HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Evaluering av den nasjonale pollenvarslingstjenesten

Forfatter(e): NOVA Rapport 7/2018

Last ned gratis

Pollenvarslingstjenesten ble etablert her i landet rundt 1975. Dette er første gang tjenesten blir evaluert. Målet med evalueringen er å få vite mer om hvilken nytteverdi varslingstjenesten har i dag, og om mulighetene framover for best mulig å forebygge utvikling og forverring av pollenallergier og astma.

NOVA foretok en litteraturstudie av relevant forskning i flere land, en nettundersøkelse blant 570 brukere av pollenvarslingen i Norge og intervjuet helsepersonell og eksperter. Mange er fornøyd med dagens pollenvarslingstjeneste. Men evalueringen viser behov for flere pollenfeller, raskere innsamling av data, samt mer forskning, blant annet knyttet opp mot klimaendringene.

Evalueringsundersøkelsen er utført som et oppdrag for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) og Helsedirektoratet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Bakgrunn

Denne evalueringsundersøkelsen er utført av NOVA ved OsloMet – storby­universitetet på oppdrag fra Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) og Helsedirektoratet i perioden august 2017 til mai 2018.

Flere undersøkelser tyder på en økning i allergier og overfølsomhet (Meld. St. 19, 2014–2015). Astma er den mest dramatiske og mest omtalte av allergiske sykdommer og var i år 2000 regnet som den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser hos norske barn (Carlsen, 2001). Resultater fra en tverr­snittsundersøkelse blant barn i alderen 7–14 år fra Nordland viste at fore­komsten av selvrapportert astma var 18 prosent i 2008 (Meld. St. 19, 2014-2015). Flere norske studier viser ifølge Folkehelsemeldingen at livstidsfore­komsten av høysnue (rhinitt) ligger på omtrent 25 prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hos unge i puberteten (Meld. St. 19, 2014–2015).

Pollenvarslingstjenesten ble etablert her i landet omkring 1975, men den har tidligere ikke vært evaluert. Tjenesten har hele tiden vært driftet av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

Både for barn, unge, voksne og eldre er det av vesentlig betydning at man har en best mulig nasjonal pollenvarslingstjeneste. Allergier overfor pollen fra or, hassel, salix, bjørk, gress, burot og enkelte andre vekster og stoffer (støv) rammer alle aldersgrupper og er samlet sett et betydelig folkehelseproblem. Ubehandlet kan slike allergier medføre fravær fra barnehage, skole, arbeidsliv og forverre sykdommer for øvrig – samt utløse astma. For mange vil deltaking i skole og arbeidsliv når de har betydelige pollenallergiproblemer, gi redusert både læring, arbeidsevne og arbeidsglede.

Rapportens tema

Målet med evalueringen er å få vite mer om hvilken nytteverdi varslings­tjenesten har slik den fungerer i dag, og se på hva man trenger framover for best mulig å forebygge utvikling og forverring av astma, allergi og overfølsom­het. Evalueringen skal munne ut i en rapport til Helsedirektoratet og NAAF.

Rapportens tema gjelder følgende spørsmål:

  • Dagens pollenvarslingstjeneste og nytteverdien for ulike brukergrupper
  • Innsamling og analyse av pollen, nytteverdi på andre områder
  • Kompetansemiljøer i Norge, Danmark og Sverige
  • Forslag til utviklingspotensial for fremtidig innhenting og bruk av pollendata

Design og metoder

Oppdraget har vært løst gjennom å benytte flere typer av evaluerings- og forskningsmetoder. Den ene metoden har vært en litteraturstudie, den andre gjennomføring av en nettskjemaundersøkelse blant brukerne av pollen­varslingen og den tredje metoden har vært intervjuer med helsepersonell og eksperter.

Hovedfunn

Gjennomgang av tidligere studier er beskrevet i kapittel 3 og referert i littera­turoversikten bakerst i rapporten. Flere artikler beskriver nyere målemetoder, hvor mange pollenfeller det kan være aktuelt å ha innenfor et regionalt område eller store byer, og studier med tilbakemelding fra brukerne av hvordan de oppfatter sine plager i pollensesongen. En artikkel viser hvordan helsevesenet i Storbritannia har betydelige problemer med å håndtere pollenallergi­pro­blemer spesielt innen ungdomsbefolkningen. Litteraturgjennomgangen viser også at det er flere artikler som omhandler at man både i og utenfor Europa arbeider med å forstå mer av hvordan de daglige pollenmålingene slår ut for ulike brukergrupper.

En del studier tar også opp mer automatiserte eller halvautomatiserte pollenmålinger (gjelder Tyskland og enkelte andre europeiske land). Det har blitt foretatt en god del forskning og forsøk i Europa med ulike opplegg for pollenvarsling og brukernes vurderinger av ulike varslingsopplegg og apper. En del av denne litteraturen kan være av vesentlig betydning for videre plan­legging av særlig den norske, men kanskje også være til nytte for utvikling av den skandinaviske pollenvarslingstjenesten. Både litteratur som drøfter bru­kernes erfaringer og litteratur om nyere automatiserte metoder innen pollen­telling, kan være av interesse her.

Til nettskjemaundersøkelsen (kapittel 4) ble det invitert 5 000 tilfeldig valgte brukere av epostlisten til den norske pollenvarslingstjenesten som NAAF besitter. Undersøkelsen hadde både lukkete og åpne svarkategorier. Vi fikk svar fra 570 brukere. Selv om dette er en lav svarprosent i forhold til å kunne trekke avgjørende konklusjoner, har resultatene verdi. Ikke minst gir informantenes utfyllende svar i de åpne svarkategoriene nyttig informasjon.

To av tre informanter som svarte på undersøkelsen, er kvinner. Alle aldersgrupper 18 år og over er representert. Vi finner et gjennomgående høyt utdanningsnivå blant dem som har svart.

Mange hadde lang erfaring med bruk av pollenvarslingstjenesten. Nesten en fjerdedel svarte at de hadde benyttet tjenesten i 10 eller flere sesonger. Brukerne er i overveiende grad godt fornøyd med pollenvarslingstjenesten. De bruker den ofte, svært mange bruker den en eller flere ganger ukentlig i pollen­sesongen.

På spørsmålet om pollenvarslingen vedkommende har benyttet har hjulpet henne/ham i forhold til å få redusert sine plager, svarer nesten 45 prosent ja. Noen svarer «både og» – det gjelder 40 prosent. En relativt lav andel, 12 prosent, svarer nei.

Brukerne har mange og gode innspill til videre utvikling og forbedring av tjenesten. Et viktig innspill fra brukerne er at de ønsker seg flere pollenfeller/ målestasjoner. Relativt mange finner at varselet ikke alltid stemmer med det de opplever der de bor. Dette kan både ha å gjøre med at det reelt sett er for få målestasjoner i vårt langstrakte og klimatisk varierte land, og at ikke alle er klar over den forsinkelsen som i dag ligger i analysen av preparatene fra pollenfellene (forsinket postgang).

Hovedresultater fra intervjuene er gjengitt og drøftet i kapittel 5. Det ble foretatt 24 informantintervjuer med helsepersonell og andre eksperter. Inter­vjuene var semistrukturerte og av gjennomsnittlig 30 minutters varighet. Det ble intervjuet 16 personer i helsepersonellgruppen, fem norske og to uten­landske eksperter samt én person i selve brukergruppen. Hovedinntrykket fra intervjuene er at både helsepersonell, norske eksperter og de som har erfaring som egen bruker, er meget fornøyd med den norske pollenvarslingstjenesten.

De norske ekspertene jeg intervjuet informerte om den norske pollen­varslingstjenesten. Pollenvarslingen startet her i landet i 1975. NAAF har driftet varslingen kontinuerlig siden den startet, men antall pollenfeller har økt og også antallet pollentyper som varsles. Den norske pollenvarslingen per i dag gjøres med utgangspunkt i 12 pollenfeller plassert ut i 12 ulike regioner her i landet som det varsles i forhold til. Prøvesvarene fra hele landet analyseres ved et laboratorium ved NTNU og pollenvarselet for kommende dager utarbeides av pollenforskerne her. Man lager etterpå statistikk gjennom døgnet for hver felle.

Helsedirektoratet gikk inn i 2006, og i 2013 kom pollenvarslingstjenesten inn på statsbudsjettet. Man har nå hatt støtte til varslingen over statsbudsjettet med det samme årlige beløpet for perioden 2013–2017 (summen har ikke vært indeksregulert).

De pollenfellene som benyttes i Norge er de samme som benyttes i andre europeiske land. Siden man fanger pollen i like typer av pollenfeller ut over i Europa, og studerer pollenresultatene på sammenliknbare måter, kan man også studere pollenvarslenes betydning for allergikere over landegrensene.

Flere av informantene, både blant ekspertene og i helsepersonellgruppen, har forslag til forbedringer av tjenesten. Flere av dem ønsker seg noen flere pollenfeller. Landet vårt er stort med både meteorologiske og topografiske utfordringer, noe som gjør at antallet pollenfeller (i dag 12 pollenfeller) kunne vært økt.

Enkelte mener at hvis flere pasienter hadde kjent og benyttet denne tjenesten enda mer aktivt, ville en del av dem kunne være spart for de ekstra plager de får hvis de ikke benytter den systematisk nok.

Flere erkjenner også at det kan være viktig at kommunikasjonen mellom lege og pasient eller sykepleier og pasient kunne være enda bedre når det gjelder pollenvarslingstjenesten.

Den danske pollenvarslingstjenesten likner en del på den norske. Organisasjonen Astma-Allergi Danmark leder denne tjenesten og mottar statlige midler til dette fra Sundhedsstyrelsen. Organisasjonen har også en nettside hvor blant annet pollenvarslene publiseres. Man har to pollenfeller i Danmark, en i København og en i Jylland. I Jylland har man foretatt en delvis automatisering med blant annet bruk av motorisert mikroskop som kan fjernavleses. Man slipper da å sende preparatet med posten til København før man foretar analysen. Analysen fra Jylland og København blir ferdige samme dag og for begge byer/målestasjoner sendes varselet ut offentlig samtidig. Man ønsker seg flere pollenfeller i Danmark, helst fem feller til sammen (en pollenfelle i hver region).

Den svenske tjenesten har en annen struktur enn den norske. Den svenske astma- og allergiforeningen styrer ikke selv denne varslingstjenesten. Den svenske pollenvarslingstjenesten styres av Palynologiska laboratoriet, Enheten för miljöforskning och övervakning ved Naturhistoriska riksmuseet, Stockholm. På nettsiden www.pollenrapporten.se kan man finne pollenvarslinger fra alle de 20 målestasjonene i Sverige, samt informasjon om app, om de tre laboratoriene som måler resultater fra hver av de 20 stasjonene, samt hvordan finansieringen er organisert.

De ulike målestasjonene og laboratoriene har ulik finansiering. Det er aller mest offentlig finansiering i Sverige, men den fordeles både via stat, enkelte landsting (fylker) og enkeltkommuner.

Den svenske foreningen for astma og allergi har arbeidet en del med sine ønsker framover og disse er nedfelt i et dokument som er vedlagt denne rapporten. Man ønsker seg en økning til 25 pollenfeller i Sverige.

Implikasjoner og anbefalinger

Pollenvarslingstjenesten, som har bestått her i landet siden 1975, har ikke vært evaluert (eksternt) tidligere.

Et betydelig flertall blant både brukere av pollenvarslingstjenesten, helse­personell og eksperter her i landet som vi har vært i kontakt med, er godt fornøyd med dagens pollenvarslingstjeneste her i Norge. Men de ser også et forbedringspotensial for tjenesten.

Et klart ønskemål er flere pollenfeller. Norge har i dag 12 pollenfeller, og har hatt dette i en del år nå. I Sverige, som dette oppdraget også hadde i mandat å kortfattet studere, har man per april 2018 20 pollenfeller. Astma- och allergiförbundet i Sverige skriver i et programskriv fra 2017 at forbundet ønsker seg 25 pollenfeller.

I rapporten argumenteres det for at det er for få pollenfeller i Norge nå. Videre redegjøres det for at det er behov for at det plasseres ut ytterligere 5–6 pollenfeller. 18 pollenfeller nasjonalt vil ifølge ekspertene vi intervjuet, kreve tre forskerstillinger. Jeg foreslår at analyse­arbeidet videreføres i tråd med den strukturen man har i dag, at alle prøvene analyseres ved samme laboratorium. I dag analyseres som nevnt preparatene ved et laboratorium ved Institutt for biologi, NTNU. De to forskerne som utfører dette i dag, har lang erfaring på feltet. Siden NAAF har lang erfaring både i å drifte pollenvarslingstjenesten og har samlet mye brukererfaring, virker det hensiktsmessig at denne organisasjonen fortsetter som ansvarlig instans på dette feltet.

Både norske, danske og svenske pollenforskere regner på noe sikt med at avlesningen av pollenfellene blir mer automatisert. Danmark er som nevnt i gang med dette nå. Denne rapporten foreslår, basert på synspunkter i kapittel 4 og 5, at vi her i Norge seinest i løpet av 4–5 år, eller tidligere, skal ha om lag 20–25 pollenfeller. Et ekspertutvalg bør eventuelt utrede behovet for pollen­feller i Norge på slik mellomlang sikt. Forskning som man i dag er i gang med både når det gjelder automatisering av pollenfeller (avlesning) og satelittfoto av vegetasjonen (bjørkeblomstring) (Norsk romsenter/NILU/ NAAF), vur­deres viktige. Slike prosjekter bør videreføres.

Et annet viktig punkt som denne evalueringen har vurdert, er pollen­varslingen som egen post på statsbudsjettet. En videreføring av at pollen­varslingen finansieres over statsbudsjettet vil ha klare fordeler for å sikre en fortsettelse av et viktig tilbud rettet mot et stort helseproblem. Resultatene i denne rapporten viser også at aktørene er meget fornøyd med at pollen­varslingen finansieres over statsbudsjettet. De er imidlertid ikke fornøyd med at finansieringen ikke har vært prisregulert siden 2013.

Vi har sammenliknet litt med Sverige hvor denne offentlige innsatsen er stykket opp og gis av både stat, län og kommuner, samt at man også i Sverige har noe frivillig/privat innsats. Strukturen i Sverige er dermed, slik denne evalueringen erfarer, mer uforutsigbar både økonomisk og styringsmessig enn det man kan ønske seg for den norske pollenvarslingstjenesten.

Både blant informantene i nettskjemaundersøkelsen og blant dem jeg intervjuet, var det flere som ønsket raskere måleresultater. I dag er måle­resul­tatene ofte mer enn et døgn gamle når de når Institutt for biologi ved NTNU i Trondheim hvor resultatene analyseres.

Dette er fordi man er avhengig av manuell behandling fra hver av de 12 pollenfellene her i landet. I Danmark er fellene mer automatisert og de går ut med varselet uten denne ett døgns-forsinkelsen. Et liknende opplegg er prøvd ut i andre europeiske land. Den danske eksperten vi har intervjuet regner, som de norske ekspertene, med at det på sikt blir mer elektronisk håndtering av prøveresultater fra pollenfellene enn det er i dag. Norge, som har såpass mange flere pollenfeller enn Danmark som kun har to, bør forsøke slike metoder og skaffe erfaring på å få slike raskere resultater.

Flere informanter etterlyser varsel for flere enn to dager framover (både på appen, e-post og internett). Siden værvarslingen varsler for flere dager framover (langtidsvarsel Meteorologisk institutt), mener flere av informantene at dette også burde være mulig for pollenvarslingstjenesten. Særlig med tanke på at medisinske miljøer anbefaler forebyggende medisiner om lag fem dager i forkant av spredningen, ønsker flere både blant brukerne av e-postvarslingen og helsepersonell, et varsel som systematisk kan gå noe lenger fram i tid.

Det finnes, som vist tidligere i denne rapporten, en del forskning om pollenvarslingssystemer og forhold som er relevante for pollenvarslingen. I mandatet for evalueringen lå også å vurdere foreliggende forskningskunnskap samt eventuelt å foreslå forskningsområder hvor det trengs mer innsats.

Basert på informantenes tilbakemeldinger og gjennomgang av forskning fra andre land, er det mye som tyder på at kun én pollenfelle i befolkningstette byer ikke fanger opp et mulig ekstraproblem med pollenvariasjoner innad i byen i tillegg til høy luftforurensing. Et videre forskningsområde vil være mer forskning på feltet pollen i storbystrøk (storby i skandinavisk betydning). Det vil være av betydning for folkehelsen om man får mer kunnskap om både pollenutviklingen og forurensning (forurensning kan forsterke pollenplagene for allergikere) i områder med høye befolkningskonsentrasjoner.

Det er i dag noe usikkerhet og trolig litt uenighet blant helsepersonell om hvor tidlig barn og unge kan håndtere pollenvarslene (for eksempel pollen­appen) og egne medisiner. Å få mer kunnskap om pollenvarslingene brukes av / når fram til barn og unge, er viktig. På samme måte kan det være nyttig å få mer kunnskap om bruken og nytten av pollenvarslingene varierer med andre kjennetegn som utdanningsnivå / sosial bakgrunn og innvandrerbakgrunn.

Forskning som kan vise hvordan klimaendringer påvirker pollen­utslippene framover i de skandinaviske landene, er også av betydning. I denne sammenheng bør det også følges med på og eventuelt settes i gang forskning med hensyn til utvikling av utbredelsen av ragweed-pollen i Skandinavia. Per i dag mener man at denne planten ikke overvintrer i Norge, men den finnes i både Danmark og Sør-Sverige. I blant annet Tyskland, Ungarn, Frankrike og Sveits er denne planten en stor pollenspreder som skaper betydelige allergi­problemer, og ekspertene vi har intervjuet mener at varmere klima gjør at planten kan formere seg nordover i større grad i årene som kommer.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

111

ISBN:

978-82-7894-669-5 (trykt) / 978-82-7894-670-1 (elektronisk)

ISSN:

0808-5013 (trykt) / 1893-9503 (online)

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: NOVA

Bestilling

Pris:

NOK 140,-