meny
søk
English

Programme description:

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten (KUNNO) kull 2017 Vår

      Innledning

      Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

      Bakgrunn for studiet

      Daglig står helse- og omsorgsarbeidere i sin praksis overfor en rekke situasjoner der de må ta faglige beslutninger. En forutsetning for at pasienter/brukere kan få en sikker og trygg behandling er at fagutøverne følger med i kunnskapsutviklingen og holder seg faglig oppdatert. Pasienter og brukere trenger kunnskap for å ta informerte valg. I flommen av stadig ny kunnskap og stort arbeidspress er det krevende å ha oversikt over og finne frem til den gode kunnskapen. Kunnskap fra god forskning er en viktig kilde for å begrunne faglig valg. Økt kompetanse i hvordan man kan finne, vurdere og bruke forskningsbasert informasjon vil gjøre det lettere å treffe gode faglige beslutninger.

      Kunnskapsbasert praksis innebærer å basere fagutøvelsen på pålitelig og anvendbar forskning kombinert med erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Dette for at det til en hver tid skal være den best tilgjengelige kunnskapen som faglige vurderinger baserer seg på. Den enkelte fagutøver har et faglig og etisk ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Undersøkelser viser at helse- og sosialarbeidere ofte mangler kjennskap til forskningsresultater, at forskningen er vanskelig tilgjengelig og at det er mangel på kunnskap om hvordan forskningsresultater skal vurderes og tolkes. Det er i dag et stort potensial for forbedringer hva angår implementering av ny kunnskap i praksis og undervisning.

      Hensikten med videreutdanningen er å kvalifisere fagutøvere i helse og omsorgstjenesten og helse- og sosialfaglige utdanninger i å finne, vurdere og bruke forskningsresultater i praksis og undervisning.

      Formål med studiet

      Formålet med studiet er å bidra til at helse og omsorgsarbeidere får økt kompetanse i å håndtere den store mengden av informasjon om sykdom og helse og derved bidra til å  fremme bruken av nye forskningsresultater i klinisk praksis, rådgiving, undervisning og studentarbeid. Det er viktig å kunne skille mellom pålitelig og ikke pålitelig forskningsinformasjon og bringe den kunnskapen videre til brukerne.

      Studiet skal øke studentenes evne til å stille relevante og presise faglige spørsmål, effektivt søke etter forskningsbasert informasjon og vurdere det de finner. Dette for å kunne anvende denne kritisk vurderte kunnskapen opp mot annen informasjon i beslutninger om helsespørsmål. Den nye kunnskapen vurderes i forhold til eventuell endring av praksis. Ulike metoder for implementering av ny kunnskap vektlegges sammen med ulike former for evaluering av praksis.

      Målgruppe

      Studiet er rettet mot helse- og omsorgspersonell for at de skal kunne praktisere en kunnskapsbasert fagutøvelse. Studiet passer også for personer som jobber i fag- og forskningsstillinger, bibliotekarer, lærere, lektorer, førstelektorer og stipendiater i helse- og sosialfagene.

      Opptakskrav

      Vi viser til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For opptak kreves bachelorgrad i helse- eller sosialfag eller tilsvarende.

      Læringsutbytte

      Studiet fokuserer på å fremme bruken av forskningsresultater i klinisk praksis og undervisning og derved bidra til å gjøre ny kunnskap mer tilgjengelig. Studentene skal lære metoder som gjør implementering av ny kunnskap lettere.

      Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

        Kunnskap:

      Studenten har

      • inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og de ulike trinnene i arbeidsmetoden
      • har inngående kunnskap om ulike typer forskningsdesign relatert til ulike typer spørsmål og problemstillinger
      • kunnskap om ulike metoder for implementering av kunnskapsbasert praksis

      Ferdigheter:

      Studenten kan

      • kan formulere presise spørsmål og gjøre systematiske søk i relevante databaser og kritisk vurdere kunnskapen
      • integrere og vurdere den forskningsbaserte kunnskapen i sammenheng med de andre kunnskapsformene og konteksten
      • implementere gyldig kunnskap i klinisk praksis og i undervisning
      • evaluere egen praksis
      • forberede og gjennomføre undervisning innen kunnskapsbasert praksis

      Generell kompetanse:

      Studenten

      • kan identifisere områder i helse- og omsorgstjenesten som krever kvalitetsforbedring
      • har kjennskap til tiltak og virkemidler som kan fremme kunnskapsbasert praksis
      • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på aktuelle områder for å gjennomføre relevante prosjekter

      Innhold og oppbygning

      Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium over ett semester, består av ett emne KUNNO7100 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten og gir 15 studiepoeng ved bestått eksamen. Studiet er lagt opp med fire samlinger. I tillegg kommer oppgaveseminar og fremlegg av prosjekteksamen.  Det forventes noe forberedelse og eget arbeid under og mellom samlingene. Studiet avsluttes med en prosjekteksamen i gruppe. Til denne eksamen beregnes en arbeidsinnsats tilsvarende ca. åtte arbeidsdager. 

        Oversikt over studiets hoved- og undertemaer:

      Hovedtema Undertema
      Hva er kunnskapsbasert praksis?
      •   Ulike   kunnskapskilder
      •   Forskningsbasert kunnskap
      •   Erfaringsbasert kunnskap
      •   Brukerkunnskap og medvirkning
      •   Kontekst
      •   Trinnene i kunnskapsbasert praksis
      Spørsmålsformulering
      •   Bakgrunnsspørsmål og forgrunnsspørsmål
      •    Stille gode søkbare spørsmål ved bruk av   Pico
      •   Kjernespørsmål og ulike forskningsdesign og metoder, herunder kvantitativ og kvalitativ forskningsmetodikk
      Å søke etter forskningsbasert kunnskap
      •   Vitenskapelige   artikler; oppbygging og nivåene fra primærstudier til systematiske oversiktsstudier og faglige retningslinjer (S-pyramiden)
      •   Informasjonskilder og informasjonstyper
      •   Utforming av søkestrategi
      Vurdering, tolkning og presentasjon av resultater fra forskning
      •   Kritisk vurdering av primærstudier, systematiske oversiktsartikler og retningslinjer   ved bruk av sjekklister
      •   Å beskrive resultat
      •   Å diskutere og trekke konklusjoner
      Implementering og anvendelse av forskningsbasert kunnskap og faglige retningslinjer
      •   Muligheter og utfordringer for implementering
      •   Strategier for implementering
      •   Minimetodevurdering  
      •   Utvikling av kunnskapsbaserte faglige retningslinjer    
      Evaluering
      •   Klinisk audit
      Formidle og undervise i kunnskapsbasert praksis
      •   Undervisningsplanlegging og gjennomføring

       

      Arbeids- og undervisningsformer

      Arbeidsformene i studiet vektlegger studentaktive arbeidsformer hvor egenaktivitet, refleksjon, problemløsning og samhandling stimuleres. Det vil veksle mellom individuelle arbeider og arbeid i grupper, der studentene på ulike måter blir utfordret på holdninger, verdier, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Undervisningsmetodene vil omfatte oversiktsforelesninger, gruppearbeid, fremlegg, diskusjoner, selvstudier og skriftlige arbeider.

      Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er vektlagt i studiet, og studentene skal lære å søke i databaser etter relevant og gyldig kunnskap. Det vil bli gitt undervisning av bibliotekar og avsatt tid til å øve på datasøk. Biblioteket er en viktig samarbeidspartner i forbindelse med planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver.

      Høgskolen bruker Fronter som er en nettbasert tjeneste for læring, undervisning, og samarbeid og det forutsettes at studentene har tilgang til internet. Det vil bli benyttet ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Verktøy som benyttes kan være Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.

      Arbeidskrav

      Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

      Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlig arbeid og framlegg.

      Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til prosjekteksamen KUNN7100:

      • minimum 80% deltakelse på samlinger
      • utarbeidelse og framlegg av en prosjektskisse
      • opponent på medstudenters prosjektskisse
      • planlegging og gjennomføring av en undervisningsøvelse på et avgrenset område

      Dersom studenten overskrider fraværsgrensen eller ikke får godkjent planlegging og gjennomføring av undervisningsøvelsen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere gjennom alternative krav. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

      Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent, må den forbedres før ny innlevering. Hvis annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet ved neste gjennomføring.

      Vurdering/eksamen og sensorordninger

      Det vises til lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For å fremstille seg til eksamen må alle arbeidskrav være godkjent.

        Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

      Eksamensinnhold:      Læringsutbyttene

      Eksamensform:           Prosjekteksamen i gruppe på to til fire deltakere. Studentene kan velge mellom ett av følgende alternativer som sin eksamen: 

      A. Utarbeide en systematisk litteraturoversikt med hjelp av strukturen fra trinnene i kunnskapsbasert praksis) i forhold til et valgt tema, som munner ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger, samt reflektere over hvordan disse eventuelt kan innføres og anvendes i klinisk praksis (alt A kan utformes som en artikkel eller en prosjektrapport).

      B. Utarbeide et undervisningsopplegg relatert til kunnskapsbasert praksis (her kan man velge å gå bredt ut eller man kan fordype seg i et av trinnene i kunnskapsbasert praksis).

      Sensorordning:           Ekstern og intern

      Vurderingsuttrykk:     Bestått – ikke bestått

      En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av vurderingskriterier og vurderer minimum 20 % av besvarelsene sammen med en intern sensor. Dette utgjør minst 3-4 oppgaver, og aldri færre enn en fra hver veileder. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Vurderingene fra første del oppsummeres og skal være retningsgivende for de interne sensorenes vurdering. Intern sensor fortsetter deretter sensuren alene.  Ved tvilstilfeller skal intern sensor konferere med ekstern sensor om vurderingen.

      Hjelpemidler til eksamen

      Alle hjelpemidler tillatt

      Tilsynssensor

      Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

      Pensum

      **Aasekjær, K., Waehle, H. V., Ciliska, D., Nordtvedt, M. W. & Hjälmhult, E. (2016). Management Involvement: A Decisive Condition When Implementing Evidence-Based Practice. Worldviews on Evidence-Based Nursing, 13 (1), 32-41.  Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com.ezproxy.hioa.no/doi/10.1111/wvn.12141/abstract;jsessionid=779DF0EA3673B57EAF3FE9D3729A11B2.f04t03

      **Bjelakovic, G., Nikolova, D., Gluud, L., Simonetti, R. G. & Gluud, C. (2007). Mortality in randomized trials of antioxidant supplements for primary and secondary prevention: Systematic review and meta-analysis. JAMA, 297 (8), 842-857.  Hentet fra http://dx.doi.org/10.1001/jama.297.8.842

      Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

      **Dalgard, O. S. (2004). Kurs i mestring av depresjon: En randomisert, kontrollert studie. Tidsskrift for Den norske legeforening, 124 (23), 3043-3046.  Hentet fra http://tidsskriftet.no/pdf/pdf2004/3043-6.pdf

      *Fretheim, A. gjesteredaktør (2013). Kunnskapshåndtering. Tidsskrift for Norsk forening for epidemiologi, 23 (2), Hentet fra http://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/issue/view/207

      Jamtvedt, G., Hagen, K. B. & Bjørndal, A. (2015). Kunnskapsbasert fysioterapi: Metoder og arbeidsmåter (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

      **Kirchhoff, J. W., Gjellebæk, C. & Tangen, M. (2014). Personlige relasjoner har betydning for pasienters tilfredshet på sykehjem. Sykepleien forskning, (3), 226-233. doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0130

      **Larun, L. & Malterud, K. (2007). Identity and coping experiences in Chronic Fatigue Syndrome: A synthesis of qualitative studies. Patient Education and Counseling, 69 (1–3), 20-28.  Hentet fra http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399107002601

      Melnyk, B. M. & Fineout-Overholt, E. (2015). Evidence-based practice in nursing & healthcare: A guide to best practice (3. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer Health.

      *Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: En arbeidsbok . Oslo: Akribe.

                 

      * Anbefales som pensum

      ** Brukes til trening på kritisk vurdering av ulike artikler.

       

      Nettressurser

      Helsebiblioteket.no . (05.09.16) fra http://www.helsebiblioteket.no/

      Kunnskapssenter for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet: http://www.kunnskapssenteret.no/

      Kunnskapsbasert helsetjeneste http://www.kunnskapssenteret.no/kunnskapsbasert-helsetjeneste

      Kunnskapsbasert praksis.no http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/

       

      Anbefalt litteratur

      Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie: En ressursbok . Oslo: Akribe.

      Erikson, M. G. & Gröhn, H. (2010). Riktig kildebruk: Kunsten å referere og sitere . Oslo: Gyldendal akademisk.

      Evans, I., Thornton, H., Chalmers, I. & Glasziou, P. (2013). Testing treatments: Hva virker? (2. utg.). Hentet fra http://www.testingtreatments.org/wp-content/uploads/2013/11/TT-Norsk-PDF.pdf

      Forsberg, C. & Wengström, Y. (2013). Att göra systematiska litteraturstudier: Värdering, analys och presentation av omvårdnadsforskning (3. utg.). Stockholm: Natur och kultur.

      Levin, R. F. & Feldman, H. R. (Red.). (2013). Teaching evidence-based practice in nursing (2 utg.). New York: Springer.

      Martinsen, K. & Eriksson, K. (2009). Å se og å innse: Om ulike former for evidens . Oslo: Akribe.

      Polit, D. F. & Beck, C. T. (2014). Essentials of nursing research: Appraising evidence for nursing practice (8. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins.

      Terum, L. I. & Grimen, H. (Red.). (2009). Evidensbasert profesjonsutøvelse . Oslo: Abstrakt.

      (2016-09-12. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, APA-stil. kk)

      About the programme

      Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng
      Deltid
      2017 Vår
      • Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni 2008
        Siste endring godkjent av prodekan 30.05.2016
      Published: Updated: