HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Lokal ull blir forskning

17. mars gikk startskuddet for forskningen som skal bane vei for norske ullprodukter fra norske sauer.

Lokal ull blir forskning

Ull er slett ikke et éntydig begrep. Dermed kan vi også hevde at ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Og den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus – og dermed god spenst og styrke. Likevel blir importert ull ofte brukt i norske ullprodukter. Dette er en trend som kan snus med økt kunnskap.

Kunnskap om kvalitet

Forskningsprosjektet “Enhancing local wool value-chains in Norway: KRUS” ledes av forsker Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning. Målet er å belyse mulighetene for grønn vekst gjennom lokalt forankrede verdikjeder.

– Vi ønsker å få fram kvalitetene i norsk ull. Det innebærer blant annet at vi må få mer kunnskap om ull og om hvordan norsk ull best kan markedsføres, sier Ingun Grimstad Klepp. – Vi skal dekke verdikjeden fra gården til ullplaggene, og vi skal sammenlikne verdikjeden for ull i Norge med tilsvarende næringskjeder i noen utvalgte nordatlantiske land. I tillegg vil vi sammenlikne med utviklingen på matområdet.

Langsomme klær

Forskningen innenfor KRUS-prosjektet blir tverrfaglig, og i alt 14 deltakere fra forskning, næring og interesseorganisasjoner deltar i arbeidet som skal avsluttes i 2018. 

– Forbruk og produksjon av tekstiler står overfor store utfordringer og omlegginger. I dag kjennetegnes bransjen av lav regulering og lite kunnskap, mens produksjon, miljøbelastning og belastning på dyr og mennesker vokser i stort tempo, sier Ingun Grimstad Klepp. – Det er vårt mål at KRUS skal bidra i debatten om bærekraftige klær. Dette skal vi gjøre ved å legge vekt på lokale verdikjeder og  lokalt forankrede klær. 

Gamle saueraser og tradisjoner

Klepp påpeker at norsk ull og de spesifikke kvalitetene ved de ulike rasene, spiller en vesentlig rolle for norsk tekstiltradisjon og kleskultur. 

– Arbeidet i retning av varige og vakre klær og tekstiler kan styrkes ved at vi lærer oss å forstå hvor klærne kommer fra og hva råvarene betyr for de ferdige tekstilene, sier Klepp.

En viktig utfordring for norsk ull er at den ikke markedsføres med opprinnelse. En særlig utfordring finnes for eldre saueraser. – Ull fra eldre saueraser er sentral for norske håndverkstradisjoner, sier Klepp. – Men kvaliteten på enkelte av ullsortene går ned, og en del ull blir ikke tatt vare på og blir i stedet et avfallsproblem. Slike utfordringer ønsker vi å finne løsninger på gjennom forsøk med avl, samarbeid, merkeordninger, produktutvikling og nye forretningsmodeller.

Deltakere i prosjektet KRUS:

  • Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
  • Universitetet for miljø- og biovitenskap
  • Copenhagen Business School
  • Lyngheisenteret/Stiftinga Museumssenteret i Hordaland 
  • Norilia AS 
  • International Wool Textile Organisation
  • Selbu Spinneri AS 
  • Hillesvåg Ullvarefabrikk AS
  • Norsk Sau og Geit
  • Norges Husflidslag
  • Bioforsk Økologisk, Tingvoll
  • Animalia
  • University of the Arts
  • Nordic Initiative Clean & Ethical (NICE)
  • Zero Waste Scotland

Prosjektet KRUS ledes av SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp med støtte fra Norges forskningsråds program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONAER)

Foto: Emma Maria/Flickr

SIFO Publisert: