HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Ung i Oslo 2018

På oppdrag fra Oslo kommune skal NOVA gjennomføre ungdataundersøkelsen Ung i Oslo 2018. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår, og å undersøke endringer over tid gjennom å sammenlikne med fire tidligere Ung i Oslo-studier (fra 1996, 2006, 2012 og 2015).

På oppdrag fra Oslo kommune gjennomfører NOVA en av de største ungdomsundersøkelsene i Norge. Mer enn 35 000 ungdommer fra alle bydelene i Oslo inviteres til å delta i undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Formålet er å gi et oppdatert bilde av hvordan Oslo-ungdom har det og hva de driver med på fritiden sin. Gjennom å sammenlikne med Ung i Oslo-undersøkelser gjennomført fra midten av 1990-tallet og framover vil den nye undersøkelsen også kunne si noe om trender og utviklingstrekk over tid.

Ung i Oslo er en mulighet for alle byens ungdommer til å kunne fortelle politikere, forskere og andre om deres eget ungdomsliv. Undersøkelsen gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler over hele Oslo, og dekker samtlige offentlige skoler og mange private.

Om undersøkelsen

Ung i Oslo 2018 er del av Ungdata-undersøkelsene som gjennomføres blant skoleungdom over hele landet. Undersøkelsen fra Oslo vil derfor kunne si noe om hvordan det er å vokse opp i Oslo sammenliknet med andre steder i landet. Undersøkelsen vil bli brukt i forsknings- og utviklingsprosjekter, der målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår.

Undersøkelsen foregår ved at elevene i skoletiden svarer på et nettbasert spørreskjema. Elevene velger selv om de vil delta eller ikke. Foreldre til barn under 18 år som ikke ønsker at barna deres skal være med, må gi beskjed til skolen. Undersøkelsen varer en skoletime.

Forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra Korus-Oslo (Velferdsetaten) og Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune.  

Formålet med undersøkelsen

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår. Undersøkelsen vil gi svar på en rekke spørsmål: I hvilken grad er ungdom i Oslo fornøyd med livet når det kommer til venner, foreldre, fritid og skole? Hvordan står det til med ungdoms psykiske helse? Hvem deltar i organisert idrett og i andre organiserte fritidsaktiviteter, og hva bruker ungdom ellers fritiden til? Hva tenker ungdom om framtiden sin – er de optimistiske eller er de preget av bekymringer? Er ungdom redde for å bli utsatt for vold – i nærmiljøet, på skolen, hjemme? Hvor mange blir utsatt for vold, og hvor utbredt er seksuell trakassering og mobbing? Har dagens ungdom helt sluttet å røyke sigaretter? Hvor mange på ulike klassetrinn drikker alkohol eller involverer seg i kriminalitet? Er dagens unge samfunnsengasjerte? Hva betyr ungdommenes familiebakgrunn for det livet de lever, og er det bedre oppvekstvilkår i enkelte bydeler enn i andre?

Svarene vil gi de som arbeider med ungdom i kommunen og bydelene et viktig kunnskapsgrunnlag for å gjøre byen til et enda bedre sted å vokse opp. Kunnskapen vil brukes i byen skole- og ungdomspolitikk og vil kunne ha stor betydning for det forebyggende arbeidet blant barn og unge.

Ung i Oslo 2018 bygger på tidligere ungdomsundersøkelser gjennomført i Oslo i 1996, 2006, 2012 og 2015. Flere av spørsmålene i årets undersøkelse gjør det mulig å undersøke endringer i ungdomsmiljøene i Oslo over tid. I hvilken grad har det å være tenåring forandret seg siden midten av 1990-tallet?

De første resultatene fra undersøkelsen vil bli offentliggjort i juni.

Spørreskjemaet

Spørreskjemaet dekker følgende hovedområder:

  • Foreldrerelasjoner og oppdragelse.
  • Vennskap og nettverk.
  • Skoletrivsel, lekser, utdanningsplaner, skolestress, karakterer.
  • Framtidsorientering og yrkesønsker.
  • Seksualitet og seksuell orientering (kun videregående).
  • Fritidsaktiviteter og mediebruk.
  • Bruk av rusmidler (røyking, snusing, alkohol, narkotika).
  • Mobbing, seksuell trakassering, rasisme, vold.
  • Kriminalitet og regelbrudd.
  • Trivsel, helseplager, kosthold.
  • Fornøydhet med nærmiljø.
  • Bruk av kulturtilbud, kommunale tilbud, helsetjenester.
  • Fysisk aktivitet, trening, deltakelse i organisert idrett, friluftsliv.
  • Religion, politikk, samfunnsengasjement og tillit.
  • Holdninger til ulike ungdomsgrupper.
  • Bakgrunnsopplysninger (kjønn, klassetrinn, familiebakgrunn, innvandring, bydelstilhørighet).

Foreldre som ønsker det kan få tilsendt spørreskjemaet i sin helhet ved å kontakte NOVA

Personvernhensyn og etikk

ungdomsskolen er undersøkelsen helt anonym. Det betyr at det ikke er mulig å identifisere noen enkeltpersoner. Spørreskjemaet i videregående er indirekte personidentifiserende, da det inngår flere bakgrunnsopplysninger, som for eksempel studieretning, landbakgrunn, bosituasjon, skoletilhørighet og foreldres utdanning og yrke. Ingen besvarelser er direkte identifiserbare og det spørres verken om navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger. Personopplysninger vil fram til utgangen av 2020 bli oppbevart på et sikkert område på en server på Universitetet i Oslo ( TSD). Etter det vil alle opplysninger bli anonymisert.

Alle innsamlete opplysninger håndteres på en fortrolig måte, og alle svar vil holdes hemmelig. Ingen andre enn noen navngitt forskere og noen ansatte i firmaet Rambøll, som registrerer de elektroniske besvarelsene, vil få tilgang til alle svarene. Ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes når resultatene fra undersøkelsen offentliggjøres.

Datatilsynet har gitt NOVA konsesjon til å samle inn og oppbevare opplysninger fra elevene på videregående.

Det er elevene selv som bestemmer om de vil være med eller ikke, men foresatte til barn under 18 år kan reservere sine barn fra deltakelse.

Foresatte som ikke ønsker at barnet deres skal delta på undersøkelsen bes gi beskjed til elevens kontaktlærer innen 18. januar 2018. For at undersøkelsen skal ha størst mulig verdi er det fordelaktig at så mange som mulig deltar.

I januar 2018 vil foresatte og elever få tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen. Skoler vil også informere om undersøkelsen på sine hjemmesider.

I forkant av undersøkelsen vil alle elever få informasjon om at det er den enkelte elev som selv bestemmer om han eller hun ønsker å delta. Elevene som deltar står fritt til å hoppe over spørsmål de ikke ønsker å besvare. Det vil også bli informert om at elevene til enhver tid kan trekke seg, uten at de trenger å oppgi noen begrunnelse og uten at det får noen konsekvenser for elevene.

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å besvare. Allikevel vil noen kunne oppleve spørsmål om mobbing, rus, psykisk helse eller andre temaer som vanskelige. Det er viktig å vite at det er fullt mulig å hoppe over enkeltspørsmål. Om noen ønsker å snakke om undersøkelsen etterpå, kan de ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud « Kors på halsen». NOVA og Utdanningsetaten har bedt skolene om å informere skolehelsetjenesten om at undersøkelsen gjennomføres og at skolehelsetjenesten er beredt om det skulle komme henvendelser fra elevene. Denne informasjonen vil elevene også få i forkant av undersøkelsen.

Når undersøkelsen skal besvares, vil elevene få utdelt en tilfeldig engangskode, som de benytter for å logge seg inn i selve undersøkelsen. Det er ingen koblinger mellom engangskode og person. På videregående vil det være en kobling mellom engangskoden og skoletilhørighet. Engangskoden blir brukt for å sikre at bare de som får lov til å være med på undersøkelsen kan delta, og for å sikre at ikke noen svarer flere ganger.

NOVA er ansvarlig for undersøkelsen og bruker Rambøll som ekstern leverandør til å samle inn. Anonyme data vil bli lagt inn i en felles database sammen med data fra alle Ungdata-undersøkelsene som gjennomføres over hele landet. Data vil ikke bli utlevert til andre uten godkjenning fra NOVA. Ingen i kommunen, verken lærere, ansatte i administrasjonen eller andre vil få tilgang til dataene i sin helhet. Resultater blir offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan ungdom som helhet eller ulike undergrupper (f.eks. gutter og jenter) svarer. 

Finansiering

Ungdata finansieres over Statsbudsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Ung i Oslo 2018 er i tillegg finansiert av Oslo kommune.

Publikasjoner og forskningsresultater

Prosjektdeltakere

Forskningsgruppe

Seksjon for ungdomsforskning

Prosjektperiode

Start: 15.02.2017

Slutt: 31.12.2018

Finansiering

    Oslo kommune

Verdi

  • 853 484,- ikke mva.-pliktir

Prosjektnummer

    200453