HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Eldres posisjon i arbeidslivet ved konjunkturomslag

Forfatter(e): NOVA Rapport 5/10

Last ned gratis

Denne rapporten presenterer analyser av Norsk seniorpolitisk barometer blant yrkesaktive og blant ledere i norsk arbeidsliv fra og med 2003 til og med 2009. I denne perioden har vi hatt oppgangstider fra 2003 til 2007/2008 og konjunkturnedgang fra 2007/2008. Finanskrisa slo til for fullt fra september 2008, og den synes å ha påvirket holdningene til eldre arbeidskraft, men med ulik tyngde og varighet. Virkningene er tydeligere i privat sektor enn i offentlig sektor. Et gjennomgående trekk er at mange av de positive endringene vi så i holdningene til eldre under oppgangkonjunkturen, har stagnert etter at finanskrisa startet. Det er få tilfeller av at positive endringer er reversert, og da har reverseringen oftest hatt en midlertidig karakter. Mye synes også upåvirket av finanskrisa. Det gjelder f.eks. seniorenes arbeidsglede og opplevelse av å mestre jobben. Vi kan se tegn til stagnasjon i interesse for sen pensjonering, i første rekke blant mannlige seniorer. Det betyr at man i det seniorpolitiske arbeidet og i arbeidet med IA-avtalen ikke kan regne med at de senere års positive utvikling vil fortsette av seg selv.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Denne rapporten bygger på analyser av Norsk seniorpolitisk barometer blant yrkesaktive og blant ledere hvor data er samlet hvert år fra 2003 til 2009, det vil si i sju år. Begge seniorbarometrene baserer seg på intervju med landsrepresentative utvalg hvert år av 1) daglige ledere eller deres stedfortreder i ca. 600 bedrifter med 10 eller flere ansatte og ca. 150 daglig ledere eller deres stedfortreder i offentlig sektor, og 2) ca. 1000 yrkesaktive over 15 år. I begge barometrene trekkes det nye utvalg hvert år, slik at vi har en tidsserie med sammenliknbare utvalg fra årene 2003 til og med 2009. I tillegg gjør jeg bruk av en undersøkelse Synovate gjorde for Senter for seniorpolitikk i februar 2009, der ledere er stilt tre av de samme spørsmålene som i seniorpolitisk barometer.
 
Endringer i hele perioden
I denne rapporten skal jeg se på endringer over hele perioden fram til seniorpolitisk barometer august/september 2009. Tidligere rapporter om endringer blant ledere fram til og med 2007 (Solem 2008) og om endringer blant yrkesaktive til og med 2008 (Solem & Mykletun 2009) suppleres i denne rapporten fram til og med 2009. Bakgrunnen er at det nylig har skjedd betydelige endringer i den globale økonomien, i finansverdenen. Det som er dekket i de to endringsrapportene, kan dermed se annerledes ut nå, som følge av de økonomiske endringene under finanskrisa. Statistisk sentralbyrås beskrivelse av konjunkturbevegelsene de siste årene peker på en sterk vekst i økonomien fra våren 2003 og ut 2007. Konjunkturomslaget kom ved årsskiftet 2007/2008. De første klare tegnene til finanskrise kunne man se i 2007, «men ble akutt i september 2008» (SSB 2009).
 
De svingningene i konjunkturene som er beskrevet for den perioden Senter for seniorpolitikk har fått gjennomført seniorpolitisk barometer, gir gode muligheter til å studere sammenhenger mellom situasjonen på arbeidsmarkedet og holdningene til aldring og arbeid.
 
Holdninger til eldre i arbeidslivet
Oppfatningene om eldre, holdningenes kognitive element, viser varierte endringsmønstre, men også endringer som går parallelt med konjunkturene. Det er tydeligst når det gjelder oppfatningene om eldres evne til å mestre data og PC, som har vært inne i en positiv utvikling fram til 2008, men som stagnerer fra 2008. Det gjelder yrkesaktive både i offentlig og privat sektor og både blant seniorene og de som er under 55 år. Blant ledere er spørsmålet bare stilt fra 2007, men vi ser tendenser til nedgang fra 2008 til 2009, særlig i privat sektor. En slik endring i oppfatningene kan ikke antas å ha noe grunnlag i endringer i eldres faktiske evner til å mestre data og PC. Det er mer nærliggende å knytte det til finanskrisa med et mer pessimistisk syn på framtida, der lederne kanskje ser seg mer tjent med yngre arbeidstakere. Dermed vil deres vurderinger av eldre kunne overdrives i negativ retning. De man ser som minst attraktive, med hensyn til å mestre data og PC, kan under god tilgang på arbeidskraft og i en situasjon som krever omstillinger, komme til å bli vurdert som dårligere enn om det var stor akutt mangel på arbeidskraft. Også seniorene og yngre yrkesaktive følger dette mønsteret. Seniorene synes med andre ord også å nedjustere sine vurderinger av egne, eventuelt andre seniorers, dataevner i nedgangstider.
 
Men oppfatninger om eldre viser som nevnt ulike mønstre, både stabilitet over hele perioden (f.eks. lederes og yrkesaktives oppfatning om eldres evne til å mestre vanskelige oppgaver), nedgang over hele perioden (f.eks. yrkesaktives oppfatning av eldres evne til å lede andre) eller bedring over hele perioden (f.eks. oppfatningen om eldres arbeidsprestasjoner i forhold til yngres, blant ledere i offentlig sektor).
 
Interessen for eldre
Følelseselementet i holdninger, her målt gjennom lederes utsagn om hvordan de «ville like» å ansette ulike typer arbeidstakere, viser endringer som ganske tydelig følger forløpet av konjunkturene i perioden. At lederne «liker» bedre å ansette folk i oppgangstider enn i nedgangstider er ikke overraskende. Det gjelder imidlertid ikke spesielt eldre eller seniorer, men vi ser en litt tidligere (2007) utflating for «eldre» enn for de andre gruppene (2008). Vi ser også at ledere i offentlig sektor har blitt mindre interessert i seniorer fra 2008 til 2009. Nedgangstidene synes ut fra dette spørsmålet å virke negativt på lederes interesse for mange typer arbeidskraft, også eldre og seniorer. Rangeringen mellom de ulike typene arbeidskraft er imidlertid den samme i hele perioden. Seniorer og særlig «eldre arbeidstakere» er lavt vurdert.
 
Atferden overfor eldre og seniorer i arbeidslivet, og eldres atferd, er ikke enkel å få et fast grep om gjennom intervju-undersøkelser som denne. Vi har noen indikatorer både for ledere og yrkesaktive. Dels spørres det om atferd (hva man har gjort), dels om adferdsdisposisjoner (hva man ønsker å gjøre) og dels om ulike konsekvenser av atferd (f.eks. opplevd aldersdiskriminering).
 
Aldersdiskriminering
Ledere i privat sektor sier i mindre grad fra 2007 at bedriften har beregnet gjennomsnittsalderen i arbeidsstokken om f.eks. fem år. Forløpet synes dermed å følge nedgangskonjunkturen. Ledere i privat sektor synes i nedgangstider å være mindre opptatt av å tenke framover på en situasjon med mangel på arbeidskraft. På det andre spørsmålet om hva man har gjort sier ledere, særlig i offentlig sektor, i økende grad at virksomheten har diskutert konkrete følger av lovbestemmelsen mot aldersdiskriminering som ble tatt inn i arbeidsmiljøloven i 2004. Lederne i offentlig sektor kan synes å ha blitt mer opptatt av aldersdiskriminering, kanskje som en følge av at de, i større grad enn ledere i privat sektor, ønsker at eldre arbeidskraft skal bli i jobb.
 
På spørsmål om man har opplevd at det foregår diskriminering av eldre i arbeidslivet, følger ledernes svar forløpet av konjunkturene både i offentlig og privat sektor, med mindre opplevelse av at det foregår diskriminering fram til 2008 med påfølgende stagnasjon. Yrkesaktives opplevelse av at dette forandrer seg lite gjennom perioden, og de små endringene vi ser, opptrer mest før 2005. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at den faktiske forekomsten av aldersdiskriminering har endret seg i perioden.
 
Arbeidsmiljø
Psykososialt arbeidsmiljø kan også være en følge av atferd både fra ledere og kolleger. Endringene i hvordan seniorene (55 år+) opplever sitt arbeidsmiljø følger i tre tilfeller konjunkturene. Det gjelder inkluderende elementer (stay-faktoren) som opplevelsen av å ha selvbestemmelse og opplevelsen av å ha muligheter for å få nye arbeidsoppgaver. Disse øker hos seniorene fram til 2007 for deretter å avta. At nedgangstider påvirker mulighetene for å få nye arbeidsoppgaver er ikke overraskende, særlig fordi det bare er i privat sektor vi ser denne utviklingen. At nedgangtider også skal svekke selvbestemmelsen er mer uventet, men bedriften og de ansatte blir mer underlagt markedets begrensinger, hvilket kan tenkes å gi mindre muligheter for innflytelse på jobben. Det tredje elementet i arbeidsmiljøet som endrer seg på liknende vis som konjunkturene, er variasjonen i arbeidsoppgavene. En økende opplevelse av variasjon fra 2003 stagnerer fra 2007. De samme tendenser, men svakere, finnes også hos yngre yrkesaktive (under 55 år). Konjunkturene synes å påvirke opplevelsen av elementer i arbeidsmiljøet også blant yngre.
 
Opplevelse av arbeidsbelastninger som å ha for mye å gjøre, av arbeidsglede og av mestring av jobben kan også påvirkes av ledelsens, kollegers og egen atferd. Opplevelsen av å ha for mye å gjøre følger nedgangskonjunkturen idet færre opplever å ha for mye å gjøre etter 2007. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, men mest i privat sektor. Det kan på den måten være et uttrykk for færre oppdrag og mindre etterspørsel i privat sektor i nedgangstider. Vi ser imidlertid ikke noen økning i oppgangstiden fra 2003 til 2007. Det har derfor sin begrensning å knytte endringen i å ha for mye å gjøre direkte til konjunkturene.
 
Opplevelsen av arbeidsglede, av alltid å glede seg til å gå på jobben, er høy og ganske stabil over perioden. Seniorpolitisk barometer registrerer mindre arbeidsglede i 2005 enn i 2004, men det tar seg gradvis opp igjen til 2009. Konjunkturene synes ikke å påvirke arbeidsgleden, verken i offentlig eller privat sektor eller i ulike aldersgrupper. Et liknende endringsmønster ser vi i opplevelsen av å mestre jobben. Det går litt opp og ned rundt 2005, men det er ingen store endringer som følger konjunkturene.
 
Pensjoneringstidspunkt
Yrkesaktives ønske om arbeid indikerer en disponerthet for arbeid eller pensjon som går rett inn i hovedformålet med seniorpolitikk og i delmål 3 i IA-avtalen. I hovedtrekk avdekker seniorpolitisk barometer ganske stabil vekst i interessen for arbeid i perioden. Det stemmer med utviklingen på arbeidsmarkedet, der sysselsettingen har økt i eldre aldersgrupper fra begynnelsen av dette århundret. Imidlertid er det tendenser til nedgang fra 2008 til 2009 i enkelte grupper, som menn i alderen 55-64 år (SSB statistikkbanken 22.3.2010).

I seniorpolitisk barometer ser vi også blant seniorene (55 år+) tendenser til stagnasjon i en jevn økning over perioden fram til 2008 i interessen for å arbeide etter at man får rett til pensjon, og i den alderen en helst ville ønske å pensjoneres. Det gjelder også i seniorpolitisk barometer bare for menn, og det gjelder mest i privat sektor. Det er dessuten, bedømt ut fra svarene på seniorpolitisk barometer, ikke noen tilbakegang i interessen for arbeid.
 
Seniorenes atferdsberedskap for arbeid eller pensjonering synes ut fra dette å være mindre utsatt for konjunktursvingningene enn ledernes atferdsdisposisjoner slik det viser seg blant ledere i privat sektor med en dramatisk og kortvarig svekket oppslutning om ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og både i privat og offentlig sektor ved at lederne ser mindre nytte av at eldre står i arbeid helt fram til pensjonsalderen. Det synes å være en mer stabil interesse for arbeid blant mange yrkesaktive som nærmer seg alderen for mulig pensjonering.
 
På bakgrunn av funnene summerer jeg rapportens fem problemstillinger nedenfor.

- I hvilken grad har nedgangstider i arbeidslivet med finanskrise og stigende arbeidsledighet påvirket lederes, yrkesaktives og seniorenes holdninger til seniorer i arbeidslivet?

Resultatene tyder på at nedgangskonjunkturen i stor grad har påvirket både oppfatninger, preferanser (følelser) og atferd hos både ledere og yrkesaktive, seniorer og yngre. Virkningene synes, med noen unntak, tydeligere eller de kommer tidligere i privat sektor enn i offentlig sektor. Det er rimelig ut ifra at privat sektor er mer direkte berørt av konjunktursvingninger. Hvordan det virker, hvordan årsaksstiene ser ut, kan ikke leses direkte ut fra seniorpolitisk barometer. Men det har skjedd mye over kort tid, og det er ikke entydig hvilke endringer som kommer først. Vi ser at noen av endringene merkes tidligere i privat sektor enn i offentlig sektor, men ikke entydig tidligere blant ledere enn blant yrkesaktive og ikke entydig tidligere i noen aldersgruppe. Med hyppigere observasjoner enn hvert år kunne vi lettere sett eventuelle systematiske rekkefølger i endringer. Slik som det ser ut med årlige observasjoner, skjer endringene med stor grad av samtidighet. Det kan tyde på at mye av påvirkningen skjer gjennom massemedia og dermed samtidig for de fleste. Det ser ikke ut til at virkningsmekanismen primært er at ledere først blir mer skeptiske til eldre og at dette endrer eldres selvoppfatninger. Det kan også være en mekanisme, men i stor grad synes ulike grupper å få mye av den samme påvirkningen samtidig.
 
De halvårlige observasjonene for enkelte spørsmål til ledere i september 2008, februar 2009 og september 2009, tyder på atferdsdisposisjonen om oppsigelse av eldre før yngre ved behov for nedbemanning er svært følsom for krisestemninger i samfunnet. Dette gjelder blant ledere i privat sektor. Vi ser også en liknende reaksjon både i privat og offentlig sektor på spørsmålet om det er en fordel for virksomheten at eldre står i arbeid helt fram til normal pensjonsalder. Oppfatningene om eldres arbeidsevne sammenliknet med yngres synes derimot ikke å endre seg så raskt. Her er det mer en jevn nedgang i den positive oppfatningen fra 2007 blant ledere i privat sektor og en jevn økning blant ledere i offentlig sektor. Oppfatningene om eldre, det kognitive innholdet, synes ikke å endre seg så raskt som atferdsdisposisjonene. Om den faktiske atferden også lar seg endre så raskt som atferdsdisposisjonene er mer usikkert, og vi kan ikke si noe om det ut fra seniorpolitisk barometer. At atferdsdisposisjonene endret seg raskt tilbake i september 2009 kan tyde på at den faktiske atferden kan ha vært mindre berørt. Kanskje har de relativt stabile positive oppfatningene om eldres arbeidsprestasjoner fungert som en buffer som gjorde det lettere å endre atferdsdisposisjonene tilbake.

- Har det skjedd endringer i ledernes holdninger til seniorer i arbeidslivet og i tilfelle: er det oppfatninger, preferanser (følelser) eller atferdstendenser som påvirkes mest?

Observasjonen i februar 2009 tyder på at atferdstendenser endres mest og raskest. Denne atferdstendensen synes ikke å endres via endringer i oppfatninger om eldre arbeidskraft. I hvilken grad følelseselementet er med på å styre atferdsdisposisjonen er det ikke å mulig si ut fra barometeret og februarobservasjonen, siden følelseselementet ikke ble målt i februar 2009.

- Har det skjedd endringer i yngre (< 55 år) yrkesaktives oppfatninger av eldre i arbeidslivet, deres arbeidsevne og hvor utsatt de er for diskriminering?

Yngre yrkesaktive viser i stor grad de samme endringene som seniorene selv, men ofte litt mindre uttalt. I mange tilfeller ser vi større endringer i oppfatninger blant seniorene. Det kan skyldes flere ting, f.eks. at de føler seg mer sårbare ved innstramminger og omorganisering, eller at de føler et ansvar for å vike plassen for at yngre og arbeidsledige skal få jobb. I det minste tyder det på at seniorene ikke er mer rigide og fastlåste enn yngre når det gjelder å endre disse oppfatningene.

- Har det skjedd endringer i seniorenes (>55 år) oppfatninger og tilknytning til arbeid (arbeidsglede, pensjoneringsplaner)?

Arbeidsgleden og følelsen av å mestre jobben synes ganske uavhengig av konjunktursvingningene. Pensjoneringsplanene og ønskene om arbeid synes også langt på vei lite påvirket, men fra 2008 til 2009 ser vi tendenser til utflating av de siste årenes økende interesse for å stå lenger i arbeid. Vi finner denne utflatingen blant menn i alderen 55-61 år, men ikke blant kvinner. Samtidig har også den faktiske sysselsettingen blant menn i alderen 55-64 år vist nedgang fra 2008 til 2009. Vi ser dermed ikke, slik som i USA (Munnell et al. 2009, Helman et al. 2009), tendenser til at eldre klamrer seg til jobben på grunn av finanskrisa. I USA har nok dette primært sammenheng med at pensjonsformuen i stor grad er plassert i aksjer og derfor er sterkt rammet av konkurser og kursfall på aksjemarkedet. Flere i USA må etter finanskrisa fortsette å jobbe fordi de har mistet store deler av sin pensjonskapital.

- Kan resultatene gi innspill til hvordan en innretter seniorpolitiske tiltak og påvirker holdninger?

Det kan i arbeidet med den fornyede IA-avtalen (2010-2013) være god grunn til å være oppmerksom på tendensen til avflating i interessen for arbeid blant menn i senioralderen. Oppfyllelse av delmål 3 vil kunne komme til å kreve en forsterket innsats. Det er ikke grunn til å stole på at delmål 3 skal kunne oppfylles lett i den nye avtalen, selv om det var det eneste delmålet som ble oppfylt i den forrige perioden av IA-avtalen. Seniorenes beredskap for å velge arbeid eller pensjonering synes imidlertid å være mindre utsatt for konjunktursvingene enn ledernes atferdsdisposisjoner. Når det gjelder ledernes atferdsdisposisjoner så vi til dels dramatiske endringer i oppslutningen om ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og i den nytten ledere ser i at eldre står i arbeid helt fram til pensjonsalderen. Seniorpolitikk kan ha et solid grunnlag i interessen for arbeid blant mange seniorer, også i perioder med dramatiske endringer der eldres plass i arbeidslivet utfordres.
 
Resultatene fra februar 2009 kan tyde på at lederes atferdstendenser påvirkes mer enn deres oppfatninger. Kanskje kan solide, positive oppfatninger om eldres arbeidsprestasjoner være et fundament som gjør at det ikke skal mye til for å bringe kortsiktige negative svinginger i atferdstendenser tilbake i positiv retning. I så fall ligger det et viktig grunnarbeid i å styrke realistiske oppfatninger om seniorene som arbeidskraft. Det gjelder å styrke kunnskapsnivået om fordeler og ulemper ved eldre arbeidskraft. Fordi mye av grunnholdningen til eldre og aldring i samfunnet er negativ (jf. Levy 2003), vil mye realistisk informasjon kunne oppfattes som overdrevent positiv. Men alt ved eldre er selvsagt ikke positivt, og i noen yrker vil økt reaksjonstid og lavere maksimale fysiske prestasjoner være en ulempe for mange eldre. I andre yrker vil erfaring og ekspertise gi eldre et fortrinn. Det er viktig at alle sider kommer fram gjennom nyansert informasjon, slik at ledere, seniorer og kolleger ikke reagerer automatisk med negative grunnoppfatninger.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2010

Antall sider:

152

ISBN:

978-82-78-94344-1

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 200,-

Bestilling: NOVA

Tilknyttet prosjekt