HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

MAIKT-OP Programmering i skolen (Emnekategori 3)

Innledning

Gjennom emnet skal studentene utvikle forståelse for programmering og koding. De skal videre opparbeide tilstrekkelig kompetanse i programmering til at de ut fra en kravspesifikasjon kan utvikle enkle læremidler i et valgt programmeringsspråk og undervise i programmering i grunnskolen. Emnet gir videre grunnlag for å undervise hovedområdene Planlegging og dokumentasjon og Programmering i programfaget Informasjonsteknologi 2 i videregående skole.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om programmering og elementene i valgt programmeringsspråk
  • kan anvende generell programlogikk i ulike programmeringsspråk

Ferdigheter

Studenten

  • kan tolke en kravspesifikasjon og arbeide selvstendig og i grupper med problemløsning i programmering
  • kan gjennomføre et avgrenset programmeringsprosjekt selvstendig og i gruppe

Generell kompetanse

Studenten

  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen utvikling av programvare
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger innen programmering

Innhold

  • Programmering av fysiske objekter og roboter.
  • Programmering som fag i skolen.
  • Pseudokode og skrittvis forfining.
  • Sekvenser, valg og løkker.
  • Datastrukturer.
  • Koding av nettsider.

Arbeids- og undervisningsformer

I emnet inngår forelesninger og øvingsoppgaver. Studentene skal i tillegg gjennomføre et større programmeringsarbeid, basert på en kravspesifikasjon.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Se felles regler for arbeidskrav i programplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i dette emnet:

Studentene skal i grupper (hver på tre til fem deltakere) gjennomføre et større programutviklingsprosjekt basert på en kravspesifikasjon. Oppgaven skal utvikles med pseudokode og skrittvis forfining og være godt kommentert. Oppgaven består av to individuelle oppgaver og tre fellesoppgaver:

Individuelle oppgaver:

  • Grov pseudokode for hele programmet (150-450 ord).
  • Ferdig program for minst et programelement (150-450 ord).

Gruppeoppgaver:

  • Felles pseudokode for hele prosjektet (150-450 ord).
  • Felles plan for arbeidsfordeling og tidsmessig gjennomføring (300-600 ord).
  • Kjørbart program og kommentert programkode.

Vurdering

Emnet avsluttes med en individuell 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn, samt vurdering av en rapport om arbeidet med programmeringsprosjektet etter nærmere kriterier (se under Arbeidskrav). Rapporten skal inneholde en fellestekst fra hver gruppe (2000-4000 ord), samt en individuell tekst (200-400 ord) fra hver student som redegjør for eget bidrag i prosjektarbeidet.

Firetimers skriftlig eksamen blir vurdert av en ekstern og en intern sensor. Rapporten fra programmeringsprosjektet blir vurdert av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Karakterskala

Ved begge eksamener benyttes bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter. Ved ikke bestått benyttes karakteren F. Se generelle vurderingskriterier for karaktersetting i programplanen. Endelig karakter fastsettes slik: individuell firetimers skriftlig eksamen under tilsyn teller 60 %, rapport fra programmeringsoppgave teller 40 prosent. Begge elementer av eksamen må være bestått for at kandidaten skal få bestått karakter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Dersom studenten får ikke bestått på den ene av disse to eksamensdelene, så er det kun den aktuelle delen som må tas opp igjen. Dersom studenten får ikke bestått på rapporten, kan rapport fra ordinær eksamen omarbeides.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.    

Pensumliste

Pensum omfatter totalt ca. 550 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Flanagan, David (2011) JavaScript: The Definitive Guide. O'Reilly Media (ca. 550 sider)

(Pensumliste ajour: 12. desember 2016)

Om emnet

Programming in schools Masterstudium i IKT-støttet læring 15 stp. Vår Norsk 2018-2019

Søk på enkeltemne

Du kan søke på Programmering i skolen som enkeltemne høsten 2018. 

Faglig kontaktperson:

Leikny Øgrim

Søk opptak 25. august

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For masterstudiet i IKT-støttet læring gjelder i tillegg følgende:

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp:

- 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning.

- 3-årig eller 4-årig lærerutdanning.

- Annen relevant grad eller utdanningsløp på minimum 3 år.

Utdanningen må inneholde fordypning i pedagogikk og digital kompetanse, eller tilsvarende. For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

Høst 2018 Pilestredet, Oslo Semesteravgift (se programmets hovedside)
Publisert: Oppdatert: