meny
søk
English

BIB2000 Litteratur og lesing

Innledning

Emnet består av tre deler: Del en: Teori og lesing utvikler studentenes analytiske leseferdigheter og gir innsikt i leserorienterte og estetiske teorier. Del to: Populære kulturuttrykk ser den mest populære litteraturen og dens lesere i et litteratursosiologisk perspektiv. En tredje del: Barnelitteratur omhandler billedanalyse og narratologi og kjennskap til de viktigste teoretiske diskusjonene i dagens barnelitteraturforskning. 

I emnet legges det vekt på å forstå sammenhengen mellom teori, analyse og formidling.

Det teoretiske innholdet videreføres i BIB2100 Tekststudier .

Forkunnskapskrav

BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

  • har basiskunnskap om tekstvitenskapelig, litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk teori og metode.
  • har litterær, teoretisk og analytisk kompetanse

Ferdigheter                     

Studenten 

  • kan analysere, fortolke og vurdere kvaliteten av skjønn- og faglitterære tekster.
  • kan lese sjangre i ulike medier ved hjelp av forskjellige teoretiske verktøy
  • er i stand til å overføre sin kompetanse i tekstanalyse til å fortolke også andre kulturelle uttrykk. 
  • kan argumentere for egne vurderinger av tekster og teksters kvalitet.
  • kan påvise sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, kollokviegrupper og selvstudium. 

Arbeidskrav

En skriftlig analyseoppgave skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Oppgaven leveres av studentgrupper på 2-3 studenter (3 sider). Oppgavens innretning oppgis av faglærer. Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen. 

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell tre dagers hjemmeeksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. 

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Barns og ungdoms lesing

(Tekster merket * finner du samlet i et digitalt kompendium.)

* Bache-Wiig, H. (1996). Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen. I H. Bache-Wiig, Norsk barnelitteratur: Lek på alvor (s. 180-197). Oslo: Cappelen akademisk.
Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur: Sjangrar og teksttypar . Oslo: Cappelen Damm. Kapitlene 2 og 4-10, s. 35-48 og 69-175. 

Boyne, J. (2006).  Gutten i den stripete pysjamasen. Oversatt av Tore Aurstad. Oslo: Cappelen Damm.

Diep, N. (2015). Nådeløs billedbok for barn. Cappelen Damm.

Haq, I. & Skandfer, E. (2009). Skylappjenta . Oslo: Cappelen Damm.

Haq. I. (2009) Skylappjenta – Little miss eyeflap . Hentet 31. mai 2017 fra https://vimeo.com/59147477

* Kiil, H. & Tønnessen, E. S. (2013). Dagens Rødhette i en flerkulturell kontekst – mulighet for en ny identitet?. Barnboken 36.

Kvammen, A. N. (2016). Ungdomsskolen . Oslo: No Comprendo.

* Kåreland, L. (2009). Barnboken i det mångkulturella samhället . Barnboken i samhället (s. 125-149). Lund: Studentlitteratur.

Ousland, B. (2009). Sydover: Kappløpet mot Sydpolen . Oslo: Cappelen Damm.

Parr, M. (2009). Tonje Glimmerdal . Oslo: Samlaget.

* Jeg fant, jeg fant!: Dikt for barn . Oslo: Gyldendal, 2011. (utdrag)

* Penne, S. (2001). «Å bli en som leser litteratur»: En utviklingshistorie om lesning fra 6 til 16.  (s. 287-305. I Penne, S. Norsk som identitetsfag . Oslo: Universitetsforlaget.

Saint-Exupéry, A. de (2008). Den lille prinsen . Oslo: Aschehoug. 1. norske utg. 1962, original-utg. 1943.

Thelle, A. (2017). Typisk japansk? . Oslo: Omnipax.

Torseter, Ø. (2012). Hullet . Oslo: Cappelen Damm.

* Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanalyse. Oslo: Unipub. Pensum: Lesing og tolking av bildebøker, s. 19-31.

* Westin, B. (2002). Vad är barnlitteraturforskning. I S. Bergsten (Red.), Litteraturvetenskap: En innledning (s. 125-137). Lund: Studentlitteratur.

*Yates, S. (2005). Understanding reading and literacy. S. 159-167. I Hunt, P. Understanding children’s literature . 2. utg. London: Routledge.

Populærkulturelle uttrykk

(Tekster merket ** finner du samlet i et digitalt kompendium.)

** Bourdieu, P. (1995). Distinksjonen: En sosiologisk kritikk av dømmekraften . Oslo: Pax.

** Cawelti, J. G. (1995). Notater til en typologi for litterære formler. I A. Elgurén & A. Engelstad (Red.), Under lupen: Essays om kriminallitteratur (s. 100–121). Bergen: Fagbokforl.

** Kolbjørnsen, T. K. (2008). Melodramaet, filmen, det moderne. Z filmtidsskrift , (4).

Propp, V. (1928). Morphology of the folktale. Hentet 2. mai 2016 fra homes.di.unimi.it/~alberti/Mm10/doc/propp.pdf

** Smidt, J. K. (2013). Hva er litteratursosiologi?: Teoretiske perspektiv. I J. K. Smidt, K. Oterholm & T. Vold (Red.), Litteratursosiologiske perspektiv (s. 21–62). Oslo: Universitetsforl.

** Smidt, J. K. (2013). Utviklingen av litteratursosiologisk forskning i Norge. I J. K. Smidt, K. Oterholm & T. Vold (Red.), Litteratursosiologiske perspektiv (s. 63–88). Oslo: Universitetsforl.

Fiksjon

Ferrante, E. (2017). Svikne dagar . Oslo: Samlaget.

Delen med roman, essayistikk, noveller med mer

(Tekster merket *** finner du samlet i et digitalt kompendium.)

*** Andersen, P. T. (1987). Kritikk og kriterier. Vinduet, (3), 17-25.

Andersen, P. T., Mose G. & Norheim, T. (Red.). (2012). Litterær analyse: En innføring .Oslo: Pax forlag.

Pensum: kap. 2, 3, 5, 6, 8, 9 og 13.

*** Claudi, M. B. (2013). Litteraturteori . Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: kap. 7 og 10

*** Flekkøy, K. M. (1967). Alvorsord om skjemt. Syn og segn , (6), 345-347.

*** Hagen, E. B. (2004). Litteraturkritikk: En introduksjon . Oslo: Universitetsforlag. Pensum: s. 15-50

*** Jørgensen, K. R. (2003). Retorik: Indføring i fagets grundbegreber. Frederiksberg: Samfundslitteratur. Pensum s. 31-41.

Karlsen, G. (2015). Språk og argumentasjon . Bergen: Fagbokforlaget.

Krogh, T. (2009). Hermeneutikk: Om å forstå og fortolke . Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: S. 22-72

*** Pedersen, F. H. (2016). Mot en post-litterær tilstand?: Noen refleksjoner over den såkalte virkelighetslitteraturen. Vinduet , (4), 118-128.

*** Reiersen, T. (2005). Begreper for humor . Tromsø: Universitetet i Tromsø. (Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø) Pensum: Kap. 3, s. 25-45.

*** Ringdal, K. T. (2007). Kongens retoriske klede. I Nordhaug, O., Kristiansen, H.-I. m.fl., Retorikk, samtid og samfunn (s. 111-125). Oslo: Forlag1.

Solberg, E. (2017). Statsministerens nyttårstale 2017. Hentet 31. mai 2017 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-nyttarstale-2017/id2525709/

*** Thune, H. (2016). Vi må slutte å gjøre akkurat det IS vil vi skal gjøre: Å gå løs på hverandre. Aftenposten 1. august 2016 s. 18-19.

Dikt

*** Gunvor Hofmo: «Mysterier» (1971)

*** Peter R. Holm: «Bilder fra en barndom» (1959)

*** Rolf Jacobsen: «Tømmer» (1954)

*** Terje Johanssen: «(Zal)» (1986)

*** Eldrid Lunden: «Ved Storelva, sist» (1968)

*** Ernst Orvil: «Bølgeslag» (1940)

*** Harald Sverdrup: «Stemmeseddel» (1985)

*** Astrid Tollefsen: «Snevinter» (1963)

Noveller

*** Lars Saabye Christensen: «Jubel» (1992)

*** Maurits Hansen: «Novellen» (1827)

*** Johan Borgen: «Kaprifolium» (1948)

*** Toril Brekke: «Jakarandablomsten» (1985) 

*** Merethe Lindstrøm: «Kysset» (2007)

*** Einar Økland: «Baksida av medaljen» (1980)

Roman

Hilde Østby:  Leksikon om lengsel: Roman (2013) (Finnes som innbundet utgave, pocketbok og e-bok)

(Pensumliste ajour: 31. mai 2017)

Om emnet

Literature and reading Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap 10 stp. Høst Norsk 2017-2018
Publisert: Oppdatert: