HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

BDM6000 Brobygging for demokratisk medborgerskap

Innledning

Emnet omfatter temaer som demokratisk medborgerskap, identitet, rasisme, interkulturell kompetanse, religiøse fortellinger, filosofisk samtale, etikk og dialogisk undervisning. Kurset skal skolere studenten i å drive forebyggingsarbeid mot fordommer i norsk skole.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er søkere som deltar i Det Mosaiske Trossamfunds ettårige skolering.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • gjeldende læreplaner i samfunnsfag og KRLE, samt generell del
  • etiske modeller og sentrale filosofer
  • menneskerettighetene
  • sentrale begreper og forhold knyttet til identitet og mangfold i det flerkulturelle Norge
  • hva som bidrar til fremmedfrykt og ekskluderende holdninger
  • dialogisk- og filosofisk samtale som didaktiske metoder
  • parallelle og rivaliserende fortellinger i jødedom, kristendom og islam
  • religiøse fortellinger som er utfordrende med hensyn til gudsbildet, menneskesyn og etikk

Ferdigheter

Studenten kan

  • vise interkulturell kompetanse i møte med det flerkulturelle klasserommet
  • drøfte etiske spørsmål om likeverd, menneskerettigheter og menneskeverd
  • bruke etiske modeller til å drøfte etiske dilemma
  • lede verdidebatter på demokratisk vis
  • bruke parallelle, rivaliserende og utfordrende fortellinger som brobyggervektøy
  • reflektere kritisk omkring egne narrativer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elever i skolen
  • kan stimulere til kritisk tenkning
  • kan reflektere over egen formidlingspraksis i møte med den flerkulturelle skolen
  • kan kommunisere og samarbeide med elever med ulik sosial, religiøs og kulturell bakgrunn
  • kan formidle kunnskap om rasisme og antisemittiske holdninger og bruke det til å fremme likeverd i skolen 

Arbeids- og undervisningsformer

Teori, metodetrening og refleksjon vil utgjøre hovedtyngden av arbeidet i studiet. Emnet vil dels baseres på forelesninger om teoretiske perspektiver. Videre vil metodepresentasjon, utprøving og drøfting være sentrale arbeidsformer. Refleksjonsskriving og gruppedialoger vil bli brukt jevnlig.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Holdningsdannelse og praktisk kompetanseutvikling er sentrale mål i emnet. Denne typen faglige mål kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må utvikles gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen. Ved overskredet fraværsgrense, kan det gis kompensatoriske oppgaver som skal reflekterer det studenten har gått glipp av i undervisningen.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Det skal skrives ett refleksjonsnotat halvveis i studiet. Notatet skal gi en kort skisse av det studentene har tilegnet seg av relevant teori. Videre skal studentene reflektere over hvordan dette kan anvendes i deres arbeidet i skolen. Teksten skal være på 1000 ord (+/- ti prosent) og må godkjennes for å kunne avlegge eksamen i emnet. Arbeidskravet skal leveres på Fronter i kursets digitale fellesrom.
  • Deltakelse på en arrangert ekskursjon i løpet kursdagene. Ved fravær må studentene gjøre et kompensatorisk arbeidskrav. Innholdet i det kompensatoriske arbeidskravet fastsettes av faglærer.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret.

Semester: Vår.

Emnekode og emnenavn: BDM6000 Brobygging for demokratisk medborgerskap.

Studiepoeng: 15.

Vurderings-/eksamensform:

  • Individuell skriftlig hjemmeeksamen.
  • Individuell muntlig eksamen.

Vurderingsuttrykk: A-F.

Avsluttende vurdering består av følgende deler:

  • En fem dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Temaet skal være knyttet til pensum og læringsutbyttemålene for kurset. Studentene kan velge mellom to gitte problemstillinger i skrivearbeidet. Oppgaveformuleringene vil bli meddelt studentene etter siste kursdag. Omfang på oppgaven: 4000 ord (+/- ti prosent).
  • En individuell muntlig eksamen. Omfang: om lag 20 minutter. Temaene for eksamineringen vil være hentet fra pensum, med vekt på emner kandidaten ikke har lagt vekt på i det skriftlige eksamensarbeidet. Kandidaten vil få 60 minutters forberedelsestid før eksaminasjonen og kunne ha med seg 15 sider egenproduserte notater som hjelpemiddel i forberedelsestiden.

Det vil bli gitt separate karakter på henholdsvis skriftlig og muntlig eksamen. Karakterene vektes 50/50. Karakterene slås sammen til én avsluttende karakter som fremkommer på karakterutskriften.

Skriftlig eksamen vil bli vurdert av to interne sensorer og en ekstern tilsynssensor. Muntlig eksamen vil bli vurdert av to interne sensorer.

Vurdering/eksamen

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ved første ny og utsatt eksamen leveres en bearbeidet versjon av oppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Ny og utsatt muntlig eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Vurderingskriterier

A: Fremragende:Fremragende kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Særdeles god vurderingsevne og selvstendighet innenfor brobyggertematikk, og kandidaten viser særdeles god interkulturell kompetanse.

B: Meget god:Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Meget god vurderingsevne og selvstendighet innenfor brobyggertematikk, og kandidaten viser meget god interkulturell kompetanse.

C: God:Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  God vurderingsevne og selvstendighet innenfor brobyggertematikk, og kandidaten viser god interkulturell kompetanse.

D: Nokså god: Har akseptable kunnskaper om brobyggingstematikk, men med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet, innenfor brobyggertematikk, og kandidaten viser i noen grad interkulturell kompetanse.

E: Tilstrekkelig:Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen i liten grad selvstendig. Kandidaten viser svak vurderingsevne, klart under gjennomsnittet innenfor brobyggertematikk og interkulturell kompetanse.

F: Ikke bestått: Prestasjonene tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene innenfor studiet. Kandidaten viser manglende vurderingsevne, selvstendighet og interkulturell kompetanse.

Pensumliste

Med forbehold om endringer. Totalt ca. 1050 sider.

Forutsettes kjent

Kunnskapsdepartementet (2006) . Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del og læreplanen for KRLE og samfunnsfag

Kunnskapsdepartementet (2010).  Det kan skje igjen: Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Oslo

Litteratur

Bennett, M. J. (2004). Becoming Interculturally Competent. I Wurzel, J. (Red.). Toward multiculturalism: A reader in multicultural education  (2nd ed., pp. 62-77). Newton, MA: Intercultural Resource Corporation. (15 sider)

Biseth, H. og Madsen, J. (2014).  Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen. (kap. 2 og 3 s. 25-62)  Universitetsforlaget. (37 sider)

Bangstad, S. og Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme? Oslo: Universitetsforlaget. (147 s).

Breidlid, H og Nicolaisen, T. (2011). I begynnelsen var fortellingen. (2. utg. Kap. 10 og 11. s. 325-446) Universitetsforlaget. (120 s.)

Børresen, B. (2015). En egen form for samtale. I Samtalens didaktiske muligheter . Oslo: Gyldendal. (26 sider)

Børresen, B. (2015). Lærende samtaler- generelle råd. I Kverndokken (red.).  101 måter å fremme muntlige ferdigheter på, om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk . (s. 242-277). Oslo: Fagbokforlaget (35 s.)

Djuliman, E. og Hjorth, L. (2007). Bygg broer, ikke murer. 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering . (s. 205-240). Oslo: Humanistforlaget (35 s.)

Dysthe, O. (2012). Teoretiske perspektiver på dialog og dialogbasert undervisning . I Dysthe, Bernhardt og Esbjørn (red.). Dialogbasert undervisning- kunstmuseer som læringsform. (Kap. 2. s. 45-78). Oslo: Fagbokforlaget. (33 s.)

Eidhamar, L. G., Leer-Salvesen P. og Hølen, V. (2007). Den andre. Etikk og filosofi i skolen , (Utdrag) Oslo: Høyskoleforlaget. (150 s.)

Koritzinsky, T. (2014). Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. ( Utdrag kap. 3 s. 73-105) Oslo: Universitetsforlaget. (32 sider)

Laird Iversen, L., (2013). Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling. (s. 11-166) Oslo: Universitetsforlaget.  (156 sider)

Nilsen, Anne Birgitta, (2015). Hatprat, Oslo: Cappelen Damm . Hele boka (150 s.)

Stray, J. H., (2014). Skolens demokratioppdrag. I J. H. Stray & L.

Wittek (Eds.). Pedagogikk - en grunnbok . (Kap 7 s.-162-183, 21 s. og kap. 9 og 10 s.212-252). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (61 sider)

Storeid, A., (2011). Den fortalte fortiden. I Lenz C., og Risto Nilsen, T.,  Fortiden i nåtiden, . (S. 105-120). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Penne, S., (2009). Hvis du redder et menneske, så har du reddet hele verden. Acta Didactica, Vol. 3 Nr. 1 Art. 1 (17 s.)

Om emnet

Building Bridges for Democratic Citizenship 15 stp. Vår 2016 Norsk 2016
Publisert: Oppdatert: