HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Hør på meg

Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013

Forfatter(e): NOVA Rapport 2/14

Last ned gratis

Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013 ble gjennomført våren 2013 og er den fjerde ungdomsundersøkelsen i Stavanger i regi av NOVA. Undersøkelsen tar opp ulike temaer innen psykisk helse, blant annet depressive plager, selvbilde/kroppsbilde, selvmordsforsøk og selvskadingsproblematikk. Totalt var det 4905 ungdomsskole- og VG1-elever i Stavanger som besvarte undersøkelsen.

Rapporten viser at et betydelig mindretall av ungdommene i Stavanger er plaget av depressive plager, negativt kroppsbilde og selvbilde. Blant jentene er det mer negative tanker om seg selv og sin egen kropp i 2013 enn det var i 2010. Rapporten belyser grupper i ungdomsbefolkningen som særlig står i risiko for å ha mer depressive plager enn andre unge.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013 ble gjennomført våren 2013 og er den fjerde ungdomsundersøkelsen i Stavanger i regi av NOVA. De tidligere undersøkelsene er fra 1994, 2002 og 2010. Undersøkelsen er en del av Ungdata; et konsept for å gjennomføre kommunale ungdomsundersøkelser via internett. Totalt fikk 5974 ungdomsskole- og VG1-elever i Stavanger tilbud om å delta i undersøkelsen. Av disse var det 4905 ungdommer som besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 84 på ungdomsskolene og 82 på VG1.

Målet med rapporten er å skaffe en oversikt over tilstanden til Stavanger-ungdommene sin psykiske helse, og i tillegg belyse hva som kan gi økt risiko for psykiske plager. Undersøkelsen tar opp ulike temaer innen psykisk helse, derav blant annet depressive plager, selvbilde/kroppsbilde og selvskadings-/selvmordsforsøksproblematikk. Rapporten er først og fremst rettet mot ansatte i kommunen som daglig er i kontakt med ungdom, men også mot politikere og administrasjon som har ansvaret for plan­leggingen av det forebyggende helsearbeidet blant ungdom i kommunen.

Depressive plager, negativt selvbilde og negativt kroppsbilde

Undersøkelsen avdekker at de mest fremtredende depressive plagene er opplevelsen av at alt er et slit og mye bekymringer. Hele 44 prosent av jentene sier at de i løpet av den siste uken har vært ganske eller veldig mye plaget av å føle at alt er et slit, mens dette gjelder for 25 prosent av guttene. På samlemålet for depressive plager er det 19 prosent av jentene og 6 prosent av guttene som faller i kategorien for markante depressive plager. Jentene rapporterer om høyere andel med depressive plager enn guttene, hvilket er i tråd med annen forskning. Andelen som er plaget, øker med stigende klassetrinn på ungdomsskoletrinnet, med en liten nedgang fra 10. trinn til VG1 for jentene.

12 prosent av jentene har et negativt selvbilde, mens dette gjelder for tre prosent av guttene. Andelen som har negativt selvbilde, øker med stigende klassetrinn blant både gutter og jenter. Når det gjelder kroppsbilde, har jentene i Stavanger alt i alt gjennomgående lavere tanker om sin egen kropp enn guttene. 17 prosent av jentene og 4 prosent av guttene har negativt kroppsbilde, og andelen med negativt kroppsbilde øker med stigende klassetrinn.

Selvskading og selvmordsforsøk

Totalt har 25 prosent av jentene og 11 prosent av guttene noen gang forsøkt å skade seg selv. Når det gjelder selvmordsforsøk, har ni prosent av jentene og fire prosent av guttene noen gang forsøkt å ta sitt eget liv. Andelen som både skader seg selv, og som forsøker å ta livet sitt, øker med stigende klassetrinn. Vi fant også at ungdommer med ulike psykiske plager har dramatisk høyere sannsynlighet for å ha rapportert å ha skadet seg selv eller opplevd selv­mordsforsøk sammenlignet med gjennomsnittet for ungdom i Stavanger som helhet. Svarene i denne undersøkelsen er basert på hvordan ungdommen selv definerer sin egen handling, og sier ikke noe om hva som rent faktisk har skjedd eller alvorlighetsgrad av atferden.

Endringer siden 2010

En direkte sammenligning mellom ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013 med den tidligere undersøkelsen i 2010 viser at det er markant flere jenter som rapporterer om et negativt selvbilde og negativt kroppsbilde i 2013. I 2010 hadde syv prosent av jentene et negativt selvbilde, mens denne andelen har steget til tolv prosent i 2013. Når det gjelder negativt kroppsbilde, har det for jentene også her vært en dramatisk endring. I 2010 slet 12 prosent av jentene med negativt kroppsbilde, mens dette gjelder for 17 prosent av jentene i 2013. Vi ser ikke den samme endringene hos guttene hverken når det gjelder negativt selvbilde eller kroppsbilde.

Hvem snakker Stavanger-ungdommene med om problemene sine?

Generelt vil ungdommene med enten depressive plager eller negativt selv­bilde i større grad velge å ikke snakke med noen om sine problemer. Allikevel er det først og fremst foreldre og venner som ungdommene ville ha snakket med dersom de hadde et personlig problem, uavhengig av plager. 91 prosent av jentene uten depressive plager eller negativt selvbilde ville ha snakket med mor, mot kun 68 prosent av de med disse plagene. Vi ser det samme mønsteret hos gutter med og uten depressive plager eller negativt selvbilde. Her ville 83 prosent av guttene uten disse plagene ha snakket med far, mens 50 prosent av guttene med enten depressive plager eller negativt selvbilde ville ha gjort det samme. Kun en liten andel ungdommer med og uten depressive plager eller negativt selvbilde ville ha snakket med helsesøster eller helsestasjon om problemene sine.

Psykiske plager blant ungdom med ulik type risikoatferd

Vi har sett nærmere på hva som kan anses som «risikogrupper» i forhold til å ha psykiske plager, og tok utgangspunkt i faktorene: rusbruk, foreldretillit og familieøkonomi, venner og mobbing, skoleprestasjoner og dataspill/TV-spill.

Rusbruk: Vi fant en sammenheng mellom røyking og depressive plager hos både gutter og jenter; ungdommene som røyker, har høyere nivå av depressive plager enn de som ikke røyker. I tillegg har jenter som har debutert med alkohol før de fylte 14 år, som bruker snus, eller har opplevd problematiske alkoholrelaterte episoder, høyere nivå av depressive plager enn jenter uten slik erfaring.

Foreldretillit og familieøkonomi: Vi fant også betydelige forskjeller i andelen med depressive plager, negativt selvbilde og negativt kroppsbilde blant de med lav og høy foreldretillit. Unge som hadde lav foreldretillit, hadde også et høyere nivå av psykiske plager. Når det gjelder betydningen av familieøkonomi for psykisk helse, fant vi at de som rapporterer om langvarig svak familieøkonomi, har dårligere psykisk helse sammenlignet med resten. At foreldrene ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter som den unge har lyst til å delta på, ses i sammenheng med jenters psykiske helse. Blant jenter som svarer at familien deres noen ganger eller ofte ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter, har 39 prosent depressive plager, mot 17 prosent av jentene som sjelden eller aldri har opplevd at familien ikke hadde råd til dette.

Venner og mobbing: I likhet med andre studier, fant også vi at vennskap har en betydning for ungdommers psykiske helse. Det var signifikant flere som hadde psykiske plager blant dem uten en fortrolig venn, sammenlignet med de som har minst en fortrolig venn. Dette gjaldt for både gutter og jenter. Blant ungdommene som blir mobbet, var det betraktelig flere med psykiske plager, sammenlignet med resten. Blant ungdommene som oppga at de føler seg ensomme (gutter og jenter), fant vi også en markant større andel med psykiske plager, sammenlignet med ungdommer som ikke oppgir å føle seg ensomme.

Skoleprestasjoner: Tiden ungdommene bruker på lekser viser seg å være sterkere knyttet til depressive plager enn hvor gode karakterer de får. De elevene som sjelden eller aldri gjør lekser, sliter med sin psykiske helse, uavhengig av hvor gode karakterer de får. Det er også en tendens til mer depressive plager blant jenter som gjør mye lekser, men denne sammenhengen er svakere.

Dataspill/TV-spill: Det er en større andel med psykiske plager blant ungdommer som spiller dataspill/TV-spill i mer enn tre timer på en gjennom­snittlig dag, sammenlignet med ungdommer som ikke bruker like mye tid på dette. Dette gjelder både for gutter og jenter. For eksempel har 40 prosent av jentene som spiller dataspill/TV-spill i mer enn tre timer på en gjennomsnittlig dag, et negativt kroppsbilde, mens dette gjelder for 15 prosent av jentene som ikke er i denne spillekategorien.

Disse funnene sett i sammenheng beskriver to risikoprofiler blant ungdom i Stavanger: de isolerte og risiko-ruserne . De to profilene gir svært forskjellige bilder av ungdom som sliter med depressivitet. Ungdom med en profil somde isolerte er sosialt tilbaketrukket, opplever utfrysing og mobbing fra medelever, føler avstand til foreldrene, og sitter mye hjemme foran datamaskinen. Det er både gutter og jenter som har denne profilen.

Unge med en profil som risikoruserne kan isteden beskrives som aktive på arenaer uten foreldrekontroll, i opposisjon til skolen, de har tidlig erfaring med røyking og alkohol, og har opplevd negative episoder i forbindelse med drikking. Disse ungdommene har trekk til felles med ungdom man generelt beskriver som en av fritidsklubbenes målgrupper i det forebyggende arbeidet. Jenter med denne risikoprofilen har høyere risiko for nedsatt psykisk helse enn gutter.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2014

Antall sider:

88

ISBN:

978-82-7894-494-3 (trykt) / 978-82-7894-495-0 (pdf)

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 120,-

Tilknyttet prosjekt