HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Arbeidstidsordninger, ansattes helse og pasientsikkerhet del 1

En oversikt over eksisterende litteraturgjennomganger

Forfatter(e): AFI-rapport

Last ned gratis

Helsesektoren er avhengig av arbeidskraft døgnet rundt. Som en konsekvens bruker sektoren flere forskjellige atypiske arbeidstidsordninger som lange vakter, lange uker, turnusarbeid og nattarbeid – ordninger som på forskjellig vis avviker fra normaldagen og normaluken. En rekke studier har pekt på at slike atypiske arbeidstidsordninger kan ha konsekvenser både for de ansattes helse, og for pasientsikkerheten. Hensikten med denne studien er å oppsummere den eksisterende forskningen på feltet og identifisere kunnskapshull, ved å gå gjennom oppdaterte litteraturgjennomganger som undersøker sammenhengen mellom atypiske arbeidstidsordninger og ansattes helse eller pasientsikkerhet.

Først gjennomførte vi et systematisk litteratursøk på feltet som resulterte i 4937 artikler fra databasene MEDLINE, Embase, PsycINFO, Cochrane Library, Cinahl og Web of Science.Deretter gjennomgikk to erfarne forskere artiklene ut fra forhåndsutvalgte seleksjonskriterier, og identifiserte 75 litteraturgjennomganger som ble innlemmet i vår undersøkelse.Det var betydelig variasjon i bredde, kvalitet og utfallsvariabler mellom gjennomgangene og særlig mellom de underliggende undersøkelsene. Flere av undersøkelsene var systematiske gjennomganger og metaanalyser.
Nattarbeid har blitt viet spesiell oppmerksomhet i litteraturen, og er knyttet til en rekke forskjellige negative helseutfall som dårligere søvn og økt risiko for metabolsk syndrom (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte/kar-sykdom og diabetes), diabetes, kardiovaskulær (som vedrører hjertet og blodårene) død, spontanabort og kreft. Det er også støtte for at nattarbeid kan øke risikoen for feil og redusere pasientsikkerheten. Lange vakter (over 10-12 timer) har blitt koblet til negative helseutfall som hjerte- og karsykdommer, i tillegg til en økt risiko for å gjøre feil. Å jobbe et høyt antall timer i uken (spesielt over 50 timer) ser ut til å øke risiko for diabetes, helseskadelig alkoholkonsum og søvnproblemer. Risikoen for hjerte- og karlidelser og i noen tilfeller også -dødelighet blant ansatte med lang ukentlig arbeidstid virker godt dokumentert gjennom mange undersøkelser av til dels høy kvalitet. Når det gjelder utformingen av arbeidstidsordningene var det støtte for at kort hviletid (mindre enn 11 timers pause) mellom vakter reduserer søvnlengden, forårsaker mer forstyrret søvn og øker følelsen av utmattelse og søvnighet. Det var også støtte for at forover-rotasjon (dag, kveld, natt) er mer fordelaktig enn bakover-rotasjon (dag, natt, kveld). Funnene er sprikende når det gjelder betydningen av hastigheten på rotasjonen (dvs. hvor mange vakter av samme type man jobber på rad).

Det trengs mer forskning på sammenhengen mellom konsekvensene av atypiske arbeidstidsordninger for ansattes helse og pasientsikkerhet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Vi har gjennomgått 75 forskjellige litteraturgjennomganger som ser på konsekvensene av arbeidstidsordninger for ansattes helse eller pasientsikkerhet. Her summerer vi opp de viktigste funnene disponert etter typen arbeidstidsordninger.

Vaktlengde/overtid/langvakter

Her oppsummerer vi studiene som hovedsakelig undersøker vakter som overgår 10 timer, sett i kontrast til normalarbeidsdagen på 8 timer.

Vi finner noe støtte for økt risiko for hjerte- og karsykdom (én litteraturgjennomgang konkluderer med at sammenhengen er godt dokumentert, mens en annen kommer ikke til en sikker konklusjon), og redusert psykisk helse (en gjennomgang konkluderer med «klare indikasjoner» på negative effekter, mens en annen gjennomgang også peker på enkeltstudier som støtter økt risiko for utbrenthet og alvorlig depressiv episode).

Litteraturgjennomgangene som ser på vaktlengde peker videre på potensielle utfall som diabetes og assosierte symptomer og lidelser, samt søvnkvalitet og økt risiko for selvpåførte nålestikk. En svært bred litteraturgjennomgang som ser på sykepleiere med lange vakter finner ingen klar konklusjon når det gjelder ansattes helse samlet og uttrykker skepsis til kvaliteten på mange av studiene.

I en bred analyse blant sykepleiere og hjelpepleiere finner man at å jobbe 12 timer eller mer på en vakt øker risikoen for å gjøre feil. Resultatene er mer sprikende når man måler generell jobbutførelse og kvalitet i behandlingen. Det blir også konkludert med at man ikke er fornøyd med kvaliteten på mange av studiene av sykepleiere som går 12-timers vakt.

Antall timer i uken

De fleste studiene sammenligner arbeidsuker på 50 timer eller mer med normaluken på 35-40 timer.

En økt risiko for hjerte- og karlidelser, og i noen tilfeller også -dødelighet, virker godt dokumentert gjennom mange undersøkelser av til dels høy kvalitet. Effekten av arbeidsuker på 55 timer eller mer synes særlig godt påvist.

Lange arbeidsuker ser også ut til å henge sammen med økt risiko for helseskadelig alkoholkonsum, redusert søvnmengde og redusert reproduktiv helse (spesielt økt risiko tidlig fødsel). For diabetes er risikoen bare signifikant for lavere sosioøkonomiske lag. En gjennomgang finner at lengre arbeidstid enn 48 timer i uka øker risikoen for at ansatte påfører seg nålestikk og blir utsatt for bilulykker etter endt vakt.

Det er også støtte for økt risiko for negative pasientutfall som fall med skader, infeksjoner og medisineringsfeil ved arbeidsuker på mer enn 40 timer.

Komprimerte uker

Ingen av litteraturgjennomgangene vi gjennomgikk fokuserte spesielt på sammenhengen mellom komprimerte uker og ansattes helse eller pasientsikkerhet. Tidligere gjennomganger viser at man i de beste studiene ikke finner flere helseproblemer for de som jobber komprimert turnusløsning enn de som jobber i de ordinære turnusordningene. Den rapporterte endringen i jobb-hjem-balanse er imidlertid klart mer positiv i de fleste og beste studiene, og forfatterne antyder at dette kan påvirke helsen positivt. Flere forfattere understreker at vi har for lite forskning på konsekvensene av komprimerte uker.

Nattarbeid

Nattarbeid, enten fast nattarbeid eller roterende, har blitt viet spesiell oppmerksomhet i litteraturen. Generelt er nattarbeid knyttet til en rekke forskjellige negative helseutfall. Det er gjennomgående støtte for dårligere søvn blant nattarbeidere, økt risiko for spontanabort, høyere risiko for metabolsk syndrom (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte/kar-sykdom og diabetes), og økt risiko for hjerte og karsykdom.

Spesielt finner en metaanalyse signifikant økt risiko for kardiovaskulær død (altså dødsfall grunnet problemer med hjertet og/eller blodårene). Det er også noe støtte for økt risiko for depresjon blant nattarbeidere (signifikant økning i en av to metaanalyser).

 

Flere systematiske litteraturgjennomganger så på sammenhengen mellom nattarbeid og forskjellige former for kreft. En metaanalyse fant økt risiko for tarmkreft, men økningen var ikke signifikant når de kun så på de tre studiene med høyest kvalitet. En metaanalyse fant signifikant høyere risiko for prostatakreft for nattarbeidere, mens forfatterne i en nyere gjennomgang konkluderte med at forholdet var uavklart. Ni litteraturgjennomganger så på sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft. Av de tre siste var to metaanalyser fra 2015 og 2016 utelukkende basert på kohort-studier. Den første fant en signifikant høyere risiko for brystkreft, og at risikoen økte jo lengre kvinnene jobbet nattarbeid. Den andre metaanalysen fant ikke en signifikant økning, og har senere blitt sterkt kritisert blant annet for høy gjennomsnittsalder og kort oppfølgingstid i tre studier som preget resultatene. Den tredje gjennomgangen trakk frem flere spørsmål som enda gjenstår knyttet til sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft – inkludert noen studier som antyder at sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft først og fremst er tilstede for yngre og faste nattarbeidere. Samlet vil vi si det er støtte for at nattarbeid er relatert til kreft.

Vi identifiserte også to litteraturgjennomganger som så på sammenhengen mellom nattarbeid og pasientutfall/jobbprestasjoner. I begge gjennomgangene viser majoriteten av originalstudiene økt risiko for feil ved nattarbeid.

Rotasjon

For ansatte som roterer mellom forskjellige vakter er det også egenskaper ved denne roteringen som kan ha betydning for ansattes helse. Vi identifiserte kun to litteraturgjennomganger som så på rotasjonsegenskaper og ansattes helse. Samlet er det støtte for at forover-rotasjon (dag, kveld, natt) er mer fordelaktig enn bakover-rotasjon (dag, natt, kveld). Funnene er mer blandet når det gjelder betydningen av hastigheten på rotasjonen (dvs. hvor mange vakter av samme type man jobber på rad). En litteraturgjennomgang som også så på pasientutfall og jobbprestasjoner fant noe støtte for at sykepleiere presterer bedre på fast nattarbeid sammenlignet med roterende turnusarbeid, og bedre på sakte roterende turnusarbeid enn raskt roterende turnusarbeid. 

Kort hviletid

En litteraturgjennomgang fant støtte for at kort hviletid mellom vakter reduserer søvnlengden, forårsaker mer forstyrret søvn og øker følelsen av utmattelse og søvnighet. Gjennomgangen ser også noe tegn til redusert årvåkenhet og økt fare for ulykker, men funnene på dette var få og inkonsistente. 

Andre turnusegenskaper

Det var studier som tydet på at å planlegge vaktene med tid for de ansatte til å kunne ta en kort lur, kunne ha positive konsekvenser for både de ansattes helse og jobbprestasjoner. Det var imidlertid noe usikkerhet knyttet til når og hvor lang luren burde være.

Helgearbeid og helgeinnleggelse

Vi fant ingen litteraturgjennomganger som så på sammenhengen mellom helgearbeid og de ansattes helse. Men en litteraturgjennomgang fant negative pasientutfall for de som ble innlagt på sykehus over helgen.

Turnus generelt

Skift og turnus generelt har blitt koblet til flere negative utfall, men flere av litteraturgjennomgangene bærer også noe preg av at turnus er en bred kategori som rommer en stor variasjon av forskjellige arbeidstidsordninger. 

Spesielt er det støtte for at turnusarbeid er knyttet til økt risiko for metabolsk syndrom (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte/kar-sykdom og diabetes), metabolske risikofaktorer generelt, økt risiko for diabetes, økt risiko for hjerte- og karlidelser (inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag-dødelighet).

 

Vi ser noe støtte for muligheten for at turnusarbeidere har redusert immunforsvar.

Gjennomgangene viser inkonsistente funn for påvirkning på psykisk helse, men tegn til at turnusarbeid generelt er assosiert med psykiske problemer.

 

Tre litteraturgjennomganger viser blandede resultater og konklusjoner for kvinners reproduktive helse. En litteraturgjennomgang fant støtte for høyere sykefravær blant kvinnelig helsepersonell som jobber fast kveld. Det er også noe støtte for at turnusarbeid går utover de ansattes kognitive prestasjoner.

 

Modererende faktorer

Ingen av litteraturgjennomgangene vi identifiserte så spesielt på modererende faktorer – som øker eller reduserer sammenhengen mellom turnusarbeid og utfallene. Det ser ut til at yngre og B-mennesker tolerer turnus bedre enn eldre og A-mennesker/«morgenmennesker». Noen intervensjonsstudier rapporterer effekt, enten ved for eksempel å endre lysforholdene ved nattarbeid, eller ved å lære folk bedre søvn- og spisevaner. Et funn som ser ut til å ha betydelig oppslutning, er at turnusarbeidere som opplever autonomi og innflytelse på sin arbeidstid får betydelig positiv effekt på sin psykiske helse av dette.

Sammenhengen mellom konsekvensene for helse og pasientsikkerhet

Ingen litteraturgjennomganger så spesifikt på sammenhengen mellom konsekvensene av atypiske arbeidstidsordninger for helse og pasientsikkerhet. Noen utfall, som søvnighet og utmattelse, er trolig relevante for begge kategoriene.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

44 + vedlegg

ISBN:

978 82 7609 399 5

ISSN:

0807-0865

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet