HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Fellesskapets utfordringer på Bjørnerud

Sosiokulturell stedsanalyse av Bjørnerud i Bydel Søndre Nordstrand

Forfatter(e): AFI Rapport 2018:04

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet har i samarbeid med arkitektkontoret Kåmmån og Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR, OsloMet) gjennomført en bred stedsanalyse av Bjørnerud på oppdrag for Oslo kommune ved Bydel Søndre Nordstrand (oppdragsgiver). Bakgrunnen for oppdraget, var at oppdragsgiver vil gå i gang med en områderettet innsats på Bjørnerud der målet er å gjøre Bjørnerud til et godt sted å bo og vokse opp til tross for at befolkningen kan ha utfordringer ut ifra kjente levekårsindikatorer.

Analysene er hovedsakelig basert på ulike statistiske kilder, en nettbasert spørreundersøkelse, fysiske kartlegginger og studier av plandokumenter, samt tett kontakt med Bjørneruds beboere. Dybdeintervjuer, fokusgruppeintervjuer, deltakende observasjon og observasjoner har vært viktige forskningsstrategier.

Analysen identifiserer områdets utfordringer og muligheter, og vil således kunne være et grunnlag for å utforme de langsiktige mål og ønskede effekter den områderettede satsingen skal nå. I tillegg gis forslag til aktuelle typer tiltak. Rapporten vektlegger befolkningens opplevelser, bruk og holdninger til Bjørnerud for å sikre en områdesatsing som er basert på lokale ønsker og behov. 

Last ned rapporten (gratis) her

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Hvorfor Bjørnerud?

Bjørnerud ligger i ytterkanten av Oslo kommune og er både et stille og lite omtalt sted i hovedstaden. Området er først og fremst et kupert boligområde, preget av småhus og boligblokker, mye grønt og mange næringslokaler. Denne næringsvirksomheten har i liten grad lokale servicefunksjoner, men har mer preg av industri- og lagervirksomhet som i liten grad benyttes av lokalbefolkningen. Disse karakteristikkene er likevel ikke grunn til å iverksette et områdeløft her. For samtidig som Bjørnerud er et hverdagsområde der mange barn og voksne trives, har særlig noen av grunnkretsene (geografiske områder innad i delbydelen) en befolkning med lavt utdanningsnivå, lav yrkesdeltakelse og lav gjennomsnittsinntekt. Det er verdt å merke seg at det særlig blant kvinnene er lav yrkesdeltakelse og at yrkesdeltakelsen blant menn (spesielt i aldersgruppen 25-49 år) er avtakende. Det er også områder i delbydelen som har relativt mange kommunale boliger og en forholdsvis høy andel av beboerne leier boligen de bor i. Videre, selv om det et grønt område, er det få offentlige møteplasser på Bjørnerud. De uterommene som finnes, er i stor grad gjengrodde, for kuperte eller eid av borettslag eller sameiene. Flere beboere og offentlige «forebyggere» gir uttrykk for at Bjørnerud og nærområdet har behov for flere arenaer der beboerne kan være på fritiden. Det er særlig et bedre tilbud til barn og ungdom som etterlyses, men også mange av de voksne beboerne savner gode møteplasser (som en grillplass eller en café) i nærmiljøet. Med i dette bildet hører det faktum at Bjørnerud og delbydelens omland er et område med stor grad av etnisk mangfold og mikroskalasegregasjon – noe som er enda en grunn til at det kan være strategisk med ulike lokale arenaer som legger til rette for møter mellom ulike grupper. Om disse utvikles og tas i bruk, er det mulighet for at det i større grad enn i dag etableres nettopp sosiale relasjoner mellom grupper. Dette kan videre medføre at den interne segregasjonen reduseres samt at lokal tillit, samhold og trygghetsfølelse styrkes.

Oppdraget og problemstillinger.

Bakgrunnen for oppdraget, var at Bydel Søndre Nordstrand vil gå i gang med et områdeløft på Bjørnerud. Med områdeløft menes en helhetlig innsats inn mot de mest levekårsutsatte områdene i en by. Det handler om å gjøre Bjørnerud til et bedre sted å bo og vokse opp til tross for at befolkningen kan ha utfordringer ut ifra kjente levekårsindikatorer. Det handler om å styrke nærmiljøkvaliteter og med det tilrettelegge for økt trivsel, trygghet, gode nabolag, sterkere frivillige nettverk, allsidige og vel anvendte tilbud både fra private og offentlige tjenester. 

Målet med undersøkelsen og denne rapporten er å gi Bydel Søndre Nordstrand bred kunnskap om befolkningen og nærmiljøet på Bjørnerud gjennom en grundig analyse av fysiske nærmiljøkvaliteter, aktører og sosiokulturelle forhold.  

De mest sentrale problemstillingene er:

 

  • Hva beskriver og kjennetegner befolkningen i området?
  • Hvilke utfordringer møter befolkningen og hva er årsaken/bakgrunnen for disse utfordringene?
  • Hva betyr disse utfordringene for hvilke muligheter man har på Bjørnerud?
  • Hvordan bruker befolkningen nærområdene i delbydelen? Og har man de nødvendige «møteplassene»? Videre, bruker ulike grupper ulike «møteplasser»?
  • Hvem er de relevante aktører utover lokalbefolkningen på Bjørnerud?
  • Hvilke typer interessekonflikter finnes i området
  • Hva er Bjørneruds (og dets delområders) styrker, svakheter og muligheter, både fysiske og sosiale?
  • Hvilke lokale områdekvaliteter setter «bjørnerudfolket» pris på? Er det i så fall noe de ønsker å ivareta og utvikle?
  • Hva slags betydningsfulle interne forskjeller utkrystalliserer seg, og er det derfor visse områder internt i delbydelen som særlig burde prioriteres i et områdeløft?
  • Er det nærliggende områder utenfor delbydelen som burde innlemmes i det kommende områdeløftet?

 

Vårt ønske er at den sosiokulturelle og fysiske stedsanalysen av Bjørnerud gir Oslo kommune/Bydel Søndre Nordstrand et godt grunnlag for hvordan man burde innrette innsatsen i et områdeløft i (og eventuelt også i nærområdet til) delbydel Bjørnerud. Vi håper det foreliggende kunnskapsgrunnlaget vil gjøre det mulig å sette mål og utvikle innsatsområder for områdeløftet som både er «lokalt forankret» og strategiske (på et overordnet nivå). Analysen identifiserer områdets utfordringer og muligheter, og vil således kunne være et grunnlag for å avklare i hvilken grad og hvor det er viktig å sette i verk målrettede tiltak. Videre vil kunnskapsgrunnlaget kunne brukes som et grunnlag for å utforme de langsiktige mål og ønskede effekter av områdeløftet. I tillegg vil vi gjennom stedsanalysen gi forslag til aktuelle tematiske innsatsområder (f.eks. frafallsproblematikken), gi oppdragsgiver en idé om potensielle partnere/aktører, samt typer av tiltak, både sosiale og fysiske, som kan iverksettes inneværende år, men også på lengre sikt for å skape (positive) endringer og effekt av områdeløftet. Vi har vektlagt befolkningens opplevelser, bruk og holdninger til Bjørnerud for å sikre et områdeløft som er basert på lokale ønsker og behov. Stedsanalysen bygger dessuten på erfaringer fra andre steder slik som Groruddalssatsingen og Tøyenløftet, samt annen aktuell forskning som omhandler by- og stedsutvikling. Det må presiseres at det ikke er lagt opp til en direkte sammenlignende analyse der vi i rapportteksten løpende viser til situasjonen andre steder. Snarere har vi, med bakgrunn i vårt arbeid med tidligere stedsanalyser og osloforskning, trukket på dybdekunnskapen om områder som Tøyen, Grønland, Ammerud, Grorud, Romsås og Vestli, samt Oslo generelt, når vi har fortolket/analysert datamaterialet fra Bjørnerud og nærområdene. 

Hvem bor på Bjørnerud?

Ved inngangen til 2018 bodde det 7 102 personer i delbydel Bjørnerud. Det bor mange barnefamilier og personer med utenlandsk opprinnelse i Bjørnerud. Mange av de voksne har selv innvandret og mange av barna er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Blant personene under 16 år er et klart flertall norskfødte med en eller to innvandrerforeldre. 10 prosent av personene i delbydel Bjørnerud som er under 16 år har ikke innvandrerbakgrunn. Til sammenlikning er andelen i Oslo totalt på 47 prosent.

Med noe lavere flyttefrekvens enn byfolk flest, tyder det på at bjørnerudfolket har en relativt sterk stedstilhørighet. Noe også våre funn antyder. Likefullt viser det seg at det er en viss usikkerhet om fremtiden og en ikke ubetydelig «uro» – en uro særlig knyttet til oppvekstsvilkårene. Boligprisene per kvadratmeter ligger på omtrent 60 prosent av gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo. Selv om langt de fleste bor i egne boliger (80 prosent eier), har noen områder en høyere andel kommunale boliger enn ellers i Oslo. Videre har Bjørnerud en del levekårsutfordringer der relativt mange har lav utdanning, men andelen med høyere utdanning har økt siden 2008. Særlig grunnkretsen Rudshøgda vest skiller seg ut ved at 51 prosent av befolkningen her er uten utdanning (utover grunnskolen). Yrkesdeltakelsen er lavere i Bjørnerud enn i Oslo totalt. For mennene er ikke forskjellen veldig stor, mens det for kvinnene er en stor (negativ) forskjell. Noe det er verdt å merke seg, er den påfallende avtakende sysselsettingsgraden for menn i aldersgruppen 25-39 år. I 2007 var 88 prosent av mennene mellom 25 og 39 år i arbeid. I 2016 hadde andelen sunket til 76 prosent. Internt i delbydel Bjørnerud er det store forskjeller med hensyn til yrkesdeltakelse. I grunnkretsen Bjørnerud er 74 prosent av befolkningen i aldersgruppen 30-59 år i arbeid. Andelen er nesten lik som snittet i Oslo, som er på 78 prosent. I Rudshøgda (nord, vest og sør) er yrkesdeltakelsen på 62 prosent, en betydelig lavere andel enn snittet i Oslo. Gjennomsnittsinntekten per person i delbydel Bjørnerud var 170 000 kroner lavere enn snittet for Oslo, og utgjør to tredeler av gjennomsnittsinntekten til den «gjennomsnittlige» Oslo-borger – og avstanden til Oslo-snittet har økt siden 2007. Med til dette bildet, hører det at en forholdsvis stor andel av husholdningene på Bjørnerud lever av offentlige overføringer: 2 342 av 9 008 husholdninger, det vil si 26 prosent, får over halvparten av inntekten sin dekket fra offentlige overføringer. Til sammenlikning er andelen i Oslo totalt på 15 prosent

 

Hvordan er det å bo og vokse opp på Bjørnerud?

Først og fremst er Bjørnerud et rolig sted der de fleste trives godt. Dette kommer også frem i spørreundersøkelsen, der over 60 prosent er enig i påstanden om at «jeg trives godt i området», mens rundt 12 prosent er uenige. Over 60 prosent oppgir at de ønsker å bli boende i sitt nåværende område, mens litt over 13 prosent svarer «nei». Over 45 prosent oppgir at de ikke deltar i lokale aktiviteter. Når beboerne ble bedt om å si hva de først og fremst assosierte med nærområdet, trakk mange frem «natur» og «miljø» – området blir oppfattet som «rolig», «trygt», «hyggelig», «kulturelt fargerikt» og med «mange turmuligheter». Samtidig var det en del som uttrykte en viss ambivalens: Området har en «fin beliggenhet», men «det er mye søppel»; det er «stille og rolig, men få samlingsplasser»; «dårlig rykte, men fint sted å bo»; «[det er mitt] hjem, det er fin natur, men [området har] lav status på grunn av innvandrerne». Andre igjen var først og fremst skeptiske eller bekymrede og viktige grunner til det var befolkningssammensetningen/-endringene eller utbyggingen som hadde medført at området ble «tettere og [hadde fått] mer trafikk». Vedrørende siste poeng, så var det flere vi møtte som var urolige for den pågående/planlagte utbyggingen, mens andre igjen mente at området var «underutviklet». Så mens en beboer sa at «stedet jeg er oppvokst er ødelagt», sa en annen «at dette er barndomsstedet mitt og det er trygt og trivelig!» 

Selv om Bjørnerud på mange måter er barnevennlig blant annet ved at biler og myke trafikanter i stor grad er effektivt atskilt gjennom fysiske plangrep, er det særlig for de litt eldre barna få steder å være. Utover skolenes og barnehagenes uteområder, er det få om noen offentlige «samlingsplasser», og mange av sameiene/borettslagene har forbud mot blant annet ballspill på sine fellesområder. Spesielt på hauketo- og prinsdalsiden kommer det frem sterke bekymringer for at skoleveien ikke er trygg for barna. Selv om flere mener området har et godt «fritidstilbud til barn og ungdom» er et stort flertall misfornøyde med de lokale tilbudene til områdets unge. De unge selv er i stor grad fornøyde med det eksisterende tilbudet (som for det meste er lokalisert utenfor selve delbydelen), men har likevel ønsker om noe mer. Alt fra kommersielle tilbud (f.eks. McDonalds) til en offentlig park «man kan henge og grille i». 

Fra noen av de voksne får vi også høre om noen interesse- eller verdimotsetninger (der blant annet ulike grupper har egne fritidsarenaer), noe som sammen med en utfordrende topografi legger hindringer i veien for et (potensielt) bjørnerudsamhold. Utvides det geografiske blikket så er området segregert både langs etniske og sosioøkonomiske dimensjoner. Selv om mange føler seg trygge, er det også en del som gir uttrykk for en viss utrygghet knyttet særlig til ungdommer som oppholder seg (og antas å selge narkotika) ved sentre og i skogholt. Politiet og andre aktører peker på en økning i antall ungdommer som er involvert i kriminalitet i nærområdet til Bjørnerud. Gitt de nevnte levekårsutfordringene og mangelen på relevante tilbud mange opplever for stedets unge, er det ikke overraskende at det for en del er tydelige oppvekstutfordringer på Bjørnerud. 

Sosialt liv og lokalt engasjement

Flere gjør allerede mye for nærmiljøet (som styrene i sameier/borettslag, trenere i idrettslag, frivillige på fotballkamper, foresatte i skolenes driftsstyrer og FAU, dagravner eller personene engasjerte i Mortensrud manifest), men enda flere beboere med ressurser og interesser ønsker å gjøre en innsats. I spørreundersøkelsen kommer det frem at over 40 prosent ønsker å «delta i lokale lag og organisasjoner» og nærmere 40 prosent vil «være med på å arrangere aktiviteter i nabolaget mitt». Blant de mest aktive lokale og nærliggende organisasjonene, foreningene og institusjonene er de nevnte idrettslagene, flere kirker, en moske, den tyrkiske foreningen, Ung Arena, Røde Kors ressurssenter, Mortensrud aktivitetshus, barnehagene, skolene, dagravene, sameier og borettslag, samt tilbud som seniorsenteret, men også andre offentlige institusjoner (som politiet) virker positivt inn i livene til mange beboere. Det er imidlertid mangel på møtesteder som favner på tvers ikke bare av nabolagene og de to «toppene» (henholdsvis hauketo-/prinsdalsiden og mortensrudsiden av Bjørnerud), men også på tvers av alder, kjønn, klasse, etnisitet, religion og språk. Også horisontalt er det skiller eller mangel på brobyggende bånd – vi ser blant annet at moskeen brukes av noen muslimer og ikke andre, det er en markant skolesegregasjon på mortensrudsiden og ungdomsmiljøet synes oppdelt etter kjønn og i en viss grad etter etnisitet og/eller klasse.  

Uten at vi har kunnet gå i dybden på akkurat den tematikken, er det vårt inntrykk at selv om offentlige etater/aktører har flere gode samarbeidsarenaer og -relasjoner, er det fortsatt mye som kan gjøres for å bedre det tverrsektorielle samarbeidet internt i kommunen og eksternt, dette for områdets beste. Til en viss grad relatert til dette hører det med at flere ga klart uttrykk for en viss medvirkningstrøtthet – også kommunale aktører som noen skoler, følte at de hadde bidratt med innspill i kommunale medvirkningsprosesser flere ganger, men at det ikke førte til noe.

Det synes derfor være et stort uforløst potensial som ligger i å 1) koble ulike personer, grupper og organisasjoner – bygge allianser og 2) forbedre kommunikasjonen og opplyse om hva som er gjeldende politikk (mål og aktuelle strategier og tiltak) på feltet, oppklare hva medvirkninger realistisk kan føre til, samt avklare roller, myndighet og ansvar. Dette kan samlet bidra til å legge et solid grunnlag for felles løft for nærmiljøet. Med andre ord så kan man spørre seg selv om det alltid er strategisk og «rettferdig» å sette i gang medvirkningsprosesser om de forventede innspillene med stor sannsynlighet likevel ikke vil innvirke på den aktuelle situasjonen.

 

Oppsummert er Bjørnerud og nærområdene:
  • et rolig hverdagssted der mange trives, men også et område flere mener har visse problemer, utfordringer og mangler. Mangelen på møteplasser er iøynefallende
  • et område der det særlig er tilbudet til barn og unge mange er misfornøyde med
  • et nærmiljø med en rekke grønne goder som grøntområder i boligområder, skogholt, marka og ikke minst et omfattende veinett for gående og syklende, samtidig som det er klare topografiske utfordringer og områder med oppgraderings- og vedlikeholdsbehov
  • et bomiljø med relativt omfattende levekårsutfordringer, blant annet lav yrkesdeltakelse (i enkelte grunnkretser), og relatert til dette
  • et område der flere etterlyser enda mer satsing på forebyggende arbeid, (også fordi) flere aktører peker på en økning i ungdomskriminaliteten
  • et område med høyst ulike bomiljøer som oppleves som segregerte der noen reflekterer mer velstand, mens andre reflekterer mindre grad av velstand (ingen «lyser» fattigdom, ei heller ghettotendenser)
  • et nabolag der mange beboere har klare ønsker for hvordan området burde forbli eller endres
  • et sted mange beboere ikke ser som utsatt, men en del av Oslo som sliter med et ufortjent dårlig rykte

  • et bydelssamfunn der en del engasjerer seg for nærmiljøet sitt og særlig de unges oppvekst og der enda flere sier de ønsker å gjøre noe, men der mer må gjøres for å trekke flere personer/grupper med i dette frivillighetsarbeidet
  • et område «underveis», ved at det er flere utbyggingsprosjekter – prosjekter som få synes å imøtese med glede

 

Forslag til mulige strategier og tiltak

Det er viktig å være klar over at flere av de problemene vi har hørt om på skolene, i uterommene og ved blant annet senteret på Mortensrud, kan henge sammen med strukturelle faktorer og utfordringer som ikke vil løses ved en oppgradering av uterommene eller andre typer tiltak i delbydelen alene. Like fullt er det gode grunner til å gjøre noe lokalt. Da er det også viktig at strategier og tiltak må vurderes i sammenheng slik at de bygger opp om hverandre. Videre anbefales det å legge til rette for samskaping der det offentlige og beboerne sammen utvikler forslag til gode løsninger, og jobber sammen med å implementere dem. Samtidig anbefaler vi at tiltak/strategier/satsinger blir gjenstand for kritiske følgeevalueringer, da dette også kan bidra til eventuelle nødvendige kursendringer. Dette forslaget må ses i sammenheng med et forslag om at man i prosjektplanleggingsfasen innfører en rolle som djevelens advokat. Vår anbefalte hovedstrategi er at ressursene i lokalmiljøet styrkes og videreutvikles. Det er mange på Bjørnerud som er aktive, og enda fler som kan tenke seg å bli aktive, i nærmiljøet. Videre anbefales det at man bygger videre på eksisterende og positive stedskvaliteter, men at man sørger for flere menneskelige ressurser på de ulike arenaene. Trygge voksenkontakter og flere voksne ute i nærmiljøene vil kunne bedre en noe utsatt oppvekstsituasjon og forebygge utrygghet. I den sammenheng er det også viktig å styrke arbeidet med vedlikehold og oppgradering av områdets uterom. Videre anbefales det å se nærmere på muligheten for at skolene kan bli det vi omtaler som lokale samfunnshus. Andre forslag går på å styrke det tverrsektorielle samarbeidet og bemanningssituasjonen blant de forebyggende aktørene, øke satsingen på fysisk aktivitet/redusere barrierene for deltakelse og bedre trafikksituasjonen lokalt.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

205

ISBN:

978 82 7609 402 2

ISSN:

0807-0865

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet

Tilknyttet prosjekt