Nye nettsider:  OsloMet har fått nye nettsider, og mye av innholdet har blitt flyttet dit. Vi kommer ikke til å oppdatere de norske sidene på hioa.no fremover. 
Hvis det er noe du ikke finner, ta en titt på oslomet.no.

meny
søk
English

Til god hjelp for mange

Evaluering av Losprosjektet

Forfatter(e): NOVA Rapport 13/14

Last ned gratis

I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av Losprosjektet, et treårig utviklingsprosjekt i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som foregikk i 15 kommuner spredt over hele landet. Målgruppa var unge som sto i fare for å falle eller hadde falt ut av skole og arbeid, og den langsiktige målsettingen var å få de vel 400 deltakerne på rett spor.

Evalueringen viste gode resultater på kort sikt, i det 68 prosent av deltakerne var i skole (de fleste) eller arbeid da prosjektet ble avsluttet. Vi kan ikke få oversikt over hvor mange som på sikt fullfører videregående skole, før det er gått mer tid. En samfunnsøkonomisk analyse basert på ulike case viser hvor store andeler som må ha fullført videregående skole for at prosjektet skal gå i pluss.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert prosjektet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra NOVAs evaluering av Los­prosjektet, et treårig utviklingsprosjekt i 15 kommuner over hele landet som ble initiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011. Evalueringen viser at prosjektet har vært vellykket på kort sikt. Det har ikke gått nok tid til at vi kan vite noe om de langsiktige resultatene.

Prosjektet ble stort sett avsluttet ved utgangen av 2013, men noen av kommunene fikk også midler første halvår 2014. BLD har vært oppdragsgiver for evalueringen.

Målgruppen for Losprosjektet var unge i alderen 14–23 år som er i risiko for å falle utenfor skole og arbeid, og som også har behov for oppfølging fra flere tjenester og aktører. Gjennom Losprosjektet skulle ungdommene få én person å forholde seg til som sørget for tett oppfølging, og som bidro til at ungdommene klarte å nyttiggjøre seg tilbud som gis i skolen eller av andre tjenester. Losprosjektet føyer seg derved inn i rekken av en serie med nyere utviklingsprosjekter og tiltak som er rettet mot potensielt eller allerede margi­nalisert ungdom, motivert med de store samfunnsmessige og individuelle konsekvensene vi ser i dag av å ikke fullføre videregående opplæring. Vink­lingen på Losprosjektet, med den vekten som legges på individualisert og tett oppfølging, ble valgt ut fra tidligere forskning som viser at dette er en hensikts­messig tilnærming.

I alt deltok så vidt over 400 ungdommer i prosjektet disse årene, hvorav mer enn halvparten var mellom 16 og 19 år og skulle vært i videregående opp­læring. Det var imidlertid noe variasjon mellom kommunene når det gjaldt alderen på ungdommene. I tillegg har 25 loser vært involvert, litt over halv­parten på full tid og resten i delte stillinger. Når vi tar med at Oslo har deltatt med fire bydeler, har losen(e) i hver kommune gjennomsnittlig hatt ansvaret for 22 ungdommer i løpet av prosjektperioden. Losene har vært forankret på ulike steder i kommunene, varierende mellom barneverntjenesten, oppvekst­etater, skolerelaterte tiltak og Nav.

Evalueringen har besvart problemstillinger på både individ-, system- og samfunnsnivå. På individnivå har, naturlig nok, fokuset vært rettet mot hvordan losene har arbeidet med og hva slags resultater som er oppnådd for de enkelte ungdommene. På kort sikt anslår vi at 70 prosent av ungdommene hadde fått en forbedret situasjon mens de deltok i Losprosjektet. Dette er for det første målt ved hvor mange som gikk på skolen ved prosjektslutt, og hvor mange som var i arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Dessuten har losene gitt sine vurderinger av hvorvidt ungdommene hadde fått en bedre situasjon mer generelt. Her kunne vi se små og store endringer for eksempel når det gjaldt selvoppfatning, hjelp med ulike psykiske vansker, et bedre forhold til foreld­rene, eller mer oppmøte på skolen, bedre motivasjon til å gjøre lekser osv.

systemnivå fant vi positive resultater hva angikk mulighetene for inn­sats i forhold til hver enkelt ungdom. Losene var forankret i det som kan kalles førstelinjetjenesten, og samarbeidet aktivt med en lang rekke instanser både i og utenfor skolen. Losene opplevde i hovedsak at de ble positivt mottatt av andre, at de fikk gehør for den gode kunnskapen de utviklet om ungdommene, og at det ble utviklet konstruktivt samarbeid i enkeltsaker. Noen ganske få rapporterte også om godt samarbeid mer generelt, men det er lite realistisk å regne med at et prosjekt som Los­prosjektet kan bidra til store endringer i strukturen på tjenestetilbudet i kommunene.

Når det gjelder resultater på samfunnsnivå , er det viktig å understreke at evalueringen ikke har vart lenge nok til å kunne gi svar på om flertallet av ungdommenes langsiktige mål særlig om å fullføre videregående skole, ble nådd. Dette skyldes primært at så mange av ungdommene var for unge da prosjektet startet til at det hadde vært mulig å undersøke dette, særlig når vi vet at mange vil bruke mer enn normert tid. Ulike forutsetninger, det vil si ulike modeller for hva som skjer underveis, gir ulike svar på hvor mange som må fullføre videregående opplæring for at et prosjekt av Lostypen skal gå i pluss økonomisk. Vi formulerte fem ulike case, og i henhold til fire av dem må minst 22 til 38 prosent av de som nå gikk på skolen, fullføre videregående opplæring for at prosjektet skal gå i pluss. Det femte caset er det mest krevende, og forutsetter en fullføringsgrad på 64 prosent.

Evalueringen viser at losene i høy grad har arbeidet i tråd med forut­setningene fra BLD. Dette innebærer høy grad av skreddersøm, fleksibilitet og variasjon når det gjelder det løpende arbeidet med ungdommene. Losene understreket betydningen av at de hadde hatt stor grad av frihet til å legge opp arbeidet. De aller fleste ungdommene har hatt langsiktige målsettinger om å fullføre videregående opplæring og komme i arbeid, mens de kortsiktige mål­settingene har variert i langt større grad, noe losenes arbeidsform har gjort det mulig å imøtekomme.

Evalueringen har hatt et komplekst design, med data fra flere kilder. Ungdommene som deltok i evalueringen, besvarte et spørreskjema om seg selv og sin situasjon når de begynte i prosjektet, og om hva slags forventninger de hadde. Losene besvarte et spørreskjema om sin bakgrunn og sine forventninger til prosjektet. I løpet av prosjektet har så losene gjentatte ganger fylt ut skjemaer med vurderinger av utviklingen til hver enkelt ungdom, så vel som en egen rapportering ved prosjektets avslutning. Dessuten har losene blitt intervjuet ved to anledninger, og prosjektet har hatt tilgang til losenes rapporteringer til BLD i 2013 og 2014.

Etter vår vurdering viser evalueringen at Losprosjektet har vært en suksess som helhet, i hvert fall på kort sikt. Samtidig som flertallet av ungdommene var enten i skole eller arbeid da prosjektet ble avsluttet, gir losene uttrykk for at det har skjedd forandringer som har ført til at mer enn halvparten har fått et bedre liv og en bedre hverdag.

Innholdet i rapporten

Rapporten har i alt sju kapitler. I det første kapitlet beskrives bakgrunnen for prosjektet og problemstillingene for evalueringen, samt innholdet i rapporten.

Kapittel 2 presenterer det teoretiske grunnlaget for evalueringen. Her løftes to perspektiver fram: Kunnskap og marginalisering og marginaliserings­prosesser blant ungdom, og studier av effekter av mentorordninger for ungdom i risiko.

Kapittel 3 gjennomgår framgangsmåten for evalueringen, og diskuterer begrensninger ved resultatene. I tillegg diskuterer vi en teoretisk overbygning for evalueringen, nemlig såkalt kritisk realisme, som fokuserer spesielt på hvorfor og hvordan resultater av tiltak oppnås.

De tre empiriske kapitlene, kapittel 4–6, følger evalueringens målset­tinger på individ-, system- og samfunnsnivå. Resultater for ungdommenes del presenteres i kapittel 4, og losenes arbeid danner grunnlaget for resultatene på systemnivå i kapittel 5. I kapittel 6 gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse, hvor vi blant annet diskuterer ulike forutsetninger for at Losprosjektet skal lønne seg økonomisk.

I rapportens siste kapittel diskuterer vi resultatene i sammenheng og kommer med forslag til videre oppfølging og forskning.

Lukk sammendrag
NOVA-rapport 13/14: Til god hjelp for mange. Forside med bilde av skolegutt med ryggen til.
Utgivelsesår:

2014

Antall sider:

177

ISBN:

978-82-7894-520-9

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 200,-