HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

PHUV9250 Barnehageforskning 2016

Emneplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Emnet er et valgfritt emne i ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Innledning

Emnet skal styrke studentens kunnskapsgrunnlag for arbeid med egen avhandling samt gi tilstrekkelig bredde til fremtidig arbeid med barnehageforskning. Emnet skal gi teoretisk oversikt og analytisk kompetanse, og bidra til faglig konsentrasjon og dybde.

Opptakskrav

Opptakskrav er femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap eller utviklingsstudier.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kjenner kunnskapsfronten innen barnehageforskning og fagområdets ulike vitenskapsteoretiske og metodologiske posisjoner
  • har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i barnehageforskning og barnehagepedagogiske problemstillinger forbundet med ulike ideologiske og teoretiske posisjoner innen området
  • har kunnskap på høyt nivå om tendenser og kritiske tema i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

  • har solid fagspesifikk metodologisk kompetanse og kan utfordre etablert kunnskap innen fagfeltet
  • kan vurdere og analysere komplekse faglige og teoretiske sammenhenger innen barnehageforskning
  • kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå innen tidlig barndom og barnehagefeltet gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
  • kan skrive akademiske tekster med epistemologiske kvaliteter av relevans for fagområdet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan dokumentere evne til å identifisere behov for ny barnehageforskning
  • kan dokumentere dyptgående teoretisk forståelse av ulike posisjoner innen barnehageforskning og har tilegnet seg de metodologiske redskaper som er nødvendige for å kunne gi originale bidrag til forskningen innen barnehageforskning

Innhold

Emnet består av følgende temaer:

  • Sentral internasjonal forskning som belyser ulike aspekter av barnehageforskning. Temaet har et kritisk fokus på vitenskapsteoretiske, teoretiske og metodologiske aspekter. Aktuell forskning illustrerer ulike ståsted og typer av studier som evalueringer, longitudinelle studier, og effektundersøkelser m.v. Sentrale begreper er lek, læring og omsorg.
  • Analyse av barnehagepolitikk, barnehagesystem og barnehageforskning i utvalgte land – med utgangspunkt i norske oversikter.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen i emnet går over ett semester, normalt i andre semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av fagartikkel.

Vurdering

Arbeidskrav

Muntlig presentasjon av utkast til individuell fagartikkel.

Avsluttende vurdering

Studenten skriver en individuell fagartikkel på 12-15 sider innen feltet barnehageforskning. Fagartikkelen skal bygge på relevant fag- og pensumlitteratur, men kan også knyttes til arbeidet med egen avhandling.

Dersom fagartikkelen ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn bearbeidet fagartikkel én gang innen en nærmere fastsatt frist.

Vurderingskriterier

Vurderingen av fagartikkel gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Undervisningsspråk

Undervisning vil foregå på engelsk (hvis alle deltakerne forstår et skandinavisk språk vil forelesninger og seminarer bli holdt på norsk).

Kursansvarlig

Professor Jan-Erik Johansson, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning.

Undervisningsplan for 1. samling

Mandag 14. mars 2016, 10.30-15.15

10.30-11.15

Introduksjon: "Research in ECEC".

  • Foreleser: Jan-Erik Johansson.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-FG127.

11.30-12.15

Lunsj.

12.30-14.15

Forelesning 1: "Understanding ECEC today".

  • Foreleser: Jan-Erik Johansson.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-FG127

14.30-15.15

Seminar 1: "Supervision for examination 1".

Tirsdag 15. mars 2016, 9.30-15.15

9.30-11.15

  • Forelesning 2: "Quality and young children in ECEC".
  • Foreleser:  Jaqueline Barnes, UK.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: P32-N040_111

11.30-12.15

Lunsj.

12.30-14.15

Forelesning 3: "Young Children in ECEC".

  • Forelesere:  Leif Hernes og  Ellen Os.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: P32-N040_111

14.30-15.15

Seminar 2: "Supervision for examination 2".

  • Forelesere: Anne Greve og Nina Rossholt. 
  • Rom: FG5-C357 og FG5-C356.

Onsdag 16. mars 2016, 9.30-14.15

9.30-11.15

Forelesning 4: "Studies of everyday life in ECEC".

  • Foreleser: Anne Greve.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-FG121

11.30-12.15

Lunsj.

12.30-14.15

Forelesning 5: "Post-structural post-humanism and ECEC".

  • Forelesere:  Ann Merete Otterstad og Nina Rossholt.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-FG121

Undervisningsplan for 2. samling

Mandag 4. april 2016, 9.30-15.15

9.30-11.15

Forelesning 6: "Central topics in research on Young Children in ECEC".

  • Forelesere: Leif Hernes og Ellen Os.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: P32-N020_113.

11.30-12.15

Lunsj.

12.30-13.15

Forelesning 7: "Central topics in research on Quality in ECEC".

14.30-15.15

Seminar 3: "Supervision for examination 3".

  • Forelesere: Elisabeth Bjørnestad og Anne Greve.
  • Rom: P32-N020_115 og P32-N020_116.

Tirsdag 5. april 2016, 9.30-15.15

9.30-11.15

Forelesning 8: "Central topics in research on Everyday life in ECEC".

  • Foreleser: Anne Greve.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-FG121.

11.30-12.15

Lunsj.

12.30-13.15

Forelesning 9: "Central topics in research with post theories in ECEC".

  • Forelesere: Ann Merete Otterstad og Nina Rossholt.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-FG121.

14.30-15.15

Seminar 4: "Supervision for examination 4".

  • Forelesere: Elisabeth Bjørnestad og Anne Greve.
  • Rom: FG5-FG127 og FG5-C356.

Onsdag 6. april 2016, 9.30-14.15

9.30-11.15

Forelesning 10: "Sluttdiskusjon - Alle lærere".

  • Forelesere: Bjørnestad, Rossholt, Greve, Hernes, Os, Johansson og Otterstad.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-C355 og FG5-C356 og FG5-FG113.

11.30-12.15

Lunsj.

12.30-14.15

Oppsummering og evaluering: "Lessons to learn and what to write. Evaluation".

  • Foreleser: Jan-Erik Johansson.
  • Tekster: Se informasjon i fronter.
  • Rom: FG5-C355 og FG5-C356 og FG5-FG113.

Pensumliste

Revisjon av pensum for Barnehageforskning er godkjent av prodekan for studier den 4. desember 2015.

Bae, B. (2010). Realizing children's right to participation in early childhood settings: Some critical issues in a Norwegian context. Early Years, 30 (3), 205-218. Retrieved from http://www.tandfonline.com.ezproxy.hioa.no/doi/pdf/10.1080/09575146.2010.506598 (13 p.)

Barad, K. (2008). Posthumanist performativity: Towards an understanding of how matter comes to matter. In S. Alaimo & S. J. Hekman (Eds.), Material feminisms (pp. 120-154). Bloomington: Indiana University Press. (34 p.)

Berlinski, S., Galiani, S., & Manacorda, M. (2008). Giving children a better start: Preschool attendance and school-age profiles. Journal of Public Economics, 92 (5–6), 1416-1440. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.jpubeco.2007.10.007 (20 p.)

Biesta, G. (2011). From learning cultures to educational cultures: Values and judgements in educational research and educational improvement. International Journal of Early Childhood, 43 (3), 199-210. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1007/s13158-011-0042-x (11 p.)

Bisceglia, R., Perlman, M., Schaack, D., & Jenkins, J. (2009). Examining the psychometric properties of the infant–toddler environment rating scale: Revised edition in a high-stakes context. Early Childhood Research Quarterly, 24 (2), 121-132. Retrieved from (12 p.)

Camilli, G., Vargas, S., Ryan, S., & Barnett, W. S. (2010). Meta-analysis of the effects of early education interventions on cognitive and social development. Teachers College Record, 112 (3). (25 p.)

Dickinson, D. K. (2006). Toward a toolkit approach to describing classroom quality. Early Education and Development, 17 (1), 177-202. Retrieved from (25 p.)

Elwick, S., Bradley, B., & Sumsion, J. (2014). Infants as others: Uncertainties, difficulties and (im)possibilities in researching infants’ lives. International Journal of Qualitative Studies in Education, 27 (2), 196-213. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/09518398.2012.737043 (18 p.)

Fenech, M., Sweller, N., & Harrison, L. (2010). Identifying high-quality centre-based childcare using quantitative data-sets: What the numbers do and don't tell us. International Journal of Early Years Education, 18 (4), 283-296. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/09669760.2010.531615 (14 p.)

Garnier, P. (2011). The scholarisation of the French école maternelle: Institutional transformations since the 1970s. European Early Childhood Education Research Journal, 19 (4), 553-563. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/1350293X.2011.623539 (10 p.)

Havnes, T., & Mogstad, M. (2009). No child left behind: Universal childcare and children´s long-run outcomes . Oslo: Statistics Norway. Retrieved from https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp582.pdf. (25 p.)

Helmerhorst, K. O. W., Riksen-Walraven, J. M. A., Gevers Deynoot-Schaub, M. J. J. M., Tavecchio, L. W. C., & Fukkink, R. G. (2015). Child care quality in The Netherlands over the years: A closer look. Early Education and Development, 26 (1), 89-105. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/10409289.2014.948784 (16 p.)

Holmes, R., & Jones, L. (2013). Limitless provocations of the ‘safe’, ‘secure’ and ‘healthy’ child. International Journal of Qualitative Studies in Education, 26 (1), 75-99. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/09518398.2011.605083 (24 p.)

Holmgren, S. (2009). Child day care center or home care for children 12-40 months of age: What is best for the child? A systematic literature review Östersund: The Swedish national institute of public health. Retrieved from https://www.folkhalsomyndigheten.se/pagefiles/12277/R2009-09-Child-day-care-center-or-home-care.pdf. (30 p.)

Johansson, E. (2011). Investigating morality in toddler's life-worlds. In E. Johansson & E. J. White (Eds.), Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers Dordrecht: Springer. (45 p.)

Jones, L., & Duncan, J. (2013). Deleuze and early years education: Explorations in theory and lived experiences. Global Studies of Childhood, 3 (3), 203-207. Retrieved from http://gsc.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/3/3/203.full.pdf (4 p.)

Kaufmann, J. (2011). Poststructural analysis: Analyzing empirical matter for new meanings. Qualitative Inquiry, 17 (2), 148-154. Retrieved from http://qix.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/17/2/148.full.pdf (6 p.)

Koro-Ljungberg, M. (2010). Validity, responsibility, and aporia. Qualitative Inquiry, 16 (8), 603-610. Retrieved from http://qix.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/16/8/603.full.pdf (7 p.)

Lamb, M. (2009). Child care and new family forms . Nicosia, Cyprus: European Science Foundation: Standing 47 Committees for the Humanities (SCH) and Social Sciences (SCSS). Retrieved from esf.org. (4 p.)

Lange, A., & Mierendorff, J. (2009). Method and methodology in childhood research. In J. Qvortrup, W. A. Corsaro, & M.-S. Honig (Eds.), The Palgrave handbook of childhood studies (pp. 78-95). London: Palgrave-Macmillan. (17 p.)

Loeb, S., Bridges, M., Bassok, D., Fuller, B., & Rumberger, R. W. (2007). How much is too much? The influence of preschool centers on children's social and cognitive development. Economics of Education Review, 26 (1), 52-66. Retrieved from http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0272775706000422 (15 p.)

Montie, J. E., Xiang, Z., & Schweinhart, L. J. (2006). Preschool experience in 10 countries: Cognitive and language performance at age 7. Early Childhood Research Quarterly, 21 (3), 313-331. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.ecresq.2006.07.007 (29 p.)

Penn, H. (2009). International perspectives on participatory learning: Young children’s perspectives across rich and poor countries. In D. Berthelsen, J. Brownlee, & E. Johansson (Eds.), Participatory learning in the early years: Research and pedagogy (pp. 12-25). New York: Routledge. (13 p.)

Rautio, P. (2014). Mingling and imitating in producing spaces for knowing and being: Insights from a Finnish study of child–matter intra-action. Childhood, 21 (4), 461-474. Retrieved from http://chd.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/21/4/461.full.pdf (18 p.)

Rautio, P., & Winston, J. (2015). Things and children in play: Improvisation with language and matter. Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education, 36 (1), 15-26. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/01596306.2013.830806 (11 p.)

Rossholt, N. (2012). Children’s bodies in time and place: An onto-epistemological approach. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 3 (2), 16-25. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7577/rerm.487 (9 p.)

Sanders, K., & Howes, C. (2013). Child care for young children. In B. Spodek, O. N. Saracho, & M. A. Al-Mansour (Eds.), Handbook of research on the education of young children (3rd ed.). New York: Routledge. (12 p.)

Sandvik, N. (2012). Rethinking the idea/ideal of pedagogical control: Assemblages of de/stabilisation. Contemporary Issues in Early Childhood, 13 (3), 200-209. Retrieved from http://cie.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/13/3/200.full.pdf (9 p.)

Schweinhart, L. J. (2005). Lifetime effects: The High/Scope Perry preschool study through age 40 .  (Summary)Ypsilanti, Mich.: High/Scope Press. Retrieved from http://www.highscope.org/file/Research/PerryProject/specialsummary_rev2011_02_2.pdf. (20 p.)

Skalická, V., Belsky, J., Stenseng, F., & Wichstrøm, L. (2015). Preschool-age problem behavior and teacher–child conflict in school: Direct and moderation effects by preschool organization. Child Development, 86 (3), 955-964. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/cdev.12350 (10 p.)

Stetsenko, A., & Ho, P.-C. (2015). The serious joy and the joyful work of play: Children becoming agentive actors in co-authoring themselves and their world through play. International Journal of Early Childhood, 47 (2), 221-234. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1007/s13158-015-0141-1 (13 p.)

Vandenbroeck, M., Roets, G., & Roose, R. (2012). Why the evidence-based paradigm in early childhood education and care is anything but evident. European Early Childhood Education Research Journal, 20 (4), 537-552. Retrieved from http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/1350293X.2012.737238 (16 p.)

Altogether 815 pages

Complementary readings

Kragh‐Müller, G., & Ringsmose, C. (2015). Pædagogisk kvalitet i store og små daginstitutioner: En rapport om børns trivsel, læring og udvikling i store og små daginstitutioner . Aarhus: Institut for Uddannelse og Pædagogik (DPU), Aarhus Universitet. Retrieved from https://www.dr.dk/NR/rdonlyres/522B1DEF-C47E-42F2-A21D-F398CB7DC5A2/6076838/DPU.pdf. (11 p.)

Pramling Samuelsson, I., Williams, P., & Sheridan, S. (2015). Stora barngrupper i förskolan relaterat till läroplanens intentioner. Nordisk barnehageforskning, 9 . Retrieved from https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/download/1012/1173 (14 p.)

Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I., & Johansson, E. (2009). Barns tidiga lärande: En tvärsnittsstudie av förskolans miljö och barns lärande. (978-91-7346-662-2). Göteborg: Acta Universitatis Gothenburgensis. Retrieved from http://hdl.handle.net/2077/20404. (30 p.)

Research overviews

Bjørnestad, E., Pramling Samuelsson, I., & Bae, B. (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?: En forskningsoversikt . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Retrieved from https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter20og20planer/forskningsoversikt_barn_under_tre_aar.pdf.

Borg, E., Backe-Hansen, E., & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt . Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Retrieved from http://www.nova.no/asset/3297/1/3297_1.pdf.

Christoffersen, M. N., Højen-Sørensen, A.-K., & Laugesen, L. (2014). Daginstitutionens betydning for børns udvikling: En forskningsoversigt (14:23). København: SFI. Retrieved from http://www.sfi.dk/Admin/Public/DWSDownload.aspx?File=%2fFiles%2fFiler%2fSFI%2fPdf%2fRapporter%2f2014%2f1423-Daginstitutionens-betydning.pdf. (pp. 13-26, 35-138)

Gulbrandsen, L., Johansson, J.-E., & Nilsen, R. D. (2002). Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus . Oslo: Norges forskningsråd, Område for kultur og samfunn.

Rydland, V., & Aukrust, Vibeke G. (2009). Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: En kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift, 93 (03). Retrieved from http://www.idunn.no/ts/npt/2009/03/art02 (11 p.)

(Pensumliste ajour: 23. desember 2015)

Om emnet

Research in Early Childhood Education and Care Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning 10 stp. Vår Engelsk (norsk hvis ingen studenter behersker engelsk) 2015

Søknad og opptak

Dersom du har tidligere tatt ph.d.-kurs på programmet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, bør du fortsatt ha studierett og kan søke via Studentweb . Har du problemer med dette, vennligst kontakt oss på phd-lui@hioa.no.

Dersom du er førstegangssøker, følg denne oppskriften:

1. Registrer deg som søker i SøknadsWeb (klikk den oransje knappen)

2. Fyll ut vedleggsskjemaet

3. Last inn vedleggsskjemaet og all nødvendig dokumentasjon i SøknadsWeb

Det er obligatorisk for alle førstegangssøkere å gjøre dette. Søknader hvor steg 2 eller 3 mangler vil ikke bli behandlet.

Søk via SøknadsWeb (kun førstegangssøkere) 15. januar 2016 (utvidet til 1. februar 2016)
(først til mølla til vi når opptakskapasiteten)

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program, men vil være åpent for andre søkere. Opptakskrav er femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap eller utviklingsstudier.

Antall studieplasser : 20.

14. mars 2016 (eksamen 26. mai 2016; sensur 16. juni 2016) Kampus Pilestredet Gratis.
Publisert: Oppdatert: