HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011. Siste revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet 3. mai 2018.

Emnet er et obligatorisk emne i ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Innledning

Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning er et felles sammenbindende emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

I læringsforløpet skal studentene styrke sitt kunnskapsgrunnlag for arbeid med kunnskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Gjennom emnets breddeorientering skal studentene tilegne seg teoretisk oversikt i et komparativt og internasjonalt perspektiv. Det legges videre vekt på et analytisk perspektiv gjennom kritiske studier av sentrale tekster og på teorier, temaer og tilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevante for utdanningsvitenskap relatert til lærerutdanning. Utviklingsorienterte perspektiver på forskning er sentrale.

Emnet er et obligatorisk emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg i feltet utdanningsvitenskap, lærerutdanning og skole.

Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere

Forutsatt ledig plass kan søkere med fullført 5-årig masterutdanning innen lærerutdanning eller annen utdanning på tilsvarende nivå som er relevant for lærerutdanning, søke om opptak til enkeltemner.

Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om

  • relevante kunnskapsteorier på feltet
  • utdanningsvitenskapelige teorier, temaer og forskningstilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevant for lærerutdanning
  • hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

  • kan formulere, sammenstille og problematisere relevant forskning på feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kan håndtere kunnskapsteoretiske analyser og analysere komplekse sammenhenger i fagfeltet
  • kan gi faglig kompetente skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner i relevante forskningsmiljøer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
  • kan dokumentere kritisk evne til å identifisere egne og allmenne behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kan formidle sin forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

Innhold

Emnet består av utdanningsvitenskapelige kunnskapsteorier med vekt på forskning relevant for lærerutdanning nasjonalt og internasjonalt, herunder

  • sentrale temaer som omsorg, danning, læring, lek, arbeid, sosialisering, kultur, yrker, profesjoner, organisasjoner og samfunn belyst forskningsmessig
  • relevante teorier om utdanning og utdanningsdiskurser, arbeid, undervisning, kvalitet, kommunikasjon, kontekst og kultur på forskningsfeltet
  • aktuelle tilnærminger som knytter sammen kunnskaps- og vitenskapsteorier

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay.

Arbeidskrav

  • Muntlig presentasjon av utkast til individuelt essay.
  • 80 prosent tilstedeværelse på kurset. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Undervisningen er profesjonsrettet. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Arbeidsformen forutsetter studentaktivitet og samhandling. Den gir en kompetanse som ikke kan tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides ved tilstedeværelse, i reell dialog mellom studenter og forelesere. Kun i spesielle tilfeller kan fravær utover 20 prosent kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil studenten miste retten til å få essayet vurdert.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Studenten skriver et individuelt essay med omfang på 6000 – 8000 ord (forside, abstract, illustrasjoner og referanseliste kommer i tillegg), i skrifttype Times New Roman, i skriftstørrelse 12 og med 1,5 linje- og avsnittsavstand. For kildehenvisninger og sitater, følges APA-stil eller en etablert stilmal fra eget fagfelt.

Teksten skal knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav.

Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått. Essay vurderes og godkjennes av to interne sensorer (emneansvarlig og en vitenskapelig ansatt tilknyttet ph.d.-studiet). Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere fastsatt frist.

Vurderingskriterier

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for kurset.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Kursansvarlige

  • Professor Kristin Walseth, OsloMet.

Kursplan

Timetable ‘Theory of knowledge -for teacher education related research’  

MONDAY 15 October Title Professor To read                      
0930-1030 Welcome and presentation of participants Kristin Walseth  
1030-1230 Panel – how do we understand the concept ‘knowledge’ at the different institutes at the faculty of education and international studies

Tove Lafton

Åse Marie Ommundsen

Hedvig Johannesen

Axel Borchgrevink

Bloch, Maurice (1991)

Young, M. F. D. (2008)

Bourdieu & Wacquant (1992)

 

 

1230-1300 Lunch    
1300-1600

Introduction lecture

‘theories of science’

 

Hedvig Johannesen

Hollis, M. (2002)

Alvesson & Sköldberg (2017)

Kvernbekk (2011)

Labov (1972)

       
TUESDAY 16 October      
0900-1200

Text

 

Åse Marie Ommundsen

Iser, W. (1978)

Morris, P. (Ed.) (2003)

Rosenblatt, L. M. (2005)

Eco, U. (1979)

1200-1230 Lunch    
1230-1400 Presentation of essay drafts in group with supervision

Åse Marie Ommundsen

 

 

1400-1530

 

Different perspectives on knowledge:

Knowledge and context

 

Knowledge and professions

 

Knowledge in a global perspective

 

 

Axel Borchgrevink

 

 

Hedvig Johannesen

 

 

Axel Borchgrevink

 

Barth, Fredrik (1990)

Flyvbjerg, Bent (2012)

Habermas, Jürgen (1966)

Nader, Laura (2014)

Popper, K. (1963)

Bourdieu & Wacquant (1992)

Bernstein, B. (1971, 1972)

Young (2008)

Svenaeus, F. (2009)

1530-1600 Student reflection Hedvig Johannesen  
       
WEDENSDAY 17 October      
0900-1200 Knowledge in agency/structure perspective Hedvig Johannesen

Bourdieu (1989)

Bourdieu & Wacquant (1992)

Lamont & Lareau (1988)

Bernstein, B. (1971, 1972)

Hollis (2002)

1200-1230 Lunch    
1230- 1530

Knowledge in an identity perspective

 

Åse Marie Ommundsen

Giddens, A. (1991)

James, A.; Jenkins, C.; and Proust (1998)

1530-1600 Student reflection Åse Marie Ommundsen  
       
THURSDAY 18 October      
0900-1200 Educational change and transforming teacher education Supriya Baily

Carr, W., & Kemmis, S. (1986).

Britzman, D. P. (2000).

Baily, S., Stribling, S. M., & McGowan, C. L. (2014).

Baily, Shahronkhi & McGowan (2017)

1200-1300 Lunch    

1300-1530

 

Knowledge, diversity and globalization

 

Supriya Baily Fleming, T., & Murphy, M. (Eds.). (2010)
1530-1600 Student reflection Supriya Baily  
       
FRIDAY 19 October      
0900-1200

Knowledge, gender and the body

 

Nina Rossholt

Barad, Karen (2003)

Butler, J. (2004)

Chambers, S. (2007)

Foucault, M. (1980)

1200-1230 Lunch    

12230-1400

 

Summary and evaluation Kristin Walseth  

Pensumliste

Pensumoversikten er foreløpig og oppdateres etter behov. Pensum er dels generelt, dels spesifikt for ideer og begreper som er fokus for det inneværende året. Totalt pensum ca. 1000 sider. Minst halvparten av pensum skal velges fra oppgitt litteraturliste, mens den resterende litteratur kan velges fra supplerende litteratur eller i nærmere tilknytning til deltakernes egne forskningsprosjekter. Litteraturliste, med oppgitt sideantall, oppgis ved innlevering av essay.

Alvesson & Sköldberg (2017): Reflexive methodology: new vistas for qualitative research. Chapter 2; pp. 19-66.(45 p.).

Baily, S., Stribling, S. M., & McGowan, C. L. (2014). Experiencing the “Growing Edge”: Transformative teacher education to foster social justice perspectives. Journal of Transformative Education, 12 (3), 248-265. Retrieved from http://jtd.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/12/3/248 (17 p.)

Baily, S., Shahronkhi, F., Carsillo, T. (2017) Experiments in Agency. A global partnership to transform teacher education. (chapter 1, 3, 4, 7, 13, 14) Rotterdam: Sense Publishers (79 p.).

Barad, Karen (2003)  Posthumanist Performativity: Toward an Understanding of How Matter Comes to Matter. Journal of Women in Culture and Society 2003, vol. 28, no. 3. (30 p.) Retrieved from   https://www.uio.no/studier/emner/sv/sai/SOSANT4400/v14/pensumliste/barad_posthumanist-performativity.pdf

Barth, Fredrik. 1990. The Guru and the Conjurer: Transactions in Knowledge and the Shaping of Culture in Southeast Asia and Melanesia. Man (N:S.), 25: 640-653. (13 p.)  

Baumann, Z. (1998). Globalization: The human consequences (introduction and chapter 4). Polity Press and Blackwell Publishers Ltd. (18 p.)

Bernstein, B. (1971). On the classification and framing of educational knowledge. In M. F. D. Young (Ed.),  Knowledge and control: New directions for the sociology of education . (pp. 47-69) London: Collier Macmillan. (22 p.)

Bernstein, B. 1972. "Social Class, Language and Socialization", i P. P. Giglioli (red.),  Language and Social Context . London: Penguin Books. (22 p.)

Bloch, Maurice (1991). Language, anthropology and cognitive science.  Man , 183-198. (16 p.)

Bourdieu, P. (1984). Distinction: A social critique of the judgement of taste. London: Routledge & Kegan Paul. (Introduction and part I) (96 p.)

Bourdieu, P., & Wacquant, L. J. D. (1992). An invitation to reflexive sociology . Cambridge: Polity Press. (Part III, pp. 218-260) (42 p.)

Britzman, D. P. (2000). Teacher education in the confusion of our times. Journal of Teacher Education, 51 (3), 200-205. Retrieved from http://jte.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/51/3/200.full.pdf+html (5 p.)

Butler, J. (2004). Performative acts and gender constitution: An essay in phenomenology and feminist theory In H. Bial (Ed.), The Performance studies reader (pp. 154-165) London: Routledge. (11 p.)

Carr, W., & Kemmis, S. (1986). Becoming critical: Education, knowledge, and action research . London: RoutledgeFalmer. (Chapters 1-4) Retrieved from https://enotez.files.wordpress.com/2011/09/becoming-critical.pdf (127 p.)

Chambers, S. (2007) 'Sex' and the Problem of the Body: Reconstructing Judith Butler's Theory of Sex/Gender." Body & Society 13(4): 47-75. (28 p.)

Eco, U. (1979). The role of the reader: Explorations in the semiotics of texts . Bloomington: Indiana University Press. (Theory: Chapters 1-2) (50 p.)

Fleming, T., & Murphy, M. (Eds.). (2010). Habermas, critical theory and education. New York: Routledge. (Section II chapters 2-6) (43 p.)

Flyvbjerg, Bent (2012). Making Social Science Matter. In Georgios Papanagnou, ed.,  Social Science and Policy Challenges: Democracy, Values, and Capacities , Paris: UNESCO Publishing, pp. 25-56. Available at SSRN:  https://ssrn.com/abstract=2278218 (32 p.)

Foucault, M. (1980) Power & Knowledge. Selected interviews & other writings 1972-1977. Edited by Colin Gordon. (Chapters 3 and 8). New York: Pantheon Books (28 p.)

Giddens, A. (1991) Modernity and self-identity. Self and society in late modern age. (introduction, chapter 2). Cambridge: Polity Press (38 p.). 

Habermas, Jürgen (1966). Knowledge and interest.  Inquiry9 (1-4), 285-300. (16 p.)

Hollis, M. (2002). The philosophy of social science: an introduction (Rev. and updated. ed.). Cambridge: Cambridge University Press. Chapters 1, 7, 8 (62 p..)

Iser, W. (1978). The act of reading: A theory of aesthetic response. Baltimore: Johns Hopkins University Press. (Chapter 2, pp. 20-50, chapter 5, pp. 107-134 and chapter 8, pp. 180-231) (108 p.)

James, A.; Jenkins, C.; and Proust (1998). Theorizing childhood (chapters 3 and 10). Cambridge: Polity Press (44 p.)

Kvernbekk, T. (2011). The concept of evidence in evidence-based practice. Educational Theory, 61(5), 515-532. (17 p.)

Labov, W. (1972) “The Logic of Nonstandard English”. In P. P. Giglioli (Ed.), Language and Social Context. London: Penguin Books, pp. 179-215.(36 p.)

Morris, P. (Ed.) (2003). The Bakhtin reader: Selected writings of Bakhtin, Medvedev and Voloshinov. London: Edward Arnold. (Section one: Dialogic discourse, chapters 1-6) (62 p.)

Nader, Laura (2014). Anthropological Inquiry into Boundaries, Power, and Knowledge. In: Nader (ed.): Naked science: anthropological inquiry into boundaries, power, and knowledge . Routledge. 1-27 (25 p.)

Popper, K. (1963). "Science: Conjectures and refutations". In: Popper, K. (2014). Conjectures and refutations: The growth of scientific knowledge. Routledge and Kegan Paul. 33-65 (33 p.)

Rosenblatt, L. M. (2005). Making meaning with texts: Selected essays . (Chapters 1-2). Portsmouth: Heinemann. (50 p.)

Young, M. F. D. (2008). Bringing knowledge back in: From social constructivism to social realism in the sociology of education . London: Routledge. (pp. 1–64) (63 p.)

Om emnet

Theories of Knowledge in Teacher Education Research Ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning 10 studiepoeng Høst Engelsk 2018 heltid, en uke

Søknad og opptak

Dersom du har tidligere tatt ph.d.-kurs på programmet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, bør du fortsatt ha studierett og kan søke via Studentweb . Har du problemer med dette, vennligst kontakt oss på phd-lui@oslomet.no

Dersom du er førstegangssøker, følg denne oppskriften:

1. Registrer deg som søker i SøknadsWeb (klikk den oransje knappen)
2. Fyll ut vedleggsskjemaet.
3. Last inn vedleggsskjemaet og all nødvendig dokumentasjon i SøknadsWeb

Det er obligatorisk for alle førstegangssøkere å gjøre dette. Søknader hvor steg 2 eller 3 mangler vil ikke bli behandlet.

Søk via SøknadsWeb (kun førstegangssøkere) 15. august 2018 (først til mølla til vi når opptakskapasiteten)
Opptaket startes: 25. juni 2018

Forutsatt ledig plass kan søkere med fullført 5-årig masterutdanning innen lærerutdanning eller annen utdanning på tilsvarende nivå som er relevant for lærerutdanning, søke om opptak til enkeltemner.

Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt.

Antall studieplasser : 20

15. oktober 2018 Kampus Pilestredet Gratis
Publisert: Oppdatert: