HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

HELPRA1 Kliniske studier

Innledning

Kliniske studier foregår innenfor kommunehelsetjenesten på alle arenaer for helsesøstertjenesten. Emnet har en varighet på ti uker fordelt over to semestre; fire uker i vårsemesteret (første periode) og seksuker i høstsemesteret (andre periode). Emnet fokuserer på helsesøsters arbeidsfelt med utgangspunkt i hvordan teoretisk kunnskap anvendes som grunnlag i møte med barn, unge og deres familier. Studenten øver seg i ferdigheter og videreutvikler sin kompetanse i samhandling med brukere av tjenestene, kollegaer og tverrfaglige samarbeidspartnere.                      

Forkunnskapskrav

Emnet HEL6210 må være bestått for å kunne gå ut i andre periode med kliniske studier.  

Læringsutbytte

Studentene har følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

  • har avansert kunnskap om helsesøsters ansvar og funksjonsområde i helsefremmende og primær, sekundær og tertiær forebyggende arbeid
  • har inngående kunnskap om helsesøsters rolle i tverrprofesjonelt samarbeid
  • har kunnskap om samarbeidende faggruppers oppgaver og ansvar i helsefremmende og forebyggende arbeid 

Ferdigheter

Studenten

  • kan arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innenfor helsesøsters ansvarsområde på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
  • kan analysere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak på individ- og gruppenivå til barn, unge og deres familier
  • kan vurdere og tilpasse pedagogiske metoder og kommunikasjon til brukerne av tjenesten
  • kan anvende en kultursensitiv tilnærming i møte med mennesker med ulik bakgrunn
  • kan analysere og vurdere behov for, og henvise til aktuelle samarbeidspartnere
  • kan arbeide selvstendig med ulike prosedyrer som for eksempel vaksinering
  • kan anvende kunnskapsbasert tilnærming i veiledning av ungdom i seksuell helse, bruk av prevensjon og forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan integrere helsefremmende og forebyggende tilnærming, samt etiske prinsipper i yrkesutøvelsen på individ, gruppe- og befolkningsrettet nivå
  • kan analysere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis
  • kan analysere og reflektere over egen fagutøvelse
  • kan analysere og identifisere områder for fagutvikling og nytenkning 

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene i emnet består av veilede kliniske studier med tilrettelagte læresituasjoner på relevante praksisarenaer i kommunehelsetjenesten.   

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

  • Minimum 90 prosent deltakelse i kliniske studier.
  • Plan for praksis basert på læringsutbytter i emnet.
  • Skriftlig oppgave individuell eller i gruppe inntil to til tre studenter, inntil 1500 ord.

Vurdering/eksamen og sensorordning

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Gjennomført kliniske studier med midt- og sluttvurdering.

Sensorordning: I andre periode av kliniske studier gjennomføres det midt- og sluttvurdering med student og praksisveileder. Kontaktlærer deltar ved behov. Varsel om fare for ikke bestått må gis studenten senest tre uker før avsluttet kliniske studier. Endelig vedtak om «Bestått/ ikke bestått» fattes av høgskolen. Det er tilknyttet ekstern tilsynssensor til emnet.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. Fravær over ti prosent medfører at emnet vurderes til «Ikke bestått».

Pensumliste

Pensum er på totalt ca. 700 sider. Det forutsettes at studentene setter seg inn i lover, forskrifter, rundskriv og faglige retningslinjer som er relevante for helsesøstertjenesten.

Utover pensum skal studentene søke aktuell forskning innen emnet.

Asbjørnslett, M., Helseth, S. & Engelsrud, G. H. (2014). ‘Being an ordinary kid’ – demands of everyday life when labelled with disability. Scandinavian Journal of Disability Research, 16 (4), 364-376. Hentet fra: http://www.tandfonline.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1080/15017419.2013.787368

Brean, G. V. (2016). Hjelp til å forstå vansker hos sped- og småbarn. I H. Holme, E. S. Olavesen, L. Valla & M. B. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten : Barns psykiske helse og utvikling (s. 471-479). Oslo: Gyldendal akademisk.

Carnevale, T. D. (2012). Universal adolescent depression prevention programs: A review. The Journal of School Nursing, 29 (3), 181-195. Hentet fra: http://journals.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1177/1059840512469231

Dahl, B. M. (2016). Et yrke i endring. Tidsskrift for helsesøstre, (1), 18-21. Hentet fra: https://sykepleien.no/sites/default/files/he_0116.pdf

Danielsen, A. G. (2012). Hva henger sammen med skoletrivselen til norske ungdomsskoleelever? Nordic studies in education, 32 (2), 114-125. Hentet fra: https://www.idunn.no.ezproxy.hioa.no/np/2012/02/hva_henger_sammen_med_skoletrivselen_til_gdomsskol

Eilertsen, B. (2015) Juss for helsesøstre (4. utg.). Oslo: Jussboka.no
[s. 58-106, 116-164, 181-197, 226-240]

Frank, K. (2016). Motiverende intervju i helsestasjonsarbeidet I: H. Holme, E. Olavesen, L. Valla, & M. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 331 - 344). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Galland, B. C., Taylor, B. J., Elder, D. E. & Herbison, P. (2012). Normal sleep patterns in infants and children: A systematic review of observational studies. Sleep Medicine Reviews, 16 (3), 213-222. Hentet fra: http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S1087079211000682

Haug, A. (2016). Støttesamtalen - et viktig bidrag til det forebyggende arbeid på helsestasjonen. I H. Holme, E. S. Olavesen, L. Valla & M. B. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 315-329). Oslo: Gyldendal akademisk.

Helseth, S., Haraldstad, K. & Christophersen, K.-A. (2015). A cross-sectional study of health related quality of life and body mass index in a Norwegian school sample (8–18 years): A comparison of child and parent perspectives.  Health and Quality of Life Outcomes ,   13 (47), 10 s. Hentet fra: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-50306

Hjälmhult, E. (2016). Hjemmebesøk som metode. I H. Holme, E. S. Olavesen, L. Valla & M. B. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 413-421). Oslo: Gyldendal akademisk.

Hoekstra, B. A., Young, V. L., Eley, C. V., Hawking, M. K. D. & McNulty, C. A. M. (2016). School nurses' perspectives on the role of the school nurse in health education and health promotion in England: A qualitative study. BMC Nursing, 15 (73), 9 s. Hentet fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5203702/pdf/12912_2016_Article_194.pdf

Holum, L. C., Hummerfelt, k. & Bjerkan, J. (2016). Individuell plan. I H. Holme, E. S. Olavesen, L. Valla & M. B. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten : Barns psykiske helse og utvikling (s. 359-371). Oslo: Gyldendal akademisk.

Johansen, M. & Gamnes, S. (2017). Metodebok (8. utg.). Oslo: Sex og samfunn, senter for ung seksualitet.
[S. 46-138, 253-259, 261-293.] [Finnes også gratis som ebok: http://emetodebok.no/]

Júlíusson PB, Vinsjansen S, Nilsen B, et al. (2005). Måling av vekst og vekt: En oversikt over anbefalte teknikker. Pediatrisk Endokrinologi, (19), 23-9. Hentet fra: http://pediatrisk-endokrinologi.no/2005/1/Juliusson_et_al_2005_1.pdf

Júlíusson, P. B., Roelants, M., Markestad, T. & Bjerknes, R. (2011). Parental perception of overweight and underweight in children and adolescents. Acta Paediatrica, 100 (2), 260-265. Hentet fra: https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aphN=57240635&site=ehost-live

Klepp, K.-I. & Aarø, L. E. (2017). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
[Kapittel 6, 7, 9, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 16, 17, 18 og 19]

Knudtzon, S. & Knudtzon, J. (2016). Hva spør foreldrene legen om? Tidsskrift for helsesøstre, (3), 18-25. Hentet fra: https://sykepleien.no/2016/10/tidsskrift-helsesostre-nr-32016

Kårstad, S. B., Kvello, Ø., Wichstrøm, L. & Berg-Nielsen, T. S. (2014). What do parents know about their children's comprehension of emotions? Accuracy of parental estimates in a community sample of pre-schoolers. Child: Care, Health and Development, 40 (3), 346-353. Hentet fra: https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=103929858&site=ehost-live

The Lancet Public Health (2018). Addressing youth drinking. The Lancet Public Health . 3 (2), e52. Hentet fra:  http://dx.doi.org/10.1016/S2468-2667(18)30010-0

Lindberg, A., og Hvatum, I. (2016). Möte med helsestasjonen- foreldre som aktive deltagere. I: H. Holme, E. Olavesen, L. Valla, & M. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling (s. 289 - 297). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Onsøien, R. & Drugli, M. B. (2016). Samtaler om bekymring på helsestasjonen. I H. Holme, E. S. Olavesen, L. Valla & M. B. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten: Barns psykiske helse og utvikling (s. 347-357). Oslo: Gyldendal akademisk.

Pedersen, W., Bakken, A., & von Soest, T. (2017). Neighborhood or School? Influences on Alcohol Consumption and Heavy Episodic Drinking Among Urban Adolescents. Journal of Youth and Adolescence . doi:10.1007/s10964-017-0787-0

Rosvall, P.-Å. & Nilsson, S. (2016). Gender-based generalisations in school nurses' appraisals of and interventions addressing students' mental health. BMC Health Services Research, 16 . Hentet fra: http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:956628/FULLTEXT01.pdf

St James-Roberts, I. & Peachey, E. (2011). Distinguishing infant prolonged crying from sleep-waking problems. Archives of Disease in Childhood, 96 (4), 340-344. Hentet fra: https://login.ezproxy.hioa.no/login?URL=?url=http://search.proquest.com/docview/1828754933?accountid=26439

Steinsbekk, S., Berg-Nielsen, T. S. & Wichstrøm, L. (2013). Sleep disorders in preschoolers: prevalence and comorbidity with psychiatric symptoms. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics, 34 (9), 633-641. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_medline24217030

Toreid, H. E. (2015). Vil ha kjønnsdelt seksualundervisning. Sykepleien, 103 (7), 62-64. Hentet fra: https://sykepleien.no/sites/default/files/publication-pdf/vil_ha_kjonnsdelt_seksualundervisning.pdf

Vernberg, E. M., Nelson, T. D., Fonagy, P. & Twemlow, S. W. (2011). Victimization, aggression, and visits to the school nurse for somatic complaints, illnesses, and physical injuries. Pediatrics, 127 (5), 842-848. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_medline21518714

Wendelborg, C. & Kvello, Ø. (2010). Perceived social acceptance and peer intimacy among children with disabilities in regular schools in Norway. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 23 (2), 143-153. Hentet fra: https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48225075&site=ehost-live

Wu, Y. P. & Steele, R. G. (2011). The Development and evaluation of a measure assessing school nurses' perceived barriers to addressing pediatric obesity. The Journal of School Nursing, 27 (5), 372-379. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_sagej10.1177_1059840511413604

Øvreeide, H. (2016). Triangulerte samtaler. I: H. Holme, E. Olavesen, L. Valla, & M. Hansen (Red.), Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling (s. 301 - 314). Oslo: Gyldendal Akademisk. 

Om emnet

Clinical Placement Helsesøsterutdanning 15 stp. Vår og høst Norsk 2018
Publisert: Oppdatert: