HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

JHI6100 Jødedom og jødisk historie

Godkjent av studieutvalget 9. mars 2016. Redaksjonell endring 21. juni 2016. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Innledning

Emnet er faglig forankret i religionsvitenskap, judaistikk og historie, og gir en kort innføring i blant annet jødedommen og jødiske historie, hellige tekster og tolkning, og jødisk historie og jødisk liv i Norge. 

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 

Målgruppe

Målgruppen for emnet er personer som deltar i Det Mosaiske Trossamfunds ettårige utdanningsprogram «Shvilim» («stier»/«veier»). 

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har

  • kunnskaper om jødedommen og jødisk historie med vekt på hellige tekster og tolkningstradisjoner, jødisk historie og jødisk liv i Norge, antisemittisme i Norge, sionisme og staten Israel
  • kunnskaper om grunnskolens og den videregående skoles undervisning i jødedommen og jødisk historie

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjøre rede for og diskutere utvalgte tekster fra Tanakh, Talmud og Midrash
  • utvikle enkle undervisningsopplegg og lede læringsprosesser om jødedom, jødisk historie og antisemittisme

Generell kompetanse

Studenten har

  • elementær kjennskap til religionsvitenskapelig og historievitenskaplig tenkemåte
  • erfaring med ulike tilnærminger til hellige tekster
  • kjennskap til den jødiske minoritetens situasjon i Norge

Innhold

Innhold
Temaer Pensumsider
Kort innføring i religionsvitenskap og historievitenskap 25
Innføring i   jødedommen og jødiske historie 220
Hellige tekster og tolkning 270
Jødisk historie og jødisk liv i Norge 220
Antisemittisme i Norge 100
Sionisme og staten Israel 150
Å undervise i   jødedom, jødisk historie, antisemittisme og Shoa 65
Sum: 1050

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er basert på samlinger, fjernundervisning ved hjelp av videooverføring og skriftlig kommunikasjon. Annen undervisning som inngår i utdanningsprogrammet «Shvilim», supplerer og bidrar til faglig fordypning. Studentaktive læringsformer brukes i utstrakt grad: gruppearbeid, leselogger, studentfremlegg, osv. samt tre arbeidskrav. 

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Individuell teksttolkningsoppgave med refleksjonsnotat (ca. 1000 + ca. 500 ord)
  • Gruppeoppgave 1: omvisning/undervisning i synagoge, jødisk museum eller lignende som dokumenteres med en muntlig presentasjon (ca. 20 minutter).
  • Gruppeoppgave 2: undervisning/presentasjon om jødisk historie og jødisk liv i Norge som dokumenteres med en muntlig presentasjon (ca. 20 minutter). 

I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at gruppeoppgavene kan gjennomføres individuelt. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. 

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 

Vurderings-/eksamensform og sensorordning 

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret.

Vurdering
Sem. Emnekode og
emnenavn
Stp. Vurderings-/
eksamensform
Vurderings-
uttrykk
Vår JHI6100
Jødedom og jødisk historie
15 - Individuell semesteroppgave.
- Individuell muntlig eksamen
A–F

Avsluttende vurdering består av følgende deler:

  • En individuell skriftlig semesteroppgave på ca. 3000 ord. Denne vektes 49 prosent av samlet karakter.
  • En individuell, muntlig eksamen på ca. 20 minutter med utgangspunkt i semesteroppgaven. Kandidaten kan medbringe inntil 15 sider egenproduserte notater. Denne delen vektes 51 prosent av samlet karakter.

Det vil bli gitt separate karakter på henholdsvis skriftlig og muntlig. Disse karakterene slås sammen til én avsluttende karakter som fremkommer på karakterutskriften. 

Begge eksamener vil bli vurdert av intern og ekstern sensor. 

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. 

Ny/utsatt eksamen

Ved første ny og utsatt eksamen leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Ny og utsatt muntlig eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp. 

Vurderingskriterier

Vurderingskriterier
Symbol Betegnelse Beskrivelse
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Kandidaten viser svært gode kunnskaper om
jødedom og jødisk historie, svært god vurderingsevne
og refleksjon og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget gode
kunnskaper om jødedom og jødisk historie og meget
god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de
fleste områder. Kandidaten viser gode kunnskaper om
jødedom og jødisk historie og på de fleste områder,
normalt god vurderingsevne og refleksjon og en viss
selvstendighet.
D Nokså god En akseptabel prestasjon, men med noen vesentlige
mangler. Kandidaten viser kunnskaper om jødedom og
jødisk historie på de flere områder, men også noen
vesentlige kunnskapshull, en viss grad av vurderingsevne
og refleksjon, men begrenset selvstendighet. Klart under
gjennomsnittet.
E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller faglige minimumskrav.
Kandidaten viser noe sentral kunnskap om jødedom og
jødisk historie, men liten grad av vurderingsevne,
refleksjon og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke faglige minimumskravene.
Kandidaten viser manglende kunnskaper, vurderingsevne,
refleksjon og selvstendighet.

Pensumliste

Forutsettes kjent

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet . 2006. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Generell del og læreplanen for KRLE og samfunnsfag.

Det kan skje igjen: Rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen . 2010. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kort innføring i religionsvitenskap og historievitenskap (ca. 25 sider)

Eidhamar, Levi Geir. 2004. Religioner og livssyn , av Levi Geir Eidhamar. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1: «Innledning», side 10–21. 11 sider.

Kvande, Lise og Nils Naastad. 2013. Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis . Oslo: Universitetsforlaget. Side 19–29. 11 sider.

Weidling, Tor Ragnar. 2013. «Historie». I Store norske leksikon . Online: https://snl.no/historie.

Innføring jødedommen og jødisk historie (ca. 220 sider)

Groth, Bente.  Jødedommen . 2. utgave. Oslo: Pax, 2011. Ca. 200 sider.
Eller:
Groth, Bente.  Judendommen: Kultur, historia, tradition. Stockholm: Natur Kultur Akademisk, 2002. Ca. 350 sider.

Winje, Geir. 2012. Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene . 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4: «Jødedommen», side 87–112. Ca. 20 sider.

Hellige tekster og tolkning (ca. 270 sider)

Haaland, Gunnar. 2011. «Den todelte Tora – Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter». Side 21–57 i Hellige skrifter i verdensreligionene , redigert av Jens Braarvig og Årstein Justnes. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 37 sider.

Melchior, Bent. 1977. «Jødedommens historiske fundament: Loven». Side 32–49 i Jødene og jødedommen: Fra Det gamle testamente til Midt-Østen konflikten , redigert av E. A. Wyller og T. Gudbrandson. Oslo: Universitetsforlaget. 19 sider.

Zetterholm, Karin Hedner. 2008.  Inte i himlen! Text, tradition och tillämpning i judisk tradition. Lund: Arcus. Unntatt kapittel 4. Ca. 180 sider.
Eller:
Zetterholm, Karin Hedner. 2012.  Jewish Interpretation of the Bible. Ancient and Modern.  Minneapolis: Fortress. Unntatt kapittel 4. Ca. 180 sider.

Utvalgte tekster fra Tanakh, Talmud og midrashlitteraturen. 35 sider.

Jødisk historie og jødisk liv i Norge (ca. 220 sider)

Bruland, Bjarte. 2011. Det norske Holocaust: Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene . Oslo: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. 51 sider.

Døving, Cora Alexa, og Vibeke Moe (red.). 2014. «Det som er jødisk» – identiteter, historiebevissthet og erfaringer med antisemittisme . Oslo: HL-senteret. Side 5–68.

Kopperud, Øivind, og Irene Levin. 2010. «Da norske jøder ikke fantes.» Nytt Norsk Tidsskrift årg. 27 nr. 3: s. 292–302.

Levin, Irene. 2001. «Taushetens tale.» Nytt norsk tidsskrift årg. 18: s. 371–382.

Rian, Dagfinn. 2011. «Jødedommen i Norge». Side 166–208 i Verdensreligioner i Norge , redigert av Knut A. Jakobsen. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Side 185–207.

To selvvalgte forskningsartikler. Ca. 45 sider.

Antisemittisme i Norge (ca. 100 sider)

Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter . 2012. Oslo: HL-senteret. Side 6–76. 71 sider.

Døving, Cora Alexa, og Vibeke Moe (red.). 2014. «Det som er jødisk» – identiteter, historiebevissthet og erfaringer med antisemittisme . Oslo: HL-senteret. Side 69–102.

Sionisme og staten Israel (ca. 150 sider)

Røyslien, Hanne Eggen. 2012. Israelerne . Oslo: Aschehoug. Utdrag ca. 150 sider.

Didaktikk (ca. 65 sider)

Breidlid, Halldis og Tove Nicolaisen. 2011. I begynnelsen var fortellingen . 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Side 139–176, jf. også side 327–365, 393–406. 38 sider.

Døving, C. A. (2011). «Formidling av annen verdenskrig i et flerkulturelt klasserom». Side 229–245 i Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie , redigert av Claudia Lenz og Trond Risto Nilssen. Oslo: Universitetsforlaget. 16 sider.

Rian, D. 2000. «Det Gamle Testamente og Den jødiske bibel – et fagdidaktisk memento.» I Kropp og sjel: Festskrift til professor Olav Hognestad , redigert av Theodor Jørgensen, Dagfinn Rian og Ole Gunnar Winsnes, s. 131–140. Trondheim: Tapir Forlag. 10 sider.

Forslag til forskningsartikler om jødisk historie og jødisk liv i Norge

Banik, Vibeke Kieding og Irene Levin. 2010. «Jødisk liv i etterkrigstiden. Integrering og egenart.» I Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge , redigert av Anne Bonnevie Lund og Bente Bolme Moen, 181-199. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Bruland, Bjarte. 2010. «Jødeforfølgelsene i Norge.» I Danske tilstander. Norske tilstander. Forskjeller og likheter under tysk okkupasjon 1940-45 , redigert av Hans Fredrik Dahl, Hans Kirchoff, Joachim Lund og Lars-Erik Vaale, 249-270. Oslo: Forlaget Press.

Dencik, Lars. 2009. «Kosher and the Christmas Tree: On Marriages between Jews and Non-Jews in Sweden, Finland, and Norway.» I Jewish Intermarriage Around the World , redigert av Shulamit Reinharz og Sergio DellaPergola, 75-89. New Brunswick, NJ: Transaction Publishers.

Døving, Cora Alexa. 2013. «Jødedom i pressen. Historiens grep om samtiden.» I Religion i pressen , redigert av Cora Alexa Døving og Siv-Ellen Kraft, 174-201. Oslo: Universitetsforlaget.

Høeg, Ida Marie. 1996. «Religionens betydning for den jødiske identiteten: en undersøkelse blant 18 norske jøder.» Kirke og kultur (trykt utg.) . nr. 5: 425-442.

Moe, Vibeke, og Øivind Kopperud (red.). 2011. Forestillinger om jøder: Aspekter ved konstruksjonen av en minoritet 1814-1940 . Oslo: Unipub.

Rian, Dagfinn. 2002. «Jødisk liv i Norge 1976–1991, belyst ved Jødisk Menighetsblad.» Nordisk judaistik = Scandinavian Jewish studies vol. 23, side 57–80.

Stene, Nora. 2012. «Autoritet og autoritetens grenser. Den ortodokse rabbineren som religiøs leder i Det Mosaiske Trossamfund.» Side 146–169 i Religiøse ledere: Makt og avmakt i norske trossamfunn , redigert av Cora Alexa Døving og Berit Thorbjørnsrud. Oslo: Universitetsforlaget.

(Pensumliste ajour: 23.06.2016)

Om emnet

Judaism and Jewish History 15 stp. Høst og vår (deltid) Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: