HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

PHUV9250 Barnehageforskning

Emneplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Emnet er et valgfritt emne i ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Innledning

Emnet skal styrke studentens kunnskapsgrunnlag for arbeid med egen avhandling samt gi tilstrekkelig bredde til fremtidig arbeid med barnehageforskning. Emnet skal gi en metodisk og teoretisk oversikt samt analytisk kompetanse. Emnet vil bidra til en bred metodisk forståelse, faglig konsentrasjon og dybde.

Opptakskrav

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program, men vil være åpent for andre søkere. Opptakskrav er femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap eller utviklingsstudier

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kjenner kunnskapsfronten innen barnehageforskning og fagområdets ulike vitenskapsteoretiske og metodologiske posisjoner
  • har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i barnehageforskning og barnehagepedagogiske problemstillinger forbundet med ulike ideologiske og teoretiske posisjoner innen området
  • har kunnskap på høyt nivå om tendenser og kritiske tema i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

  • har solid fagspesifikk metodologisk kompetanse og kan utfordre etablert kunnskap innen fagfeltet
  • kan vurdere og analysere komplekse faglige og teoretiske sammenhenger innen barnehageforskning
  • kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå innen tidlig barndom og barnehagefeltet gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
  • kan skrive akademiske tekster med epistemologiske kvaliteter av relevans for fagområdet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan dokumentere evne til å identifisere behov for ny barnehageforskning
  • kan dokumentere dyptgående teoretisk forståelse av ulike posisjoner innen barnehageforskning og har tilegnet seg de metodologiske redskaper som er nødvendige for å kunne gi originale bidrag til forskningen innen barnehageforskning

Innhold

Emnet består av følgende temaer:

  • Sentral internasjonal forskning som belyser ulike aspekter av barnehageforskning. Temaet har et kritisk fokus på vitenskapsteoretiske, metodologiske og teoretiske aspekter. Aktuell forskning illustrerer ulike ståsted og typer av studier som evalueringer, longitudinelle studier, effektundersøkelser og kvalitative dybdestudier m.v. Sentrale begreper er kvalitet, lek, læring og omsorg.
  • Analyse av barnehagepolitikk, barnehagesystem og barnehageforskning i utvalgte land – med utgangspunkt i norske oversikter

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen i emnet går over ett semester, normalt i andre semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av fagartikkel.

Vurdering

Arbeidskrav

Muntlig presentasjon av utkast til individuell fagartikkel.

Avsluttende vurdering

Studenten skriver en individuell fagartikkel på 12-15 sider innen feltet barnehageforskning. Fagartikkelen skal bygge på relevant fag- og pensumlitteratur, men kan også knyttes til arbeidet med egen avhandling.

Dersom fagartikkelen ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn bearbeidet fagartikkel én gang innen en nærmere fastsatt frist.

Vurderingskriterier

Vurderingen av fagartikkel gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Undervisningsspråk

Undervisning vil foregå på engelsk (hvis alle deltakerne forstår et skandinavisk språk vil forelesninger og seminarer bli holdt på norsk).

Kursansvarlig

Førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning

Andre forelesere

Professor Michel Vandenbroeck, Ghent University, Netherlands
Postdoc  Katrien Helmerhorst, PhD, Erasmus University Rotterdam, Netherlands
Professor Anne Greve, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning
Førsteamanuensis Nina Rossholt, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning
Førsteamanuensis Nina Gram Garmann, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning
Stipendiat Rasmus Kleppe, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning
Stipendiat Erik Eliassen, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning

Undervisningsplan

FG5 = Falbes gate 5, campus Pilestredet

Monday 4.06.18 9.30 - 15.45     Room
Lectures Schedule Title Lecturer  
Introduction 9.30 - 10.15 ECEC research and introduction to the course Elisabeth Bjørnestad FG5-FG113
Lecture 10.30 - 11.15
11.30 - 12.15
Facts matter and so do opinions: on selecting methodologies and research questions Michel Vandenbroeck FG5-FG113
Lunch 12.15 - 12.45      
Lecture 13.00 - 13.45
14.00 - 14.45
Netherlands Consortium for Research in Childcare: From quality assessment to intervention Katrien Helmerhorst FG5-FG113
Seminar 15.00 - 15.45 Student presentations Michel Vandenbroeck
Elisabeth Bjørnestad
FG5-FG113
FG5-FG127
Tuesday 5.06.18 9.00 - 15.15      
Lectures Schedule Title Lecturer  
Lecture 9.00 - 9.45
10.00 - 10.45
Intervention studies Katrien Helmerhorst FG5-FG113
Lunch 10.45 - 11.30      
Lecture 11.30 - 12.15
12.30 - 13.15
Facts matter and so do opinions: on selecting methodologies and research questions Michel Vandenbroeck FG5-FG113
Seminar 13.30 - 14.15
14.30 - 15.15
Student presentations Elisabeth Bjørnestad FG5-FG113
FG5-FG127
Wednesday 6.06.18 9.00 - 15.15      
Lectures Schedule Title Lecturer  
Lecture 9.00 - 9.45
10.00 - 10.45
Using quantitative data and statistics to study the effects of ECEC on child outcomes. Erik Eliassen FG5-FG113
Lunch 10.45 - 11.30      
Lecture 11.30 - 12.15
12.30 - 13.15
How matter comes to matter: material-discursive practices in institutions Nina Rossholt FG5-FG113
Seminar 13.30 - 14.15
14.30 - 15.15
Student presentations Nina Rossholt FG5-FG113
FG5-FG127
Thursday 7.06.18 9.00 - 15.15      
Lecture Schedule Title Lecturer  
Lecture 9.00 - 9.45
10.00 - 10.45
Combining small scale and large scale data – challenges and suggestions for sample selection and results Rasmus Kleppe FG5-FG113
Lunch 10.45 - 11.30      
Lecture 11.30 - 12.15
12.30 - 13.15
How can we gain knowledge about children’s play, relations and friendships? Anne Greve FG5-FG113
Seminar 13.30 - 14.15
14.30 - 15.15
Student presentations Anne Greve FG5-FG113
FG5-FG127
Fr iday 8.06.18 9.00 - 15.15      
Lecture Schedule Title Lecturer  
Lecture 9.00 - 9.45
10.00 - 10.45
Longitudinal research in Norway Elisabeth Bjørnestad FG5-FG039
Lunch 10.45 - 11.30      
Lecture 11.30 - 12.15
12.30 - 13.15
How to use qualitative data and research to explore quantitative findings Elisabeth Bjørnestad
Nina Gram Garmann
FG5-FG039
Course evaluation 13.30 - 14.15   Elisabeth Bjørnestad FG5-FG039

Pensumliste

Revisjon av pensum for Barnehageforskning PHUV9250 er godkjent av prodekan for studier den 28. februar 2018.

Aukrust, V. G. & Rydland, V. (2009) Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: En kunnskap oversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift, 3, 178-188. [11 s]

Bae, B. (2010) Realizing children’s right to participation in early childhood settings: some critical issues in a Norwegian context, Early Years , 30, (3), 205-218. [13 s.] 

Barad, K. (2008) Posthumanist performativity: towards an understanding of how matter comes to matter. I: Alaimo, S. H.(red). Material feminism . (120-154). Bloomington: Indiana University Press. [34 s.]

Berlinski, S., Galiani, S. og Manacorda, M. (2007) Giving children a better start: Pre-school attendance and school age profiles. London: Institute for Fiscal Studies. Retrieved at www.ifs.org.uk/wps/ wp0618.pdf [20 s] 

Biesta, G. (2011) From learning Cultures to Educational Cultures: Values and Judgements in Educational Research and Educational Improvement. International Journal of Early Childhood , 43(3), 199-210. [11 s.] 

Bjørnestad, E. & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European early childhood education research journal, 26(1), 111-127 [16 s.] Published online Dec. 2017: tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1350293X.2018.1412051

Broström, S., Johansson, I., Sandberg, A.  og Frøkjær, T. (2012) Preschool teachers' view on learning in preschool in Sweden and Denmark, European Early Childhood Education Research Journal, DOI:10.1080/1350293X.2012.746199 [14 s.]. 

Burman, E. (2013) Desiring development? Psychoanalytic contributions to antidevelopmental psychology, International Journal of Qualitative Studies in Education , 26 (1), 56-74 [18 s.] 

Camilli, G., Vargas, S., Ryan, S. og Barnett, W. S. (2008) Meta-analysis of the effects of early education interventions on cognitive and social development. Teachers College Record, 112,2010-2035. [25 s.] 

Drange, N., & Havnes, T. (2015). Child Care Before Age Two and the Development of Language and Numeracy: Evidence from a Lottery (IZA Discussion Paper No. 8904). [20 s.] https://www.econstor.eu/bitstream/10419/110114/1/dp8904.pdf

Eliassen, E., Zachrisson, H. D., & Melhuish, E. (2018). Is cognitive development at 3 Years of age associated with ECEC quality in Norway? European Early Childhood Education Research Journal, 26 (1). [11 s.] https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412050 

Elwick, S., Bradley, B. & Sumsion, J. (2012) Infants as Others: uncertainties, difficulties and (im)possibilities in researching infants’ lives , International Journal of Qualitative Studies in Education, DOI:10.1080/09518398.2012.737043 [18 s.] 

Gallager, L. A. & Gallager, M. (2008) Methodological Immaturity in Child Research? Thinking through "participatory methods". Childhood , 15, 499-516. [17 s.] 

Gobo, G. (2008). Re-Conceptualizing Generalization: Old Issues in a New Frame. In P. Alasuutari, L. Bickman, & J. Brannen (Eds.), The SAGE Handbook of Social Research Methods (s. 193-213). London: SAGE Publications Ltd [20 s.] 

Fenech, M. (2011). An analysis of the conceptualisation of ‘Quality’ in early childhood education and care empirical research: promoting ‘blind spots’ as foci for future research. Contemporary Issues in Early Childhood, 12(2). [12 s.] journals.sagepub.com/doi/pdf/10.2304/ciec.2011.12.2.102 

Hatch, J. A. & Barclay-McLaughlin, G. (2007) Qualitative research: Paradigms and Possibilities. I: Spodek, B. & Saracho, O. (red.). Handbook of Research on the Education of Young Children , (497-514). Mahwah, New Jersey, London: Lawrence Erlbaum Associates. [17 s.]

Helmerhorst, K. O. W., Riksen-Walraven, M., Gevers Deynoot-Schaub, M. J., Tavecchio, L. W. C. & Fukkink, R. G. (2015). Child Care Quality in The Netherlands Over the Years: A Closer Look. Early Education and Development, 26(1), 89-105 [16 s.] tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10409289.2014.948784 

Helmerhorst, K.O.W., Fukkink, R.G., Riksen-Walraven, M., Gevers Deynoot-Schaub, M. J. & Tavecchio, L. W. C. (2017). Improving quality of the child care environment through a consultancy programme for centre directors. International Journal of Early Years Education, 25(4), 361-378 [17 s.] tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09669760.2017.1321528 

Hognestad, K. og Bøe, M. (2012) ‘Place’ as conceptual centre: a methodological focus on the bodily relations, movements and expressions of children up to three years of age in kindergarten.  Reconceptualizing Educational Research Methodology, 3(2), 43-55 [12 s.] 

Hujala, E. (2008) The development of Early Childhood Education as an academic discipline in Finland. Nordisk Barnehageforskning, 1 (1), 17-23. [7 s.] 

Johansson, E. (2011) Investigating morality in toddler’s worlds. I E. Johansson, & J. White, (red.), Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers (39-86). Springer ScienceBuisness media.[45 s.].

Kaufmann, J. (2011) Poststructural Analysis: Analyzing Empirical Matter for New Meanings. Qualitative Inquiry, 17 (2) , 148- 154. [6 s.] 

Koro-Ljungberg, M. (2010) Validity, responsibility, and aporia. Qualitative Inquiry, 16 (8), 603-610. [7 s.] 

Lange, A. og Mierendorff, J. (2009/2011) Method and Methodology in Childhood Research. I: Qvortrup, J., Corsaro, W. A. & Honig, M.-S. (red.). The Palgrave Handbook of Childhood studies. (78-95).London: Palgrave Mcmillan [17 s.] 

Lamb, M. (2009) Child care and new family forms. In: Changing childhood in a changing Europe (11- 14.) (Workshop 26-27 February 2009, Nicosia, Cyprus). European Science Foundation: Standing Committees for the Humanities (SCH) and Social Sciences (SCSS). [4 s.]. 

Loeb, S., Bridges, M., Bassok, D., Fuller, B. og Rumberger, R. W. (2007) How much is too much? The influence of preschool centres on children´s social and cognitive development. Economics of Education Review, 26 , 52-66. [15 s.]

Lyså, I. M. (2012) Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi. I: Ødegaard, Elin Eriksen (red). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. s. 49 – 70 [21 s.] 

Melhuish, E., Sylva, K., Sammons, P., Siraj-Blatchford I. og Taggart B. (2009) Differences in home, preschool, and school influences upon educational attainment for disadvantaged and non-disadvantaged children . Denver: Society for Research in Child Development. [Utvalg 20 s.] 

Montie, J. E., Xiang Z. og Schweinhart, L. J. (2006) Preschool experience in 10 countries: Cognitive and language performance at age 7. Early Childhood Research Quarterly, 21, 313␣331. [29 s.] 

Moss, P. (2008) Markets and democratic experimentalism: Two models for early childhood education and care . Gütersloh: Bertelsmann-Stiftung. http://www.bertelsmann- stiftung.de/bst/de/media/xcms_bst_dms_24015__2.pdf [43 s.]

Penn, H. (2009) International Perspectives on Participatory Learning. Young children’s Perspectives across rich and poor countries. I: Berthelsen, D., Brownlee, J. & Johansson, E. (2009) Participatory Learning in the Early Years. Research and Pedagogy. (12-25 )New York: Routledge. [13 s.]

Plum, M. (2012)The emergence of the analytical method in early childhood education – the scientific effort to produce the learning child for the nation in a global era, International Journal of Qualitative Studies in Education, 25:5, 645-663 [23 s.]

Rossholt, N. (2012) Children’s bodies in time and place; an onto-epistemological approach. Reconceptualizing Educational Research Methodology, 3(2), 16-25. [9 s.]

Sandvik, N. (2012) Rethinking the Idea/Ideal of Pedagogical Control: assemblages of de/stabilization. Contemporary Issues in Early Childhood, 13 (3), 200-2009 [9 s.] 

Schweinhart, L. (2004) Lifetime effects: The High/Scope Perry preschool study through age 40. Ypsilanti, MI: High/Scope Educational Research Foundation. [Utvalg 30 s.]

Seawright, J., & Gerring, J. (2008). Case Selection Techniques in Case Study Research: A Menu of Qualitative and Quantitative Options. Political Research Quarterly, 61(2), 294-308. [14 s.]

Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I., og Johansson, E. (2009) Barns tidiga lärande: En tvärsnitts studie av förskolans miljö och barns lärande . Göteborg: Acta Universitatis Gothenburgensis. [30 s.] 

Sylva, K., Melhuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I. og Taggart, B. (2004) Effective pre-school provision. London: Institute of Education. [43 s.]. 

Tholin, R. K. og Jansen, T. T. (2012) Something to talk about: does the language use of pre-school teachers invite children to participate in democratic conversation? European Early Childhood Education Research Journal , 20 (1), 35-46 [11 s.] dx.doi.org/10.1080/1350293X.2012.650010

Vadenbroeck, M., Roets, G. og Roose, R. (2012) Why the evidence-based paradigm in early childhood education and care is anything but evident. European Early Childhood Education Research Journal, 20(4), 537-552. [16 s.] tandfonline.com/doi/full/10.1080/1350293X.2012.737238 

Vandenbroeck, M., Roets, G., & Snoeck, A. (2009). Immigrant mothers crossing borders: nomadic identities and multiple belongings in early childhood education. European Early Childhood Education Research Journal, 17 (2), 203-216 [13 s] tandfonline.com/doi/full/10.1080/13502930902951452

Van Laere, K., & Vandenbroeck, M. (2017). Early learning in preschool: meaningful and inclusive for all? Exploring perspectives of migrant parents and staff. European Early Childhood Education Research Journal, Online first [14 s.] tandfonline.com/doi/full/10.1080/1350293X.2017.1288017 

Williams, M. (2000). Interpretivism and generalisation. Sociology, 34(2), 209-224. [15 s.]

Woodhead, M. og Moss, P. (2007) Early childhood and primary education: Transitions in the lives of young children . Milton Keynes: Open University. [65 s.]

Ødegaard, E. E. og Krüger, T. (2012) Studier av barnehagen som danningsarena – sosialepistemologiske perspektiver. I: Ødegaard, Elin Eriksen (red.). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget.  s. 19-47 [28 s.] 

Østrem, S. (2012) Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Utvalg 40 s.).

Til sammen 909 sider.

Aktuell tilleggslitteratur og barnehageforskningsoversikter

Alvestad, M. (2011) You can learn something every day! Children Talk About Learning in Kindergarten -Traces of Learning Cultures. International Journal of Early Childhood , 43(3), 291-304. [13 s.]

Alvestad, M., Johansson, J-E., Moster, T. og Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk barnehageforskning. 2(1), 39-55 [16 s.] https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/viewFile/249/263

Borg, E., Backe-Hansen, E., & Kristiansen, I.-H. (2008) Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt . Oslo: NOVA. http://www.nova.no/asset/3297/1/3297_1.pdf 

Bjørnestad, E. og Pramling Samuelsson, I. (2012) (red.) Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rapporter%20og%20planer/Forskningsoversikt_HIOA.pdf 

Foucault, M. (1990). Politics, philosophy, culture. Interviews and other writings 1977-1984 (Vol. Routledge): London.

Freire, P. (1970). Pedagogy of the oppressed . New York: Herder and Herder.

Gulbrandsen, L., Johansson, J.-E., og Nilsen, R. D. (2002) Forskning om barnehager. Kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Kultur og samfunn.

Havnes, T. & Mogstad, M. (2009) No child left behind. Universal childcare and children's outcome(Discussion Papers, 582). Oslo: Statistics Norway. [25 s.]

Holmes, R. & Jones, L. (2013) Limitless provocations of the ‘safe’, ‘secure’ and ‘healthy’ child, International Journal of Qualitative Studies in Education , 26 (1), 75-99 [24 s.]

Holmgren, S. (2009) Child day care center or home care for children 12-40 months of age: What is best for the child? A systematic literature review (R 2009:09). Östersund: Swedish National Institute of Public Health. [30 s.]

Løkken, G. (2012). Levd observasjon. En vitenskapsteoretisk kommentar til observasjon som forskningsmetode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Merleau-Ponty, M. (1945). Phénomenologie de la perception. Paris: Gallimard.

Diverse EU relaterte rapporter http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langId=en&catId=89&newsId=9034&furtherNews=yes

Quality and impact of Centre-based Early Childhood Education and Care reviewed a range of indicators that have been linked to ECEC quality, with a focus on understanding how particular quality indicators relate to the short- and long-term impacts.

Early Childhood Education and Care (ECEC) and its long-term effects on educational and labour market outcomes

Breaking the cycle of disadvantage examined the association between ECEC and progression to higher education in Europe.

The role of the European Social Fund in supporting childcare provision in the EU offers some practical examples of using EU funding to extend ECEC provision.

(Pensumliste ajour: 1. mars 2018)

Om emnet

Research in Early Childhood Education and Care Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning 10 stp. Vår Engelsk (norsk hvis ingen studenter behersker engelsk) 2018 Heltid i en uke

Søknad og opptak

Dersom du har tidligere tatt ph.d.-kurs på programmet utdanningsvitenskap for lærerutdanning, bør du fortsatt ha studierett og kan søke via Studentweb . Har du problemer med dette, vennligst kontakt oss på phd-lui@oslomet.no.

Dersom du er førstegangssøker, følg denne oppskriften:

1. Registrer deg som søker i SøknadsWeb (klikk den oransje knappen)

2. Fyll ut vedleggsskjemaet

3. Last inn vedleggsskjemaet og all nødvendig dokumentasjon i SøknadsWeb

Det er obligatorisk for alle førstegangssøkere å gjøre dette. Søknader hvor steg 2 eller 3 mangler vil ikke bli behandlet.

Søk via SøknadsWeb (kun førstegangssøkere) 08.04.18

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-program, men vil være åpent for andre søkere. Opptakskrav er femårig (treårig + toårig) masterutdanning eller tilsvarende innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap eller utviklingsstudier.

Antall studieplasser : 20

04.06.18 (frist for utkast av essay 29.06.18, eksamen 29.08.18; sensur 19.09.18) Kampus Pilestredet Gratis
Publisert: Oppdatert: