HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Hverdagsstedet Vestli

Sosiokulturell stedsanalyse av Vestli i Bydel Stovner

Forfatter(e): AFI Rapport 2018:01

Last ned gratis

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet har i samarbeid med arkitektkontoret Kåmmån og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR, OsloMet) gjennomført en bred stedsanalyse av Vestli på oppdrag for Oslo kommune ved Bydel Stovner. Bakgrunnen for oppdraget var at Bydel Stovner vil gå i gang med en områderettet innsats på Vestli, der målet er å gjøre Vestli til et godt sted å bo og vokse opp til tross for at befolkningen kan ha utfordringer ut ifra kjente levekårsindikatorer.

Analysene er hovedsakelig basert på ulike statistiske kilder, en nettbasert spørreundersøkelse, fysiske kartlegginger og studier av plandokumenter, samt tett kontakt med Vestlis beboere. Intervjuer, klasseromsetnografi, ”walkalongs” og observasjoner har vært viktige forskningsstrategier.

Analysen identifiserer områdets utfordringer og muligheter, og vil således kunne være et grunnlag for å utforme de langsiktige mål og ønskede effekter den områderettede satsingen skal nå. I tillegg gis forslag til aktuelle typer tiltak. Rapporten vektlegger befolkningens opplevelser, bruk og holdninger til Vestli for å sikre en områdesatsing som er basert på lokale ønsker og behov. Rapporten gir således et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet med den områderettede innsatsen på Vestli.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Hvorfor Vestli?

Vestli ligger helt i ytterkanten av Oslo kommune og er et rolig "hjørne" av hovedstaden. Området er først og fremst et boligområde, et område med mye grønt og romslige boliger. Dette er likevel ikke en grunn til å iverksette en særskilt satsing her. For samtidig som Vestli er et hverdagsområde der barn og voksne trives, utmerker delbydelen seg ved å ha relativt mange kommunale boliger og en relativt høy andel privat utleie – og der både de kommunale boligene og utleieenhetene i stor grad bebos av familier/husholdninger som er velferdsavhengige. I tillegg har Vestli eller beboerne der i lang tid slitt med et negativt "rykte" eller et områdestigma – noe som også er blitt vekket til live i 2017 etter flere bilbranner i nærområdet. Videre har bydelsadministrasjonen (så vel som vi) registrert at det på Vestli er et behov for flere eller andre typer "møteplasser", et bedre tilbud til ungdom og en opprustning av uteområder/fysiske strukturer.

En viktig grunn til dette, er at både Stovner generelt og delbydelen spesielt, har såkalte "levekårsutfordringer". Sammenlignet med byen som helhet, og særlig med flere av de vestlige bydelene, har Stovner en lav andel beboere med høyere utdanning. Blant innbyggerne på Vestli er det en relativt lav andel som er sysselsatte samtidig som en her finner en høy andel fattige barnefamilier. Når det er sagt, så er det ikke bare "levekårsutfordringer" som er grunnen til at man ser de behovene som er nevnt over. Også de fakta som at Vestli ikke har en ungdomsklubb samtidig som Stovner er blant bydelene i Oslo med større andeler barn og unge, kan forklare disse ”behovene”. Her må det også nevnes at Stovner, og særlig delbydel Vestli, har en større andel eldre beboere enn Oslo generelt – også denne gruppen kan ha behov for flere "møteplasser" enn det som eksisterer i dag.

Med i dette bildet hører det faktum at Vestli også er et område med stor grad av "etnisk mangfold" – noe som er enda en grunn til at det kan være strategisk med flere forskjellige typer møteplasser lokalt. Slike møteplasser kan legge til rette for at det etableres relasjoner mellom ulike grupper og dermed at lokal tillit og samhold styrkes.

Oppdraget og problemstillinger

Bakgrunnen for oppdraget, var at Bydel Stovner vil gå i gang med en områderettet innsats på Vestli. Med områderettet satsing menes en helhetlig innsats inn mot de mest levekårsutsatte områdene i en by. Det handler om å gjøre Vestli til et godt sted å bo og vokse opp til tross for at befolkningen kan ha utfordringer ut ifra kjente levekårsindikatorer. Det handler om å styrke nærmiljøkvaliteter og med det tilrettelegge for økt trivsel, trygghet, gode nabolag, sterkere frivillige nettverk, allsidige og vel anvendte tilbud både fra private og offentlige tjenester.

Målet med undersøkelsen og denne rapporten er å gi Bydel Stovner bred kunnskap om befolkningen og nærmiljøet på Vestli gjennom en grundig analyse av fysiske nærmiljøkvaliteter, aktører og sosiokulturelle forhold.

De mest sentrale problemstillingene er følgende:

  • Hva beskriver og kjennetegner befolkningen i området?
  • Hvilke utfordringer møter befolkningen og hva er årsaken/bakgrunnen for disse utfordringene?
  • Hva betyr disse utfordringene for hvilke muligheter man har på Vestli?
  • Hvordan bruker befolkningen lokalområdet på Vestli? Og har man de nødvendige ”møteplassene”?
  • Hvilke typer interessekonflikter finnes i området
  • Hva er Vestlis styrker, svakheter og muligheter, både fysiske og sosiale?

Vårt ønske er at den sosiokulturelle og fysiske stedsanalysen av Vestli gir Bydel Stovner et godt grunnlag for skreddersydde og gode prosjekter i oppstarten av sitt arbeid med en områderettet innsats på Vestli. Analysen identifiserer områdets utfordringer og muligheter, og vil således kunne være et grunnlag for å utforme de langsiktige mål og ønskede effekter den områderettede satsingen skal nå. I tillegg vil vi gjennom stedsanalysen gi forslag til aktuelle typer tiltak. Vi har vektlagt befolkningens opplevelser, bruk og holdninger til Vestli for å sikre en områdesatsing som er basert på lokale ønsker og behov.

Stedsanalysen bygger dessuten på erfaringer fra andre steder slik som Groruddalssatsingen og Tøyenløftet, samt annen aktuell forskning som omhandler by- og stedsutvikling. Det må presiseres at det ikke er lagt opp til en "direkte" sammenlignende analyse der vi i rapportteksten løpende viser til situasjonen andre steder. Snarere har vi trukket på vår kunnskap om områder som Tøyen og Ammerud, samt Oslo generelt, når vi har fortolket/analysert datamaterialet fra Vestli. Parallelt med stedsanalysen har flere av prosjektdeltakerne også gjort et lignende prosjekt (ledet av Ruud) i delbydelene Romsås og Grorud. Innsiktene derfra har også vært verdifulle i Vestli-prosjektet.

Hvem bor på Vestli?

I 2016 var det registrert 6610 bosatte personer i delbydel Vestli hvorav 59,3 prosent var minoritetsnorske. Bortsett fra de uten minoritetsbakgrunn, er norsk-pakistanere den største gruppen (15,3 prosent). Selv om områdets demografi har endret seg ved å bli mer etnisk mangfoldig særlig siden begynnelsen av 2000-tallet, så er Vestli et område med relativt beskjeden befolkningsvekst i samme periode. Mens det bodde knappe 6000 personer her i år 2001, var det som sagt økt til noe over 6600 16 år senere. Sammenlignet med byen som helhet, så har området en høyere andel barn og unge, samt en høyere andel av både middelaldrende og eldre. Det er særlig blant de yngste at andelen med minoritetsbakgrunn dominerer. Mens seks av ti av alle beboere har minoritetsbakgrunn, så gjelder dette for tre av fire beboere under 16 år.

Med noe lavere flyttefrekvens enn byfolk flest, tyder det på at vestlifolket har en relativt sterk stedstilhørighet. Noe også våre funn antyder. Likefult viser det seg at det er en viss usikkerhet om fremtiden og en ikke ubetydelig "uro". Selv om de fleste bor i egne boliger, har Vestli en markant høyere andel kommunale boliger enn ellers i Oslo. På Vestli er nesten åtte prosent av boligene kommunale, noe som er over dobbelt så høyt som gjennomsnittet for Oslo. Videre har Vestli en del levekårsutfordringer og her finner man særlig en høy andel med lav utdanning, en høy andel fattige og en høy andel som ikke er sysselsatte. Også andelen fattige barn er betraktelig høyere enn i Oslo som helhet.

Hvordan er det å bo og vokse opp på Vestli?

Først og fremst er Vestli et rolig sted der mange trives godt. Noe av det mange av de voksne beboerne trekker frem som områdets styrke, er de «grønne godene». Flere har marka rett utenfor egen inngangsdør. Vestli har også en rekke romslige boliger og området er barnevennlig blant annet ved at biler og myke trafikanter effektivt er atskilt gjennom fysiske plangrep. Fra noen av de voksne får vi også høre om noen interesse- eller verdimotsetninger, noe som blant annet legger visse hindringer i veien for et (potensielt) lokalt samhold. Gitt de nevnte levekårsutfordringene, er det ikke veldig sjokkerende at det er visse oppvekstutfordringer på Vestli. Når det er sagt, finner vi at de unge vi har snakket med, i stor grad er fornøyde både med egne liv og eget bomiljø.

Ja, en gruppe ambisiøse ungdommer vi intervjuet mente Vestli var så bra som et bosted kan være, og så ikke noe behov for en områderettet satsing her. Gitt tidligere funn fra egen forskning, så er det heller ikke veldig overraskende at (også) de unge Vestli-beboerne i stor grad er fornøyde og lever liv som har en rekke likheter med andre unge i Oslo. Vestli-ungdommene vi har møtt har mange av de samme drømmene og ambisjonene andre ungdommer har. Vi finner så å si ikke tegn til «radikalisering» eller mistillit til storsamfunnet slik flere eksterne kommentatorer har uttrykt bekymring for. Likevel, også fra de unge fikk vi noen historier om visse lokale kriminalitetsutfordringer. Det er kanskje først og fremst gjennom samtaler med voksne (foreldre og personer som jobber med unge) og ulike statistikker samt foreliggende forskning, at man får noen mer problemorienterte historier.

Slike fortellinger omhandlet ikke bare barn eller unge, men også ens egen situasjon. Over ble det nevnt at vi har sett tegn til en ikke ubetydelig uro på Vestli, en uro eller usikkerhet som særlig er knyttet til Vestli som bosted for en selv og de lokale oppvekstvilkårene for unge. Dette igjen kobles til områdets ufortjente rykte, til de nevnte demografiske endringene, til utleieproblematikken, til kriminalitet, samt manglende offentlig vedlikehold og tjenestetilbud.

Oppsummert er Vestli

  • et hverdagssted der mange trives, men også et område flere mener har visse problemer, utfordringer og mangler
  • et nærmiljø med en rekke "grønne goder" som grøntområder i boligområder, skogholt, marka og ikke minst et omfattende veinett for gående og syklende, samtidig som det er klare "mangler" eller områder med oppgraderingsbehov
  • attraktive og mye besøkte nærområder som Stovner sentrum som nylig har gjennomgått en omfattende "oppgradering"
  • et bomiljø med relativt omfattende barnefattigdom og "uro" – en uro som også har «forplantet» seg inn skolen
  • et samfunn der mange vil at særlig unge beboere skal få et bedre tilbud enn det som eksisterer ute og inne i dag
  • et nabolag der mange beboere har klare ønsker for hvordan området burde forbli eller endres
  • et sted mange beboere ikke ser som "utsatt", men en del av Oslo som sliter med et ufortjent dårlig rykte
  • et "bydelssamfunn" der en del engasjerer seg for nærmiljøet sitt og særlig de unges oppvekst, men der mer må gjøres for å trekke flere personer/grupper med i dette frivillighetsarbeidet

En del beboere med ressurser og interesser ønsker å gjøre en innsats for nærmiljøet sitt. En viss andel bidrar med mye frivillig arbeid, selv om flere rapporterer om et svekket engasjement eller en forvitring av "dugnadsånden". Blant de mest aktive lokale og nærliggende organisasjonene, foreningene og institusjonene er blant annet Vestli IL, Sveiva innebandy, Rommen sportsklubb, Høybråten og Stovner idrettslag, natteravnene, Vestli vel, Rommen vel, sameier og borettslag, tilbud som Liastua, seniorsenteret, biblioteket, Rommen scene, kirken, Vestlibua, men også skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner (som politiet) virker positivt inn i livene til mange beboere.

Det er imidlertid mangel på møtesteder som favner på tvers av alder, kjønn, klasse, etnisitet, religion og språk. Også "horisontalt" er det skiller eller mangel på brobyggende bånd – vi ser blant annet at skoler og eldresentret domineres eller brukes av visse "grupper" og ikke andre. Noe av dette kan forklares med hvem som bor på Vestli, men det er også tydelig at noen ikke inkluderes eller ikke tar de eksisterende arenaene i bruk av ulike grunner. Visse grupper (av voksne) synes å være underrepresentert i det mer ”tradisjonelle” sivilsamfunnet som idrettslag. I tillegg har flere grupper (basert på «etnisitet» eller nasjonalitet) etablert egne fritidstilbud og organisasjoner. Det er derfor et stort uforløst potensiale som ligger i å koble ulike personer, grupper og organisasjoner – bygge allianser – for et felles løft for nærmiljøet.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

115

ISBN:

9788276093971

ISSN:

08070865

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet

Tilknyttet prosjekt