HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Evaluering av forsøket Kjerneoppgaver i NAV

Delrapport 1

Forfatter(e): Andre FoU-resultater 2014

Last ned gratis

Evalueringsoppdraget er bestilt av Arbeids- og velferdsdirektoratet for å utarbeide bredere og mer systematisk kunnskap om konsekvensene av at NAV selv gjennomfører arbeidsavklaring og følger opp sine brukere. Dette er evalueringens første delrapport.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Forsøket ”Kjerneoppgaver i NAV–kontor, avklaring og oppfølging” er bestilt av Arbeidsdepartementet og formulert slik: ”Det skal i 2012 iverksettes et forsøk hvor Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører.” Forsøket er 3-årig og formålet er å bedømme i hvilken grad avklaring og oppfølging av brukere i regi av NAV selv sikrer en mer helhetlig arbeidsrettet brukeroppfølging spesielt med tanke på ressursbruk og synergi mot aktørene i arbeidsmarkedet. Målet er å korte ned ventetid for brukerne før og mellom tiltak, i større omfang å gjennomføre arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv, og å sikre at tiltakene fører til høyere grad av overgang til arbeid.

Ifølge tidsplanen for evalueringen av «forsøk kjerneoppgaver i NAV» skal AFI levere en effektevaluering midtveis, det vil si innen 1. juni 2014. På nåværende tidspunkt er dette imidlertid ikke mulig. Årsaken er at vi ikke har komplette data på alle som er skrevet ut av forsøket ved casekontorene fra april 2013 til desember 2013. Selv om data er komplette på dette området så langt i 2014, er likevel ikke tidsseriene lange nok til å gjøre meningsfulle og statistisk sikre analyser. 

Denne delrapporten konsentrerer seg om de kvalitative aspektene ved utviklingen av forsøket. De lokale Kjerneoppgaveteamene har eksperimentert seg fram med litt ulike lokale innfallsvinkler, innrettinger og løsninger. Dette avspeiler at forholdet mellom kontrollkontorene og tiltaksarrangørene varierer. Det er derfor naturlig at det er variasjon mellom forsøkskontorene.

De involverte i Kjerneoppgaver og deres fylkeskontakter er svært entusiastiske. Det går særlig på det å ”ta brukeren tilbake” og å få jobbet mer kvalitativt og metodisk enn hva som ellers er vanlig i NAV.  Kjerneoppgaveteamene har på kort tid initiert en rekke forbedringer, innovative grep og organisatoriske endringer som sannsynligvis bidrar til å utvikle NAV-kontorets prosedyrer og metodikk i den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Mange av disse har potensial til å forbedre arbeidsinkluderingsfeltet.

Det påpekes at tidsaspektet i forsøket, 3 år, er svært kort.

De brukerne som er intervjuet har gjennomgående positive erfaringer. Innsigelser går hovedsakelig på manglende informasjon.

Veilederne i Kjerneoppgaver rapporterer gjennomgående positive tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne. Den vanligste utfordringen ser ut til å være å få på plass avtaler om avklaring i ordinær virksomhet og ansettelser, særlig som overgang fra praksisplass.

Kjerneoppgaveteamenes interne erfaringer kan så langt punktvis oppsummeres slik:

  • Tett kontakt med innsøkende ordinær saksbehandler gjør at bestillingen avklares kjapt og kan justeres.
  • Avklaringen skjer raskt, og man kan dermed fokusere raskere på overgang til arbeid for de av brukerne der det er aktuelt. Gruppebasert avklaring er vanlig. Det er en økende tendens til at avklaringen skjer på ordinære arbeidsplasser.
  • Man erfarer at ventetid mellom tiltak avklaring og oppfølging blir redusert med Kjerneoppgaver. Brukeren får dermed fortgang i saken sin og bedre mulighet til å ta tak i livet sitt.
  • Erfaringen er at den tette individuelle oppfølgingen i Kjerneoppgaver bidrar til at brukerne ikke trenger gå i tiltaket så lenge som før.
  • Gode erfaringer med bruk av ordinær virksomhet, dette kan gi økt overgang til arbeid.

Alle forsøkskontorene har erfart at brukerne i Kjerneoppgaver har større utfordringer og bistandsbehov enn hva man i utgangspunktet forventet. Dette har ført til økt oppmerksomhet på særlig fire områder: Inntaksrutiner, avklaringsmetodikk (gruppebasert metodikk, kartleggingsverktøy og bruk av ordinære arbeidsplasser i avklaringen), oppfølgingsmetodikk (intensivering av innsatsen mot arbeidsgiverne og metodikk for overgang til jobb) og utskrivingsrutiner

Evalueringen påpeker noen utfordringer som berører kompetanse på avklarings- og oppfølgingsmetodikk og utvikling av samarbeid med arbeidsgivere.

Kjerneoppgaver framstår som en tydelig spesialisering av den arbeidsrettede brukeroppfølging ved NAV-kontoret og de fleste forsøkskontorene har lagt seg på en tydelig tiltaksmodell, dvs. at man opprettholder kontrollkontorets bestiller- utførermodell, men med den viktige forskjellen at utfører i forsøket fysisk er lagt til samme organisasjon (NAV-kontoret) og at man benytter det samme fagsystemet (Arena). Ved NAV Kongsvinger er forsøket organisert mer som en avdelingsmodell.

Den fysiske nærheten mellom ordinær saksbehandler og Kjerneoppgaver ser ut til å gi bedre bestillinger. Så langt gir denne spesialiseringen i forsøket indikasjon på positiv effekt på gjennomføringstid, særlig på avklaring. Det er indikasjoner på at forsøket leverer bedre avklaring (i den betydning at avklaringen gir nyttig informasjon til ordinær saksbehandler) og at det har positiv effekt på gjennomføringstid (i den betydningen at avklaringen gjøres raskere).

Det er klare indikasjoner på at man i disse spesialiserte forsøksteamene har et sterkt fokus på overgang til arbeid/ansettelse, men det er så langt for tidlig å si om forsøket/spesialiseringen vil gi en positiv effekt på overgang til jobb.

Det påpekes at forbedringstiltakene som Kjerneoppgaveteamene foreslo på dialogkonferansen i tilsynelatende liten grad griper inn i selve arbeidet eller metodikken med å få brukerne i jobb. Det som foreslås er i hovedsak tiltak rettet mot rammene for avklarings- og oppfølgingsarbeidet. Det er vanskelig å se hvordan tiltakene er konkrete svar på de utfordringene det daglige avklarings- og oppfølgingsarbeidet gir når det gjelder jobbresultat for brukerne.

Selv om man kan forvente lokal variasjon, foreslår evalueringen at man i det videre forsøksforløpet forsøker å samle seg om en omforent utgave av ”Kjerneoppgaver”, samt at man avklarer hvor hovedinnsatsen i forsøket skal ligge i det videre forløpet. Evalueringen viser dessuten til at man i forsøket bør øke bevisstheten på hva som kan skape ulikheter i gjennomføringsvilkår sammenliknet med kontrollkontorene og at man vurderer hvilke ulikheter som eventuelt er ønsket eller hensiktsmessige og hvilke som ikke er det. Det anbefales at forsøket vurderer følgende spørsmål:

  • Bør Kjerneoppgaver opprettholde skillet mellom avklaring og oppfølging? Hva er de faglige/metodiske konsekvensene?
  • Skal Kjerneoppgaver ta inn flere brukerrelaterte oppgaver enn det de innkjøpte tiltakene ved forsøkskontorene har?
  • Er det i hovedsak en fordel eller ulempe at ordinær saksbehandler ved NAV-kontoret har ansvaret for brukersaken når brukeren er i Kjerneoppgaver?
  • Handler forsøket med Kjerneoppgaver om å styrke innsatsen mot arbeidsmarkedet og jobbresultat eller handler det om utvikling av NAV-kontoret som helhet?
  • Kan det tenkes at at styrket samhandling med ordinær saksbehandler medfører at terskelen til Kjerneoppgaver heves for brukerne, og er det i så fall en ønsket effekt?
  • Vil en utvidet samhandling med andre relevante eksterne fagmiljøer styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen for brukere med større og sammensatte bistandsbehov.
  • Bør praksis ved utskriving av Kjerneoppgaver være den samme som ved kontrollkontoret?
  • Hvordan sikre oppfølging av arbeidsforhold med sikte på styrket jobbfastholdelse etter ansettelse?
Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2014

Antall sider:

128

Publikasjonstype:

Andre FoU Resultater

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet

Tilknyttet prosjekt