HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

BIB1300 Kunnskapsorganisasjon

Innledning

Emnet omfatter klassifikasjon og indeksering i teori og praksis. Dette inkluderer klassifikasjonsskjemaer og ulike emneordsvokabular, som tesauri. Emnet omfatter også bredere systemer for kunnskapsorganisasjon, som brukertagger, ontologier og automatisk indeksering.

Forkunnskapskrav

BIB1200 Informasjonssystemet

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • kjenner prinsippene og teoriene for verbale indekseringsspråk og klassifikasjonsskjemaer
  • kjenner prinsippene for oppbygging og bruk av enumerative, analytisk/syntetiske og fasetterte klassifikasjonssystemer
  • forstår hva slags konsekvenser ulike typer emnebeskrivelser har for gjenfinning
  • har grunnleggende kunnskaper om ontologier og brukertagging innenfor informasjonsvitenskap
  • forstår forskjeller og likheter mellom emnespråk og mellom emnespråk og brukertagger, samt hva slags konsekvenser disse forskjellene har for gjenfinning
  • forstår sammenhengen mellom semantiske webteknologier og tradisjonelle beskrivelsessystemer fra bibliotek- og informasjonsvitenskap
  • har innsikt i binære og rangerende gjenfinningssystemer og forskjellene mellom dem

Ferdigheter

Studenten

  • kan foreta emneanalyse av dokumenter
  • kan tildele dokumenter emneord og tilpasse emneord til ulike gjenfinningsformål
  • kan foreta grunnleggende klassifikasjon etter Deweys desimalklassifikasjon (DDK)
  • kan konstruere tesauri i samsvar med eksisterende standarder
  • kan vurdere verbale beskrivelser til klassifikasjonskoder i DDK
  • kan forstå og tolke Universell desimalklassifikasjonskoder (UDK)
  • kan analysere og evaluere de ulike systemer for kunnskapsorganisasjon som inngår i emnet

Innhold

Temaer som inngår i emnet:

  • Emneanalyse av dokumenter.
  • Begrepsapparat for emnespråk.
  • Emneordsystemer, som frittstående emner, emneord i streng og tesauri.
  • Enumerative, analytisk-syntetiske og fasetterte klassifikasjonssystemer og verbale innganger til disse.
  • Systematisk ordning, siteringsordning og inversjonsprinsippet.
  • Brukertagger og ontologier.
  • Webstandarder for emnebeskrivelse.
  • Prinsipper for og grunnleggende praksis i klassifikasjon etter DDK.
  • Emnespråkenes funksjon og potensial i søking og gjenfinning.
  • Eksempler på bruk av emnespråk fra applikasjonsområder utenfor bibliotek.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

Arbeidskrav

En skriftlig gruppeoppgave (tesaurus). Gruppen kan bestå av tre til fem studenter. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en forbedret versjon. Oppgaven må godkjennes av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 prosent av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen.

Pensumliste

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen for klassifikasjon, som legges i Fronter.

Klassifikasjon

Broughton, V. (2015). Essential classification (2nd ed.). London: Facet Publishing.
(Pensum: kapitlene 1-7,14, 17-20, 22-23)

Conradi, E. (2015). Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey. I G. H. Aalstad (Red.), Kunnskapsorganisering (s. 17–28). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 24. november 2017 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Dewey, M. (2015). Innledning til Dewey. Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 24. november 2017 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Innledning-til-Dewey-desimalklassifikasjon.pdf

McIlwaine, I. C. (2009). Universal Decimal Classification (UDC). Encyclopedia of Library and Information Sciences, Third Edition (Bd. 1-0, s. 5432–5439). CRC Press. Hentet 24. november 2017 fra 

https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/HIOA:default_scope:BIBSYS_ILS71551234990002201

Rype, I. (2015). Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? I G. H. Aalstad (Red.), Kunnskapsorganisering (s. 29-35). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 24. november 2017 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Slavic, A. (2008). Use of the Universal Decimal Classification: A world-wide survey. Journal of Documentation , 64 (2), 211–228. Hentet 24. November 2017 fra dx.doi.org/10.1108/00220410810858029

* Suonuuti, H. (2012). Omgrepsanalyse. Termlosen: kort innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid (Bd. 8, s. 15–22). Oslo: Nordterm.

* Svenonius, E. (2000). Bibliographic languages. The intellectual foundation of information organization (s. 53–66). Cambridge, Massachusetts: MIT Press.

* Tafjord, B. O. (2011). Religionar og urfolk på bibliotek: Om klassifikasjonar i eit religionsvitskapleg landskap. Chaos. Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske studier , (55), 71–89.

* Taylor, A. G., & Joudrey, D. N. (2009). Subject analysis. The organization of information (s. 303–332). Westport, Connecticut: Libraries Unlimited.

 WebDewey. (2015). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 24. november 2017 fra http://deweyno.pansoft.de/webdewey/standardSearch.html 
Brukernavn og passord legges tilgjengelig i Fronter.

Emneord og anna kunnskapsorganisasjon

Broughton, V. (2015). Faceted classification. I Broughton, V. Essential classification (s. 299-326). London: Facet.

Broughton, V. (2006). Essential thesaurus construction . London: Facet.

* Glushko, R.J., Mayernik, M., Pepe, A., & Maloney, M. (2013). Describing relationships and structures: Chapter 5. I Glushko, R.J. (Red.), The discipline of organizing (s. 189-234). Cambridge, Massachussetts: MIT Press. Pensum: s 189-203.

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3. utg.). Oslo: ABM-media.

* De Keyser, P. (2012). Techniques applied in automatic indexing of text material. I De Keyser, P. Indexing: From thesauri to the semantic web (s. 65-78). Oxford: Chandos.

Letnes, O. (2017). Konkurransen om metadata. Bok og bibliotek , (83), 50-51.

Mathes, A. (2004). Folksonomies: Cooperative classification and communication through shared metadata. Hentet 24. november 2017 fra https://library.educause.edu/resources/2004/1/folksonomies-cooperative-classification-and-communication-through-shared-metadata

Rydland, K., & Ohren, O. P. (2015). Skal det være en tesaurus før vi stenger?: Rapport fra en mulighetsutredning om norsk generell tesaurus. I G. H. Aalstad (Red.), Kunnskapsorganisering (s. 47–56). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 24. November 2017 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Standarder og utfyllende lesing

W3C (2009). SKOS: Simple Knowledge Organization System Primer . Hentet 15. november 2016 fra https://www.w3.org/TR/skos-primer/

W3C (2014). RDF Schema 1.1 . Hentet 15. november 2016 fra https://www.w3.org/TR/rdf-schema/

International Organization for Standardization. (2011). Information and documentation: Thesauri and interoperability with other vocabularies: Part 1: Thesauri for information retrieval . Genève: ISO. [ISO 25964-1:2011 (Søkes opp via databasen Standard Norge: http://www.hioa.no/LSB/Databaser#S)]

International Organization for Standardization. (2013) . Information and documentation: Thesauri and interoperability with other vocabularies: Part 2: Interoperability with other vocabularies . Genève: ISO. [ISO 25964-2:2013 (Søkes opp via databasen Standard Norge: http://www.hioa.no/LSB/Databaser#S)]

Knutsen, U. (2002). Klassifikasjonskrigen i Norge (1951-1953). Synopsis , 33 (5), 266–268.

Mills, J. (2004). Faceted classification and logical division in information retrieval . Library Trends, 52(3), 541–570.

(Pensumliste ajour: 01.12.17)

Om emnet

Knowledge organization Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Vår Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: