HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

MAERG4100 Kunnskapstranslasjon

Innledning

Å gjøre samfunnet «mer kunnskapsbasert» er kommunisert via en rekke offentlige dokumenter. Ofte har det handlet om å øke tilgjengeligheten til forskningsbasert kunnskap, slik at beslutningstakere kan arbeide mer kunnskapsbasert. I helsetjenesten kalles denne tradisjonen Evidence-based Practice (EBP), på norsk Kunnskapsbasert praksis (KBP). Feltet som nå internasjonalt har fått paraplybetegnelsen Knowledge Translation (KT), er en alternativ strategi til EBP og omtales med en rekke ulike navn innenfor ulike tradisjoner og fagområder.

Innen feltet Kunnskapstranslasjon har en sett på hvordan kunnskap fra forskningen kan gjøres mer anvendbar via ulike former for «oversettelses-strategier». Derved har fokuset i økende grad blitt rettet mot forskningens beskaffenhet og hvordan den oversettes og implementeres, ikke bare beslutningstakeres evne til å finne, vurdere og anvende forskning. Forskningsresultatene kan med andre ord både være for lite tilgjengelige, ikke godt nok «oversatt» eller for lite tilpasset og implementert til nye lokale kontekster for å kunne anvendes i samfunnet. Kunnskapstranslasjon handler om innsats for å møte disse utfordringene.

Emnet vil derved dekke en rekke ulike strategier og intervensjoner om hva som kan gjøres for at forskning lettere kan anvendes. Det kan være situasjoner der vi skal øke samfunnets generelle innsikt i hva forskning har vist, når beslutninger skal tas i samfunnet, eller når tjenester eller metoder skal utvikles, videreutvikles eller implementeres. Sagt på en annen måte: hvordan skal vi gå frem for å redusere gapet mellom «hva vi som samfunn vet gjennom forskning» og «hva vi faktisk gjør»? Forskningens ypperste mål er på kort eller lang sikt å forbedre samfunnet. Det kan først skje når vi gjør dette gapet mindre.

Innen feltet Kunnskapstranslasjon har det vært snakk om to typer translasjon. I den såkalte «End-of-Grant-KT» starter omsetting av forskningen etter at forskningsresultatene er klare, og forskningsprosjektet er ferdig. «Integrated-KT» har i økende grad blitt rådende og handler om at de som skal bruke forskningen, må delta både når kunnskapen skal utvikles og når den skal oversettes, implementeres og integreres i nye kontekster. Dette er i tråd med den økte oppmerksomheten rundt brukerinvolvering i forskning og koproduksjon av kunnskap. Kunnskapstranslasjon handler følgelig om et gjensidig samarbeid mellom samfunn og forskning, som går over tid. I dette samarbeidet har en forskjellige bidrag og ulike former for kunnskap, men en deler et felles mål om et bedre beslutningsgrunnlag, og en ambisjon om et bedre samfunn. Dette er de sentrale perspektiver i emnet.

Emnet er utviklet gjennom et samarbeid mellom nettverksorganisasjonen «Presenter- Making Sense of Science» og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Faglig overlapp

10 studiepoengs faglig overlapp med emnet KUNTR6000 - Kunnskapstranslasjon.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på studiet.   

Forkunnskapskrav for søkere til enkeltemne

Det kreves bachelorgrad innen helsefag, sosialfag, samfunnsfag, pedagogiske fag, mediefag, journalistikkfag eller kommunikasjonsfag.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om hva kunnskapstranslasjon er, inkludert områdets historikk, definisjoner, teorier, modeller og metoder
  • har kunnskap om tradisjonene kunnskapsbasert praksis (Evidence-based Practice) og implementeringsvitenskap, og hvordan disse står i relasjon til kunnskapstranslasjon.
  • kan angi hovedtrekk i utfordringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger i samfunnet, og ha forståelse for hva som kan hindre at forskning blir anvendt

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere og anvende definisjoner, teorier, modeller og metoder innen feltet kunnskapstranslasjon for å bringe samfunnet inn i forskningen, samt å kunne gjøre bruk av forskning i beslutningsprosesser og innovasjonsprosesser i samfunnet
  • kritisk vurdere og drøfte forskningsbasert kunnskap, dens muligheter, begrensninger og aktuelle bruksområder
  • gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for samfunnet gjennom forskningsformidling og forskningskommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • har inngående kunnskap om og forståelse for relasjonen mellom forskning og samfunn
  • kan analysere spørsmål som oppstår i møtet mellom forskning og samfunn

Oppbygging

Emnet består av 6 tematisk avgrensede deler som bygger på hverandre: 

Emneoversikt.
Del 1 KT-terminologi Begreper som definerer forholdet mellom forskning og samfunn
Del 2 KT-teorier Teorier som forklarer mulighetsrommet mellom forskning og samfunn
Del 3 KT-strategier I Oversettelse: Forskningskommunikasjon, -dialog og -formidling
Del 4 KT-strategier II Oversettelse: Forskningsbasert utvikling og innovasjon
Del 5 KT-intervensjoner Oversettelse: Implementering av forskningsbasert kunnskap
Del 6 KT-kritikk Utfordringer, dilemmaer og muligheter mellom forskning og samfunn

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet går over ti uker og er delvis nettbasert.

Arbeids- og undervisningsformer inkluderer forelesninger på høgskolen og via video, bruk av nettressurser og flervalgsprøver.

I hver del får studentene én oppgave. Besvarelsene skal være selvstendige arbeider som etter hvert bearbeides og videreutvikles til én oppgave/besvarelse som skal leveres til eksamen; se vurdering nedenfor. Studentene får tilbud om veiledning på oppgavene.  

Vurdering

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Vurderingsform: Hjemmeeksamen: individuell skriftlig oppgave, inntil 4000 ord pluss referanser.

Tidspunkt: Arbeidet pågår gjennom hele emnet.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått.

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer besvarelsene.

Ny eksamen: Omarbeidet besvarelse leveres før starten av neste semester.

Om emnet

Knowledge Translation Masterstudiet i ergoterapi 10 stp. 2. Norsk og noe engelsk Kull 2017

Søke på enkeltemne?

Du kan søke på emnet uten å være tatt opp på masterprogrammet. For informasjon om når emnet går, søknadsfrist og opptakskrav, se

Oversikt enkeltemner

Les mer om studiet:

Studentinformasjon

Søk opptak Løpende opptak

Det kreves bachelorgrad innen helsefag, sosialfag, samfunnsfag, pedagogiske fag eller medie-, journalistikk- og kommunikasjonsfag.

Publisert: Oppdatert: