meny
søk
English

BIB1300 Kunnskapsorganisasjon

Innledning

Emnet omfatter klassifikasjon og indeksering i teori og praksis. Dette inkluderer klassifikasjonsskjemaer og ulike emneordsvokabular, som tesauri. Emnet omfatter også bredere systemer for kunnskapsorganisasjon, som brukertagger, ontologier og automatisk indeksering.

Forkunnskapskrav

BIB1200 Informasjonssystemet

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • kjenner prinsippene og teoriene for verbale indekseringsspråk og klassifikasjonsskjemaer
  • kjenner prinsippene for oppbygging og bruk av enumerative, analytisk/syntetiske og fasetterte klassifikasjonssystemer
  • forstår hva slags konsekvenser ulike typer emnebeskrivelser har for gjenfinning
  • har grunnleggende kunnskaper om ontologier og brukertagging innenfor informasjonsvitenskap
  • forstår forskjeller og likheter mellom emnespråk og mellom emnespråk og brukertagger, samt hva slags konsekvenser disse forskjellene har for gjenfinning
  • forstår sammenhengen mellom semantiske webteknologier og tradisjonelle beskrivelsessystemer fra bibliotek- og informasjonsvitenskap
  • har innsikt i binære og rangerende gjenfinningssystemer og forskjellene mellom dem

Ferdigheter

Studenten

  • kan foreta emneanalyse av dokumenter
  • kan tildele dokumenter emneord og tilpasse emneord til ulike gjenfinningsformål
  • kan foreta grunnleggende klassifikasjon etter Deweys desimalklassifikasjon (DDK)
  • kan konstruere tesauri i samsvar med eksisterende standarder
  • kan vurdere verbale beskrivelser til klassifikasjonskoder i DDK
  • kan forstå og tolke Universell desimalklassifikasjonskoder (UDK)
  • kan analysere og evaluere de ulike systemer for kunnskapsorganisasjon som inngår i emnet

Innhold

Temaer som inngår i emnet:

  • Emneanalyse av dokumenter.
  • Begrepsapparat for emnespråk.
  • Emneordsystemer, som frittstående emner, emneord i streng og tesauri.
  • Enumerative, analytisk-syntetiske og fasetterte klassifikasjonssystemer og verbale innganger til disse.
  • Systematisk ordning, siteringsordning og inversjonsprinsippet.
  • Brukertagger og ontologier.
  • Webstandarder for emnebeskrivelse.
  • Prinsipper for og grunnleggende praksis i klassifikasjon etter DDK.
  • Emnespråkenes funksjon og potensial i søking og gjenfinning.
  • Eksempler på bruk av emnespråk fra applikasjonsområder utenfor bibliotek.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

Arbeidskrav

En skriftlig gruppeoppgave (tesaurus). Gruppen kan bestå av tre til fem studenter. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en forbedret versjon. Oppgaven må godkjennes av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 prosent av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen.

Pensumliste

Vår 2017. Pensum er under revidering.

Referansefag

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen for referansefag.

Berget, G., & Holter, J. (2016). Håndbøker . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. (Tilgjengelig i fagets Fronterrom.)

* Bertnes, P. A. (2012). Faglig informasjon på Internett: Kvalitet og kildekritikk . Oslo: Abstrakt forlag. Pensum: Kap. 5

Brin, S. & Page, L. (2012). Reprint of: The anatomy of a large-scale hypertextual web search engine. Computer Networks, 56 (18), 3825-3833.

* Casell, K. A., & Hiremath, U. (2013). Reference and information services: An introduction (3. utg.). London: Facet. Pensum: Kap. 1-3, 15

* Chowdury, G. G. (2010). Introduction to modern information retrieval . London: Facet. Pensum: Kap. 11

* Devine, J. & Egger-Sider, F. (2014 ). Going beyond Google again: Strategies for using and teaching the invisible Web . London: Facet. Pensum: Preface, Kap. 1

* Ford, C. (2008). Crash course in reference . Westport, CT: Libraries Unlimited. Pensum: Kap. 3

Fransson, J. (2010). Efficient information searching on the web: A handbook in the art of searching for information . Kapittel 1-10 tilgjengelig på: http://www.jonasfransson.com/contents/. Pensum: Kap. 1, 2, 5-10, og 15
Eller:
Fransson, J. (2010). Effektivare informationssökning på webben: Handbok i konsten att söka information . Ronneby: Hexaförlag. Hentet fra http://www.jonasfransson.com/innehallsforteckning/ Pensum: Kap. 1, 2, 5-10, 12 og 15

Hilles, S. (2014). To Use or Not to Use? The Credibility of Wikipedia. Public Services Quarterly, 10 (3), 245-251, http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/15228959.2014.931204

* Hinman, L. M. (2008). Searching ethics: The role of search engines in the construction and distribution of knowledge. I: A. Spink & M. Zimmer (Red.), Web search: Multidisciplinary perspectives (s. 67-76). Heidelberg: Springer.

Holter, J. (2015). Opplysningssøking: Utvalgte referanseverk . Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra  http://www.edu.hioa.no/bibin/ressurser/Holter2015.pdf

* Ó Dochartaigh, N. (2012). Internet research skills (3. Utg.). Los Angeles: Sage. Pensum: Kap. 6

Tavani, H. (2014). Search Engines and Ethics. I Stanford Encyclopedia of Philosophy . Hentet fra: http://plato.stanford.edu/entries/ethics-search/index.html

Wilson, T. D. (1999). Models in information behaviour research. Journal of Documentation, 55 (3), 249-270.

Klassifikasjon

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen for klassifikasjon, som legges i Fronter.

Arkivverket. (1999). Felles arkivnøkkel for statsforvaltningen. Oslo: Arkivverket. Hentet 25. november 2016 fra https://arkivverket.no/arkivverket/content/view/full/392

* Benito, M. (2001). Ett indekseringssystems effektivitet. Kunskapsorganisation: en introduction [sic] till katalogisering, klassifikation och indexering (s. 245–247). Borås: Tarancos bokförlag.

Broughton, V. (2015). Essential classification (2nd ed.). London: Facet Publishing.
(Kapitlene om emneord og fasettert klassifikasjon er ikke pensum.)

Conradi, E. (2015). Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey. I G. H. Aalstad (Red.), Kunnskapsorganisering (s. 17–28). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 15. november 2016 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Dewey, M. (2015). Innledning til Dewey. Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. november 2016 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Innledning-til-Dewey-desimalklassifikasjon.pdf

McIlwaine, I. C. (2009). Universal Decimal Classification (UDC). Encyclopedia of Library and Information Sciences, Third Edition (Bd. 1-0, s. 5432–5439). CRC Press. Hentet 28. november 2016 fra http://www.crcnetbase.com/doi/full/10.1081/E-ELIS3-120043532

* Knutsen, U. (2002). Klassifikasjonskrigen i Norge (1951-1953). Synopsis , 33 (5), 266–268.

Rype, I. (2015). Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? I G. H. Aalstad (Red.), Kunnskapsorganisering (s. 29-35). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 15. november 2016 fra https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/10/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Slavic, A. (2008). Use of the Universal Decimal Classification: A world-wide survey. Journal of Documentation , 64 (2), 211–228. Hentet 15. November 2016 fra http://dx.doi.org/10.1108/00220410810858029

* Suonuuti, H. (2012). Omgrepsanalyse. Termlosen: kort innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid (Bd. 8, s. 15–22). Oslo: Nordterm.

* Svenonius, E. (2000). Bibliographic languages. The intellectual foundation of information organization (s. 53–66). Cambridge, Massachusetts: MIT Press.

* Tafjord, B. O. (2011). Religionar og urfolk på bibliotek: Om klassifikasjonar i eit religionsvitskapleg landskap. Chaos. Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske studier , (55), 71–89.

* Taylor, A. G., & Joudrey, D. N. (2009). Subject analysis. The organization of information (s. 303–332). Westport, Connecticut: Libraries Unlimited.

 WebDewey. (2015). Oslo: Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. november 2016 fra http://deweyno.pansoft.de/webdewey/standardSearch.html 
Brukernavn og passord legges tilgjengelig i Fronter.

(Pensumliste ajour: 02.12.16)

Om emnet

Knowledge organization Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 15 stp. Vår Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: