HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

UTVÅR1000 Utviklingsstudier årsstudium

Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Godkjent av KUF 09.12.86. Redaksjonelle endringer foretatt 02.05.15. Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 23.05.16. Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11.05.17. Pensum oppdatert 25.08.16.

Innledning

Årsstudiet/første år av bachelorstudiet er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sør-forhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid og utarbeidelse av en feltoppgave. Feltarbeidet er obligatorisk og foregår i form av et forpliktende gruppearbeid. De fleste studentene gjennomfører feltarbeid i et land i Sør, én gruppe vil gjøre feltarbeid i Norge.

Målgruppe

Studiet henvender seg til:

  • studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HIOA eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter
  • studenter som ønsker å bygge ut en toårig profesjonsutdanning til en bachelorgrad
  • yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet
  • lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål

Opptakskrav

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Bestått årsstudium gir grunnlag for å søke opptak til påbyggingsemner i utviklingsstudier eller søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet i utviklingsstudier.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål
  • har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sør-forhold
  • har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner 

Ferdigheter

Studenten

  • har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling
  • kan utføre elementær, problemorientert analyse av utviklingsspørsmål

Generell kompetanse

Studenten

  • kan ta kontakter og samle informasjon i ulike sammenhenger og miljøer
  • kan bearbeide og framstille ulike typer informasjon skriftlig
  • kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring sammen med medstudenter

Innhold

1. Historie, politikk, økonomi og samfunnsteori

Temaet er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid. Andre viktige temaer er sosiale bevegelser, menneskerettigheter og demokratisering. Grunnleggende samfunnsteori og sentrale begreper blir vektlagt.

2. Befolkning, miljø og livsvilkår

Temaet tar sikte på å belyse befolkningsutvikling, klimaendringer, ressursgrunnlag, vannforsyning og matproduksjon og retter søkelyset både mot lokale og globale miljøutfordringer. Sammenhengene mellom internasjonal migrasjon, fattigdom og utvikling vektlegges, og intern migrasjon blir tatt opp i sammenheng med livsvilkår på landsbygda og i byene. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til befolkningsutvikling og livsvilkår.

3. Kultur, kunnskap og kjønn

Temaet tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring.

4. Områdekunnskap

Temaet gir en innføring i sentrale trekk ved historie og samtidsforhold i Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Midtøsten og Norge. Skjønnlitteratur inngår også i dette hovedtemaet.

5. Metode, kildekritikk og formidling

Fordi feltarbeidet er en viktig del av studiet, krever dette grunnleggende kunnskaper om feltarbeidsmetoder, med vekt på kvalitative metoder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysninger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på, vil bli gjenstand for analyse og diskusjon.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er et heltidsstudium som går over ett studieår og gir 60 studiepoeng. Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Et feltarbeid står sentralt i studiet, og pensum, undervisning og arbeidskrav defineres i forhold til dette. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ.

Feltarbeid

En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet, og studentene fordeles normalt på tre til fem ulike steder Studentene har anledning til å ønske feltarbeidssted blant de aktuelle landene, og så langt det er mulig, tas det hensyn til disse ønskene.

Avreise til feltarbeidet finner sted i månedsskiftet januar/februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres digitalt innen gitt frist i mai. Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk.

Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart.
Alle studenter som skal på feltarbeid i utlandet er forpliktet til å ha egen reiseforsikring.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Skriftlige innleveringer

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig hjemmeeksamen (UTVÅR1000) kan avlegges:

1)    Prosjektskisse i forbindelse med arbeid i feltarbeidsgruppe; prosjektskissen skal være en redegjørelse for feltarbeidsplanene (800-1600 ord).

2)    Individuelt refleksjonsnotat i forbindelse med gjennomført obligatorisk minifeltarbeid; refleksjonsnotatet skal være en refleksjon om metodeøvelsen og gruppearbeidet (400-800 ord).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

1) For å kunne avlegge skriftlig eksamen under tilsyn (UTVÅR1100), kreves deltakelse i følgende obligatoriske faglige aktiviteter:

  • Deltakelse i undervisningen fra studiestart i august til valg av feltarbeidsland er gjennomført, dvs. i ca. to uker;
  • Deltakelse på et todagers feltseminar med overnatting tidlig på høsten;
  • Deltakelse i feltforberedelser og i metodeundervisning.

2) For å kunne avlegge skriftlig hjemmeeksamen (UTVÅR1000), kreves deltakelse i følgende obligatoriske faglige aktiviteter:

  • Deltakelse i en feltarbeidsgruppe, feltforberedelser og i metodeundervisning;
  • Gjennomført obligatorisk 1 ukes minifeltarbeid og en 15 minutters muntlig presentasjon i gruppe.

3) Følgende obligatoriske aktiviteter må være fullført før feltoppgave (gruppeoppgave) og individuell muntlig eksamen (UTVÅR1200) kan avlegges:

  • Deltakelse i feltarbeidet, inkludert nærmere angitte forberedelser og etterarbeid (nærmere informasjon om dette gis ved studiestart).

 

  • Udokumentert fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.
  • Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk undervisning som overstiger 20 %, men ikke over 50 %, må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være 2000 ord (+/- 10 %). Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle.
  • Fravær (dokumentert og/eller udokumentert) som overskrider 50 % kan ikke kompenseres, og det gis i slike tilfeller derfor ikke mulighet for å avlegge eksamen.

Vurdering

Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

Eksamen i høstsemesteret

  1. Emne UTVÅR1100 – 20 studiepoeng. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på seks timer. Det benyttes intern og ekstern sensor.
  2. Emne UTVÅR1000 – 10 studiepoeng. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager der man velger én av to-tre oppgitte oppgaver. Besvarelsen skal være på 2000 ord (+/- 10 %). Det benyttes intern og ekstern sensor.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Eksamen i vårsemesteret

Eksamenen i emne UTVÅR1200 er på 30 studiepoeng og består av to deler:

  1. Feltoppgave (gruppeoppgave). Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis samme karakter til alle studentene i gruppen.
  2. Individuell muntlig eksamen med varighet på ca. 30 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Karakteren fra de to eksamensdelene slås sammen til én karakter. Feltoppgaven teller 55 % og muntlig eksamen teller 45 %. Begge deler må være bestått for å oppnå samlet karakter.
Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Dersom en student får karakteren F på én av eksamensdelene, er det kun denne delen som må tas opp igjen. Feltoppgaven kan omarbeides til ny eksamen. Muntlig eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Karakterskala

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Samlet karakter for studiet

Det gis en samlet karakter for studiet der skriftlig eksamen under tilsyn teller 20 %, skriftlig hjemmeeksamen teller 30 % og samlet karakter for feltoppgaven og muntlig eksamen teller 50 %. Alle deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet.

Pensumliste

Pensum som legges til grunn ved eksamen omfatter ca. 3000 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Merk: Pensumlisten er organisert bolkvis, etter timeplanen (s.d.). Noen titler kan opptre under flere bolker (de er i tilfelle markert som ekstra).

Hovedbolker:

MMM : Miljø, mat, mennesker

KKK : Kultur, kjønn, kunnskap

GU: Globalisering og utvikling

Tekster merket K finnes i kompendium

 

1. INTRODUKSJON TIL UTVIKLINGSSTUDIER

Eriksen, Tore Linné (2013). "Hva er utviklingsstudier?". Kap. 1 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.)

Eriksen, Tore Linné (2012). Fattig og rik i samme verden . FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og Akershus (148 s.) Lastes ned: http://www.rorg.no/Ressursguider/Fattigdom_og_ulikhet/index.html

Eriksen, Tore Linné & Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling – en innføring i utviklingsstudie r. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori . Oslo: Gyldendal Akademisk.

MERK: De to siste oppføringene er gode som bakgrunn for denne bolken, men er også oppført under andre bolker under, se disse for detaljer. 

 

2. MILJØ, MAT, MENNESKER (MMM)

Miljø og klima

Benjaminsen, T.A. og H. Svarstad. 2017. Politisk økologi: Miljø, mennesker og makt. 2. reviderte utgave. Universitetsforlaget. Kap. 1- 4, del av kap. 5 s. 126-136, kap. 6 og 7. (184 s.)

Martiniussen, Erik (2013). Drivhuseffekten. Klimapolitikken som forsvant . Oslo: Manifest forlag. Kap. 3- 6 (72 s.)

 

Befolkning, migrasjon og urbanisering

Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century . Cheltenham: Edward Elgar.  s. 85-91, kap. 4, 6 og 10. (80 s.) HiOA har denne elektronisk

Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction . Oxford: Oxford University Press. (120 s.)

Vandsemb, Berit Helene (2013). "Befolkning og utvikling". Kap. 8 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.) 

Jordbruk og mat

Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2017). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt . 2. reviderte utgave. Oslo: Universitetsforlaget. s. 231-251 (21s.)  

K Collier, Paul (2010). The Plundered Planet. Kap. 10. (20s.)   

K Haugen, Hans Morten (2015). "Land som eiendom eller fellesgode?" Kap. 6 i Haugen,H.M. Kampen om utviklingen Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.)

Jakobsen, Randi (2013). "Mat, marked og rettigheter". Kap. 9 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

K Renå, Anne Siri (red.) (2008). Oljetønner og kaffebønner. Kampen om ressursene . Oslo: Latin-Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag, s. 87-93, 95-99. (12 s.) 

Smedshaug, Anton (2012). Kan jordbruket fø verden? Oslo: Universitetsforlaget. s. 151-229, 259-278, 224-261. (100 s.)

Utviklingsfondet (2012). SULT. Hva skal vi spise i framtiden og hvordan skal vi produsere det? Oslo: Utviklingsfondet. S. 5-27 (22 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no

Utviklingsfondet (2016). Med landbruk som middel. Økonomisk vekst i Afrika. Oslo: Utviklingsfondet. s. 10-15, 22-23, 27-32, 35-36, 38-44 og 50-55 (29 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no             

 

3. KULTUR, KUNNSKAP, KJØNN (KKK)

Kjønn og utvikling

K Cairoli, M. Laetitia (2007). "Girl but not woman – Garment factory workers in Fez, Morocco". Kap. 9 i V. P. Moghadam (red.) From patriarchy to empowerment – Women`s participation, movements, and rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.)   

Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century . Cheltenham: Edward Elgar. s.205-219 og kap. 9. (28 s.)  HiOA har denne elektronisk

K Chant, Sylvia & M. C. Gutman (2005). "Men-streaming” Gender? Questions for Gender and Development Policy in the Twenty-first Century".  Kapittel 17 i M. Edelman and A. Haugerud (red.) The Anthropology of Development and Globalization . Malden, MA: Blackwell Publishing. (8 s.) 

Waldrop, Anne (2013). "Kjønn og utvikling". Kap. 6 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

 

Kultur og utvikling

K Allen, Tim & John Eade (2000). "The new politics of identity". Kap. 23 i T. Allen & A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.)  

K Eriksen, Thomas Hylland (2010). Små steder, store spørsmål: Innføring i sosialantropologi . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: "Slektskap som avstamning" (12 s.)  

Holmquist, Stig & Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen . Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16,17, s. 9-222 og s. 265-298. (172 s.)

K Tønnessen, Aud V. (2012). "Trosbaserte organisasjoner, utvikling og kjønn - utfordringer og muligheter". s. 98-110 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus, Arne (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling . Kristiansand: Portal forlag. (12 s.) 

Waldrop, Anne (2013). "Ubehaget med kulturen". Kap. 5 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  (23 s.)

K Øyhus, Arne Olav (2012). "Religion og utvikling - og den norske bistandsdiskursen" s. 44 – 62 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling . Kristiansand: Portal forlag (18 s.).

 

Utdanning og utvikling

Ansell, Nicola (2017). Children, youth and development. Second Edition. London: Routledge. Introduction, kap. 1, 7 og 8. (161 s.)

Feldberg, Karen Brit (2013). "Hva betyr utdanning for utvikling?" Kap. 7 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  (22 s.)

K Mageli, Eldrid (2003). "The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia", i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence . Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.)

 

4. GLOBALISERING OG UTVIKLING (GU)

Utviklingsteori

K Amin, Samir & Ray Bush. 2014. An interview with Samir Amin. Review of African Political Economy 41 (S1) (7 s.)

K Escobar, Arturo (2014). "Development, Critiques of", i G. D’Alisa, F. Demaria & G. Kallis (red.) Degrowth – A vocabulary for a new era . Routledge. (4 s.)  

K Gudynas, Eduardo. (2014). "Buen Vivir", i G. D’Alisa, F. Demaria & G. Kallis (red.) Degrowth – A vocabulary for a new era . Routledge. (4 s.)  

Hansen, Ketil Fred (2013). "Stat og regimer i Afrika sør for Sahara". Kap. 11 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  (23 s.)

K Pieterse, Jan Nederveen (2010). Development theory . London: SAGE publications. 2nd ed. Kap. 7: "After post-development". (15 s.)  

Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori . Oslo: Gyldendal akademisk, s.19-121, s.126-132, s.140-176, s.201-218. (164 s.) [Samme som er oppført under Introduksjonsbolken over.]

 

Globalhistorie

Eriksen, Tore Linné (2013). "Globalhistorie og utviklingsstudier". Kap. 2 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  (21 s.)

Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden . Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 9,11,12, 14. (165 s.)

 

Demokrati

K Adelman, Irma (2006). "Democracy and Development", i D. A.  Clark (red.) The Elgar Companion to Development Studies . Cheltenham: Edward Elgar. 105-111 (7 s.)  

K della Porta, Donatella (2012). "Communication in movement: Social movements as agents of participatory democracy", kap. 3 i Brian D. Loader and Daniel Mercea (eds.) 2012: Social Media and Democracy: Innovations in participatory politics , London and New York: Routledge.  (14 s.)

K Haynes, Jeffrey (2012). "Introduction. Thirty-five years of democratization: The third and fourth waves of democracy in perspective" s. 1-9, i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization . London & New York: Routledge. (8 s.)

Heller, Patrick & Peter Evans (2010). "Taking Tilly south: durable inequalities, democratic contestation, and citizenship in the Southern Metropolis." Theory and Society 39.3-4: 433-450. (18 s.) 

https://link-springer-com.ezproxy.hioa.no/article/10.1007/s11186-010-9115-3

K Ndlela, Martin Nkosi (2016). “Social Media and Elections in Kenya”, kap. 33 i Axel Bruns, et al (eds.): The Routledge Companion to Social Media and Politics , New York & London: Routledge. (11 s)

Sønneland, Anne Margrethe & Lars Leer (2013). "Sosiale bevegelser: kamp for arbeid, jord og verdighet i Latin-Amerika". Kap. 10 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  (19 s.)

K Tilly, Charles (2007). "What is Democracy?" i C. Tilly: Democracy , Cambridge: Cambridge University Press. 1-25 (25 s.)  

 

En globalisert verden

K Balsvik, Randi Rønning (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv . Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 7, s. 195-230. (36 s.)  

Eriksen, Tore Linné (2013). "Globalisering, global kapitalisme eller globalt apartheid?", Kap. 3 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.  (22 s.)

McMichael, Philip (2017 ). Development and social change: A global perspective . (Fifth Edition). Los Angeles/London: Sage Publications, kap. 1-6 og kap. 8. (210 s.)

Nordhaug, Kristen (2013). "Utviklingsland i det internasjonale systemet". Kap. 4 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.)  Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)

 

Bistand

Balsvik, Randi Rønning (2016). Norsk bistandshistorie . Oslo: Samlaget. (115 s)

Eriksen, Tore Linné & Oddvar Smukkestad (2013). “Bistand og utvikling i et nytt landskap“. Kap. 12 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

 

6. OMRÅDEKUNNSKAP OG FELTARBEID

Her skal du lese Kina og Midtøsten. Du skal også lese den regionen du skal reise til. I tillegg skal du velge en av de to andre reiseregionene. I tilleggs-regionen skal du ikke legge til de 100 sidene for reiseland.    

Afrika

Eriksen, Tore Linné (under utgivelse). Afrikas historie. Fra de første mennesker til i dag . Kristiansand: Portal. Kap. 10-13. (Manusversjon. 60 s) 

K Gordon, April A. (2013). "Women and Development", i April A. Gordon & Donald L. Gordon (red.) (2013). Understanding Contemporary Africa (5th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 10, s. 305 – 333) (28 s) 

K Gordon, April A. & Donald L. Gordon (2013). "Trends and Prospects", i April A. Gordon & Donald L. Gordon (red.) (2013). Understanding Contemporary Africa (5th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 13 (417-444) (28 s.)  

K Mateos, Oscar (2015). "From ‘Tragedy’ to ‘Miracle’? Africa in the New Multipolar Context". Barcelona: Ediciones Rondas. (28 s.) 

K Muriaas, Ragnhild Louise (2011). Afrikanske utfordringer: En innføring i afrikansk politikk . Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1 og 3 (28 s.)  

+ 100 sider fra reiselandet

 

Latin-Amerika

Bull, Benedicte (2015). Latinamerikanske utfordringer . 2. utg. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.)

+ 100 sider fra reiselandet

 

Sør-Asia

Ruud, Arild Engelsen, Geir Heierstad og Lars Tore Flåten (2014). Indiske utfordringer . Oslo: Cappelen Damm. (220 s.)

+ 50 sider fra reiselandet

Kina

K Hansen, Mette Halskov & Stig Thøgersen (2013). Kina: Stat, samfunn og individ (2. utg.). Oslo Universitetsforlaget, kap. 4, s. 75-99. (25 s.)   

Midtøsten

Nordhaug, Kristen (2013). Den arabiske vårens framvekst og ujevne utbredelse . Radikal portal, 9. januar 2013. (4 s.)  Lastes ned fra http://radikalportal.no/2013/01/09/den-arabiske-vaarens-roetter/  

K Selvik, Kjetil & Stig Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 6. (26 s.)  

Metode og oppgaveskriving

Desai, Vandana & Robert B. Potter (red.) (2006). Doing Development Research . London: Sage. Kap. 2-6, kap. 11, kap. 13-19, kap. 22-25, kap. 27-30. (222s)

K Johannesen, Asbjørn m.fl. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode . 4. utg. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 ”Hverdagskunnskap og forskning”, Kap. 18 "Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå". (27s)  

Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 1, 4-6. (77 s.)

(Pensumliste ajour: 25. august 2017)

Om emnet

Development Studies – Foundation Level Bachelorstudium i utviklingsstudier 60 stp. (30 høst + 30 vår) 1. og 2. semester Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: