HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Fagplan for

Mat og helse 1, 1.-7. trinn (3. eller 4. studieår) og 5.-10. trinn (4. studieår) (helårs)

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.01.10, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7.  trinn/5.-10. tinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn/5-10. trinn ved Høgskolen i Oslo (og Akershus), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Innledning

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, helse, hygiene, økonomi (budsjett), miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjon (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan en lære seg å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Opptakskrav

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
  • har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
  • har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
  • har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
  • har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
  • har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat
  • har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
  • har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv
  • har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter

Studenten

  • kan redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
  • kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger
  • kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
  • kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov
  • kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
  • kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk
  • kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster
  • kan finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
  • kan omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
  • kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold
  • kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
  • kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse 

Studenten

  • kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
  • kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever

Innhold

De fire faglige hovedemnene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Mat og livsstil

  • Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap.
  • Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil.
  • Mattrygghet og matvarehygiene.
  • Matallergi og matintoleranse.
  • Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper.
  • Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter.
  • Måltidets helhetlige presentasjon.

Mat og forbruk

  • Varemerking, produksjon og valg av råvarer.
  • Begrepet trygg mat.
  • Produktinformasjon og reklame.
  • Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.
  • Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter.
  • Gjenbruk og gjenvinning.

Mat og kultur

  • Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest.
  • Kunnskap om Norsk tradisjonsmat.
  • Mat i ulike kulturer og religioner.
  • Samisk mattradisjon.
  • Hvordan matkultur skaper identitet.
  • Fagets historie.
  • Endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling.
  • Endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag.
  • Naturen som ressurs i matlagingen.

Fagdidaktikk

  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen.
  • Skole- hjemsamarbeid.
  • Tilpasset opplæring.
  • IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold.
  • LMS - felles læringsplattform.
  • Entreprenørskap og/eller produktutvikling.
  • Flerkulturelle problemstillinger.
  • Likestilling.

Organisering og arbeidsmåter

Teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver er knyttet sammen, og det blir benyttet varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledede leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver.

Digitale ferdigheter oppøves gjennom arbeidskrav bl.a. annet ved kostberegning (mat på data). Viktig er informasjonsinnhenting og kildekritikk ved bruk av nettet ved oppgaveskriving, spesielt på eksamen i høstsemestret.

Fagovergripende perspektiv

Å arbeide mot framtidig virke som klasselærer og teamlærer i mat og helse gjøres ved å benytte varierte metoder og arbeidsmåter i undervisning og eget arbeid. Faget er profesjonsinnrettet med praktisk arbeid, forskningsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse.

Grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og digital kompetanse vektlegges også. Vurderingskompentanse rettet mot elever og medstudenter blir vektlagt. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det dreier seg også om selvstendighet, samarbeid, arbeidsfordeling og likestilling mellom gutter og jenter.

Flerfaglige temaer

Mat og helse egner seg godt i tema- og prosjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid fordi det er satt sammen av komponenter fra ulike fag. Skolefag som matematikk, samfunnsfag, religion, norsk og kroppsøving har også tilknytning til faget ved f.eks. mengdeberegning næringsinnhold, bærekraftig matforbruk og miljø, mat og religion og kunnskap om kropp og helse.

Flerfaglige temaer i det tredje studieåret
Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet fellespensum som skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i mat og helse. I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. Faget kan stimulere til å lage mat og utvikle gode arbeidsvaner så vel som gi rom for utprøving og eksperimentering og kreativt for eksempel problembasert læring. Eventuelt kan studentene øves opp til å tenke på hvordan starte egne bedrifter (entreprenørielle arbeidsformer). I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåret
For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se egne planer for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår

  • Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
  • Klasseledelse – elevenes deltakelse.
  • Lokalt utviklingsarbeid.
  • Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
  • Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
  • Handle og begrunne i forhold til profesjonsetiske krav og utfordringer.
  • Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Internasjonalisering

Undervisningen i ett eller flere av emnene i mat og helse, kan bli gitt på engelsk. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Vurdering

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal leveres innen frister som går fram av undervisningsplanen. Fravær med sykemelding gir ikke fritak for å utføre/levere arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører/leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter skiller oversikten kravene i to kategorier. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav, krav til innlevering

  1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres. Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
  2. Individuell kostberegningsoppgave (mat på data). Høstsemestret.
  3. Gruppeoppgave årsplan for valgt klasse innen 1-7. Vårsemesteret.
  4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
  5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Arbeidskrav, krav til deltakelse

  1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
  2. Frokost, skolemat og borddekking. Et gruppearbeid som legges fram både teoretisk og praktisk.  Høstsemestret.
  3. Gruppearbeid, Framlegg pedagogisk programvare (teoretisk leksjon). Vårsemesteret.
  4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
  5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også utfra en ressursmessig situasjon (planlegging og innkjøp av matvarer) er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

  • Alle praktiske leksjoner og leksjon med IKT- basert kostberegningsprogram.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se student.hioa.no.

Avsluttende vurdering

Sem. Emnekode
og -navn
Stp. Vurdering-/
eksamensform
Vurderings-
uttrykk
Høst G1MOH3100/G5MOH3100
Mat og helse 1, høst
15 Fagoppgave i gruppe
med presentasjon
Bestått/
ikke bestått
Vår G1MOH3201/G5MOH3200
Mat og helse 1, vår
15 1) Individuelt praktisk/
didaktisk arbeid
2) Muntlig eksamen
A-F

Eksamen i høstsemesteret (G1MOH3100/G5MOH3100)

Fagoppgave i gruppe med presentasjon.

Eksamen består av en fagoppgave innen mat, ernæring, helse, livsstil, forbruk og kultur, som utarbeides gruppevis. Tema og problemstilling skal omfatte teori og didaktikk, og denne skal godkjennes av faglærer. I tillegg til innlevering av fagoppgaven skal gruppen presentere oppgaven for klassen. Nærmere beskrivelse av eksamensgjennomføringen gjøres kjent av faglærer i god tid før eksamen. Både fagoppgaven og presentasjonen må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Eksamen i høstsemesteret vurderes av interne sensorer, og vurderes til bestått/ikke-bestått. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Dersom presentasjonen må utsettes på grunn av dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn vil denne kunne gjøres individuelt og uten klassen som publikum. Ved ny eksamen, hvor det ikke er mulig å danne grupper, vil eksamen gjennomføres individuelt.

Eksamen i vårsemesteret (G1MOH3201/G5MOH3200)

Eksamen består av to deler:

  1. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire til fem studenter. Studentene foreviser individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder- og prinsipper. Gruppen mottar oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.
  2. Individuell muntlig eksamen på ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensumlisten.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer, A-F på begge eksamensdeler. Delene vektes likt ved samlet karakter.

Ved ny eller utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer.

Samlet karakter

Den graderte karakteren på eksamen i vårsemesteret utgjør samlet karakter i faget.

Vurderingskriterier

Vurderingsuttrykk Betegnelse   Kvalitativ beskrivelse for eksamen i vårsemesteret (Avsluttende praktisk / teoretisk eksamen)  
A Fremragende  Har særlig gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en særlig god evne til selvstendig bruk av disse. Viser høyt refleksjonsnivå og gode holdninger i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 
B Meget god  Har meget gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en meget god evne til selvstendig bruk av disse. Viser en meget god evne til refleksjon og positiv holdning overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 
C God Har gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en god evne til selvstendig bruk av disse. Viser god evne til refleksjon og gode holdninger overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 
D Nokså god Har svakere teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og noe evne til selvstendig bruk av disse. Viser noe manglende evne til å skape gode holdninger til faget hos elevene. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 
E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og anvender disse på en uselvstendig måte. Likegyldig med å skape gode holdninger til fagstoffet hos elevene. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 
F Ikke bestått Utilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. 
Karakteruttrykk Kvalitativ beskrivelse for eksamen i høstsemesteret (Gruppeoppgave) 
Bestått Studenten har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget. 
Ikke bestått Studenten mangler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget. 

Rettigheter og plikter ved eksamen  

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Pensum

Pensum oppdatert 22. mai 2017.

Abebe, D. (2010). Public health challenges of immigrants in Norway: A research review (Vol. 2/2010, NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse). Oslo: Norwegian Center for Minority Health Research. s.15-41 (26s). Lokalisert 03.05.16 på:                                      

http://www.nakmi.no/publikasjoner/dokumenter/Public-Health-Challenges-of-Immigrants-in-Norway-nakmireport-2-2010.pdf

Amilien, V. & Krogh, E. (Red.), (2007). Den kultiverte maten. En bok om norsk mat, kultur og matkultur. (57- 85, 172-224, og 226-230). (114 s)                          

Bere, E. Oslo & Øverby, N. C. (2017). Om mat og ernæring. Høyskoleforlaget (260 s)

Dahl, T. and H. Jensberg (2011). Kost i skole og barnehage og betydningen for helse og læring: En kunnskapsoversikt. Kap. 1-4 og 7. København, København: Nordisk ministerråd. Lokalisert 18.05.2016 på http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:700700/FULLTEXT01.pdf

Departementene, (2017). Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017 – 2021). (120 s)

Espelid, I. Den rutete kokeboken, Oslo: Gyldendal, 2010 (ca 50 sider).

Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. (50 s).

Helsedirektoratet (2011). Råd om kosthold og fysisk aktivitet, kortversjon, (14 s)

Helsedirektoratet (2016). Utviklingen i norsk kosthold. (28 s)

Helsedirektoratet (2000). Ungkost 2000 - Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge (46 s)

Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken, kap 14. Kosthold ved ulike diagnoser og sykdomstilstander s 168 – 215. (47 s).

Læreplanverket for Kunnskapsløftet, utgave, (2006). (5 s)

Müller, H. & Harman, B. (2008). Didaktikk for grunnskolen, Mat og helse. Oslo: Fagbokforlaget, redaktør Else Marie Halvorsen (17 s).

Müller H., Borgedal K, Danielsen M, Baroli C. I. B. & Ruud M. L. (2014). Hvordan arbeide med grunnleggende ferdigheter under området mat og livsstil i faget mat og helse i grunnskolen? Mat og helse i skolen, 1 s 8-10. (3 s)

Ingebretsen A & Müller H (2015). Planlegging og ledelse av mat og helse på 4. trinn. Mat og helse i skolen 1, 12 -14. (3 s)

Lunde O.N. & Müller H. (2016). Hvordan forebygge overvekt hos barn i skolen? Mat og helse i skolen

1, 17 -19. (3 s).

Müller H. & Ingebretsen A. (2017) Undervisning i hygiene på barnetrinnet. Mat og helse i skolen

1, 14 -16. (3 s).

Neergaard, G. (2004) Når Gud bestemmer menyen. Oslo: Yrkeslitteratur. (210 s)

Norges astma- og allergiforbund (2006). Matvareallergi og matvareintoleranse. (20 s)

Oddy, W. H., Robinson, M., Ambrosini, G.L., O'Sullivan, T. A., de Klerk, N. H., Beilin, L. J., Silburn, S. R., Zubrick, S. R., Stanley, F. J. (2009). The assosiation between dietary patterns and mental health in early adolescence. Preventive medicine. 49(1):39-44 (5s). Lokalisert 15.03.16 på: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0091743509002643 

Prøven R.E.  (2006). Hygiene og mikrobiologi, Oslo, Gyldendal. (100s).

Regjeringen. Ny handlingsplan for kosthold. (2017-2021).

Holthe A. & Wilhelmsen BU, 2009: Mat og helse i skolen, en fagdidaktisk innføring. Oslo: Fagbokforlaget. (323 s)

PowerPoint som blir lagt ut på fronter.

I alt 1444 sider

 

Tilleggslitteratur:

Innli, K. E. (2006) Fra råvare til mat og drikke. Yrkeslitteratur as (420 s)

Matvaretabellen (2016). Hentet fra (Nettutgave på www.matportalen.no/matvaretabellen)

Bjarnø V. m.fl. (2009) DidIKTikk – Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning. Bergen: Fagbokforlaget.

Brosjyrer som blir delt ut på leksjonene og PowerPoint som blir lagt ut på fronter.

Helsedirektoratet (2007). Kokebok for alle – Fra boller til burritos. (180 s)

Om faget

30 stp. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn 2017-2018 5. og 6. eller 7. og 8. G1MOH3100/G5MOH3100
G1MOH3201/G5MOH3200
  • Plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 18. juni 2013. Revidert plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 15. januar 2015. Pensum oppdatert 22. mai 2017.
Publisert: Oppdatert: