HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

BDM6100 Brobygging for demokratisk medborgerskap

Godkjent av studieutvalget 18.03.2016. Siste endring godkjent av studieutvalget 23. juni 2016. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Innledning

Emnet omfatter temaer som demokratisk medborgerskap, identitet, rasisme, interkulturell kompetanse, religiøse fortellinger, filosofisk samtale, etikk og dialogisk undervisning. Emnet skal skolere studenten i å drive forebyggingsarbeid mot fordommer i norsk skole.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 

Målgruppe

Målgruppen for emnet er søkere som deltar i Det Mosaiske Trossamfunds ettårige skolering. 

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • gjeldende læreplaner i samfunnsfag og KRLE, samt generell del
  • etiske modeller og sentrale filosofer
  • menneskerettighetene
  • sentrale begreper og forhold knyttet til identitet og mangfold i det flerkulturelle Norge
  • hva som bidrar til fremmedfrykt og ekskluderende holdninger
  • dialogisk- og filosofisk samtale som didaktiske metoder
  • parallelle og rivaliserende fortellinger i jødedom, kristendom og islam
  • religiøse fortellinger som er utfordrende med hensyn til gudsbildet, menneskesyn og etikk 

Ferdigheter

Studenten kan

  • vise interkulturell kompetanse i møte med det flerkulturelle klasserommet
  • drøfte etiske spørsmål om likeverd, menneskerettigheter og menneskeverd
  • bruke etiske modeller til å drøfte etiske dilemma
  • lede verdidebatter på demokratisk vis
  • bruke parallelle, rivaliserende og utfordrende fortellinger som brobyggervektøy
  • reflektere kritisk omkring egne narrativer 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elever i skolen
  • kan stimulere til kritisk tenkning
  • kan reflektere over egen formidlingspraksis i møte med den flerkulturelle skolen
  • kan kommunisere og samarbeide med elever med ulik sosial, religiøs og kulturell bakgrunn
  • kan formidle kunnskap om rasisme og antisemittiske holdninger og bruke det til å fremme likeverd i skolen   

Arbeids- og undervisningsformer

Teori, metodetrening og refleksjon vil utgjøre hovedtyngden av arbeidet i studiet. Emnet vil dels baseres på forelesninger om teoretiske perspektiver. Videre vil metodepresentasjon, utprøving og drøfting være sentrale arbeidsformer. Refleksjonsskriving og gruppedialoger vil bli brukt jevnlig.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Holdningsdannelse og praktisk kompetanseutvikling er sentrale mål i emnet. Denne typen faglige mål kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må utvikles gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen. Ved overskredet fraværsgrense, kan det gis kompensatoriske oppgaver som skal reflekterer det studenten har gått glipp av i undervisningen.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Det skal skrives ett refleksjonsnotat halvveis i studiet. Notatet skal gi en kort skisse av det studentene har tilegnet seg av relevant teori. Videre skal studentene reflektere over hvordan dette kan anvendes i deres arbeidet i skolen. Teksten skal være på 1000 ord (+/- ti prosent) og må godkjennes for å kunne avlegge eksamen i emnet. Arbeidskravet skal leveres på Fronter i emnets digitale fellesrom.
  • Deltakelse på en arrangert ekskursjon i løpet kursdagene. Ved fravær må studentene gjøre et kompensatorisk arbeidskrav. Innholdet i det kompensatoriske arbeidskravet fastsettes av faglærer. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 

Vurderings-/eksamensform og sensorordning

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret.

Vurdering.
Sem. Emnekode og emnenavn Stp. Vurderings-/
eksamensform
Vurderings-
uttrykk
Vår BDM6100 Brobygging for
demokratisk medborgerskap
15 Individuell muntlig
eksamen
A-F

Avsluttende vurdering er en individuell muntlig eksamen. Omfang: om lag 20 minutter. Temaene for eksamineringen vil være hentet fra pensum. Kandidaten vil få 60 minutters forberedelsestid før eksaminasjonen og kunne ha med seg 15 sider egenproduserte notater som hjelpemiddel i forberedelsestiden. 

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.  

Karakteruttrykk

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter.  

Ny/utsatt  eksamen

Ny og utsatt muntlig eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. 

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.  

Vurderingskriterier

Vurderingskriterier.
Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen
A Fremragende Fremragende kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.
Særdeles god vurderingsevne og selvstendighet innenfor brobyggertematikk, og kandidaten
viser særdeles god interkulturell kompetanse.
B Meget god Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor
kunnskapsfeltet. Meget god vurderingsevne og selvstendighet innenfor
brobyggertematikk, og kandidaten viser  meget god interkulturell kompetanse
C God Har gode   kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.
 God vurderingsevne og selvstendighet   innenfor brobyggertematikk, og
kandidaten viser god interkulturell kompetanse
D Nokså god Har akseptable   kunnskaper om brobyggingstematikk, men med noen vesentlige mangler.
Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet, innenfor
brobyggertematikk, og kandidaten viser i noen grad interkulturell kompetanse
E Tilstrekkelig Tilfredsstiller   minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen i liten
grad selvstendig. Kandidaten viser svak vurderingsevne, klart under gjennomsnittet
innenfor brobyggertematikk og interkulturell kompetanse.
F Ikke bestått Prestasjonene   tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene innenfor studiet. Kandidaten
viser manglende vurderingsevne, selvstendighet og interkulturell kompetanse.

Pensumliste

Med forbehold om endringer. Totalt ca. 1050 sider.

Forutsettes kjent

Kunnskapsdepartementet (2006) . Læreplanverket for kunnskapsløftet, generell del og læreplanen for KRLE og samfunnsfag 

Kunnskapsdepartementet (2010).   Det kan skje igjen: Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen.  Oslo

Litteratur

Bennett, M. J. (2004). Becoming Interculturally Competent. I Wurzel, J. (Red.).  Toward multiculturalism: A reader in multicultural education   (2nd ed., pp. 62-77). Newton, MA: Intercultural Resource Corporation. (15 sider)

Biseth, H. og Madsen, J. (2014).  Må vi snakke om demokrati? 

Om demokratisk praksis i skolen.  (kap. 2 og 3 s. 25-62)  Universitetsforlaget. (37 sider)

Bangstad, S. og Døving, C. A. (2015).  Hva er rasisme?  Oslo: Universitetsforlaget. (147 s.)

Breidlid, H og Nicolaisen, T. (2011).  I begynnelsen var fortellingen.  (2.utg. Kap. 10 og 11. s. 325-446) Universitetsforlaget. (120 s.)

Børresen, B. (2015). En egen form for samtale. I  Samtalens didaktiske muligheter . Oslo: Gyldendal. (26 sider)

Børresen, B. (2015). Lærende samtaler- generelle råd. I Kverndokken (red.).  101 måter å fremme muntlige ferdigheter på, om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk . (s. 242-277). Oslo: Fagbokforlaget (35 s.)

Djuliman, E. og Hjorth, L. (2007).  Bygg broer, ikke murer. 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering . (s.205-240). Oslo: Humanistforlaget (35 s.)

Dysthe, O. (2012).  Teoretiske perspektiver på dialog og dialogbasert undervisning . I Dysthe, Bernhardt og Esbjørn (red.). Dialogbasert undervisning- kunstmuseer som læringsform. (Kap. 2. s. 45-78). Oslo: Fagbokforlaget. (33 s.)

Eidhamar, L. G., Leer-Salvesen P. og Hølen,V. (2007).  Den andre. Etikk og filosofi i skolen , (Utdrag) Oslo: Høyskoleforlaget. (150 s.)

Koritzinsky, T. (2014).  Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. ( Utdrag kap. 3 s.73-105) Oslo: Universitetsforlaget. (32 sider)

Laird Iversen, L., (2013).  Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling.  (s.11-166) Oslo: Universitetsforlaget. (156 sider)

Nilsen, Anne Birgitta, (2015).  Hatprat,  Oslo: Cappelen Damm Hele boka (150 s.)

Stray, J. H., (2014). Skolens demokratioppdrag. I J. H. Stray & L.

Wittek (Eds.).  Pedagogikk - en grunnbok . (Kap 7 s.-162-183, 21 s. og kap. 9 og 10 s.212-252). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (61 sider)

Storeid, A., (2011). Den fortalte fortiden. I Lenz C.,og Risto Nilsen, T.,  Fortiden i nåtiden, ., (s.105-120). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Penne, S., (2009). Hvis du redder et menneske, så har du reddet hele verden.  Acta Didactica,  Vol. 3 Nr. 1 Art. 1 (17 s.)

(Pensumliste ajour: 23.06.2016)

Om emnet

Building Bridges for Democratic Citizenship 15 stp. Høst og vår, deltid Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: