mass.: MIT Press, s. 43-54 (11 sider).

Horowitz, A. (2012). Social Constructions of Mental Illness. I H. Kincaid (red.),  The Oxford Handbook of Philosophy of Social Science , Oxford University Press, s. 559-578 (s. 19).

Kincaid. H. (1994). “Assessing Functional Explanations in the Social Sciences”. I M. Martin og L.C. McIntyre (red.),  Readings in the Philosophy of Social Science . Cambridge, Mass.: MIT Press, s. 415-428 (s. 13).

Kincaid, H. (1986): “Reduction, Explanation and Individualism”,  Philosophy of Science , vol. 53, s. 492-513 (s. 21).

Kuhn, T. (1996). “Vitenskapelige revolusjoners vesen og nødvendighet».  Vitenskapelige revolusjoners struktur , Spartacus forlag AS, s. 96-113 (s. 17).

Kögler, H. H. (2012). “Phenomenology, Hermeneutics, and Ethnomethodology”. I I. C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.)  The Sage Hand book of The Philosophy of Social Sciences , s. 445- 462 (s. 17).  

Longino, H. E. (1998). “Values and Objectivity”. I M. Curd & J. A. Cover,  Philosophy of Science. The Central Issues , New York, London: W. W. Norton & Company, s. 170- 191 (s. 21).

Lucas, Jeffrey W. (2003). “Theory-Testing, Generalization, and the Problem of External Validity”,  Sociological Theory  21:3, 236-253 (s. 17).

Merton, R. (1968). “Manifest and Latent Functions”.  Social Theory and Social Structure , s. 73-138 (s. 65).

Mitchell, S. (2009). “Complexity and Explanation in the Social Sciences”. I C. Mantzavinos,  Philosophy of the Social Sciences , Cambridge University Press, s. 130- 145 (s. 15).

Popper, Karl (1998). “Science: Conjectures and Refutations”. I M. Curd & J. A. Cover,  Philosophy of Science. The Central Issues , New York, London: W. W. Norton & Company, s. 3-10 (s. 7).

Reiss, J. (2006).  “Do We Need Mechanisms in the Social Sciences?”  Philosophy of the Social Sciences  37(2), s. 163-184 (s. 21).

Rosenberg, A. (2008). “What is the Philosophy of Social Science?”  Philosophy of Social Science , Westview Press, s. 1-29 (s. 28).

Sen, Amartya. (1977). “Rational Fools: A Critique of the Behavioral Foundations of Economic Theory”,  Philosophy & Public Affairs , Vol. 6, No. 4, s. 317-344.

Taylor, C. (2001).  “Fortolkning I humanvitenskapene”, i S. Lægreid og T. Skorgen (red):  Hermeneutisk lesebok , Oslo: Spartacus, s. 239-287 (s. 48).

Tooby, J. & Cosmides, L. (1996). “The Psychological Foundations of Culture”. I J. Barkow, L. Cosmides, J. Tooby (red.),  The Adapted Mind: Evolutionary Psychology and the Generation of Culture , Oxford: Oxford University Press, s. 19-49 (s. 30).

Van Bouwel, J. & Weber, E. (2012). “Explanation in the Social Sciences”. I I. C Jarvie & J. Zamora-Bonilla (red.)  The Sage Handbook of The Philosophy of Social Sciences , s. 632- 646 (s. 14).

Watkins. J. W. N (1957). “Historical Explanation in the Social Sciences”,  British Journal for the Philosophy of Science , vol. 8, s. 441-450 (s. 9).

Weber, M. (1999). “Objectivity”. I Martin, M., McIntyre, L. C. (eds.):  Readings in the Philosophy of Social Science . Cambridge, Mass.: MIT Press, s. 43-54 (s. 11).

Winch, P. (1964). “Understanding a Primitive Society”.  American Philosophical Quarterly  1(4), s. 307-324 (s. 17).

Pensum bli gjort tilgjengelig etter opptaket.

Om emnet

Philosophy of Science Obligatorisk emne i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (PHDPROF) 5 stp. Vår Norsk 2019

Søknad og opptak

Faglig ansvarlig:  Edmund Henden
Administrativt ansvarlig: Michgona Artykova

-------------

Hvordan søke i SøknadsWeb?

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Sps/Ph.d/SoeknadsWeb

-------------

Søk opptak 01.03.2019

Kurset går 28. og 29. mars; 25. og 26. april; 23. og 24. mai. 2019

Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning. Emnet er primært for studenter/stipendiater som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med relevant hovedfag eller mastergrad.

Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget må lastes opp på SøknadsWeb.

Publisert: Oppdatert: